Et tett og velfungerende nordisk samarbeid er viktig for Norge og høyt prioritert av regjeringen. Norden er blant verdens tettest integrerte samfunn og økonomier. Samarbeidet med de nordiske landene er viktig for norsk verdiskaping og sysselsetting, og for vår økonomiske omstilling og konkurransekraft. Med våre nordiske naboer deler vi språk, kultur, verdisyn og interesser. I internasjonalt samarbeid er vi hverandres nærmeste venner og partnere. Regionalt samarbeid og samhold styrker vår gjennomslagskraft og evnen til å håndtere vår tids store felles utfordringer.

Bredden, dybden og oppslutningen er samarbeidets viktigste styrke, da det nordiske samarbeidet omfatter de fleste samfunnssektorer. Nordisk ministerråd danner rammen for det formelle regjeringssamarbeidet, men utfylles av uformelle strukturer og praktisk samarbeid som finner sted mellom nordiske borgere og myndigheter hver eneste dag. Myndighetssamarbeidet må levere gode og konkrete svar på aktuelle utfordringer som Nordens innbyggere møter i hverdagen, påpeker regjeringen.

Grensehinderrådets arbeid med å forebygge og fjerne grensehindre og «veksthindre» er et eksempel på et høyt prioritert samarbeid med konkrete resultater, og et viktig tiltak for å styrke Nordens konkurranseevne og økonomiske integrasjon gjennom å styrke mobiliteten og den frie bevegelighet. Det er en målsetting å fjerne 5–10 grensehindre pr. år med fokus på arbeids-, sosial- og utdanningsområdet.

Med sikte på å styrke relevans og leveringsevne har de nordiske landene de siste to årene arbeidet med å modernisere Nordisk ministerråd, noe som blir fulgt opp under Norges formannskap i 2017.

Å forstå Norden som en del av Europa og verden har blitt viktigere. Regjeringen er derfor glad for at det finske formannskapet i 2016 satte fokus på økt nordisk samarbeid om europapolitikk og utenrikspolitikk med «mer nordisk nytte i EU». Regjeringen vil videreføre denne satsingen i 2017, med vekt på økt nordisk synlighet på den europapolitiske arenaen og i Brussel og mer bruk av fellesnordiske innspill på politikkområder der vi har felles interesser. Tematisk vil regjeringen fokusere på tre områder av strategisk interesse for alle de nordiske landene: energi, klima og miljø, og digitalisering. På miljøområdet vises det f.eks. til kjemikalier som et område hvor samarbeidet mellom de nordiske land har gitt betydelig påvirkning på EUs kjemikaliepolitikk og -regelverk, samt på annen internasjonal kjemikalielovgivning. Iverksettingen av EUs energiunion ville stille krav til koordinering og informasjonsutveksling om posisjoner på nordisk nivå. På energiområdet vises det også til et godt samarbeid med de baltiske land, og i forkant av energiministermøtene i EU blir det holdt uformelle konsultasjoner på ministernivå i NB8-kretsen om sakene som står på EUs dagsorden.

Norden i omstilling er en annen hovedpilar i det norske formannskapsprogrammet for 2017. Regjeringen mener Norge vil ha mye å tjene på et enda tettere samarbeid med våre nærmeste naboer i årene framover, knyttet til klima, grønn omstilling og konkurransekraft. I tillegg kommer samarbeidet om befolkningsmessige endringer knyttet til folkehelse og integrering.

Migrasjon og integrering er blant vår tids største politiske, sosiale og økonomiske utfordringer, sies det i meldingen. I 2017 iverksettes derfor et bredt anlagt program med vekt på utvikling og utveksling av kunnskap og praksis på integreringsområdet. Norge vil arrangere en ministerkonferanse som tar for seg felles nordiske utfordringer knyttet til arbeid, velferd og sosial inkludering. Fra norsk side vil man i tillegg initiere prosjekter som skal styrke den fellesnordiske satsingen gjennom tiltak som fremmer integrering av utsatte barn, unge og voksne i utdanning og arbeidsliv, samt kulturlivets og frivillighetens rolle.

Målet for det nordiske statsministerinitiativet for perioden 2017–2020 er å fremme fellesnordiske initiativer som kan bidra til å imøtekomme internasjonal etterspørsel etter innovative samfunnsløsninger på områder der Norden har spisskompetanse. Gjennom kunnskapsdeling og samarbeid kan de nordiske landene bidra til erfaringsutveksling og deling av nordiske samfunnsløsninger i for eksempel fremvoksende økonomier, og samtidig eksportere nordisk kunnskap og nordiske verdier for å styrke den nordiske profilen og innflytelsen på den globale utviklingen.

Regjeringen minner om at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er mer krevende og kompleks enn på lenge, og at det derfor er i Norges interesse at den sikkerhetspolitiske dialogen og samarbeidet mellom de nordiske landene stadig blir tettere. De nordiske landene utfyller og understøtter hverandre, og samspillet bidrar til å forsterke nasjonale, regionale og globale tiltak. Nordisk samarbeid styrker sikkerheten i Norden, i vårt nærområde og internasjonalt.

