I likhet med andre industriland
gir Norge tollpreferanser til utviklingsland gjennom GSP-ordningen (Generalized
System of Preferences). Ordningen går ut på at det enkelte industriland
gir utviklingslandene bedre markedsadgang for deres varer. GSP er
en unilateral ordning og kan dermed ensidig trekkes tilbake eller
endres av Norge.
Siden 2001 har Norge,
EU og Sveits samarbeidet om å forenkle markedsadgangen for utviklingsland til
sine markeder. Samarbeidet innebærer at partene har felles opprinnelsesregler
og dokumentasjonskrav for GSP-ordningen i Norge, Sveits og EU. I
tillegg kan norske innsatsmaterialer benyttes i produksjonen i et
GSP-land, uten at dette hindrer GSP-landet i å oppnå GSP-tollbehandling
ved eksport til EU og Sveits (kumulasjon).
EU besluttet i 2010
å endre systemet for opprinnelsesdokumentasjon til et system der
eksportøren foretar selvsertifisering. Hittil har eksportører fra GSP-land
måttet attestere opprinnelsesbevisene hos sine myndigheter før de
kan eksportere varer og oppnå tollettelsene som følger av GSP-systemet
i mottakerlandene. Det nye systemet vil innebære administrative
forenklinger. Endringene innebærer en selvsertifisering, der eksportørene
i GSP-land først må registrere seg hos sine myndigheter i et nytt datasystem,
Registered Exporter System (REX-systemet). Når eksportøren er registrert,
kan han sette en opprinnelseserklæring på fakturaen eller et annet handelsdokument,
og trenger ikke å gå via myndighetene for å få stemplet et opprinnelsessertifikat
før varen utføres. Slike erklæringer kan dermed også sendes elektronisk.
Forhandlingene mellom
Norge, EU og Sveits om å endre samarbeidsavtalene for GSP-ordningen
ble sluttført i september 2016. Forhandlingsresultatet ble nedfelt
i en tekst til et sett bilaterale avtaler som forutsettes akseptert
gjennom brevveksling mellom henholdsvis Norge og Den europeiske
union, Norge og Sveits og Den europeiske union og Sveits. Når Tyrkia
har oppfylt visse krav som er spesifisert i Den europeiske unions
lovgivning, vil det også bli inngått tilsvarende avtaler mellom
Tyrkia og henholdsvis Den europeiske union, Norge og Sveits.
Avtalene mellom Norge,
EU og Sveits vil erstatte gjeldende avtaler fra 2001. Avtalene forutsettes
å tre i kraft 1. januar 2017. Saken er omtalt i Prop. 1 LS (2016–2017)
Skatter, avgifter og toll avsnitt 11.5.
Siden tilslutning
til avtalene innebærer årlige deltakerutgifter, er Stortingets samtykke
til inngåelse av avtalene nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.
Avtalene i engelsk
originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykte vedlegg
til proposisjonen.
Iverksettelsen av
de administrative endringene i GSP-ordningen vil skje over en treårsperiode.
Det er en viss usikkerhet knyttet til kostnadene. Norges bidrag
til EUs REX-system skal faktureres i ettertid. Utgiftene er anslått
til om lag 200 000 kroner årlig. Det er fastlagt at årlige kostnader
ikke skal overstige 50 000 euro. Kostnadene dekkes innenfor tolletatens gjeldende
bevilgning.
Kostnader på om lag
750 000 kroner til blant annet opplæring kommer i tillegg, og dekkes
innenfor bistandsbudsjettet.
Gjennomføring av
avtalene vil kreve endring av tollforskriften § 8-3-1, § 8-5-10,
§ 8-5-11 og § 8-5-14. Disse bestemmelsene regulerer GSP-landenes notifisering
til Norge og utstedelsen av opprinnelsesbevis.
Spesielt når varer
sendes via EU eller Sveits, er dagens ordning tungvint. I mange
tilfeller må det for sendinger gjennom EU eller Sveits utstedes
et erstatningsopprinnelsessertifikat. I Sverige er det for eksempel
bare to steder hvor tollmyndighetene stempler erstatningssertifikatene.
Når det nye datasystemet REX innføres, kan eksportørene i EU eller
Sveits selv utstede en erstatningsopprinnelseserklæring uten å måtte
møte opp fysisk hos tollmyndighetene.
REX innebærer viktige
forenklinger, bedre oversikt, kontroll og lavere kostnader forbundet
med tollbehandling. Avtalene sikrer at utviklingslands eksport til
Norge vil kunne skje på en enklere måte enn i dag. Dette ivaretar
formålet med GSP-ordningen, og sikrer at næringslivet kan benytte
hensiktsmessige prosedyrer. Dessuten sikrer avtalen at norske innsatsmaterialer
kan benyttes i produksjonen av varer som kan ende opp i EU eller
Sveits, på linje med produsenter i EU og Sveits. Samarbeidet med EU
og Sveits er svært sentralt for at GSP-landene på en enkel måte
kan oppnå GSP-tollbehandling inn til Norge. Når EU legger om sine
rutiner, er det viktig at Norge følger opp slik at importen kan
fortsette uten avbrudd. Det er derfor avgjørende at Norge inngår
i det nye systemet.
Finansdepartementet
tilrår at avtalene inngås, og Utenriksdepartementet slutter seg
til dette.