Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre
og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Marie
Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André
N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Representantforslag 68 S (2015–2016) fra stortingsrepresentantene
Helga Pedersen, Stein Erik Lauvås, Marianne Aasen og Ruth Grung
om en kompetansereform for kommunene.
I forslaget blir
det vist til at demografiske endringer, klimaendringer og ny teknologi
stiller nye krav til kommunene. Det stiller krav til kommunene om
å ha en kultur for å kontinuerlig tenke fornyelse og forbedringer.
De ansattes kompetanse må anerkjennes, utvikles og bygges på.
Arbeidet med en kompetanseplan
må bygge på:
-
en forventning til
arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert
-
en forventning til
kommunen som arbeidsgiver om at den skal tilrettelegge for faglig
utvikling og etter- og videreutdanning
-
tett kontakt mellom
kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene
Komiteen viser
til at forslagsstillerne ber om at det blir vurdert flere ulike
tiltak.
Komiteen viser til at svaret
fra statsråden av 23. mai 2016 er utarbeidet i samarbeid med Helse-
og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
Statsråden er enig med representantene i at god og rett kompetanse
er av stor viktighet for kvaliteten på de tjenestene innbyggerne
tilbys av kommunene, og at det er avgjørende å jobbe med kompetanseutvikling
lokalt gjennom en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til utvikling
og forbedring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, viser til at statsråden imidlertid ikke er enig i
behovet for å innføre en kompetansereform slik dette er beskrevet
av forslagsstillerne.
Flertallet viser også til at
statsråden mener at noen av tiltakene representantene foreslår vil
medføre betydelig statlig detaljstyring da mange av tiltakene i
representantforslaget er utformet som krav, og at det er kommunene
selv som er ansvarlig for å føre en god arbeidsgiverpolitikk overfor
sine ansatte, noe som blant annet innebærer strategisk kompetanseutvikling
basert på lokale behov.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har høye
ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet. Kunnskap er også et
av regjeringens åtte satsingsområder. Kunnskap er avgjørende for
å bygge landet for fremtiden og sikre innbyggerne god kvalitet på
tjenestene.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 varslet at det skal
utvikles en nasjonal kompetansepolitisk strategi som vil bidra til
en målrettet utvikling av befolkningens kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått en intensjonsavtale
med KS og forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren om et
nytt partsbasert utviklingstilbud til kommuner. Avtalen sier at oppstart
av arbeidet skal begynne innen mars 2017.
Disse medlemmer viser til at
det finnes mange tiltak innrettet mot økt kompetanse i kommunesektoren,
både gjennom «Kunnskapsløftet», «Kompetanseløft 2020» og en rekke
andre tiltak. Staten legger gjennom ulike tiltak til rette for økt kompetanse,
men kommunene er selv ansvarlige for å ha rett kompetanse til å
kunne utføre sine oppgaver, også i framtiden. For å kunne møte de
store samfunnsutfordringene framover er det behov for et kunnskapsløft.
Regjeringen har lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere
utdanning for perioden 2015–2024. En av prioriteringene er fornyelse
i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferdstjenester.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen legger vekt på at innbyggerne sikres et godt og likeverdig
tjenestetilbud uavhengig av hvor de bor i landet. Økt oppgaveomfang,
flere spesialiserte oppgaver, økte krav til kvalitet i tjenestene
og økte forventninger fra innbyggerne gir samlet krav til kommunene
om sterke fagmiljø og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementet i 2014 la frem «Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen».
Regjeringen vil gjennom denne planen gjennomføre et betydelig kompetanseløft
for lærerne, som vil bidra til at elevene får mer kunnskap og dermed
bedre muligheter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen følger opp kompetansestrategien «Kompetanse for framtidens
barnehage» som gjelder for perioden 2014 til 2020. Strategiens mål
er å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med
relevant kompetanse for arbeid i barnehagen, å heve kompetansen
for alle som jobber i barnehagen og å øke statusen for arbeid i
barnehage.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i 2015 la fram en melding til Stortinget om framtidens primærhelsetjeneste,
jf. Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet
og helhet, jf. Innst. 40 S (2015–2016). Med primærhelsetjenestemeldingen
sørger regjeringen for å gi en tydelig politisk retning for en moderne
kommunal helse- og omsorgstjeneste, som er rustet for framtidens
behov. Kompetanse er et grunnleggende premiss for framtidsrettede
tjenester og effektiv ressursbruk.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for de kommunale omsorgstjenestene,
«Kompetanseløftet 2015», inngår i «Omsorgsplan 2015» og følger opp
St.meld. nr. 25 (2005–2006) om fremtidens omsorgstjenester. «Kompetanseløftet
2015» har som hovedmål å bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig,
kompetent og stabil bemanning, og utvikling av kompetanse, tjenester
og fagmiljø i omsorgssektoren.
