Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Lise Christoffersen, Tove-Lise Torve og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Stefan Heggelund, lederen Arve Kambe, Bente Stein
Mathisen og Bengt Morten Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen og Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
fra Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø, viser til Meld. St. 7 (2016–2017) om regulering
av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Representantforslag
8:96 S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Kristi Bergstø om å
sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens viktighet
og tradisjon tilsier, jf. Innst. 342 S (2015–2016), ba om at det
fra og med 2016, i forbindelse med statsbudsjettet om høsten, fremmes
en egen melding til Stortinget som omhandler trygdeoppgjøret.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at stortingsflertallet (Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre) ved behandlingen av Representantforslag 96
S (2015–2016) fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre
full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget, stemte ned et forslag
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
sålydende:
«Stortinget ber
regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges
frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for
2017.»
Flertallet støttet
i stedet en uforpliktende innstilling om at «forslaget vedlegges
protokollen». Disse medlemmer viser
også til at Meld. St. 7 (2016–2017) omhandler et trygdeoppgjør som
er avsluttet og iverksatt for nærmere et halvt år siden.
Komiteen merker
seg at pensjonsreformen ble påbegynt i 2001 da regjeringen Stoltenberg
I nedsatte pensjonskommisjonen. Den ble ledet av Fylkesmann i Hedmark
Sigbjørn Johnsen. Bakgrunnen for reformen er å gjøre pensjonssystemet
bærekraftig, samtidig med at man forventer høyere gjennomsnittlig levealder
og lavere fødselstall.
Komiteen viser til at regjeringen
Stoltenberg II la frem St.meld. nr. 5 (2006–2007) opptjening og uttak
av alderspensjon i folketrygden. Meldingen fulgte det såkalte pensjonsforliket,
som samlet et bredt flertall på Stortinget, alle partier med unntak
av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til regjeringserklæringen fra regjeringen
Solberg, som består av Høyre og Fremskrittspartiet, der det står
at regjeringen vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen. Disse medlemmer kan
ikke oppfatte dette på annen måte enn at Fremskrittspartiet nå har
endret standpunkt og stiller seg bak pensjonsreformen. Det vises i
den forbindelse også til debatten om trygdeoppgjøret for 2015, der
daværende statsråd Robert Eriksson uttalte følgende:
«Ja, det er riktig,
denne regjeringen står bak pensjonsreformen. En underregulering
på 0,75 pst. som hovedregel ligger fast.»
Komiteen merker
seg at en integrert del av pensjonsforliket var at pensjonene skal
reguleres med grunn i forventet lønnsvekst i reguleringsåret og med
justering for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst
de siste to årene. Det skal deretter fratrekkes en fast faktor på
0,75 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at denne faktoren omtales ofte som underregulering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til pensjonsreformen der det ble vedtatt at løpende pensjoner skulle
reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklingen, men
at man av forenklingshensyn valgte å gjennomføre dette ved å legge
til grunn lønnsvekst, fratrukket en faktor på 0,75 pst. I de første
årene etter iverksettingen av pensjonsreformen, frem til 2014, ga
dette en gunstigere utvikling enn beregning av et rent gjennomsnitt
av lønn og pris. Deretter har det vært motsatt.
Disse medlemmer viser til
at statsråden i debatten om trygdeoppgjøret 2015, jf. Stortingets
behandling av Prop. 132 S (2014–2015) og Innst. 354 S (2014–2015),
slo fast:
«Det som jeg har
en bekymring for, som jeg synes det er et flott engasjement fra
mange partier for, og som jeg også skjønner at mange pensjonister er
opptatt av, er om det er riktig at man skal ha en negativ kjøpekraftsutvikling
i år med moderate lønnsoppgjør. Derfor er jeg veldig glad for og
stolt av å tilhøre en regjering som så tydelig sier at de skal foreta
en gjennomgang av reguleringsprinsippene i god tid før neste trygdeoppgjør.
Der har vi allerede startet samtaler med de andre parlamentariske lederne.
Dette spørsmålet har også vært oppe i tidligere år. Jeg vil si det
så sterkt at med denne regjering – med Fremskrittspartiet i regjering
– er det første gang man setter seg ned og begynner å gå igjennom reguleringsprinsippene.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringen valgte at den ikke ville komme tilbake til Stortinget med
forslag til endring av de vedtatte reguleringsprinsippene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det fremgår av pensjonsforliket at regjeringen skal
«gjennomgå lønnsveksten
som danner grunnlaget for reguleringen og foreta en vurdering av
om det foreligger særlige forhold som det eventuelt bør tas hensyn
til» (Ot.prp. nr. 37 (2008–2009), blant annet side 133).
