Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, merker seg at Riksrevisjonens funn tilsier at veitunnelsikkerheten i Norge må forbedres.

Komiteen ser med bekymring på at sikkerhetsforvaltningen ikke er godt nok dokumentert, at risikoanalyser i for liten grad ser på særskilte forhold i hver enkelt tunnel, at planverk og oppdatert kunnskap om sikkerhet generelt og forholdene i den enkelte tunnel spesielt ikke alltid er tilgjengelig, at det for flere av tunnelene ikke er gjennomført brannøvelser, at informasjon om sikker adferd i tunneler ikke er godt nok kjent, at redningsutstyr ikke er på plass alle steder og at tunneloppgraderingen har kommet svært kort.

Komiteen understreker at kunnskap om sikker adferd i tunnel hos den enkelte trafikant er viktig, både i normale trafikksituasjoner og ved ulykker, og at det er nødvendig at slik kunnskap formidles på måter som når fram til trafikantene. Prinsippet om selvredning må gjøres allment kjent, og forutsetningene for vellykket selvredning må være til stede i alle tunneler.

Trafikkmengde, geologi, klima, tunnelens lengde og øvrige utforming vil kunne variere fra tunnel til tunnel og påvirke både typen og graden av risiko. Øvelser må gjennomføres regelmessig. Dette er viktig, både for å avdekke utfordringer ved den enkelte tunnel og for å sikre at den enkelte nødetat er kjent med forholdene i tunnelen og eget utstyr til bruk i tunnelen.

Sikkerhetsforvaltning er i sin natur et kontinuerlig arbeid. For å kunne utføre sine pålagte ansvarsoppgaver må Vegdirektoratet sørge for at Statens vegvesen følger relevante lover og forskrifter, og sørge for god informasjon om hvorvidt forholdene i tunnelene er innenfor lov og forskrift. Komiteen anser det som alvorlig at Riksrevisjonen avdekker at sistnevnte ikke er tilfelle. Vegdirektoratets arbeid med sentrale retningslinjer, kvalitetssystemet og veiledere som skal bidra til å sikre god tunnelsikkerhet på norske veier, er også mangelfullt. Skal nye trygghetskrav ha ønsket effekt, må de implementeres i det praktiske sikkerhetsarbeidet. Utdatert informasjon om faktiske forhold vil i verste fall kunne utgjøre en risiko.

Komiteen minner om at det at underliggende etater skaffer til veie, systematiserer og tilgjengeliggjør informasjon om eget arbeid, er nødvendig for at politisk ledelse skal kunne styre etatene politisk og kontrollere hvorvidt vedtak gjennomføres. Dette gjelder også Vegdirektoratet.

Oppgraderingen av tunneler har ifølge Riksrevisjonen kommet svært kort. Komiteen registrerer at noe av årsaken er at det har tatt tid før arbeidet har kommet i gang, at Samferdselsdepartementet i rapporten oppgir at det kan bli forsinkelser på noen av tunneloppgraderingene, og at status for oppgraderingene også vil være tema i arbeidet med Nasjonal transportplan. Komiteen understreker viktigheten av at arbeidet gis høy prioritet og tilstrekkelige midler.

Komiteen merker seg at departementet allerede har begynt oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger til Samferdselsdepartementet om å sørge for at Vegdirektoratet

«bidreg til ei systematisk tryggleiksforvaltning av vegtunnelar ved å:

• oppdatere det faglege rammeverket for tryggleiksforvaltninga

• utvikle ein felles rettleiar for beredskapsplanar

• styrkje oppfølginga av forvaltninga i regionane

• i samråd med naudetatane styrkjer kompetansen om brann og redning gjennom opplæring og brannøvingar, særleg i risikoutsette vegtunnelar

• tar i bruk vidare tiltak for å styrkje kunnskapen til trafikantane om sjølvredning og tryggleiksutstyr i vegtunnelar»

Komiteen slutter seg til disse anbefalingene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,viser til at det i Prop. 1 S (2016–2017) er foreslått 1 935,7 mill. kroner til fornyingstiltak i 2017. Flertallet registrerer at midlene i hovedsak vil bli benyttet til å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene. Disse midlene kommer i tillegg til ordinære drifts- og vedlikeholdsmidler.

Flertallet registrerer at til tross for økte bevilgninger i Nasjonal transportplan 2014–2023, vil ikke fristene for utbedring av TEN-T-tunnelene innen april 2019 bli overholdt, men først i 2021 vil samtlige tunneler være sikret.