Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold

Dette dokument

  • Innst. 112 S (2016–2017)
  • Kildedok: Meld. St. 7 (2016–2017)
  • Dato: 02.12.2016
  • Utgiver: arbeids- og sosialkomiteen
  • Sidetall: 20

Merknad

KLIKK HER for vedlegg 1 i pdf KLIKK HER for vedlegg 2 i pdf

Til Stortinget

Sammendrag

Innledning

Meldingen omhandler regulering av pensjoner mv. 1. mai 2016, samt informasjon om pensjonisters inntektsforhold.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 sluttet Stortinget seg til en omlegging av rutinene for budsjettering av utgifter til pensjoner og ytelser som reguleres med grunnbeløpet (G). Endringen gjelder fra og med 2016-budsjettet. Etter den tidligere rutinen ble den anslåtte budsjettmessige effekten av reguleringen utgiftsført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter under Finansdepartementet. Etter de årlige reguleringene av pensjoner fra 1. mai ble det så fremmet en egen proposisjon med forslag til budsjettvedtak som følge av reguleringen. Ved Stortingets behandling av denne proposisjonen ble midler overført fra kap. 2309 til de aktuelle poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett.

Den nye budsjetteringsrutinen, som fikk virkning for første gang i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, innebærer at anslått effekt av neste års regulering av pensjoner, basert på anslaget for lønnsvekst i statsbudsjettet, budsjetteres på de relevante poster på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett direkte og som en del av den ordinære budsjettprosessen. Dette er en forenkling og effektivisering av budsjettarbeidet, og kan gjennomføres fordi reguleringen av pensjoner er knyttet direkte til lønnsveksten. Ved behov vil de relevante budsjettpostene korrigeres i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. På denne bakgrunn er det ikke lenger behov for en egen proposisjon med forslag til budsjettmessige konsekvenser av den årlige reguleringen.

Gjennomføringen av regulering av pensjoner endres ellers ikke som følge av den nye budsjetteringsrutinen. Det skal fortsatt gjennomføres drøftinger med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om tallgrunnlaget for reguleringen. Drøftingene vil som tidligere gjennomføres i møter umiddelbart etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt frem.

I tråd med protokollen fra drøftingsmøtene i 2015 foretok regjeringen en gjennomgang av prinsippene for regulering av pensjoner, som ble sluttført i god tid før reguleringen i 2016. Organisasjonene som deltar i drøftingene i forbindelse med reguleringen av pensjoner, ble orientert om regjeringens vurderinger og konklusjon i møte 18. april 2016. I Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016, som ble lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016, ble det redegjort for gjennomgangen. Regjeringen konkluderte med at gjeldende regler for regulering av pensjoner opprettholdes.

I meldingen legges det frem informasjon som i stor grad tilsvarer den som fremgikk av de tidligere budsjettproposisjonene. Det redegjøres for faktorer som påvirker utviklingen i pensjonistenes realinntekt og kjøpekraft, samt utviklingen i pensjonisters samlede inntektsforhold de siste årene. I tillegg omtales bakgrunnen for gjeldende regler for regulering av pensjoner. Tabeller over den historiske utviklingen av pensjonene og statistiske opplysninger følger som vedlegg 6 til meldingen.

Regulering av pensjoner mv. i 2016

Innledning

Dagens regler for regulering av alderspensjon ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det vises til meldingens kapittel 5, der pensjonsreformen og bakgrunnen for gjeldende regler for regulering av pensjon er nærmere beskrevet.

Regulering fra 1. mai 2016

Ved den årlige reguleringen skal en legge til grunn forventet lønnsvekst i reguleringsåret og justere for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene.

Lønnsveksten i 2016 ble i revidert nasjonalbudsjett 2016 anslått til 2,4 pst. Ved reguleringen i 2015 ble det lagt til grunn en forventet lønnvekst på 2,7 pst. Faktisk lønnsvekst for 2015 ble i TBU-rapporten i 2016 anslått til 2,8 pst. Ved reguleringen i 2015 ble det videre lagt til grunn en faktisk lønnsvekst på 3,1 pst. i 2014. Anslaget for 2014 er i TBU-rapporten i 2016 uendret. Det forelå dermed et avvik på 0,1 prosentpoeng for 2015, men ikke avvik for 2014. På denne bakgrunn ble den samlede prosentvise årslønnsveksten i 2016 fastsatt til 2,50 pst., hvilket tilsvarer en vekst på 2,78 pst. fra 1. mai. Dette gir en vekst i alderspensjon under utbetaling på 2,01 pst., og det gjennomsnittlige grunnbeløpet økte fra 89 502 kroner i 2015 til 91 740 kroner i 2016. Nytt grunnbeløp fra 1. mai er 92 576 kroner.

Forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden fra 1. mai 2016 og virkningstidspunkt for regulering av kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. mai 2016.

Alderspensjonens minstenivå ytes til personer med ingen eller lav pensjonsopptjening. Minstenivået avhenger av vedkommende sivilstatus og eventuell ektefelles pensjons- og inntektsforhold og ytes etter fire ulike satser, mens det ytes garantipensjon etter høy og ordinær sats.

Drøftinger med organisasjonene

Tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes, jf. forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden § 4.

Drøftingsordningen er formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner.

Etter at tallgrunnlaget er drøftet med organisasjonene, fastsetter Kongen, med hjemmel i folketrygdloven, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå.

I drøftingsmøtene, som ledes av arbeids- og sosialministeren, deltar:

  • Pensjonistforbundet (SAKO-samarbeidet)

  • Seniorsaken

  • Forsvarets seniorforbund

  • Landslaget for offentlige pensjonister

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Unio

  • Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS)

  • Akademikerne

I forkant av selve drøftingsmøtene ble det 28. april 2016 avholdt et møte mellom organisasjonene og embetsverket hvor rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016» fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene ble gjennomgått.

Drøftingsmøtene ble gjennomført 18. og 19. mai 2016. Det ble slått fast at anslaget for lønnsvekst i 2016 i revidert nasjonalbudsjett er 2,4 pst. Det ble også konstatert at det forelå et positivt avvik mellom forventet lønnsøkning og faktisk lønnsøkning på 0,1 prosentpoeng for 2015, og at det ikke forelå noe avvik for 2014.

Fra organisasjonene undertegnet Unio, LO, YS og Akademikerne protokollen. Unio, LO og Akademikerne hadde protokolltilførsler. YS sluttet seg til LOs tilførsel. Organisasjonene utrykker misnøye med at regjeringen ikke kompenserer/iverksetter tiltak for å sikre at pensjonistene ikke får reallønnsnedgang. Det vises til meldingens kapittel 3, der utviklingen i pensjonisters realinntekt er nærmere omtalt.

I tillegg krever Unio og Akademikerne at regjeringen legger frem en egen sak for Stortinget om prinsippene for regulering av løpende alderspensjon, der hensikten er å belyse hvordan Stortingets opprinnelige intensjon om å sikre alderspensjonistene en regulering med gjennomsnittet av lønns- og prisutviklingen er ivaretatt. Dette er nærmere omtalt i meldingens kapittel 5 om pensjonsreformen og bakgrunnen for gjeldende regler for regulering av pensjon.

Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes organisasjoner avsto fra å undertegne protokollen. I et felles tillegg til protokollen tilkjennega disse organisasjonene

«sin protest mot et resultat av et trygdeoppgjør som har i seg negativ utvikling av pensjon i forhold til prisvekst ved ikke å signere årets protokoll».

Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft

Innledning

Gjennom reguleringen av pensjonene bestemmes den nominelle inntektsutviklingen til pensjonistene. Realveksten fremkommer ved å ta hensyn til prisutviklingen. Både den nominelle og den reelle inntektsutviklingen påvirkes også av endringer i pensjonsreglene. Når det også tas hensyn til skatt, fremkommer utviklingen i pensjonistenes kjøpekraft.

Det vises til meldingens kapittel 3, tabell 3.2, der vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper er nærmere beskrevet.

Realvekst i alderspensjon

De siste årene har den årlige prisveksten vært rundt 2,0 pst. I 2016 forventes en prisstigning på 3,4 pst., ifølge anslag i nasjonalbudsjettet 2017. Den høye prisveksten så langt i år er særlig drevet av utviklingen i prisene på elektrisitet og importerte varer. Etter hvert som veksten i elektrisitetsprisene avtar og effekten av svakere krone på prisveksten tømmes ut, ventes veksten i konsumprisene å gå ned igjen. I 2017 og 2018 er det anslått en prisstigning på om lag 2,0 pst.

