Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre
Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til proposisjonen der det fremmes
forslag om en ny lov som skal legge til rette for å forbedre, modernisere
og profesjonalisere regelverket knyttet til undersøkelser av ulykker
og hendelser i Forsvaret samt opprette en fast, uavhengig undersøkelsesmyndighet
for Forsvaret. Komiteen viser
til at Forsvaret er en viktig samfunnsaktør med et tidvis høyt skadepotensial,
og at det er viktig for Forsvarets troverdighet at det legges stor
vekt på ulykkesforebyggende arbeid, og at det har hensiktsmessige
rutiner for undersøkelser av ulykker og hendelser. Komiteen merker seg at dagens
forskrift er fragmentarisk og kan danne rom for tolkningstvil, og
at modernisering og oppdatering av regelverket har vært etterspurt
i lengre tid. Komiteen støtter
derfor at et revidert regelverk nå samles i egen lov.
Komiteen mener at den nye loven
vil kunne føre til en forbedring av det eksisterende regelverket knyttet
til undersøkelser av ulykker og hendelser i Forsvaret. Komiteen viser
til at lovforslaget er tuftet på behovet for en mer åpen og tillitsskapende
rapporteringskultur og en profesjonalisering av undersøkelsesarbeidet
i Forsvaret. Komiteen ønsker
en slik forbedring velkommen og mener at åpenhet er en viktig forutsetning
for læring og utvikling og for å forebygge og avverge ulykker i
Forsvaret i fremtiden.
Komiteen viser til at formålet
med den nye loven er å klarlegge hendelsesforløpet og søke å avdekke
de bakenforliggende årsakene til ulykker eller hendelser og å innhente
viktig erfaringsmateriell som kan bedre sikkerheten i Forsvaret.
Komiteen viser til at det i
lovforslaget foreslås innføring av en forklaringsplikt overfor undersøkelsesmyndigheten,
kombinert med et vern mot at opplysninger som gis etter forklaringsplikten,
kan brukes som bevis i en senere straffesak mot vedkommende eller
som grunnlag for nærmere bestemte sanksjoner fra arbeidsgiver. Komiteen mener
at en god sikkerhetskultur må være grunnfundamentet for Forsvaret,
og at anvendelsen av forklaringsplikt, en streng taushetsplikt og
beskyttelsesreglene vil kunne danne grunnlaget for en åpen rapporteringskultur
som igjen vil lede til bedre sikkerhet. Komiteen mener derfor at dette
er nødvendige grep som sikrer ansattes og vernepliktiges rettsvern,
og som samtidig sørger for å gi undersøkelsesmyndigheten tilgang
til flest mulig opplysninger som kan føre til at man avverger fremtidige
ulykker eller hendelser.
Komiteen er opptatt av at Forsvaret
som en profesjonell aktør tar sikkerhet på alvor og viser til viktigheten
av at Forsvaret har systemer som sørger for å ivareta sikkerheten
på en betryggende måte. Komiteen merker
seg forslaget om å opprette en fast undersøkelsesmyndighet som utelukkende
skal jobbe med ulykkesundersøkelser. Komiteen er opptatt av hensynet
til habilitet og uavhengighet og imøteser at det med dette legges
til rette for et mer profesjonelt og effektivt undersøkelsesarbeid,
samt at undersøkelsesmyndighetens faglige og uavhengige stilling
sikres ved at den legges administrativt under departementsråden
i Forsvarsdepartementet. Komiteen viser til de drøftelser
som er gjort med hensyn til sammensetning og ledelse, mandat, kompetansekrav
til personell mv. forbundet med den enkelte undersøkelse, og at
Forsvarsdepartementet gis adgang til å fastsette nærmere bestemmelser
på dette området.