Slutterklæringen fra toppmøtet mellom de nordiske statsministrene og USAs president Barack Obama i Washington 13. mai 2016 er et godt grunnlag for videreutviklingen av det nordiske samarbeidet med USA i tiden som kommer.

Det er et godt operativt samarbeid om cybersikkerhet mellom de nordiske land. Samarbeidet har potensial til å styrkes ytterligere. I 2017 skal Norge være vertskap for den årlige cyberkonsultasjonen med de baltiske land og USA for å utveksle informasjon og identifisere mulige samarbeidsområder.

I tråd med etablert rotasjon skal Norge i 2017 også ha koordineringsansvaret for det uformelle utenrikspolitiske samarbeidet mellom de nordiske og de baltiske land (NB8). De siste årene, spesielt i kjølvannet av utviklingen i Østersjøregionen og regionens nærområde, har NB8 lagt særlig vekt på sikkerhetspolitiske spørsmål, energisikkerhet, strategisk kommunikasjon og EUs østlige partnerskap. Landene vurderer NB8-formatet som svært relevant i en tid preget av krevende utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringer, hvor dette konsultasjons- og samarbeidsforumet på tvers av NATO og EU bidrar til europeisk og transatlantisk enhet og samhold.

Det vises for øvrig til kapittel 3 i meldingen, som gir en fyldig omtale av det faglige samarbeidet i ministerrådet, mens kapittel 4 orienterer om det uformelle samarbeidet innen utenriks-, sikkerhets-, forsvars- og utviklingspolitisk samarbeid, samt samferdsel. Kapittel 4 omtaler også samarbeidet i de regionale rådene: Arktisk råd, Barentssamarbeidet, Østersjørådet og Den nordlige dimensjon.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, vil vise til at nordisk samarbeid i de senere år er blitt mer dynamisk og er et samarbeid mellom verdens tettest integrerte samfunn og økonomier.

Komiteen vil videre vise til at samarbeidet er viktig for sysselsetting og verdiskaping og omfatter de fleste samfunnssektorer.

Komiteen registrerer at stadig flere land ser til Norden og den nordiske samfunnsmodellen for inspirasjon.

Komiteen deler synspunkter i meldingen om at det blir stadig viktigere å forstå Norden som en del av Europa og verden.

Komiteen har merket seg at det finske formannskapet i 2016 har satt fokus på økt nordisk samarbeid om europapolitikk og utenrikspolitikk.

Komiteen har videre merket seg at denne satsingen vil bli fulgt opp under det norske formannskapet i 2017.

Komiteen registrerer at som følge av den økte flyktning- og migrasjonstilstrømmingen i 2015/2016 ble også dette et sentralt tema under det finske formannskapet.

Komiteen har merket seg at et nordisk program om erfaringsutveksling og utvikling av ny kunnskap i integreringspolitikken vil bli gjennomført i perioden 2016–2018.

Komiteen vil vise til at utdanning og forskning utgjør det største fagfeltet i Nordisk ministerråd. Visjonen for samarbeidet er at Norden også i fremtiden kan være en ledende region for kunnskap og velferd.

Komiteen har merket seg at det nordiske energisamarbeidet bygger på handlingsplanen for det nordiske energipolitiske samarbeidet for 2014–2017 med fokus på nordisk elektrisitetsmarked, fornybar energi, energieffektivisering, energiforskning og nordisk samarbeid knyttet til EU/EØS og andre internasjonale fora. Forskning og teknologiutvikling har hatt høy prioritet på energiområdet gjennom nordisk energiforskning.

Også innen sosial og helse er samarbeidet økende. Komiteen har merket seg at dette samarbeidet er forankret i en strategi fra 2013.

Komiteen vil vise til at det i perioden også har vært et aktivt samarbeid om arbeidsmarked og arbeidsmiljø. I tillegg bygger likestillingssamarbeidet på «Tilsammans för jämställdhet – et stärkare Norden» – et program for 2015–2018.

Komiteen har merket seg at det nordiske forsvarssamarbeidet i NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation) er et av de mest dynamiske områdene i Norden i dag. Dette dreier seg bl.a. om trening og øvelser, men også om samarbeid om høyteknologisk forsvarsmateriell. Samarbeidet skjer med basis i de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankringer og forsvarstilknytning. Fra 2013 fikk Nordisk råd parlamentarisk deltakelse i forsvarssamarbeidet. Danmark har formannskapet i NORDEFCO i 2016.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 5 (2016–2017) – om Nordisk samarbeid – vedlegges protokollen.

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 7. desember 2016

Anniken Huitfeldt	Marit Nybakk
leder	ordfører

Stortinget.no

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Nordisk samarbeid

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Innhold

Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteens tilråding