Etter mange år med høy reallønnsvekst avtok veksten i 2014 og 2015. I lønnsoppgjørene så langt har partene kommet til enighet om en ramme for årslønnsveksten som vil gi reallønnsnedgang i år. Den svakere utviklingen i norsk økonomi har bidratt til nedgangen i lønnsveksten de siste par årene. I takt med høyere aktivitet i norsk økonomi og økt etterspørsel etter arbeidskraft, er lønnsveksten ventet å ta seg opp igjen. I 2017 ventes lønningene igjen å stige raskere enn konsumprisene. Perioden 2011–2018 viser en betydelig variasjon fra 3,2 pst. reallønnsvekst i 2012 til et anslag på 1,0 pst. i 2016. Den gjennomsnittlige årlige reallønnsveksten sett under ett anslås å bli 1,3 pst. fra 2011 til 2018.

Den gjennomsnittlige veksten i realinntekten for pensjonister er i perioden 2011–2018 anslått til 0,5 pst. Gitt anslagene for 2016–2018, vil realveksten i pensjonene være positiv i fem av de åtte årene fra 2011 til 2018, mens den vil være negativ i 2015 og 2016 og om lag uendret i 2017. I 2016 vil også lønnstakere ha nedgang i reallønnen.

Endring av grunnpensjon og minstepensjon fra 2016

Stortinget vedtok i 2015 endringer i pensjonsreglene som bidrar til å øke pensjonene i 2016 og 2017. Grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister ble økt fra 85 til 90 pst. av grunnbeløpet med virkning fra 1. september 2016. Den enkelte pensjonist får som følge av dette en økning i pensjonen på om lag 4 000 kroner per år. Økningen vil komme om lag 650 000 pensjonister til gode, hvorav 500 000 alderspensjonister, 140 000 uføretrygdede og 15 000 andre pensjonister, hovedsakelig mottakere av statlig og kommunal avtalefestet pensjon. Stortinget vedtok også å øke minstepensjonen for enslige alderspensjonister med 4 000 kroner fra samme tidspunkt. Endringene i pensjonsreglene får full effekt fra 2017.

Endring av skatt i 2016

For 2016 ble det vedtatt betydelige lettelser i personbeskatningen, noe som også kommer alderspensjonister til gode. Lavere skattesats på alminnelig inntekt kombinert med innføring av trinnskatt reduserer marginalskatten på pensjon med 0,3 prosentpoeng for de fleste personlige skattytere, herunder også for alderspensjonister. I tillegg ble innslagspunktet for formuesskatt økt fra 1,2 til 1,4 mill. kroner, noe som også kommer en stor del av pensjonistene til gode.

Øvre grense for minstefradrag i pensjonsinntekt økte med 1,9 pst. fra 72 200 kroner i 2015 til 73 600 kroner i 2016. Maksimalt beløp for det særskilte skattefradraget for pensjonister ble redusert med 3 pst. fra 30 800 til 29 880 kroner i 2016, mens innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 15,3 pst. økte fra 180 800 til 184 800 kroner, og innslagspunktet for nedtrapping av skattefradraget med 6,0 pst. økte fra 273 650 til 278 950 kroner.

Samlet skattelette i 2016 for mottakere av alderspensjon anslås til om lag 540 mill. kroner, noe som i gjennomsnitt tilsvarer 600 kroner per pensjonist. Dette kommer i tillegg til vel 2 mrd. kroner i samlede skattelettelser til alderspensjonistene for årene 2014 og 2015.

Utvikling i samlet realinntekt blant den eldre befolkningen fra 2004 til 2014

Innledning

Det vises til meldingens kapittel 4, der statistikk som belyser utviklingen i samlet inntekt for den eldre befolkningen i perioden fra 2004 til 2014 presenteres. Mange i aldersgruppen over 62 år står fortsatt i arbeid, og mange kombinerer arbeid med pensjonsuttak. Samtidig er det en del som kun mottar alderspensjon, og enkelte mottar andre ytelser fra det offentlige. Det er derfor viktig å se på samlet inntekt, og ikke bare alderspensjon fra folketrygden.