Disse medlemmer viser til at
arbeidet med å sikre kommunenes planfaglige kompetanse, både innen
samfunnsplanlegging og arealplanlegging, har pågått siden den nye
planloven trådte i kraft sommeren 2009. Miljøverndepartementet og
deretter Kommunal- og moderniseringsdepartementet (fra 2014) har
brukt betydelige ressurser på tiltak for grunnopplæring, videreutdanning,
verktøyutvikling, veiledning, nettverksarbeid mv.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft. Det norske samfunnet
vil merke et stadig økende behov for fagutdannet arbeidskraft. Det
trengs flere lærlingplasser, og her må offentlig sektor ta sitt
ansvar. Statistisk sentralbyrås framskrivninger av tilgang på og
etterspørsel etter arbeidskraft indikerer at det kan bli stor mangel
på personer med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå framover.
Disse medlemmer vil videre
vise til statsrådens brev til komiteen, hvor han sier seg enig i behovet
for god og rett kompetanse for å sikre høy kvalitet i de kommunale
tjenestene. Disse
medlemmer er enig med statsrådens vurdering av at en statlig
initiert kompetansereform, som skissert i forslaget, ikke er hensiktsmessig.
Hva angår representantforslaget
som sådan, viser disse
medlemmer til sine merknader i det foregående, men vil i tillegg
og for de enkelte punkter i forslaget også gjengi statsrådens kommentarer
i sitt brev av 23. mai 2016:
«…Nedenfor gjengir
jeg [statsråden] punktene i forslaget, sortert etter fagsektor og
vurderinger knyttet til disse.
- en satser systematisk på at flere
helsefagarbeidere kan spesialisere seg på fagskole med praksis i kommunene,
og at sykepleiere kan ta mastergrad i kommunene
Tilskudd til fagskoleutdanning
innen helse- og sosialfag er ett av tiltakene i Kompetanseløft 2020, som
utgjør et videreutdanningstilbud til blant annet helsefagarbeidere
som jobber i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen
har for 2016 styrket fagskoletilskuddet med om lag 10 mill. kroner, med
en samlet bevilgning på om lag 95 mill. kroner i 2016.
Gjennom Kompetanseløft
2020 gis det også lønnstilskudd til at sykepleiere kan ta en mastergrad innenfor
avansert klinisk sykepleie, med en samlet bevilgning på om lag 21
mill. kroner i 2016. Videre gis det gjennom Kompetanseløft 2016
tilskudd til videreutdanning av blant annet sykepleiere gjennom et
generelt tilskudd til grunn-, videre- og etterutdanning av personell
i de kommunale omsorgstjenestene.
- gjennomføringen av samhandlingsreformen
i kommunene understøttes gjennom koordinert forsknings- og kompetansestøtte
Samhandlingsreformen
er bredt forankret i Stortinget. Med reformen har kommunene fått
en viktig rolle i å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester
til befolkningen. Denne rollen krever blant annet en annen kommunestruktur
enn vi har i dag. En ny kommunestruktur, der kommunene blir større
og mer kompetente, vil gjøre kommunene bedre i stand til å levere
helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet i tråd med dagens og
fremtidens behov.
Regjeringen har etablert
en plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Formålet med planen
er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre
at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og
kompetent bemanning. Kompetanseløft 2020 består av seks strategier
og en rekke tiltak med en samlet bevilgning på om lag 1,2 mrd. kroner.
Helse- og omsorgsdepartementet
og KS har inngått en bilateral avtale om videre utvikling av den kommunale
helse- og omsorgstjenesten (utviklingsavtalen), for tidsrommet 1.
januar 2016 til 1. januar 2019. Avtalen peker ut særskilte samarbeidsområder mellom
partene i avtaleperioden, med utgangspunkt i Meld. St. 26 (2014-2015)
Fremtidens primærhelsetjeneste jf. Innst. 40 S (2015-2016) og regjeringens plan
for omsorgsfeltet 2015-2020 (Omsorg 2020). Avtalen skisserer gjensidige
forpliktelser og samarbeidsområder. Det skal konkretiseres nærmere
tiltak under følgende overskrifter: Kompetanse og ledelse, Kvalitet
og innovasjon, samt Tverrfaglighet og samarbeid.