Disse medlemmer mener dagens
situasjon der pensjonistene taper gjennom flere år, sammenlignet
med samfunnet for øvrig, er en slik situasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser også til at det i behandlingen av statsbudsjettet for 2016
ble vedtatt et tillegg på brutto 4 000 kroner til enslige minstepensjonister,
noe som kommer de som i utgangspunktet har minst å rutte med til
gode.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at det også har kommet skattelette for alle pensjonister, redusert
formuesskatt og ikke minst reduksjon av avkortningen til gifte/samboende
pensjonister.
Dette flertallet merker seg
også at Stortinget vedtok en økt grunnpensjon for gifte og samboende
pensjonister. Dette vil komme ca. 650 000 pensjonister til gode.
Den enkelte pensjonist får en økning i pensjonen på om lag 4 000
kroner per år. For ektepar eller samboerpar betyr det en samlet
økning i pensjon på om lag 8 000 kroner per år. Økningen fikk effekt
fra 1. september 2016.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1226/2016, jf. Dokument
nr. 15:1226 (2015–2016), der Arbeiderpartiet stilte følgende spørsmål:
«I forslaget til
RNB 2016 skriver regjeringen at skattekutt på 2,2 mrd. kr. til alderspensjonister,
redusert avkortning til pensjonistpar på 2,7 mrd. kr. og 82 mill.
kr. til enslige minstepensjonister gir positiv kjøpekraftsutvikling
i årene 2015-2017, tross to år med negativ regulering av løpende
pensjoner.
Hva er fordelingsvirkningene
av disse pensjons- og skatteendringene for de ulike pensjons- og
trygdemottakerne etter sivil status og i ulike inntektsgrupper?»
Begrunnelsen for
spørsmålet var:
«Pensjonistforbundet
har vist til at de nevnte skattekuttene, den reduserte avkortningen
for pensjonistpar og tillegget til enslige alderspensjonister med minstepensjon
ikke omfatter alle, og at de som ikke omfattes, kommer dårligere
ut enn andre. Det er derfor av interesse for Stortinget å få vite
hvilke fordelingsvirkninger disse endringene isolert sett har hatt, og
hvordan de påvirker inntektsutviklingen for ulike pensjons- og trygdemottakere
etter at årets trygdeoppgjør er gjennomført.»
Disse medlemmer viser
til statsrådens svar, datert 14. juni 2016, der det av tabellene
fremgår at det er pensjonister med de høyeste inntektene som har
fått mest igjen for regjeringens forslag, både når det gjelder økt
grunnpensjon for gifte og samboende, og i enda større grad når det
gjelder skattelette. Disse
medlemmer viser dessuten til at forslaget om en økning på
4 000 kroner til enslige minstepensjonister ikke var en del av regjeringens
budsjettforslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at dette tvert imot var et forslag
som først ble fremmet i Arbeiderpartiets alternative budsjett, deretter
fremforhandlet i flertallspartienes budsjettforlik for 2016, etter
initiativ fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at
taperne er enslige pensjonister med pensjon over minstenivå, som
ikke har fått noe ekstra. Disse medlemmer viser også
til Arbeiderpartiets budsjettforslag for 2016 om at tillegget på
4 000 kroner skulle gjelde alle reelle minstepensjonister, ikke
bare alderspensjonister, men at dette ble nedstemt av stortingsflertallet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Fremskrittspartiet over år har forsøkt å unndra seg ansvaret
for at de bruker sin regjeringsmakt til å sørge for at pensjonistene
blir hengende etter. I et internt notat, gjengitt i Aftenposten,
kommer det tydelig frem hvordan Fremskrittspartiet forsøker å sno
seg unna ansvaret for den dårlige utviklingen for landets pensjonister.
I et notat, ifølge Aftenposten forfattet av representanten Wiborg,
skriver partiet følgende:
«Sannsynligheten
for at dette forslaget blir nedstemt, er relativt stor, men da har
vi vist at vi tar landets pensjonister på alvor, og sørget for at
ansvaret for tapet til pensjonistene ligger hos de partiene som sto
bak pensjonsforliket.»
Disse medlemmer vil bemerke
at landets pensjonister nok er mer opptatt av hvor stor pensjonen
er, enn av politisk spill.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker
seg at meldingen redegjør grundig for alderspensjonistenes inntektsutvikling
de senere årene. Mye av informasjonene har ikke tidligere blitt
lagt frem i de såkalte trygdeproposisjonene. Dette gjelder først
og fremst redegjørelsen for realveksten i alderspensjon, endringen
av grunnpensjon og minstepensjon som ble innført fra 2016, samt
vekst i utbetalt pensjon for ulike husholdningstyper.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til Stortingets høring om Meld. St. 7 (2016–2017), der høringsinstansene
reagerte på at tallene for utvikling av pensjonistenes inntekter
også inneholder lønnsinntekt for dem som enten ikke har tatt ut
pensjon, eller som kombinerer pensjon med arbeidsinntekt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at forhold utenfor pensjonsforliket også i stor grad har påvirket
pensjonistenes økonomiske kår. Lønns- og inntektsutviklingen er
en integrert del av modellen. Men det er selvfølgelig vesentlig
for realinntektsutviklingen hvilken pris- og kostnadsstigning det
er i samfunnet. Samtidig er også pensjonistene avhengige av utviklingen
i skatte- og avgiftsnivået. Spesielt de pensjonister som er blant lavinntektsgrupper,
slik som minstepensjonister, merker selv små endringer godt i sin
daglige reallønnsutvikling. Flertallet viser i den forbindelse til
at regjeringen i flere år har senket skatter og avgifter på en slik
måte at lavinntektsgrupper kommer godt ut av det.
