Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til Dokument 8:85 S
(2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Gerd
Eli Berge, Anne Tingelstad Wøien og Kjersti Toppe om å innføre et
mål om at 25 prosent av den samlede omsorgssektoren skal være organisert
og drevet som ideell virksomhet innen 2030.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
understreker betydningen av ideelle virksomheter innen helse- og
omsorgssektoren. De ideelle virksomhetene representerer verdier
og samfunnsnyttige formål som skiller dem fra offentlige og private
kommersielle virksomheter. Forslagsstillerne peker på ideell sektors
pionerrolle og sentrale rolle i utbyggingen av velferdssamfunnet,
samt på de ideelles samfunnsbetydning. Forslagsstillerne mener at
en fremtidsrettet velferdstjeneste må ta sivilsamfunnets ressurser
i bruk på en langt bedre måte enn i dag. Det pekes på de ideelle
aktørenes fortrinn og særpreg, herunder at de ikke er underlagt
det offentlige. De ideelle er alternative kilder til kompetanse,
varsling og krav fra sin plass utenfor det offentlige hierarkiet,
de videreformidler ikke fortjeneste, og overskudd må brukes i tråd
med organisasjonens hovedformål. De ideelle organisasjonene påtar
seg ofte en rolle i offentligheten der de målbærer interessene til
marginale grupper i samfunnet. Forslagsstillerne peker videre på
fordelene ved et sterkt sivilsamfunn og uttrykker tro på at en omsorgssektor
med et betydelig innslag av ideelle aktører vil bidra til å trygge
lokalsamfunn, styrke demokratiet og bygge bro mellom innbyggere,
frivillighet og offentlige myndigheter.
Forslagsstillerne
viser til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, og utvalgets forslag
om at innen 2020 bør 25 prosent av den samlede omsorgssektoren være organisert
og drevet som ideell virksomhet. Forslagsstillerne viser videre
til at utvalgets intensjon om vekst i ideell sektor ble fulgt opp
i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, men det ble ikke
foreslått en konkret målsetting for andel privat ideell virksomhet
i helse- og omsorgssektoren. Forslagsstillerne viser til behovet
for politisk tilrettelegging for vekst i ideell sektor, samt til
den reviderte loven om offentlige anskaffelser. Forslagsstillerne
mener det er behov for konkrete politiske målsettinger som grunnlag
for en videre diskusjon om nødvendige tiltak for ideell sektor.
Komiteen viser til at følgende
forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen
innføre et mål om at 25 prosent av den samlede omsorgssektoren skal være
organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2030, og på egnet
måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige
tiltak for å oppnå dette.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener det er på tide å diskutere
og ta stilling til hva man vil med ideell sektor. Uten at Stortinget
og regjeringen har tatt stilling til hvor stor ideell sektor som
er ønskelig i Norge, og ikke minst hvor stor kommersiell sektor
skal få lov til å bli på bekostning av ideell sektor, er det også
vanskelig å lage et regelverk og metoder for anskaffelser som underbygger
dette målet. Disse
medlemmer viser til at Hagenutvalget mente det ville være
sunt for sektoren å få flere aktører som på ideelt grunnlag, og
som en del av samfunnets fellesskapsløsninger, står friere til å
finne nye veier og løsninger, drive nybrottsarbeid og styrke innovasjons-
og utviklingsarbeidet på omsorgsfeltet. Disse medlemmer deler denne
betraktningen. Disse
medlemmer er også enig med Hagenutvalget i at det er et større
og større problem at mange bare forholder seg som forbrukere til
de kommunale tjenestetilbudene og ikke ser at dette er ordninger som
vi har bygd opp i fellesskap og som vi må ta ansvar for i fellesskap.