Vi har flere ulike
kunnskapskilder på effektene av samhandlingsreformen og hvilke utfordringer som
har oppstått underveis i implementeringsperioden. Kunnskapskildene
er oppsummert: følgeforskningen i regi av Norges forskningsråd,
Helsedirektoratets samhandlingsstatistikk, vurderinger fra nasjonalt
nettverk for implementering av samhandlingsreformen, Riksrevisjonens
forvaltningsrevisjon, Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med
samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
til kommunen og andre undersøkelser utført av Helsedirektoratet
eller i regi av KS.
- større bruk av de regionale sentrene
for omsorgsforskning, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmesykepleie
HelseOmsorg21-strategien
har pekt på at det er behov for en økt innsats for forskning på,
med, i og om de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringens
handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien har tiltak
for å styrke forskningen rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
I dette arbeidet vil sentre som har forskning som hovedoppgaver
inngå, blant annet Senter for omsorgsforskning. Dette innsatsområdet
må ses i sammenheng med regjeringens plan for rekruttering, kompetanse
og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, Kompetanseløft
2020, som ble presentert i statsbudsjettet for 2016. En evaluering
av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmesykepleie viser at sentrene
kan ha en viktig rolle både som pådriver og som tilrettelegger for
forskning, men også at det kan være en utfordring for sentrene å motivere
kommunene til å delta i arbeidet. En utfordring er at sentrene og
kommunene ofte ikke besitter kunnskap i forskningsmetodikk. Senter
for omsorgsforskning mottar midler over statsbudsjettet for å følge
opp utviklingssentrene. Regjeringen er godt i gang med å bidra til
å styrke kunnskapsgrunnlaget i de kommunale helse- og omsorgstjenestene,
men det krever en langsiktig innsats.
- de arbeidsplassbaserte utdanningstilbudene innen
fagskole og høyere utdanning videreutvikles
Staten styrer dette
i liten grad, men forventer at sektoren gjør dette i tråd med arbeidslivets
behov.
- det tas inn minst to lærlinger
per 1 000 innbyggere
Beslutninger om eventuelt
inntak av lærlinger er et ansvar som ligger hos bedriftene og virksomhetene.
Det er derfor gledelig at KS' landsting i februar 2016 vedtok å
anbefale kommuner og fylkeskommuner å etablere flere læreplasser
i kommunal sektor med minst 2 per 1 000 innbyggere per år. Regjeringen
bidrar til flere læreplasser i kommunene ved at tilskudd til lærebedrifter/virksomheter
har økt med til sammen 15 000 siden 2013. Kunnskapsministeren signerte
14. mars 2016, sammen med partene i arbeidslivet og KMD-ministeren,
en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser. Målet for kontrakten
er at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Dette er et langsiktig
mål. Partene i samfunnskontrakten har forpliktet seg til å bidra
til at det etableres nettverk for rekruttering av nye lærebedrifter
i hvert fylke. Som en del av oppfølgingen av den nye Samfunnskontrakten
for flere læreplasser (2016-2020), skal det holdes et årlig toppmøte
mellom avtalepartene for å diskutere status og mulige innsatsområder
for neste periode. Dette toppmøtet er lagt til et av møtene i Arbeidslivs-
og pensjonspolitisk råd, som er en fast møteplass mellom Regjeringen
og hovedorganisasjonene i arbeidslivet.
- at det aktivt stilles praksisplasser
til disposisjon for utdanninger som er relevante for kommunen
I meldingen om primærhelsetjenesten
står det at HOD og KD skal samarbeide om å vurdere sterkere krav
til kommunene om praksisplasser. Det jobbes med oppfølging av dette.
- det etableres kombinasjonsstillinger
delt mellom utdanningssektoren (universitet/høgskole, fagskole)
og praksisfeltet, etter modell av professor 2-stillinger
Det ligger innenfor
utdanningsinstitusjonenes ansvar å vurdere tilsettinger og stillinger,
men vi oppfordrer til å ha flere stillinger av denne typen enn i dag.