I 2014 var det i overkant av 1 100 000 personer som var 62 år eller eldre. Samlet inntekt er stort sett fallende med økt alder. 62-åringene hadde en gjennomsnittlig inntekt på rundt 520 000 kroner, mens tilsvarende nivå for 75-åringene var rundt 330 000 kroner. Skattereglene behandler pensjonsinntekt lempeligere enn yrkesinntekt, og dette kombinert med et progressivt skattesystem gjør at inntektsforskjellene mellom aldersgruppene er mindre når man måler etter skatt. 62-åringenes inntekt etter skatt utgjorde 74 pst. av samlet inntekt i 2014, mens tilsvarende andel for 75-åringene var 82 pst.

Yrkesinntekten utgjør den viktigste inntektskomponenten frem til fylte 67 år. For 67-åringene utgjør yrkesinntekt og alderspensjon om lag like stor andel av samlet inntekt, en andel på rundt 30 pst. hver.

Realvekst i samlet inntekt etter skatt

Hvis man sammenlikner den eldre befolkningen med den yngre, så ser man at inntektsnivået er høyere blant den yngre delen av befolkningen enn blant den eldre delen. Median inntekt etter skatt for aldersgruppen 67–69 år er 85 pst. av tilsvarende inntekt for aldersgruppen 60–61 år.

Den eldre befolkningen, det vil si personer fra 62 år og oppover, har hatt en sterkere økning i kjøpekraften enn den yngre befolkningen de siste ti årene. Den eldre delen av befolkningen har i løpet av perioden hatt en realvekst på rundt 45 pst., mens den yngre delen har hatt enn realvekst på rett over 30 pst. Den sterke veksten for de eldre skyldes blant annet økt yrkesaktivitet, men spesielt for dem over 66 år er også økt pensjonsopptjening en viktig årsak. I tillegg har pensjonene økt mer enn prisveksten i perioden.

Det har også interesse å se hvordan utviklingen i kjøpekraft har vært for henholdsvis dem med lavest inntekt og dem med høyest inntekt, ettersom det sier noe om fordelingen av samlet inntekt blant den eldre delen av befolkningen. En måte å måle inntektsfordeling på er å dele befolkningen inn i ulike grupper basert på størrelsen på inntekten, og måle hvordan inntekten i de forskjellige gruppene har utviklet seg. En ofte brukt grupperingsenhet er en desilfordeling.1

Realveksten i inntekt etter skatt har vært høy for alle desiler. Økningen i kjøpekraft har imidlertid vært sterkest blant de 10 prosentene med høyest samlet inntekt, med en realvekst i median inntekt på over 65 pst., både før og etter skatt. Realinntektsveksten har også vært høy blant dem med lavest samlet inntekt. De tre laveste desilene, det vil si de 30 pst. med lavest samlet inntekt, har hatt en realvekst i median samlet inntekt etter skatt på om lag 50 pst. i perioden.

Den sterke realveksten i samlet inntekt blant dem med høyest samlet inntekt fanger trolig opp at en del høytlønnede kombinerer full jobb og full pensjon, noe som ikke var mulig i 2004. God realvekst også for dem med lavest samlet inntekt reflekterer trolig økningen i minstepensjonen i perioden.

1. En desilfordeling for samlet inntekt betyr at populasjonen er delt i 10 intervaller, slik at hvert intervall inneholder like mange personer. Desil 1 referer da til de 10 prosentene med lavest inntekt, desil 2 referer til de 10 prosentene med nest lavest inntekt osv.

Komiteens behandling

Som ledd i komiteens behandling av meldingen ble det 16. november 2016 avholdt åpen høring i saken. Følgende deltok på høringen:

  • Pensjonistforbundet

  • Landslaget for offentlige pensjonister, LOP

Komiteen mottok 24. november 2016 brev fra arbeids- og sosialministeren vedrørende «Korrigeringer til Meld. St. 7 (2016–2017)». Korrigeringene omhandler meldingens kapittel 3 Faktorer som påvirker pensjonistenes realinntektsutvikling og kjøpekraft og kapittel 4 Utvikling i samlet realinntekt blant den eldre befolkningen fra 2004 til 2014. Brevet følger vedlagt innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti sendte 11. november 2016 spørsmål til arbeids- og sosialministeren. Statsrådens svarbrev av 24. november 2016 følger vedlagt innstillingen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, viser til Meld. St. 7 (2016–2017) om regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 8:96 S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Kristi Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens viktighet og tradisjon tilsier, jf. Innst. 342 S (2015–2016), ba om at det fra og med 2016, i forbindelse med statsbudsjettet om høsten, fremmes en egen melding til Stortinget som omhandler trygdeoppgjøret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre) ved behandlingen av Representantforslag 96 S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget, stemte ned et forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sålydende:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017.»

