Svar
på spørsmål vedrørende Prop. 3 L (2016-2017)
Jeg viser til spørsmål 15. november fra stortingsrepresentant
Eirin Sund om forslaget til endring i introduksjonsloven § 12. Lovforslaget
kommer som en følge av Regjeringens forslag til budsjett.
1. Innebærer dette
forslaget at kommune samlet sett vil få 36 millioner mindre og at
dette ikke kompenseres på andre måter?
Svar:
Ja, dette innebærer at kommunene samlet sett ikke lenger vil motta
årlig refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten, og dermed vil få
om lag 36 millioner kroner mindre. Det foreslås ikke noen kompensasjon.
I praksis har denne regelen om refusjon vært en dobbeltfinansiering
av tiltak for nyankomne innvandrere ved at kommunene har fått overført
midler fra Arbeids- og velferdsetaten for tiltak som inngår i beregningsgrunnlaget
for integreringstilskuddet. Samtidig gjennomføres de aktuelle tiltakene
her av Arbeids- og velferdsetaten. Tiltakspenger er den livsoppholdsytelsen
innvandrere uten rett til folketrygdytelser har krav på
når de deltar i arbeidsmarkedstiltak. Tilleggsstønadene dekker utgifter
som tiltaksdeltaker har i forbindelse med deltakelsen
på tiltaket, som bl.a. reiseutgifter, boutgifter etc.
2. Det skrives:
«Forslaget innebærer at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon
fra Arbeids- og velferdsetaten, og kan også ha betydning for integreringsarbeidet
i kommunene.» Hva menes med at forslaget «kan også ha betydning
for integreringsarbeidet i kommunene»?
Svar:
Beregningsutvalget kartlegger hvert år kommunenes gjennomsnittlige
utgifter til bosetting og integrering. Hvorvidt forslaget vil få
betydning for utgifter knyttet til integreringsarbeidet i kommunene
fremover vil fanges opp av Beregningsutvalgets kartlegginger.
3. Vil disse midlene,
som Arbeids- og velferdsetaten nå vil beholde, gå til akkurat samme
formål som de gjør i dag?
Svar:
Vi har ikke informasjon om kommunenes bruk av midlene i dag. Midlene
vil derimot nå bli liggende på en budsjettpost som benyttes til
arbeidsmarkedstiltak. I integreringsmeldingen er et av forslagene
at Arbeids- og velferdsetaten skal få en tydeligere rolle og komme
tidligere inn i samarbeidet med kommunen om deltakerne i introduksjonsprogrammet.
Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til økt arbeidsretting av
programmet, og en mer målrettet bruk av arbeidsmarkedstiltak særlig
med sikte på hurtigere overgang til arbeid. Ved å ikke lenger overføre
tiltakspenger og tilleggsstønader til kommunen, kan Arbeids- og
velferdsetaten frigjøre økonomiske og administrative ressurser til
bl.a. bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen.
4. Vil noen mottagere
av introduksjonsstønad få mindre i støtte som en følge av dette
forslaget?
Svar:
Nei, mottakere av introduksjonsstønad vil ikke få redusert stønad
som følge av dette forslaget.
5. Anser statsråden
dette som et forslag som innebærer en samordning hvor kommunene
fjernes som et «fordyrende mellomledd», og/eller som et forslag
med reell økonomisk og politisk konsekvens for kommunene og/eller
mottagere?
Svar:
Hensikten med dette forslaget er å frigjøre ressurser som i dag
brukes til beregning av hvor mye som skal overføres til kommunen
for hver enkelt deltaker som har arbeidsmarkedstiltak som en del
av sitt introduksjonsprogram. Ordningen er byråkratisk og uhensiktsmessig.
Forslaget innebærer at ressurser i stedet kan brukes mer målrettet
til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak bl.a. for nyankomne innvandrere.
6. Hva bruker kommunene
som mottar disse midlene (i sum 36 mill. kr.) disse til i dag?
Svar:
Vi har ikke informasjon om hva kommunene som mottar disse midlene
bruker dem til i dag.
7. Bruker kommunene
i dag noen av disse midlene til å utbetale stønadspenger til deltagere
på introduksjonsprogrammet?
Svar:
Kommunene mottar integreringstilskudd som skal gi en rimelig dekning
av de gjennomsnittlige merutgiftene kommunene har ved bosetting
og integrering av flyktninger i bosettingsåret, og de fire neste
årene.
8. Hva vil Arbeids-
og velferdsetaten komme til å bruke disse midlene som de eventuelt
vil spare ved at de ikke overføres til kommunene?
Svar:
Se svar på spørsmål 3.