Omsorgstjenester
organisert som brukersamvirke eller ideell virksomhet med sterk
grad av brukermedvirkning og involvering av familie, sosialt nettverk
og frivillige, vil bidra til å understøtte et slikt medansvar. At
samfunnet opprettholder en desentralisert struktur for slike tjenestetilbud,
med stor grad av nærhet og kunnskap om omgivelser og sosiale nettverk,
vil også ha stor betydning i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at sosial verdiskapning
både i form av frivillige organisasjoner, tiltak og nye former for
brukersamvirke, bør gis betydelig større rom og armslag i drift
og framtidig utvikling av omsorgstjenester og velferdsordninger. Disse medlemmer mener
at forslaget om at anslagsvis 25 prosent av den samlede omsorgssektoren skal
være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2030, er et
viktig overordnet mål å slå fast. I 2011 var denne andelen knapt
5 prosent, og disse medlemmer antar
at dette tallet ikke er større i dag.
Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen, som følger vedlagt
til denne innstillingen, slutter seg til vektleggingen av ideell
sektors betydning for utviklingen av velferdssamfunnet og som innovatører.
Komiteen vil peke på at statsråden
viser til at regjeringen vil legge til rette for private og frivillige initiativ.
Statsråden peker på den fornyede samarbeidsavtalen mellom de ideelle,
KS og regjeringen om leveranser av helse- og sosialtjenester, på
veileder om «Brukervalg i kommunal tjenesteyting», samt på den reviderte
anskaffelsesloven. Regjeringen ønsker ikke å fastsette konkrete
måltall på vegne av kommunesektoren.
Komiteen slutter seg til forslagsstillernes
understreking av ideell sektors betydning. Komiteen vil peke på at Norge
har en lang tradisjon for innslag av ideelle aktører i velferdstjenestene,
og at ideelle organisasjoner har vært pionerer innen opprettelse
og drift av utdannings-, helse-, velferds- og omsorgstjenester.
Ideelle organisasjoner har siden før oppbyggingen av den moderne
velferdsstaten etablert, utviklet og drevet utdannings-, helse-,
velferds- og omsorgstilbud i Norge. Disse virksomhetene har vært nødvendige,
anerkjente og integrerte deler av tjenestetilbudet. Komiteen mener
det er viktig å legge til rette for en stor og sterk sivil sektor,
herunder å sikre gode rammevilkår for ideelle aktører som bidrar
med velferdstjenester. Komiteen vil
peke på at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle
egenskaper som er verdifulle for samfunnet.
Komiteen mener de ideelle aktørene
også bidrar til utvikling av nye og alternative tjenester, de er ofte
innovative aktører fordi de arbeider behovsorientert og har gode
tradisjoner for samarbeid og erfaringsutveksling med offentlig bestiller
og aktørene seg imellom. De ideelle aktørene bidrar med tjenester
av høy kvalitet og ofte i samarbeid med frivilligheten og som positiv
bidragsyter i lokalsamfunnet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at alt dette legitimerer og nødvendiggjør
særskilte rammevilkår for ideelle aktører. De ideelle aktørenes
verdi handler delvis om non-profitt-drift og trygghet for at offentlige
midler anvendes i tråd med intensjonen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser videre til at ideelle aktører, med sin gode
kontakt med det sivile samfunn, tradisjonelt har vært dyktige til
å ivareta integriteten, mestringen og samfunnsdeltakelsen hos brukerne
av sosial- og helsetjenester. Slik brukermedvirkning kan for enkelte
tjenester være av stor betydning for behandlingens kvalitet. Dette flertallet viser
til Innst. 358 L (2015–2016), der det legges til grunn at hensynet
til brukernes behov må stå sentralt ved det offentliges anskaffelser
av helse- og sosialtjenester.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil i likhet med forslagsstillerne
understreke betydningen av ideelle aktørers gode innsats i helse-
og omsorgssektoren. Disse
medlemmer mener ideell sektor har en unik og langt viktigere
oppgave å utføre innenfor helsefeltet enn private kommersielle aktører.
Mens ideelle aktører pløyer et eventuelt overskudd tilbake til kjernevirksomheten,
er kommersielle aktørers viktigste mål å få maksimal avkastning
på investerte kroner, som profitt til private eiere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at ideelle aktører ikke opererer på
samme vilkår som kommersielle aktører. De har ulike eksistensgrunnlag
og intensjoner, og de har ofte svært ulike økonomiske forutsetninger.