Flertallet støttet i stedet en uforpliktende innstilling om at «forslaget vedlegges protokollen». Disse medlemmer viser også til at Meld. St. 7 (2016–2017) omhandler et trygdeoppgjør som er avsluttet og iverksatt for nærmere et halvt år siden.

Komiteen merker seg at pensjonsreformen ble påbegynt i 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte pensjonskommisjonen. Den ble ledet av Fylkesmann i Hedmark Sigbjørn Johnsen. Bakgrunnen for reformen er å gjøre pensjonssystemet bærekraftig, samtidig med at man forventer høyere gjennomsnittlig levealder og lavere fødselstall.

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenberg II la frem St.meld. nr. 5 (2006–2007) opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Meldingen fulgte det såkalte pensjonsforliket, som samlet et bredt flertall på Stortinget, alle partier med unntak av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringserklæringen fra regjeringen Solberg, som består av Høyre og Fremskrittspartiet, der det står at regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen. Disse medlemmer kan ikke oppfatte dette på annen måte enn at Fremskrittspartiet nå har endret standpunkt og stiller seg bak pensjonsreformen. Det vises i den forbindelse også til debatten om trygdeoppgjøret for 2015, der daværende statsråd Robert Eriksson uttalte følgende:

«Ja, det er riktig, denne regjeringen står bak pensjonsreformen. En underregulering på 0,75 pst. som hovedregel ligger fast.»

Komiteen merker seg at en integrert del av pensjonsforliket var at pensjonene skal reguleres med grunn i forventet lønnsvekst i reguleringsåret og med justering for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene. Det skal deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at denne faktoren omtales ofte som underregulering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til pensjonsreformen der det ble vedtatt at løpende pensjoner skulle reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, men at man av forenklingshensyn valgte å gjennomføre dette ved å legge til grunn lønnsvekst, fratrukket en faktor på 0,75 pst. I de første årene etter iverksettingen av pensjonsreformen, frem til 2014, ga dette en gunstigere utvikling enn beregning av et rent gjennomsnitt av lønn og pris. Deretter har det vært motsatt.

Disse medlemmer viser til at statsråden i debatten om trygdeoppgjøret 2015, jf. Stortingets behandling av Prop. 132 S (2014–2015) og Innst. 354 S (2014–2015), slo fast:

«Det som jeg har en bekymring for, som jeg synes det er et flott engasjement fra mange partier for, og som jeg også skjønner at mange pensjonister er opptatt av, er om det er riktig at man skal ha en negativ kjøpekraftsutvikling i år med moderate lønnsoppgjør. Derfor er jeg veldig glad for og stolt av å tilhøre en regjering som så tydelig sier at de skal foreta en gjennomgang av reguleringsprinsippene i god tid før neste trygdeoppgjør. Der har vi allerede startet samtaler med de andre parlamentariske lederne. Dette spørsmålet har også vært oppe i tidligere år. Jeg vil si det så sterkt at med denne regjering – med Fremskrittspartiet i regjering – er det første gang man setter seg ned og begynner å gå igjennom reguleringsprinsippene.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen valgte at den ikke ville komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av de vedtatte reguleringsprinsippene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det fremgår av pensjonsforliket at regjeringen skal

«gjennomgå lønnsveksten som danner grunnlaget for reguleringen og foreta en vurdering av om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn til» (Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), blant annet side 133).

Disse medlemmer mener dagens situasjon der pensjonistene taper gjennom flere år, sammenlignet med samfunnet for øvrig, er en slik situasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser også til at det i behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt et tillegg på brutto 4 000 kroner til enslige minstepensjonister, noe som kommer de som i utgangspunktet har minst å rutte med til gode.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det også har kommet skattelette for alle pensjonister, redusert formuesskatt og ikke minst reduksjon av avkortningen til gifte/samboende pensjonister.

