Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til representantforslag Dokument 8:65 S (2015–2016).

Komiteen legger til grunn at det er en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndigheter og bedriftene i rammeverket for petroleumsvirksomheten. Komiteen viser til at myndighetenes oppgave er å styre gjennom tydelige og forutsigbare rammevilkår, og at selskapene innenfor dette rammeverket har ansvaret for den daglige driften og kommersielle beslutninger i alle faser av et felts levetid.

Komiteen har merket seg at forslagsstillerne mener at oljeselskapet Det Norskes beslutning om å betjene deler av tjenestene som benyttes for Ivar Aasen-feltet fra Stavanger, bryter med Stortingets vedtak i Innst. 305 S (2012–2013). Komiteen viser til at det i innstillingen fra komiteen står følgende om lokalisering av driftsorganisasjonen:

«Forsyningsbase for Ivar Aasen feltet blir sannsynligvis i Stavanger-regionen, mens driftsorganisasjonen blir lagt til Trondheim. Komiteen mener dette vil styrke petroleumsmiljøet i regionen.»

Komiteen viser i den sammenheng til statsrådens brev av 5. april 2016, hvor det fremkommer at Olje- og energidepartementet ikke har mottatt noen signaler om at selskapet har planer om en annen lokalisering av driftsorganisasjonen enn Trondheim.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Det Norske er blitt operatør for flere felt i Nordsjøen, og derfor vil samordne spesialiserte deler av virksomheten som betjener driften av feltene i en fellesenhet lokalisert i Stavanger. Flertallet deler statsrådens vurdering av at en slik samlokalisering av ressurser som brukes på tvers av flere felt under samme operatør, ikke er i strid med intensjonen i Stortingets vedtak om lokalisering av driftsorganisasjonen. Flertallet slutter seg til statsrådens vurdering om at operatørens planer for driftsorganisasjon for Ivar Aasen-feltet er i tråd med godkjennelsen av plan for utbygging og drift.

Komiteen viser til at i en plan for utbygging og drift beskriver rettighetshaverne utbyggingsprosjektet, herunder hvordan petroleumsressursene skal utnyttes og hvordan feltet skal bygges ut og drives. Komiteen legger til grunn at myndighetene følger opp at rettighetshaverne bygger ut og driver feltene i tråd med godkjente planer og oppfyller de vilkår som er satt.

Komiteen viser til at Stortinget har nedfelt en ramme for lokalisering av baser og driftsorganisasjoner i norsk oljevirksomhet. Denne strukturen ble nedfelt første gang i Innst. S. nr. 251 (1995–1996). Skiftende regjeringer har forholdt seg til dette brede politiske kompromisset, som innebærer at det ved hver behandling for Plan for utbygging og drift blir angitt hvor forsyningsbaser og driftsorganisasjoner skal ligge. I sum har dette bidratt til at det er blitt bygget opp livskraftige oljemiljøer i mange deler av landet.

Komiteen viser til at dette har vært avgjørende for legitimiteten til oljevirksomheten langs hele kysten, og mener det er viktig at disse prinsippene følges opp også i årene framover.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er vanskelig å diskutere struktur for drifts- og baseorganisasjon i oljevirksomheten uten å minne om Prop. 102 L (2010–2011) og Innst. 417 L (2010–2011) om endringer i petroleumsloven, som ble fremmet under forrige regjering og under en statsråd fra Senterpartiet. Dette medlem viser spesielt til følgende av Kristelig Folkepartis merknader i innstillingen:

«Dette medlem mener de foreslåtte endringene av paragraf 10-2 i petroleumsloven er av stor prinsipiell betydning, og bestrider departementets påstand om at endringene kun er en tilpasning til gjeldende praksis. Dette medlem viser til Senterpartiets egen rettsekspert Peter Thomas Ørebech, som i Aftenposten tirsdag 7. juni 2011 uttaler følgende:

'Det som er ett hundre prosent klart er at det (ref. lovendringen) snevrer inn den handlefrihet norske politikere har med hensyn til å gripe inn i en lokaliseringsdebatt. Det kan det ikke være noen tvil om […] Med dette er all politisk styring av lokaliseringssted forsvunnet fra norsk rett. Etter lovendringen kan det ikke kreves noe som helst med hensyn til selskapers organisering eller lokalisering – ikke engang at det er en eller annen filial i Norge.'»

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i Innst. 417 L (2010–2011) fremmet følgende forslag uten å få tilslutning:

«Stortinget ber regjeringen gjenoppta forhandlingene med ESA om krav til rettighetshaveres organisasjon og ledelse av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og bruk av baser mv.»