Dette handler blant annet om bemanning, lønnsutgifter, pensjonsutgifter,
markedsorientering og strategisk selskapsstrukturering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at innføringen av fritt
behandlingsvalg har styrket mangfoldet og valgfriheten for pasientene
innen ideell sektor.
Komiteen mener
det er viktig å legge til rette for en stor og sterk sivil sektor,
herunder å sikre gode rammevilkår for ideelle aktører som bidrar
med velferdstjenester.
Komiteen viser til innstilling
fra næringskomiteen om lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven),
Innst. 358 L (2015–2016). En samlet næringskomité slo i behandlingen
fast at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som
er verdifulle for samfunnet.
Komiteen viser til at næringskomiteen
også slo fast at ideelle aktører har annerledes vilkår enn store
kommersielle og offentlige aktører. Komiteen ga uttrykk for at det
vil være samfunnsmessig fornuftig at det åpnes for at reservasjonsmuligheten
videreføres, og ba om at dette gjennomføres i anskaffelsesforskriften
innenfor EØS-avtalen.
Komiteen viser til at Stortinget
ba om at forskriften utformes slik at oppdragsgiver enten kan utlyse
åpne anbudsrunder eller reservere kontrakter for ideelle aktører
på visse angitte vilkår, eller om ønskelig ta i bruk samarbeidsmodeller
mellom det offentlige og ideelle aktører, som også benyttes i EU.
Komiteen viser til at et samlet
storting vedtok en ny, egen lovparagraf om helse- og sosialtjenester og
ba om gode og detaljerte veiledere som fjerner tvil om handlingsrom
og muligheter, samt om et eget kapittel om disse tjenestene i forskrift,
og Stortinget la i behandlingen av lovproposisjonen tydelige føringer på
forskriftsarbeidet.
Komiteen viser til at offentlige
innkjøpere etter nytt regelverk kan velge å ivareta ideelle aktører på
flere ulike måter. Etter de nye reglene vil det bare være pålagt
å kunngjøre konkurranser om helse- og sosialtjenester dersom anskaffelsens
verdi overstiger EØS-terskelverdien på 6,3 mill. kroner. Ved innkjøp under
denne verdien kan offentlige innkjøpere selv velge hvilke virksomheter
de ønsker å henvende seg til. Det vil for eksempel være mulig å
henvende seg kun til ideelle aktører.
Også med nytt regelverk
kan konkurranser reserveres, eller kontrakt tildeles direkte, dersom
kontrakten gjelder utøvelse av offentlig myndighet. Dette kan være
aktuelt innenfor rus, psykiatri og barnevern.
Med nytt regelverk
kan kontrakter om tjenester til enkeltbrukere i enkelte tilfeller
tildeles direkte til ideelle aktører. Kontrakter kan også reserveres
på bakgrunn av bestemmelser i direktivet som åpner for i visse tilfelle
å reservere kortvarige kontrakter for ideelle.
I de nye reglene
er dessuten adgangen som offentlige innkjøpere har til å vektlegge
særtrekkene ved helse- og sosialtjenestene, tydeliggjort, herunder særtrekk
som de ideelle aktørene tradisjonelt har vært gode på. Helt sentralt
står hensynet til brukerens behov. Dette gjelder spesielt brukerens
behov for kvalitet, kontinuitet, universell utforming, akseptable
priser, tilgjengelighet, et helhetlig tjenestetilbud, brukermedvirkning
og ivaretakelse av brukerens integritet, mestring og deltakelse
i samfunnet. Oppdragsgiveren kan også vektlegge evnen til å mobilisere
ressurser i nærmiljøet, samt oppdragsgivers behov for mangfold,
erfaring, langsiktighet og spesialkompetanse, kontinuitet og innovasjon
og tilbudets innhold og sammensetning. Det nye regelverket åpner
videre for at offentlige innkjøpere kan tildele kontrakter gjennom
brukervalg. Brukerne kan da selv velge fritt blant de tilbyderne
som er kvalifisert og utvalgt, for eksempel en ideell organisasjon.