- en sikrer at IKT og velferdsteknologi
er en del av både fagopplæringa, profesjonsutdanningene og etter-
og videreutdanningstilbudet for å sikre tilstrekkelig kompetanse
I de utdanningene
der Kunnskapsdepartementet styrer innholdet, har departementet tatt
dette med i utviklingen av styringsdokumentene (rammeplaner).
- det arbeides for en betydelig
økning av doktorgrader i kommunal regi
Det arbeides for
stimulering av økning av doktorgrader i kommunale regi, særlig gjennom
ordningen med offentlig Ph.d.
- etablere tilskuddsordninger for
lokale studiesentre for å sikre tilgang til livslang læring over
hele landet
Kunnskapsdepartementet
viser til Meld St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle,
struktur og oppgaver. I meldingen omtales regional kompetansepolitikk,
og regjeringens vurdering av hvilken rolle nye folkevalgte regioner
kan spille. Dette inkluderer å bidra til å heve kompetansen både
i og utenfor arbeidslivet, gjennom utdanning og opplæring.
Undersøkelser viser
at etter- og videreutdanningsmarkedet er preget av relativt store
forskjeller mellom sektorer og bransjer og liten grad av samordning,
både på nasjonalt og regionalt nivå. Det kan være krevende å finne
gode etter- og videreutdanningstilbud, særlig utenfor kunnskapsintensive områder.
I de fleste fylker har det over tid vokst frem ulike typer organisasjoner,
både offentlige og andre, som har som formål å være bindeledd («koblingsbokser»
eller «kompetansemeglere») mellom kompetanse- og utdanningssøkende
voksne og utdanningsinstitusjonenes kurs- og videreutdanningstilbud.
Noen av disse aktørene kaller seg studiesentre, andre steder er
disse funksjonene organisert i kunnskapsparker, regionale kurs-
og kompetansesenter eller lignende. Det er stor variasjon i hvilke
aktører som er engasjert i dette arbeidet, hvordan det styres og
ledes, og hvordan offentlige aktører er involvert og påvirker arbeidet.
Variasjonene speiler ulike regionale behov for kompetanse.
I meldingen skisserer
regjeringen at Kunnskapsdepartementet vil gi nye folkevalgte regioner
ansvar for å legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og
utdannings- og opplæringsaktører om behov og tilrettelegging for
etter- og videreutdanning.
Finansiering av
slike tilbud vurderes i det videre arbeidet.
- At alle ansatte uten fullført
videregående skole skal få et tilbud om å fullføre et videregående
løp, og gjennomføringen og opplæringen må være fastsatt i kompetanseplanen
for den enkelte.
Voksne som ikke
har fullført videregående skole har i dag rett til å fullføre videregående,
og fylkeskommunene har plikt til å tilrettelegge for dette. Spørsmålet
om dette skal inn i kompetanseplaner for den enkelte, er opp til
hver enkelt kommune å vurdere.
- Legge større vekt på innovasjon
i velferdsutdanningene
Kunnskapsdepartementet
jobber med å endre hele styringssystemet for helse- og sosialfagutdanningene,
blant annet for å bidra til at utdanningene bedre svarer på tjenestenes
behov, også om det er behov for større vekt på innovasjon.
- Krav til at det lages kompetanseplaner
som dekker alle virksomheter i kommunen
- Stille krav til at norsk skal
være arbeidsspråket i alle kommunale tjenester, og at det skal gis norskopplæring
til ansatte som har behov for det
- Det gis fagopplæring i kombinasjon
med arbeid
Kommunene har selv
et arbeidsgiveransvar. I det ligger det å vurdere om det skal lages
kompetanseplaner for alle. Det er også opp til hver enkelt kommune
å vurdere behovet for, og eventuelt stille krav til arbeidsspråk
i alle kommunale tjenester, og om det skal gis norskopplæring til
ansatte som eventuelt trenger det. Det er også opp til kommunene
om det skal gis fagopplæring i kombinasjon med arbeid til de ansatte.
- Det initieres en ordning med læringsavtaler
og opplæringsavtaler for de ansatte der partene i arbeidslivet spleiser
på kostnadene
Dette er et forhold
som bør diskuteres mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene.
