Justis- og beredskapsdepartementet
har besluttet å omorganisere kriminalomsorgen som ledd i regjeringens
arbeid med å forenkle byråkratiet. Den nye organiseringen innebærer
en tonivåmodell uten regioner. For å styrke kvaliteten
og sømløsheten på lokalt nivå med domfelte i sentrum vil 14 lokale
kriminalomsorgsenheter (11 generalistenheter og 3 spesialenheter)
erstatte dagens regioner. Omorganiseringen bygger på Kriminalomsorgsdirektoratets
rapport fra desember 2014.
Kriminalomsorgen
har ansvar for et forvaltningsområde som er i stadig utvikling.
Progresjonsrettet straffegjennomføring i fengsel og samfunn vil
i stadig større grad prege kriminalomsorgens arbeid. Grunnen er
at denne gjennomføringsformen gir gode resultater. Progresjon gir
innsatte gradvis mulighet for større frihet til å prøve ut nye sosiale
ferdigheter i kontrollerte omgivelser. Utviklingen mot mer progresjonsrettet
straffegjennomføring utfordrer kriminalomsorgen til å opptre samlet,
og ikke bare som lokale organisasjonsenheter som samhandler om straffegjennomføringen.
Det er derfor, etter
departementets oppfatning, viktig jevnlig å vurdere behovet for
nye strukturer eller inndelinger som er tilpasset utviklingen. Departementet
understreker at måten kriminalomsorgen er organisert på, ikke er
et mål i seg selv, men et virkemiddel for å nå mål og møte fremtidens
utfordringer.
Kriminalomsorgsdirektoratets
rapport er laget på oppdrag fra departementet som ba direktoratet
utrede to mulige modeller for organisering av kriminalomsorgen –
«enhetsmodellen» og «sentermodellen». Rapporten har vært på alminnelig
høring til berørte instanser. Høringsinstansene er i hovedsak positive til
en tonivåmodell, men er delt i synet på modellvalget. Både rapporten
og høringsuttalelsene har vært viktige bidrag i departementets videre
arbeid med omorganiseringen. På bakgrunn av høringen ga departementet
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) flere oppdrag, blant annet å videreutvikle
og tydeliggjøre «enhetsmodellen» og dessuten utrede hva som kreves
for å gjennomføre denne modellen. Det er gjennomført involveringsprosesser
med regiondirektørene, enhetslederne og de ansattes representanter.
Etter en samlet vurdering
mener departementet «enhetsmodellen» med to forvaltningsnivåer best ivaretar
kriminalomsorgens behov. Grunnen til at departementet går inn for
«enhetsmodellen» er at denne modellen gir:
-
Forenklet styring
og tydelig etatsledelse
-
Styrket lokalt nivå
-
Rettslikhet og likebehandling
-
Bedre sammenheng
i straffesakskjeden
-
Effektiv ressursutnyttelse
hvor mer går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon
og ledelse
-
Sømløs kriminalomsorg
til beste for den domfelte
Hovedprinsippet
for enhetsmodellen er en geografisk inndeling med generalistenheter
som ivaretar straffegjennomføring både i fengsel og i samfunnet. Organiseringen
skal i hovedsak være basert på fylkesgrensene, bl.a. for å sikre
harmonisering mot politiet og samarbeidende etater. De sammenslåtte enhetene
(generalistenhetene) vil være selvstendige enheter med flere avdelinger.
Enhetene skal ha ansvaret for alle straffegjennomføringsformer både ved
fengsler, overgangsboliger, friomsorgskontor og ND-sentre, og for
innsatte i varetekt. Organiseringen av den enkelte enhet vil variere
som følge av størrelse, geografi og type straffegjennomføring.
KDI foreslår å etablere
tre spesialenheter med særskilt ansvar for forvaring, kvinner og
utlendinger.
Direktoratet vil
få et større styrings- og kontrollspenn enn det har i dag. Strategiske
oppgaver og koordineringsoppgaver som regionadministrasjonen har
hatt til nå, vil som hovedregel legges til direktoratet. Likeledes
vil direktoratet bli klageinstans for alle enkeltvedtak etter straffegjennomføringsloven. Også
enkelte operative oppgaver som i dag håndteres av regionadministrasjonene,
vil plasseres i direktoratet, som for eksempel å stille varetektsplasser
til disposisjon for politiet og domsadministrasjon.
Omorganiseringen
forutsetter endringer i straffegjennomføringsloven, straffeprosessloven
og konfliktrådsloven.
Det løpende arbeidet
med revisjon av lovverket om straffegjennomføring har dessuten vist
behov for følgende endringer i straffegjennomføringsloven:
-
Flytte forskriftshjemmelen
om straffegjennomføring
-
Styrke rettsgrunnlaget
for ruskontroll ved bøtetjeneste
-
Lovhjemle adgang
til trekk for oppholdsutgifter ved frigang
-
Utvide brevkontrollen
i fengsel med høy sikkerhet
-
Tilpasse prøveløslatelsesreglene
til 30 års strafferamme
I tillegg
inneholder proposisjonen forslag til endringer i overføringsloven
som følge av tilpassing til annet regelverk. Departementet foreslår
også å endre straffeloven for å gjøre ordningen med narkotikaprogram
med domstolskontroll permanent. Videre foreslår departementet å
lovfeste ruskontroll mv. for domfelte som gjennomfører narkotikaprogram
med domstolskontroll eller program mot ruspåvirket kjøring. Departementet
foreslår dessuten å etablere lovgrunnlag for slik kontroll når det
som vilkår for prøveløslatelse fra forvaring, er fastsatt at den prøveløslatte
skal følges opp av kriminalomsorgen.
I proposisjonen følger
departementet opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 av 8. juni
2015 fattet under behandlingen av Meld. St. 12 (2014–2015). Stortinget
ber i vedtaket regjeringen fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan
for kriminalomsorgen innen våren 2016. Det vises til omtale av anmodningsvedtaket
i revidert nasjonalbudsjett for 2016.
De økonomiske og
administrative konsekvenser av de foreslåtte lovendringene tilknyttet
omorganiseringen vil bli dekket innenfor Justis- og beredskapsdepartementets
gjeldende budsjettrammer. Tekniske endringer eller et tydeligere
hjemmelsgrunnlag for allerede etablert praksis i kriminalomsorgen,
medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Bestemmelsen i straffeloven
§ 37 om narkotikaprogram med domstolskontroll foreslås endret til
en permanent landsdekkende ordning i tråd med Stortingets beslutning.