Dette flertallet merker seg også at Stortinget vedtok en økt grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister. Dette vil komme ca. 650 000 pensjonister til gode. Den enkelte pensjonist får en økning i pensjonen på om lag 4 000 kroner per år. For ektepar eller samboerpar betyr det en samlet økning i pensjon på om lag 8 000 kroner per år. Økningen fikk effekt fra 1. september 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1226/2016, jf. Dokument nr. 15:1226 (2015–2016), der Arbeiderpartiet stilte følgende spørsmål:

«I forslaget til RNB 2016 skriver regjeringen at skattekutt på 2,2 mrd. kr. til alderspensjonister, redusert avkortning til pensjonistpar på 2,7 mrd. kr. og 82 mill. kr. til enslige minstepensjonister gir positiv kjøpekraftsutvikling i årene 2015-2017, tross to år med negativ regulering av løpende pensjoner.

Hva er fordelingsvirkningene av disse pensjons- og skatteendringene for de ulike pensjons- og trygdemottakerne etter sivil status og i ulike inntektsgrupper?»

Begrunnelsen for spørsmålet var:

«Pensjonistforbundet har vist til at de nevnte skattekuttene, den reduserte avkortningen for pensjonistpar og tillegget til enslige alderspensjonister med minstepensjon ikke omfatter alle, og at de som ikke omfattes, kommer dårligere ut enn andre. Det er derfor av interesse for Stortinget å få vite hvilke fordelingsvirkninger disse endringene isolert sett har hatt, og hvordan de påvirker inntektsutviklingen for ulike pensjons- og trygdemottakere etter at årets trygdeoppgjør er gjennomført.»

Disse medlemmer viser til statsrådens svar, datert 14. juni 2016, der det av tabellene fremgår at det er pensjonister med de høyeste inntektene som har fått mest igjen for regjeringens forslag, både når det gjelder økt grunnpensjon for gifte og samboende, og i enda større grad når det gjelder skattelette. Disse medlemmer viser dessuten til at forslaget om en økning på 4 000 kroner til enslige minstepensjonister ikke var en del av regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette tvert imot var et forslag som først ble fremmet i Arbeiderpartiets alternative budsjett, deretter fremforhandlet i flertallspartienes budsjettforlik for 2016, etter initiativ fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at taperne er enslige pensjonister med pensjon over minstenivå, som ikke har fått noe ekstra. Disse medlemmer viser også til Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2016 om at tillegget på 4 000 kroner skulle gjelde alle reelle minstepensjonister, ikke bare alderspensjonister, men at dette ble nedstemt av stortingsflertallet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fremskrittspartiet over år har forsøkt å unndra seg ansvaret for at de bruker sin regjeringsmakt til å sørge for at pensjonistene blir hengende etter. I et internt notat, gjengitt i Aftenposten, kommer det tydelig frem hvordan Fremskrittspartiet forsøker å sno seg unna ansvaret for den dårlige utviklingen for landets pensjonister. I et notat, ifølge Aftenposten forfattet av representanten Wiborg, skriver partiet følgende:

«Sannsynligheten for at dette forslaget blir nedstemt, er relativt stor, men da har vi vist at vi tar landets pensjonister på alvor, og sørget for at ansvaret for tapet til pensjonistene ligger hos de partiene som sto bak pensjonsforliket.»

Disse medlemmer vil bemerke at landets pensjonister nok er mer opptatt av hvor stor pensjonen er, enn av politisk spill.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at meldingen redegjør grundig for alderspensjonistenes inntektsutvikling de senere årene. Mye av informasjonene har ikke tidligere blitt lagt frem i de såkalte trygdeproposisjonene. Dette gjelder først og fremst redegjørelsen for realveksten i alderspensjon, endringen av grunnpensjon og minstepensjon som ble innført fra 2016, samt vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets høring om Meld. St. 7 (2016–2017), der høringsinstansene reagerte på at tallene for utvikling av pensjonistenes inntekter også inneholder lønnsinntekt for dem som enten ikke har tatt ut pensjon, eller som kombinerer pensjon med arbeidsinntekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at forhold utenfor pensjonsforliket også i stor grad har påvirket pensjonistenes økonomiske kår. Lønns- og inntektsutviklingen er en integrert del av modellen. Men det er selvfølgelig vesentlig for realinntektsutviklingen hvilken pris- og kostnadsstigning det er i samfunnet. Samtidig er også pensjonistene avhengige av utviklingen i skatte- og avgiftsnivået. Spesielt de pensjonister som er blant lavinntektsgrupper, slik som minstepensjonister, merker selv små endringer godt i sin daglige reallønnsutvikling. Flertallet viser i den forbindelse til at regjeringen i flere år har senket skatter og avgifter på en slik måte at lavinntektsgrupper kommer godt ut av det.