Flertallet merker seg at det
har blitt gjennomført store skattekutt de siste tre årene. Disse
skattekuttene har kommet alle inntektsgrupper til gode, og har vært
spesielt viktige for lavinntektsgrupper. Flertallet merker seg også
at Arbeiderpartiet har lovet å innføre økte skatter, hvis de kommer
i possisjon i neste stortingsperiode, noe som best kan beskrives
som usosiale skatteøkninger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader ovenfor, med henvisning til statsrådens svar
i Dokument nr. 15:1226 (2015–2016), der det tydelig fremgår at det ikke
er lavinntektsgruppene, heller ikke blant pensjonistene, som har
kommet godt ut av det i forbindelse med flertallets usosiale skattekutt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, har merket
seg at noen av partene heller ville beholde trygdeoppgjøret på ymseposten
i statsbudsjettet, fremfor regjeringens forslag som gir dem egen
post på linje med andre. Flertallet har også merket
seg at prosessen rundt trygdeoppgjøret er lik og at partene er en
del av prosessen gjennom møte med statsråden før trygdeoppgjøret
fastsettes. Flertallet viser
også til at pensjonistene de første årene av ordningen tjente på
0,75-modellen, mens de siste årene har den bidratt til negativ kjøpekraftsutvikling. Flertallet mener
det er fordeler og ulemper med alle alternative modeller.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til felles merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti i forbindelse med Stortingets behandling av Representantforslag
96 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016):
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
understreker at den nye ordningen for budsjettering som regjeringen
presenterte i statsbudsjettet for 2016, ikke tydeliggjorde at trygdeoppgjøret
ikke skal til Stortinget som egen sak. Verken i proposisjonen eller
i flertallsmerknadene er det tydeliggjort at dette ikke lenger skal
være en egen sak. Det er heller ingenting i regjeringens tekst,
eller i komitéflertallets merknader, som hindrer regjeringen i å
legge frem saken som normalt.
Disse medlemmer
viser til det faktum at regjeringen ikke har lagt frem årets trygdeoppgjør
for Stortinget som egen sak. Forslaget om å fremme trygdeoppgjøret
for fullverdig behandling ble oversendt komiteen for behandling
i stedet for direktebehandling i Stortinget. Disse medlemmer viser
til at det nå er for sent å få til fullverdig behandling våren 2016. Disse
medlemmer vil be regjeringen om at neste års trygdeoppgjør legges
frem for Stortinget som egen sak, slik at Stortinget dermed gis
mulighet til en fullverdig vurdering av det som har skjedd i konsultasjonen
mellom staten og pensjonistorganisasjonene som forberedelse til
oppgjøret.»
Disse medlemmer viser til
at regulering av pensjoner er grunnleggende og viktig fordelingspolitikk,
og at dette er Stortingets ansvar.
I tråd med et godt
og velorganisert samfunnsliv må man etter disse medlemmers vurdering
involvere og ansvarliggjøre pensjonistorganisasjonene i større grad,
ved å gjeninnføre reelle drøftinger mellom staten og pensjonistorganisasjonene.
Drøftingene må baseres på Stortingets vilje ved foregående års behandling
av pensjonistoppgjøret, og pensjonistoppgjøret må gjelde for ett
år frem i tid.
Videre mener disse medlemmer at
resultatet av drøftingene må legges frem og behandles som egen sak
i vårsesjonen. Disse
medlemmer mener tallmaterialet som skal legges til grunn,
må tilsvare det som brukes i lønnsoppgjøret, jf. teknisk beregningsutvalg.
Disse medlemmer mener resultatet
fra drøftingene mellom staten og pensjonistorganisasjonene skal
behandles som egen sak i vårsesjonen og finansieres over ymseposten
på statsbudsjettet.
Disse medlemmer gjentar på
denne bakgrunn sitt felles forslag i forbindelse med Stortingets behandling
av Representantforslag 96 S (2015–2016), jf. Innst. 346 S (2015–2016):
«Stortinget
ber regjeringen gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges
frem som egen sak for Stortinget fra og med trygdeoppgjøret for
2017.»