Det nye regelverket
gjør det klart at det offentlige kan inngå langvarige og løpende
kontrakter for å ivareta brukernes behov for stabilitet og kontinuitet
eller dersom det er nødvendig på grunn av brukernes behov, kontraktens
formål, investeringskostnader eller av andre relevante grunner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
videre til at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder ved
utvidet egenregi eller for kontrakter som inngås utelukkende mellom
to eller flere oppdragsgivere, og som etablerer eller gjennomfører
et samarbeid som har til formål å sikre at offentlige oppgaver blir
utført for å oppnå et felles mål, som blir utført utelukkende av
hensyn til offentlige interesser og der mindre enn 20 prosent av
aktivitetene som samarbeidet omfatter, blir utført for andre enn
oppdragsgiverne.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser videre til at næringskomiteens flertall
slo fast følgende i innstillingen til anskaffelsesloven:
«Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener videre
at anskaffelsesforskriften må sikre at for kontrakter om utførelse
av helse- og sosialtjenester velger oppdragsgiver fremgangsmåte
for kontraktsinngåelsen, forutsatt at kontrakten inngås med en ideell
organisasjon når det er til fellesskapets beste og bidrar til økonomisk effektivitet
å reservere kontraktstypen. Med dette menes at oppdragsgiver for
disse tilfellene ikke vil være forpliktet til å følge slike regler
som i gjeldende regelverk følger av gjeldende anskaffelsesforskrift del
II og III.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at gjennom EØS-avtalens ulike direktiver er Norges mulighet
til å skjerme ideell sektor fra konkurranse med kommersielle selskaper
når det gjelder avtaler/anbud for utøvelse av velferdstjenester,
endret.
Dette medlem viser til at både
den nye anskaffelsesloven (§ 4 og § 7 a) og den nye anskaffelsesforskriften
(§ 30.1 (2)) slår fast at alle leverandører av helse- og sosialtjenester
skal behandles likt. Det betyr at vi nå har en hovedregel som sier
at oppdrag ikke kan reserveres ideelle organisasjoner. I loven (§ 7
a) vises det til at departementet
skal ved forskrift gi særskilte regler om anskaffelser av helse-
og sosialtjenester. Disse reglene finnes i forskriftens § 30,
og den generelle bestemmelsen som beskriver myndighetenes handlingsrom
finnes i § 30-1 (3):
«Oppdragsgiveren
kan ta i betraktning særtrekkene ved ytelsen ved gjennomføringen
av anskaffelsen, inkludert ved fastsettelsen av kravene til ytelsen, kontraktsvilkårene,
kvalifikasjonskravene og tildelingskriteriene. Dette gjelder spesielt
brukerens behov for kvalitet, kontinuitet, universell utforming, akseptable
priser, tilgjengelighet og et helhetlig tjenestetilbud, kompetanse
og erfaring, brukermedvirkning, ivaretakelse av brukerens integritet,
mestring og deltakelse i samfunnet og mobilisering av ressurser
i brukerens nærmiljø. Oppdragsgiveren kan også vektlegge sine behov
for mangfold, kontinuitet og innovasjon.»
Dette medlem viser til at de
øvrige leddene i paragrafen beskriver særskilte tilfeller hvor tildeling eller
avgrenset konkurranse er tillatt. Unntakene omhandler områder som
i denne sammenheng ikke vedkommer det generelle prinsippet. EØS-loven,
anskaffelsesloven og -forskriften angir et generelt forbud mot å
prioritere ideelle fremfor kommersielle aktører for oppdrag innen
helse- og sosialfeltet. Spørsmålet er hvor stort handlingsrom myndighetene
har, i medhold av § 30-1 (3), til å «skreddersy» anbudsgrunnlaget
slik at det bare er ideelle organisasjoner som kan komme i betraktning.
Slik forskriften
er utformet, er det opp til den offentlige kjøperen å utforme den
konkrete utlysingen. Innsnevringen kan ikke bryte med de generelle
konkurransereglene i EU-retten, og det må forventes at forsøk vil
bli klaget inn for ESA/EFTA-domstolen av kommersielle konkurrenter.