Flertallet merker seg at det har blitt gjennomført store skattekutt de siste tre årene. Disse skattekuttene har kommet alle inntektsgrupper til gode, og har vært spesielt viktige for lavinntektsgrupper. Flertallet merker seg også at Arbeiderpartiet har lovet å innføre økte skatter, hvis de kommer i possisjon i neste stortingsperiode, noe som best kan beskrives som usosiale skatteøkninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader ovenfor, med henvisning til statsrådens svar i Dokument nr. 15:1226 (2015–2016), der det tydelig fremgår at det ikke er lavinntektsgruppene, heller ikke blant pensjonistene, som har kommet godt ut av det i forbindelse med flertallets usosiale skattekutt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket seg at noen av partene heller ville beholde trygdeoppgjøret på ymseposten i statsbudsjettet, fremfor regjeringens forslag som gir dem egen post på linje med andre. Flertallet har også merket seg at prosessen rundt trygdeoppgjøret er lik og at partene er en del av prosessen gjennom møte med statsråden før trygdeoppgjøret fastsettes. Flertallet viser også til at pensjonistene de første årene av ordningen tjente på 0,75-modellen, mens de siste årene har den bidratt til negativ kjøpekraftsutvikling. Flertallet mener det er fordeler og ulemper med alle alternative modeller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 96 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016):

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at den nye ordningen for budsjettering som regjeringen presenterte i statsbudsjettet for 2016, ikke tydeliggjorde at trygdeoppgjøret ikke skal til Stortinget som egen sak. Verken i proposisjonen eller i flertallsmerknadene er det tydeliggjort at dette ikke lenger skal være en egen sak. Det er heller ingenting i regjeringens tekst, eller i komitéflertallets merknader, som hindrer regjeringen i å legge frem saken som normalt.

Disse medlemmer viser til det faktum at regjeringen ikke har lagt frem årets trygdeoppgjør for Stortinget som egen sak. Forslaget om å fremme trygdeoppgjøret for fullverdig behandling ble oversendt komiteen for behandling i stedet for direktebehandling i Stortinget. Disse medlemmer viser til at det nå er for sent å få til fullverdig behandling våren 2016. Disse medlemmer vil be regjeringen om at neste års trygdeoppgjør legges frem for Stortinget som egen sak, slik at Stortinget dermed gis mulighet til en fullverdig vurdering av det som har skjedd i konsultasjonen mellom staten og pensjonistorganisasjonene som forberedelse til oppgjøret.»

Disse medlemmer viser til at regulering av pensjoner er grunnleggende og viktig fordelingspolitikk, og at dette er Stortingets ansvar.

I tråd med et godt og velorganisert samfunnsliv må man etter disse medlemmers vurdering involvere og ansvarliggjøre pensjonistorganisasjonene i større grad, ved å gjeninnføre reelle drøftinger mellom staten og pensjonistorganisasjonene. Drøftingene må baseres på Stortingets vilje ved foregående års behandling av pensjonistoppgjøret, og pensjonistoppgjøret må gjelde for ett år frem i tid.

Videre mener disse medlemmer at resultatet av drøftingene må legges frem og behandles som egen sak i vårsesjonen. Disse medlemmer mener tallmaterialet som skal legges til grunn, må tilsvare det som brukes i lønnsoppgjøret, jf. teknisk beregningsutvalg.

Disse medlemmer mener resultatet fra drøftingene mellom staten og pensjonistorganisasjonene skal behandles som egen sak i vårsesjonen og finansieres over ymseposten på statsbudsjettet.

Disse medlemmer gjentar på denne bakgrunn sitt felles forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag 96 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for 2017.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 7 (2016–2017) – Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Vedleggene finnes kun i PDF (se gult merknadsfelt) �

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 2. desember 2016

Arve Kambe

Erlend Wiborg

leder

ordfører