1.4 Departementets oppfølging
Statsråden peker
innledningsvis på at arbeidslivskriminaliteten har blitt mer omfattende,
grovere og mer sammensatt. Derfor må også innsatsen mot denne formen
for kriminalitet bli sterkere og bedre koordinert. I denne sammenheng
vises det til at det er satt i gang en rekke tiltak som ledd i å
følge opp regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Mye av arbeidet
mot arbeidslivskriminalitet skjer i samarbeid mellom kontrolletatene.
Det gir mulighet til å vurdere de mest effektive virkemidlene og
sanksjonene samlet sett. Tilpasning av reaksjoner har ifølge statsråden
stått høyt på dagsordenen i styringsdialogen mellom departementet
og Arbeidstilsynet de siste to årene.
Reaksjonsbruk følges
også opp i Arbeidstilsynets interne utviklingsarbeid. Statsråden
viser til at det av flere grunner er utfordrende å følge opp vedtak
om stans i forbindelse med arbeidslivskriminalitet, blant annet
fordi useriøse virksomheter ofte forsvinner, eller blir lagt ned,
for så i mange tilfeller å gjenoppstå med andre navn.
Når det gjelder
overtredelsesgebyr, har samtlige regioner i Arbeidstilsynet nå erfaring
med bruk av dette virkemiddelet, og det gir ifølge statsråden et godt
grunnlag for økt bruk framover. Statsråden har bedt Arbeidstilsynet
om å arbeide videre med å finne løsninger for hvordan overtredelsesgebyr
kan bli et effektivt virkemiddel mot arbeidslivskriminalitet. Videre
er samarbeidet med politiet styrket i alle regionene, og Arbeidstilsynet
jobber nå med hvordan dette kan bidra til å styrke etatens arbeid
med anmeldelser.
Statsråden bemerker
at kontroll av HMS-kort og arbeidsavtaler sammen med oppfølging
av bostandard og lønns- og arbeidsvilkår, er viktige virkemidler
for å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Samtidig
er det ifølge statsråden viktig å se hvilke forhold som blir kontrollert
i en sammenheng, siden mye av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet skjer
i samarbeid mellom etatene.
Arbeidstilsynet
har ifølge statsråden brukt mye ressurser på å bygge opp inspektørenes
kompetanse innen sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Statsråden
sier seg uenig i Riksrevisjonens uttalelse om at det er kritikkverdig
at Arbeidstilsynet ikke har nødvendig og oppdatert kompetanse på
dette området. Inspektørene ønsker og etterspør mer kompetanse,
men det betyr ifølge statsråden ikke at inspektørenes kompetanse
er mangelfull. Problemstillingene knyttet til sosial dumping og
arbeidslivskriminalitet er i stadig utvikling, og det er derfor
kontinuerlig behov for videreutvikling av kompetansen på dette området.
Arbeids- og sosialministeren
har innhentet merknad fra justis- og beredskapsministeren om funnene
som gjelder politiets etterforskning. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
i arbeidsmiljøkriminalitetssaker har gått ned, men det er ifølge
justis- og beredskapsministeren fortsatt rom for å få ned saksbehandlingstiden.
Justis- og beredskapsministeren gir uttrykk for at departementets
ambisjoner er i tråd med de anbefalingene som Riksrevisjonen gir.
En viktig ambisjon i nærpolitireformen er å styrke etterforskningen,
blant annet gjennom større fagmiljøer, mer kompetanse og sterkere
etterretnings- og analysemiljøer.
Arbeids- og sosialministeren
opplyser at samarbeidet mellom kontrolletatene skal videreføres
og økes. Både arbeids- og sosialministeren og justis- og beredskapsministeren
sier seg enig i Riksrevisjonens påpekning av behovet for økt informasjonsdeling mellom
etatene. Et nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter
er etablert 1. mai 2016. Justis- og beredskapsdepartementet har
i tillegg som koordinerende departement sendt en bestilling til
berørte departementer der det bes om vurdering av Politidirektoratets
forslag til tiltak og lovendringer for å lette informasjonsutvekslingen.
Justis- og beredskapsministeren vil også følge opp politiets innsats
i det tverretatlige samarbeidet, blant annet når det gjelder ulikheter
mellom politidistriktenes ressursinnsats på feltet.
Arbeids- og sosialministeren
understreker avslutningsvis at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet er
høyt prioritert, og opplyser at Riksrevisjonens merknader vil bli
tatt med i styringsdialogen med Arbeidstilsynet. Også justis- og
beredskapsministeren vil følge opp dette feltet videre, både gjennom
arbeidet med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og
gjennom implementeringen av nærpolitireformen.