Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, vil vise til at nordisk samarbeid i de senere år er blitt mer dynamisk og er et samarbeid mellom verdens tettest integrerte samfunn og økonomier.

Komiteen vil videre vise til at samarbeidet er viktig for sysselsetting og verdiskaping og omfatter de fleste samfunnssektorer.

Komiteen registrerer at stadig flere land ser til Norden og den nordiske samfunnsmodellen for inspirasjon.

Komiteen deler synspunkter i meldingen om at det blir stadig viktigere å forstå Norden som en del av Europa og verden.

Komiteen har merket seg at det finske formannskapet i 2016 har satt fokus på økt nordisk samarbeid om europapolitikk og utenrikspolitikk.

Komiteen har videre merket seg at denne satsingen vil bli fulgt opp under det norske formannskapet i 2017.

Komiteen registrerer at som følge av den økte flyktning- og migrasjonstilstrømmingen i 2015/2016 ble også dette et sentralt tema under det finske formannskapet.

Komiteen har merket seg at et nordisk program om erfaringsutveksling og utvikling av ny kunnskap i integreringspolitikken vil bli gjennomført i perioden 2016–2018.

Komiteen vil vise til at utdanning og forskning utgjør det største fagfeltet i Nordisk ministerråd. Visjonen for samarbeidet er at Norden også i fremtiden kan være en ledende region for kunnskap og velferd.

Komiteen har merket seg at det nordiske energisamarbeidet bygger på handlingsplanen for det nordiske energipolitiske samarbeidet for 2014–2017 med fokus på nordisk elektrisitetsmarked, fornybar energi, energieffektivisering, energiforskning og nordisk samarbeid knyttet til EU/EØS og andre internasjonale fora. Forskning og teknologiutvikling har hatt høy prioritet på energiområdet gjennom nordisk energiforskning.

Også innen sosial og helse er samarbeidet økende. Komiteen har merket seg at dette samarbeidet er forankret i en strategi fra 2013.

Komiteen vil vise til at det i perioden også har vært et aktivt samarbeid om arbeidsmarked og arbeidsmiljø. I tillegg bygger likestillingssamarbeidet på «Tilsammans för jämställdhet – et stärkare Norden» – et program for 2015–2018.

Komiteen har merket seg at det nordiske forsvarssamarbeidet i NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) er et av de mest dynamiske områdene i Norden i dag. Dette dreier seg bl.a. om trening og øvelser, men også om samarbeid om høyteknologisk forsvarsmateriell. Samarbeidet skjer med basis i de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankringer og forsvarstilknytning. Fra 2013 fikk Nordisk råd parlamentarisk deltakelse i forsvarssamarbeidet. Danmark har formannskapet i NORDEFCO i 2016.