Her, som ellers i de områdene som EØS-avtalen regulerer, er det
i siste instans EFTA-domstolen som bestemmer om en gitt favorisering
er innenfor gjeldende EU-rett.
Dette medlem mener at dersom
oppdragsgiver vektlegger at overskudd skal forbli i virksomheten
ved kontraktsinngåelse, så er dette etter dette medlems vurdering i strid
med lov og forskrift i henhold til EØS-retten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til Stortingets behandling av Prop. 51 L
(2015–2016) om offentlige anskaffelser. I Innst. 358 L (2015–2016)
blir det understreket at reservasjonstilgang for ideelle organisasjoner
må inntas som et eget kapittel i lov om helse- og sosialtjenester,
både i lov og forskrift. Flere partier mente at handlingsrommet
som finnes, må ivaretas i så stor grad som overhodet mulig, til
beste for pasienter og brukere.
Flertallet viser til dommen
i EU-domstolen, Spezzino-saken, i mai 2016, som legger opp til at kontrakter
for helse- og sosialtjenester kan reserveres for ideelle organisasjoner
dersom dette er i tråd med nasjonale målsettinger for helse- og
omsorgstjenestene og til fellesskapets beste.
Flertallet vil peke på de
samarbeidsmulighetene som finnes ved å benytte «utvidet egenregi».
I komiteens høring var dette et viktig punkt for blant annet Fellesforbundet. Flertallet er
kjent med at f.eks. Danmark har utviklet en modell for direkte og langsiktige
driftsavtaler med ideelle organisasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil
understreke at de beste ideelle aktørene, med høy kompetanse på
viktige områder i helse- og omsorgssektoren, vil kunne spille en
enda viktigere rolle i velferdstjenestene i årene framover. Disse medlemmer viser
til følgende merknad fra Innst. 358 L (2015–2016), jf. Prop. 51
L (2015–2016) om offentlige anskaffelser, der dette ble understreket:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener
det bør være en målsetting at ideell sektors andel økes på sikt,
og viser i denne sammenheng til behandlingen av Dokument 8:85 S
(2015–2016).»
Disse medlemmer slutter seg
til denne merknaden.
Komiteen mener
det er et mål at ideell sektors andel av helse- og omsorgstjenestene
økes på sikt. Dette er etter komiteens syn en nødvendig
forutsetning for innovasjon, utvikling av nye tjenester og bruk
av ny teknologi i disse sektorene. Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede
helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som
ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en
plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at lovverket frem til innføringen av EUs anskaffelsesdirektiv
i norsk rett (lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven)
Prop. 51 L (2015–2016), Innst. 358 L (2015–2016), Lovvedtak 97 (2015–2016)),
har åpnet for skjermede anbudsrunder for ideelle. Fra 2004 til og
med 2016 har innkjøper hatt mulighet til å utlyse egne anbudsrunder for
ideelle.
Disse medlemmer vil understreke
at de ideelle virksomhetene historisk og i dag er viktige på hele
velferdsfeltet, herunder nesten alle helse- og sosialtjenester.
Det gjelder i rusomsorgen, i spesialisthelsetjenesten, i helse-
og omsorgstjenestene, i skolene, i barnehagene og i barnevernet. Disse medlemmer vil
styrke de ideelles stilling på hele velferdsfeltet.
Da Hagenutvalget
la fram sin utredning Innovasjon i omsorg NOU 2011:11, ble de ideelle
fremhevet som en av fem sentrale løsninger på framtidens utfordringer
i omsorgsektoren. Utvalget skrev:
«Utvalget vil understreke
betydningen av å søke nye løsninger og samarbeidsmønster gjennom
dialog og forhandlinger mellom offentlig og frivillig virksomhet
på omsorgsfeltet. Det er i mellomrommet mellom det offentlige og
sivilsamfunnet de nye fellesskapsløsningene kan utvikles.»
Utvalget foreslo
å sette mål om å la 25 prosent av den samlede virksomhet i omsorgssektoren
bli organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025.