- Opprette et forskningssenter for
offentlig innovasjon
- Sikre at lover og regelverk skal
medvirke til innovasjonsprosesser i kommunesektoren
- Videreføre innovasjonsstrategien
for kommunene og at et nasjonalt senter for innovasjon opprettes.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har
gitt Difi oppgaven med å jobbe for innovasjon i kommunesektoren.
Samtidig har fylkesmennene skjønnsmidler som tildeles til utviklings-
og fornyingsarbeid i lokale prosjekter. Jeg mener det er mye handlingsrom
for innovative løsninger innenfor dagens lov- og regelverk. Etter
det jeg er kjent med, jobber Forskningsrådet med opprettelse av
et program for Forskning og innovasjon i kommunesektoren. Forskningsrådet
er også i ferd med å etablere en ny avdeling for innovasjon i offentlig
sektor i Divisjon for samfunn og helse.
Forslagsstillerne
skriver at: Reformen
må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom
kommunene, de ansatte og staten. Man må gjennom trepartssamarbeidet
endelig definere framdrift og konkret innhold.
Departementet samarbeider
allerede godt med partene i kommunesektoren, blant annet gjennom
det nylig avsluttede utviklingsprogrammet Sammen om en bedre kommune,
hvor flere av temaene som nevnes i forslaget ble belyst. Departementet
har dialog med partene om mulig videreføring av dette samarbeidet
i et nytt program.
Jeg vil også kommentere
at noen av tiltakene representantene foreslår, vil medføre betydelig
statlig detaljstyring, da mange av tiltakene i representantforslaget
er utformet som krav. Jeg mener at kommunene selv er ansvarlig for
å føre en god arbeidsgiverpolitikk overfor sine ansatte, som blant annet
innebærer strategisk kompetanseutvikling basert på lokale behov.
Det er viktig å legge til rette for at kommunene kan være en god
arbeidsgiver gjennom å gi rammer og veiledning som gjør dem i stand
til det. Men hvordan den lokale arbeidsgiverpolitikken skal utformes
og gjennomføres, må det være opp til kommunene selv å vurdere -
ut fra lokale behov og i dialog med arbeidstakerorganisasjonene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslaget
og mener en kompetansereform i kommunene må utformes, gjennomføres
og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene,
de ansatte og staten. Man må gjennom trepartssamarbeidet endelig
definere framdrift og konkret innhold. Disse medlemmer mener man i dette
arbeidet må vurdere følgende:
-
Krav til at det
lages kompetanseplaner som dekker alle virksomheter i kommunen.
-
At alle ansatte
uten fullført videregående opplæring skal få tilbud om å fullføre
et videregående løp, og gjennomføringen og opplæringen må være fastsatt
i kompetanseplan for den enkelte.
-
Det gis tilbud om
fagopplæring i kombinasjon med arbeid.
-
Stille krav om at
norsk skal være arbeidsspråket i alle kommunale tjenester, og at
det skal gis norskopplæring til ansatte som har behov for det. I
tospråklige kommuner må man legge til rette for at arbeidstakerne
kan få nødvendig opplæring i samisk for å kunne gi et likeverdig
tjenestetilbud til den samiske befolkningen.
-
Det initieres en
ordning med læringsavtaler og opplæringsavtaler for de ansatte der
partene i arbeidslivet spleiser på kostnadene.
-
At de arbeidsplassbaserte
utdanningstilbudene innen fagskole og høyere utdanning videreutvikles.
-
Ta inn lærlinger
i alle kommunale lærefag for å sikre rekruttering.
-
At det aktivt stilles
praksisplasser til disposisjon for utdanninger som er relevante
for kommunen.
-
At det etableres
kombinasjonsstillinger delt mellom utdanningssektoren og praksisfeltet,
etter modell av professor 2-stillinger.
-
Sikre at IKT og
velferdsteknologi er en del av både fagopplæringa, profesjonsutdanningene
og etter- og videreutdanningstilbudet for å sikre tilstrekkelig
kompetanse.
-
Systematisk satsing
på at flere helsefagsarbeidere kan spesialisere seg på fagskole
med praksis i kommunene samt at sykepleiere kan ta mastergrad i
kommunene.
-
Understøtte gjennomføringen
av samhandlingsreformen i kommunene gjennom koordinert forsknings-
og kompetansestøtte.
-
At det arbeides
for betydelig økning av doktorgrader i kommunal regi.
