Et av FNs nye bærekraftsmål
er at matsvinn skal reduseres med 50 pst. innen 2030. For å lykkes
med dette må mange ulike tiltak benyttes gjennom hele verdikjeden
fra jord og hav til bord, og ulike aktører må være med i dugnaden
for å redusere matsvinn. Det trengs konkrete tiltak og holdningsendring
hos oss alle for å lykkes med å redusere matsvinnet.
Forslagsstillerne
viser til at FN har estimert at man kaster omtrent en tredel av
maten som produseres. Produksjon av mat står for rundt 8 pst. av
klimagassutslippene i landet, noe som viser at matkasting fører
til store og unødvendige klimagassutslipp. Klimagassutslippene fra
matkasting tilsvarer omtrent utslippene fra 375 000 biler (omtrent
en million tonn CO2).
Forslagsstillerne
viser også til at Matvett peker på at maten man kaster i Norge,
tilsvarer et økonomisk tap på 20 mrd. kroner per år.
Følgende forslag
fremmes i dokumentet:
-
Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en holdningskampanje for å øke forbrukernes kunnskap om
matsvinn og forebygging av dette.
-
Stortinget ber regjeringen
utrede hvordan datostemplingen på matvarer kan forbedres for å redusere
matsvinn.
-
Stortinget ber regjeringen
legge til rette for utvikling av ny teknologi og emballasje som
kan bidra til å redusere matsvinn.
-
Stortinget ber regjeringen
gjennom den planlagte avfallsmeldingen bidra til at kommuner kan håndtere
matavfall på en bedre måte, ved blant annet å legge til rette for
økt bruk av kildesortering.
-
Stortinget ber regjeringen
utrede og eventuelt foreslå en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien
og dagligvarebransjen.
-
Stortinget ber regjeringen
legge til rette for at det etableres matsentraler eller liknende
ordninger i alle deler av landet, også gjennom økonomisk støtte.»