Et bredt stortingsflertall sluttet seg ved behandlingen av Meld. St. 8 (2010-2011) til at det bør legges til rette for digital radio fra 2017. Ett av kriteriene for at FM-nettet skulle kunne avvikles i 2017 var at "NRKs radiotilbod innan 1. januar 2015 må ha ei digital dekning tilsvarande dagens P1-dekning i FM-nettet".

Dekning for kringkastingsnett måles etter vanlig praksis etter befolkningsdekning. Det foreligger omfattende dokumentasjon for at Stortingets forutsetning om dekning er oppfylt. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet konkluderte vinteren 2015 med at NRKs del av DAB-nettet hadde bedre befolkningsdekning enn NRK P1 i FM-nettet. Nærmere angitt hadde NRKs DAB-nett per januar 2015 ca. 99,5 % befolkningsdekning, mens P1 hadde 98,6 % dekning i FM-nettet. Kulturdepartementet anmodet høsten 2016 Samferdselsdepartementet om en ny vurdering fra Nkom, på bakgrunn av at NRK hadde bekostet 128 nye sendere, noe som ga grunn til å anta ytterligere forbedret dekning. Nkoms nye vurdering viser at befolkningsdekningen i NRKs DAB-nett har økt med anslagsvis 0,2 %, til ca. 99,7 % per september 2016. Nkoms vurdering bekrefter at dekningsgraden i NRKs DAB-nett er minst like god som i FM-nettet. DAB-dekningen er også minst like god som dekningen i FM-mono, som ifølge Nkom er ca. 99,6 %. Nkom anslår videre at dekningsgraden i NRKs DAB-nett vil øke til 99,8 %, når NRK i 2017 utelukkende vil bruke DAB+-formatet.

Jeg vil for øvrig også vise til at Nkom har konkludert med at NRKs DAB-nett har noe bedre veidekning enn FM-nettet. Videre utplasserer Statens vegvesen i løpet av 2016 DAB-sendere i alle riksvegtunneler som er lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk på over 5000, samt i alle nye vegtuneller over 500 meter. Arbeidet er i flg. informasjon fra Statens vegvesen i rute. Når arbeidet er ferdigstilt vil det være DAB-dekning i minst like mange tuneller i riksvegnettet som i FM-nettet. Fylkesvegnettet er fylkeskommunenes ansvar, og vegmyndighetene har oppfordret fylkeskommunene til å følge samme plan som riksvegnettet.

Når det gjelder dekningen til havs, er DAB-nettet planlagt og bygd ut for å gi dekning minst 50 kilometer ut fra land langs hele kysten. NRK har i samarbeid med Redningsselskapet gjennomført flere måleturer langs kysten og utarbeidet en rapport om DAB-dekningen til sjøs. I rapporten konkluderes det med at DAB-dekningen langs kysten er tilfredsstillende, og at faktisk dekning i hovedsak stemmer overens med dekningskartene.

NRK og Digitalradio Norge opplyser for øvrig at de foretar kontrollmålinger når de mottar klager fra publikum på dekningsforholdene. NRK er også i dialog med blant andre NAF, Redningsselskapet og DNT, og vurderer fortløpende behovet for ytterligere bedring av DAB-dekningen.

Digitalradio Norge og NRK melder om at mange lyttere opplever dårlig mottak selv om dekningen er god. Publikum er avhengig av tilfredsstillende kvalitet på mottaksutstyr. I tillegg må lytterne sørge for riktig montering og bruk av utstyret. For eksempel har enkelte ikke skrudd på "service following" eller "DAB til DAB-link", som gjør at bilradioen automatisk følger frekvensen til den kanalen man lytter til. En annen feil er at man ikke har foretatt nytt kanalsøk etter at man har tatt med DAB-radioen på hytta. Behovet for å skifte frekvens ved portabelt mottak, skyldes at NRKs DAB-nett er delt inn i forskjellige regioner for å kunne sende lokale sendinger. Videre vil bedre mottak kunne oppnås ved bruk av en ekstern antenne. Rapporter om dårlig dekning kan også skyldes at enkelte lyttere forventer at de kommersielle kanalene skal ha like god dekning som NRKs kanaler, og at de derfor klager når en kommersiell kanal faller ut.

Det er naturlig og forståelig at digitaliseringen kan være krevende for publikum i en overgangsfase. NRK er oppmerksom på at publikum har behov for informasjon om blant annet montering og bruk av mottaksutstyr, og har fra høsten 2016 styrket sin publikumsservice for å møte behovet for god informasjon om alle sider ved teknologiskiftet.

Jeg er i likhet med forslagsstillerne oppmerksom på at radiomediet har en viktig beredskapsfunksjon. Digitaliseringen vil imidlertid styrke beredskapen, blant annet ved at DAB-nettet er mindre sårbart for utfall av sendere enn det FM-nettet er. Det er videre installert nødstrømsystemer på en større del av DAB-nettet enn i FM-nettet. Det er dessuten installert doble sendere i alle sendepunkter med større nedslagsfelt, og alle sendere i NRKs DAB-nett er sikret med et backup-system for synkronisering av sendere ved utfall av GPS-signal. Slik forslagsstillerne framhever, er radiomediet også sentralt som informasjonskanal for trafikkinformasjon. Med DAB blir det mulig å høre alle radiokanaler i området inne i tunnelen. DAB gjør det også mulig for veimyndighetene å bryte inn med meldinger, uavhengig av hvilken kanal publikum lytter til.

Representantforslaget om utsettelse av avvikling av FM-sendingene kunne videre medført at NRK måtte bekoste vedlikehold av FM-nettet parallelt med DAB-nettet. FM-nettet er preget av at det de siste årene ikke er vedlikeholdt. Nettet ville derfor hatt behov for betydelig og kostbar oppgradering for at beredskapsnivået skulle kunne opprettholdes. Det ville i et beredskapsperspektiv ikke være forsvarlig å legge opp til at NRK skulle bekoste to parallelle nett, i stedet for å kunne konsentrere ressursene på å vedlikeholde ett nett.

På bakgrunn bl.a. av at det foreligger omfattende dokumentasjon på at Stortingets forutsetning om dekning er oppfylt, samt de beredskapsmessige fordelene som er knyttet til henholdsvis DAB-nettet og vedlikehold av kun ett nett, konstaterer jeg at det ikke er grunnlag for forslaget om å utsette slukking av FM-nettet.