-
Gjøre større bruk
av de regionale sentrene for omsorgsforskning, utviklingssentrene
for sykehjem og hjemmesykepleie.
-
Etablere tilskuddsordninger
for lokale studiesentre for å sikre tilgang til livslang læring
over hele landet.
-
Legge større vekt
på innovasjon – også tjenesteinnovasjon – i velferdsutdanningene.
-
Sikre at lover og
regelverk skal medvirke til innovasjonsprosesser i kommunesektoren.
-
Bygge opp kompetanse
innenfor vurdering av realkompetanse og jobbe frem en standardisering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener videre at man i arbeidet må vurdere følgende:
-
Å opprette et forskningssenter
for offentlig innovasjon, og at det opprettes forskningsprogram
i regi av Forskningsrådet for kommunene.
-
Å videreføre innovasjonsstrategien
for kommunene, og at et nasjonalt senter for innovasjon opprettes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker
seg at statsråden i brev av 23. mai 2016 er enig med forslagsstillerne
i at god og rett kompetanse er av stor viktighet for kvaliteten
på tjenestene som tilbys innbyggerne, og at arbeidet med kompetanseutvikling
lokalt bidrar til forbedringer og utvikling av tjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Forskningsrådet får bevilgninger til og allerede forvalter ordningene
med Nærings-ph.d. og Offentlig sektor-ph.d., og mener derfor det
ikke bør opprettes et eget forskningssenter til dette uten grundige begrunnelser
og utredninger.
På samme måte vil disse medlemmer reservere
seg mot å ta stilling til at det skal opprettes et eget nasjonalt
senter for innovasjon i kommunene. Hvorvidt et eget senter er den
beste løsningen for å utløse mer innovasjon i kommunene, trenger
en bredere utredning.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er imidlertid sterk tilhenger
av at det igangsettes et større arbeid for en omfattende kompetansereform
i kommunesektoren og vil derfor støtte forslaget.
Dette medlem vil vise til
«Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å
auke talet på læreplassar», Dokument 3:12 (2015–2016), der hovedfunnene
blant annet viser at prosentandelen søkere som får læreplasser har
gått ned etter 2011, at styresmaktene ikke har prioritert arbeidet
med å rekruttere nye lærebedrifter høyt nok, og at rekrutteringsbehovet
i den enkelte virksomhet er den viktigste hindringen for å øke tallet
på læreplasser, sitat:
«Over ein tredel av bedriftene
med og utan lærling svarar óg at meir praktisk rettleiing, auka
tilbod om instruktøropplæring og betre høve til å dele opplæringa
med andre bedrifter, kunne medverka til å gi fleire læreplassar.
Riksrevisjonen meiner dette viser at styrkt bruk av pedagogiske
verkemiddel frå styresmaktene kan medverke til å auke talet på læreplassar
og lærebedrifter.»
Dette medlem mener Riksrevisjonens
rapport understøtter behovet for en kompetansereform for blant annet
å styrke arbeidet med oppfølging og veiledning av kommunene som
lærebedrifter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i tråd med Dokument 8:68 S (2015–2016) sette i gang
et arbeid med en kompetansereform for kommunene i samarbeid med partene
i arbeidslivet.»
Komiteens medlem
fra Senterpartiet er positiv til intensjonene som ligger til
grunn for forslagene i Dokument 8:68 S (2015–2016), men skeptisk
til en statlig styrt kompetansereform. Dette medlem viser til at
kommunene har et selvstendig ansvar for å organisere sitt arbeid
og for å følge opp statlige gitte rammer gjennom lover og forskrifter. En
kompetansereform for kommunene må derfor etableres i samarbeid mellom
nasjonale myndigheter, kommunene og arbeidstakerorganisasjonene, og
ikke vedtas som en statlig styrt reform.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at samarbeidsprosjektet «Saman
for ein betre kommune» ble avsluttet i 2015. Dette var et trepartssamarbeid
hvor staten inngikk som part i utvikling av tiltak for utvikling
av kommunene sammen med de 110 kommunene som deltok, KS og arbeidstakerorganisasjonene.
Disse medlemmer viser til
at samarbeidsmodellen som lå til grunn for «Saman for ein betre kommune»,
vil være egnet som grunnlag også for arbeidet med en kompetansereform.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet fremmer med grunnlag i ovenstående følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene
vurdere gjennomføring av en kompetansereform for kommunene.»