Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen,
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N.
Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
har merket seg at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer
i introduksjonsloven § 12 om samordning med andre offentlige ytelser
for deltakere i introduksjonsprogrammet.
Komiteen merker seg at forslaget
til endring i introduksjonsloven kommer som en følge av regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås at tiltakspengene
ikke lenger skal tilfalle kommunen.
Komiteen understreker at formålet
med introduksjonsprogrammet er å styrke flyktningers mulighet for
deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres mulighet til økonomisk
selvstendighet. Målgruppen for introduksjonsprogrammet er nyankomne
innvandrere og deres familiemedlemmer. Disse må være mellom
18 og 55 år, bosatt i en kommune og ha behov for grunnleggende kvalifisering.
Det er en rett og en plikt til å delta i programmet.
Komiteen er opptatt av at introduksjonsprogrammet
i størst mulig grad skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende
innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for yrkesliv eller utdanning.
Videre har komiteen sett at som følge
av dagens praksis må det for hver enkelt deltaker beregnes individuelt
hvor mye som skal overføres til kommunene. Dette medfører byråkrati
og ressursbruk, og innebærer i praksis en dobbeltfinansiering –
hvilket komiteen ser
er uhensiktsmessig.
Komiteen ser at ved å oppheve
§ 12 annet ledd kan arbeids- og velferdsetaten frigjøre mer ressurser til
bl.a. bruk av arbeidsmarkedstiltak overfor målgruppen.
Komiteen understreker at den
enkelte deltaker fortsatt skal motta introduksjonsstønad fra kommunen
i henhold til introduksjonsloven §§ 8 til 11.
Komiteen ser at forslaget innebærer
at kommunene ikke lenger årlig vil motta refusjon fra arbeids- og
velferdsetaten, men kan ha positiv betydning for integreringsarbeidet
i kommunene.
Komiteen ser på det som positivt
å rydde i dobbeltfinansiering slik at ressurser frigjøres til arbeidsmarkedstiltak
i kommunene. Dette er også beskrevet i Meld. St. 30 (2015–2016)
Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk.
Komiteen viser også til at
dette er tiltak som hele Stortinget har stilt seg bak, og sikrer
en forutsigbar og mest mulig effektiv finansiering til kommunene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at forslaget til endring
i introduksjonsloven kommer som en følge av regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås at tiltakspenger en
innvandrer mottar som deltaker i arbeidsmarkedsprogram som del av
sitt introduksjonsprogram, ikke lenger skal tilfalle kommunen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
positive til den foreslåtte samordningen med andre offentlige ytelser
for deltakere i introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer ønsker velkommen
initiativ som innebærer reduksjon i unødvendig byråkrati og uhensiktsmessig
ressursbruk. Disse
medlemmer understreker betydningen av at arbeidsmarkedstiltakene
fungerer på best mulig måte, og at det er avgjørende at kommunene
settes i stand til å ta det ansvar som er pålagt dem etter introduksjonsloven. Disse medlemmer mener
derfor at de midlene som frigjøres gjennom angjeldende lovforslag,
bare skal benyttes til å styrke Navs arbeidstiltak i kommunene.