Disse medlemmer viser til
at NOU 2016:12 Ideell opprydding beskriver hvordan offentlige myndigheter
og ideelle organisasjoner har gått fra et velferdssamarbeid til
et tjenestemarked, med større grad av markedsorientering og innslag
av flere private kommersielle aktører. I rapporten Mot en ny skandinavisk
velferdsmodell? (Sivesind, 2016) oppgis det at i Skandinavia har
Sverige nå den klart største kommersielle andelen, og den er fortsatt
i sterk vekst. Også i Norge og Danmark vokser sysselsettingen til de
kommersielle raskere enn de ideelle velferdstjenesteyterne. De ulike
sektorene varierer, innen skole har de ideelle holdt stand, mens
i sosiale tjenester har kommersialiseringen skjedd raskt. Innenfor helsefeltet
er det også variasjoner.
SSB oppga i 2015
at i 2013 og 2014 steg tallet på private årsverk i pleie- og omsorg
med rundt 7 prosent i året. Økningen har særlig kommet i hjemmetjenestene.
For første gang var det i 2014 flere institusjonsplasser drevet
av kommersielle virksomheter enn plasser drevet av ideelle organisasjoner.
De private utgjorde 11 prosent totalt, og av disse var 6,2 prosent
kommersielle og 4,2 prosent ideelle.
Disse medlemmer understreker
at dette er en utvikling som disse partier mener er negativ både for
mangfoldet, valgfriheten og kostnadene i tjenestene. Videre har
denne utviklingen skjedd under lovverket som tillot skjermede anbudsrunder. Dette medlem konstaterer
at å gi oppdragsgiver adgang til å skjerme anbudsrunder ikke er
tilstrekkelig alene for å øke de ideelles andel av velferdstjenestene.
Disse medlemmer viser til
at utvalget som har sett på de ideelles historiske pensjonskostnader, konkluderte
slik:
«Uten å ta stilling
til et politisk ønske om en særlig relasjon mellom staten og ideelle
aktører i helse- og sosialpolitikken, mener utvalget at en pensjonsopprydding
er påkrevet og at en statlig dekning er mulig innenfor EØS reglene
om offentlig støtte. Forslaget berører drøyt 100 virksomheter og
i underkant av 16 000 ansatte og pensjonister, og har et samlet omfang
på 1,7 mrd. kroner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil
understreke at det er en liten andel av norske sykehjemstjenester
som drives av andre enn kommunene. NHO Service sin årsstatistikk
for 2015 viser at seks prosent av de offentlig finansierte sykehjemstjenestene
er drevet i privat regi, og at fem prosent er drevet av ideelle
organisasjoner. Det betyr at nær 9 av 10 sykehjemsplasser er kommunalt
drevet. Disse
medlemmer mener at et innslag av private kommersielle og private
ideelle aktører kan bidra positivt til mer brukervalg, økt valgfrihet
og mer sunn konkurranse om kvalitet og innovasjon leverandørene
imellom. For disse medlemmer er
det viktigere at det er høy kvalitet på de tjenestene som leveres
for det offentliges regning, enn om sykehjemmet er drevet av kommunen, private
eller ideelle.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener det ikke nødvendigvis er formålstjenlig å fastslå en bestemt
prosentsats for ideelles virksomhet i helse- og omsorgstjenestene.
Fellesskapets behov for supplerende og kvalitativt gode tjenester
vil imidlertid være avhengig av et stadig sterkere samarbeid mellom
offentlig og ideell sektor.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener
at ideelle aktører har et betydelig fortrinn foran private kommersielle
aktører som en god og svært viktig samarbeidspartner for offentlig sektor,
og mener regjeringen må søke å utnytte alle de mulighetene som finnes
for å prioritere ideelles plass i helse- og omsorgstjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener Stortinget
bør starte med en tydelig målsetting slik Hagenutvalget anbefalte,
og følge opp denne med et sett av virkemidler for å sikre de ideelles
andel av velferdsproduksjonen. Disse medlemmer mener at minst
25 prosent av den samlede omsorgssektoren skal være organisert og
drevet som ideell virksomhet innen 2030. Disse medlemmer viser til
at «omsorgsektoren» her skal forstås som helse-, omsorgs- og sosialtjenester,
inkludert barnevern.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil
understreke at å få til et godt samspill mellom ulike tilbydere
av velferdstjenester, der ideelle er sikret en betydelig andel,
forutsetter politisk vilje og innsats.
