2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen,
Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim,
Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser
til representantforslaget, Dokument 8:128 S (2015–2016), om å gjøre
ny campus for NTNU til en spydspiss for bærekraftsløsninger.
Komiteen viser til regjeringens
beslutning august 2015 om felles campus for NTNU og HiST på Gløshaugen
i Trondheim, som skal være en såkalt bycampus. Dette er et stort,
statlig byggeprosjekt som gir store muligheter til å utvikle løsninger
for bygg, transport og annen infrastruktur som kan utgjøre viktige
nye bidrag til en grønn omstilling.
Komiteen viser til at NTNU
etter fusjonen vil være Norges største universitet, og at universitetet allerede
har mange fremragende forskningsmiljøer som kan bidra til å utvikle
nye og mer bærekraftige løsninger for fremtidens bygninger og arealer. Komiteen vil
også vise til at Norges forskningsråd blant annet har tildelt NTNU
midler til opprettelsen av senteret Zero Emission Neighbourhoods
in Smart Cities (ZEN), hvor kommuner, næringsliv, myndighetsorgan
og forskere samarbeider tett for å planlegge, utvikle og drifte
områder uten klimagassutslipp. Forholdene ligger altså til rette
på flere områder for å benytte campus som forskningsarena for gode
bærekraftsløsninger.
Komiteen mener det er viktig
at det offentlige går foran og tar i bruk fornuftige miljøløsninger
i egne byggeprosjekter. Dette øker kunnskapen om framtidens bygg
og bidrar til å utvide kunnskap og erfaring også i byggenæringen,
noe som vil komme hele næringen til gode.
Komiteen mener arbeidet med
bærekraftige løsninger på Campus NTNU kan bli et viktig bidrag til
å skape nye grønne arbeidsplasser i byggevareindustrien, for eksempel
gjennom en satsing på bruk av trevirke og fornybar energiproduksjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU
utvikles med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som
produserer mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger
og annen infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og
nye arbeidsplasser.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at NTNU har en tydelig
miljøambisjon for sin virksomhet, og universitetet har en egen fagekspertise
på miljøområdet som skal benyttes for å finne de beste og mest bærekraftige
løsningene for prosjekt campus NTNU. Det overordnede miljømålet
for NTNU som institusjon lyder som følger:
«NTNU skal være et
foregangsuniversitet som benytter kunnskap fra forskningen i egen
praksis for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet.
Dette medfører at vi skal ha full oversikt over hvor stor miljøpåvirkning
virksomheten har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter
og omverdenen. NTNU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan
miljøpåvirkningen skal reduseres».
Disse medlemmer har med bakgrunn
i denne målsettingen store forventninger til at NTNU i samarbeid
med departementet innfrir sitt overordnede miljømål når det gjelder
prosjekt campus NTNU.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at «Living-Labs»
er en metodologi for brukerdrevet forskning og innovasjon for utvikling
av nye produkter, tjenester og prosesser. Metodologien er i bruk
på en rekke ulike forskningsfelter i Norge, blant annet på det velferdsteknologiske
og det byggtekniske feltet. Metodologien er også kjent for NTNU
gjennom ZEB Living Lab, som er et samarbeid mellom NTNU og SINTEF
Byggforsk. Disse
medlemmer viser til at det er mange eksempler på at det ikke
holder å utvikle nye energigjerrige løsninger, men at løsningene
må tas i bruk på riktig måte slik at de kutter utslipp og energibruk,
og at det må utvikles et tilstrekkelig stort marked slik at løsningene
kan brukes i stor skala. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn
at Living Lab kan være en god idé for utviklingen av ny campus for
NTNU, men understreker at valg av metodologi bør være et faglig
og ikke et politisk spørsmål.
Disse medlemmer viser til at
de konkrete miljømålene i henhold til statsrådens svar 14. oktober
2016 til komiteen derimot er et politisk ansvar som vil bli gjenstand
for politisk vurdering.
Disse medlemmer mener at prosjektet
for utvikling av NTNU bør ha et mål om en plussenergicampus, der
campusen produserer mer energi enn den forbruker, medregnet energien
som går til byggematerialer. Dette innebærer at det settes et mål
for hele campus og ikke bare med en ambisjon per bygg. Disse medlemmer mener
at en uttalt ambisjon om plussenergi eller nullutslipp for campus
på NTNU ville passet svært godt med det arbeidet som gjøres på forskningssenteret
ZEN.
Disse medlemmer mener videre
at det bør settes et mål om nullutslipp fra transport på campus. I
et byområde som det der ny campus for NTNU skal opprettes, vil det
bety at gange, sykkel og dernest kollektivtransport må prioriteres
foran privatbil i områdeplanlegging og i tilgjengelighet, og at
campus bør bygges for nullutslippstransportløsninger.
Disse medlemmer konstaterer
at bygningsmasse forbruker mye energi globalt, både direkte gjennom
energibruk og indirekte gjennom materialbruk. En viktig nøkkel til
å løse klimaproblemet ligger i å transformere bygningsmassen fra
klimaproblem til klimaløsning. Her er det, etter disse medlemmers syn, spesielt
viktig å få til en større forskningsinnsats og å få prøvd ut løsninger
i praksis. En plussenergicampus med null utslipp gir en stor mulighet
for å utvikle en norsk næring som kan eksportere kompetanse, produkter
og løsninger til andre land. På sikt vil plussenerginabolag med
nullutslipp fra transport være et behov i alle verdens byer,
og disse medlemmer mener
at Norge har potensial til å gå foran i denne utviklingen.
Disse medlemmer mener at i
utviklingen av ny campus må det gjennom anbudskriteriene sikres et
nært samspill med forskningsmiljøene på NTNU, slik at nye tekniske
og organisatoriske løsninger kan prøves ut og implementeres i campusutviklingen. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen,
gjennom anbudskriteriene, sikre et nært samspill med forskningsmiljøene
på NTNU, samt legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles
med ambisiøse miljøløsninger, inkludert bygningsmasse som produserer
mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger og annen
infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og nye arbeidsplasser.»