Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at Nordisk råd er et viktig
møtested for utveksling av erfaringer, dialog og politikkutforming. Komiteen ser
norsk deltakelse i Nordisk råd som en verdifull mulighet for å videreutvikle
og styrke samarbeidet mellom de nordiske land.
Komiteen har merket seg at
årsrapporten for 2. halvår 2015 og 1. halvår 2016 gir uttrykk for
stor aktivitet på mange områder, og at den norske delegasjonen er
en aktiv deltaker i møter og i det forberedende arbeidet. Norsk
formannskap i to av fagutvalgene i den aktuelle perioden har styrket
norsk mulighet til å påvirke dagsorden i det nordiske samarbeidet.
Komiteen registrerer økt interesse
for forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål i Nordisk råd. Nordisk
forsvarssamarbeid og økt vekt på samarbeid mellom Nordisk råd og
EU har preget debatten. Likeledes har flyktninge- og migrasjonsspørsmål,
samarbeid i FN, spørsmål om Arktis og forholdet til Russland stått
sentralt når nordiske politikere har møttes.
Komiteen viser til at arbeidet
med å fjerne grensehindre og sikre at nye ikke oppstår, fortsatt
er en høyt prioritert oppgave og har merket seg Grensehinderrådets
konstruktive innsats i den sammenheng.
Medlemen i komiteen
frå Senterpartiet vil peike på at det i 2015 vart innført
identitetskontroll ved passering mellom Danmark og Sverige over
Øresund. Dette er eit brot på den nordiske passfridomen som vart
etablert i 1954. Austerrike, Tyskland, Danmark, Sverige og Noreg
har fått tidsavgrensa tilgang til grensekontroll av EU-kommisjonen.
Dette er eit krevjande tema i Nordisk råd, som seinast 25. november
2016 vart tatt opp på eit seminar i den svenske ambassaden i København
der Nordisk råd var medarrangør. På dette møtet uttrykte både Sveriges
og Danmarks ambassadørar at det ikkje låg an til at grensekontrollen
mellom Danmark og Sverige ville bli oppheva snarleg. Samstundes
uttrykte dei at det ikkje var politiske signal frå dei respektive
regjeringar om å etablere grensekontroll langs Nordens yttergrenser
for å gjenopprette passfridom i Norden. Dei peika på at dette alternativet ikkje
var aktuelt før EU eventuelt kollapsa.
Komiteen viser
til at Nordisk råd er en aktiv aktør i regionalt parlamentarisk
samarbeid i Nordens nærområder, i Vest-Norden, Arktis, Barentsregionen og
Østersjøregionen, samt partnerskapene i Den nordlige dimensjonen.
Komiteen har merket seg at
det danske formannskapet for 2016 har satt fokus på tre hovedområder,
nemlig nordisk forsvarssamarbeid, nordisk helsesamarbeid og nordisk
turismesamarbeid, og i den forbindelse gjennomført to konferanser
om henholdsvis felles turismestrategi og forsvarssamarbeid. Nordisk
råd fikk i 2013 en parlamentarisk forankring av forsvarssamarbeidet
i NORDEFCO.
Komiteen registrerer at Nordisk
råd fra 1. januar 2016 etter en omfattende reformprosess for å sikre
økt politisering og større innflytelse til partigruppene, gikk fra
fem til fire fagutvalg.
Komiteen viser til at utvalgene
spiller en sentral rolle i det nordiske samarbeidet, og har merket seg
at en rekke viktige temaer som for eksempel Nordens kulturelle skolesekk,
økt samarbeid om au pair-ordningen i de enkelte land, barn og unges
psykiske helse i Norden og flysikkerhet og arbeidsvilkår i flybransjen
har vært til behandling i Nordisk råds organer.
Komiteen konstaterer at Nordisk
råd behandler og vedtar en rekke rekommandasjoner til Nordisk ministerråd
av stor betydning for innbyggerne i Norden. Det er derfor viktig
at sakene også forankres i Stortinget og dets fagkomiteer, og komiteen har merket
seg at det fortsatt arbeides med å finne fram til en optimal ordning
for å sikre dette.