Disse medlemmer viser til
at anskaffelsesregelverket gir mulighet for unntak fra den generelle regelen
om at private kommersielle og ideelle organisasjoner skal likebehandles
i noen tilfeller. Dette gjelder kontrakter for særlige tjenester
og kontrakter om helse- og sosialtjenester når disse ligger under terskelverdien
på 6,3 mill. kroner, dersom kontrakten gjelder utøvelse av offentlig
myndighet (jf. dom i Oslo tingrett om barnevern, 2016). Dette gjelder
også tjenester til enkeltbrukere og kortvarige kontrakter om enkeltprosjekt.
Disse medlemmer viser til
at andre land har funnet løsninger som sikrer det offentlige mulighet til
å inngå løpende langsiktige avtaler med ideelle aktører om drift
av velferdstjenester i henhold til EU-direktivets artikkel 12. Disse medlemmer viser til
Danmarks regler for utvidet egenregi.
Komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at kontrollkravet
i artikkel 12, slik som Danmarks tolkning for utvidet egenregi,
oppfylles gjennom lov og forskrift ved at institusjonen ikke kan
eies av noen, men være en «selveiende institusjon», det er regler
for foreldre-, bruker- og ansatterepresentasjon i styrene, og det
offentlige kan velge
representant(er) i styret. Styremedlemmer kan ikke motta honorarer.
I forskrift til loven er det gitt mal for vedtekter, regnskap og
tilskuddskontroll, og virksomheten er underlagt offentlighets- og
forvaltningslov. Kontrollkravet oppfylles også gjennom kontraktsstyring
i driftsoverenskomst med kommunen/staten, virksomheten underlegges
et kommunalt tilsyn og tilskuddskontroll. Den offentlige oppdragsgiveren
må finansiere minst 80 prosent av virksomheten gjennom tilskudd
og kunne kontrollere vedtekter, budsjett og personalforhold. Det
er forskriftsregulert forbud mot å ta ut profitt/utbytte eller på
annen måte overføre verdier til styremedlemmer eller andre nærstående
aktører.
Disse medlemmer mener norske
myndigheter i utarbeidelse av forskrift og veiledere må ta utgangspunkt
i norske forhold og mulighetene som ligger i utvidet egenregi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet forstår
dette slik at det ut i fra norske forhold er tilstrekkelig at det
offentlige har en representant i styret i den ideelle organisasjonen,
eller at flertall i styret ikke er påkrevd. Vedtektene for den ideelle
virksomheten må sette krav om at det ikke skal tas verdier ut av
virksomheten eller på annen måte overføres verdier. Det skal være
tilskuddskontroll og full åpenhet om alle sider ved lønns-, pensjons-
og arbeidsforhold som i det offentlige.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det enda ikke er avklart hvordan
det nye regelverket vil virke. Flertallet viser til at Stortinget
ba om en ekstern juridisk vurdering av handlingsrommet for å ivareta ideelle
aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder utrede ulike
former for samarbeidsmodeller. Regjeringen varslet at en slik utredning
vil komme ved fremleggelsen av forskriften. Denne utredningen er
ennå ikke fremlagt for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser
til at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti fremmet forslag under Stortingets behandling av anskaffelsesloven
som falt med stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre (46
mot 50) om at:
Ǥ 7a tredje ledd
skal lyde:
Departementet skal
gi oppdragsgivere adgang til på nærmere angitte vilkår å reservere
kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti mente det var riktig og ønskelig å lovfeste adgangen
til reservasjon av kontrakter for ideelle aktører, mens de øvrige
partiene mente reservasjonsadgangen bør presiseres på forskriftsnivå.