Post 30 Riksveginvesteringer
Komiteen viser til at det
i kap. 1320 post 30 i Prop. 1 S (2016–2017) foreslås bevilget 14 581,8 mill.
kroner for 2017, og at dette er noe lavere enn bevilgningene for
2016. I dette inngår 127,9 mill. kroner i premiebetaling til Statens
pensjonskasse. Komiteen registrerer
at 91,1 pst. av rammen i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan
2014–2023 vil være fulgt opp etter fire år. Komiteen merker seg videre
at det i tillegg er lagt til grunn om lag 6 110 mill. kroner i ekstern
finansiering.
Komiteen registrerer at de
foreslåtte bevilgningene i Prop. 1 S (2016–2017) for post 30 i hovedsak
er i tråd med føringer lagt til grunn i Meld. St. 26 (2012–2013). Komiteen vil
videre påpeke at aktivitetsnivået for investeringer er høyt ved
inngangen til 2017, og at dette videre innebærer betydelige bindinger
for å følge opp vedtatte store prosjekter. Komiteen registrerer at den
foreslåtte rammen på post 30 derfor i hovedsak går til å sikre rasjonell gjennomføring
av igangsatte prosjekter, og at det videre prioriteres
fornyingstiltak, i all hovedsak tiltak i riksvegtunneler for å tilfredsstille
kravene i tunnelsikkerhets- og elektroforskriften.
Komiteen vil vise til Meld.
St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023, der fremkommelighet
og konkurransekraft er sentrale tema. Ikke minst er næringslivet
avhengig av en solid og robust infrastruktur. Komiteen viser til at tiltakene
som er beskrevet i Nasjonal transportplan 2014–2023, samlet sett
innebærer et løft for samferdselssatsingen i Norge. Komiteen vil
understreke nødvendigheten av å sikre både planmidler, oppstartsmidler
og innfasing av penger til prosjektene omtalt i Nasjonal transportplan
2014–2023 slik at rasjonell fremdrift sikres. Flaskehalser må særskilt
prioriteres.
Komiteens flertall,
medlemmene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene,
som innebærer at post 30 riksveginvesteringer reduseres med totalt
260 mill. kroner. Flertallet viser
til at dette gjelder E6 Hålogalandsbrua som ligger an til et mindreforbruk
på grunn av forsinket fremdrift, en redusert vekst i midlene til
fornying og en generell reduksjon på riksveginvesteringer på 130
mill. kroner som vil bli fordelt utover året slik at det får minst
mulig konsekvens for fremdriften. Flertallet viser til at post
30 er på totalt 14 581,8 mill. kroner i regjeringens forslag, og
180 mill. kroner utgjør med andre ord om lag 1,2 pst. Flertallet viser
videre til at det erfaringsmessig skjer uforutsette endringer i
fremdriften for flere prosjekter i løpet av et år, og at med en
så stor prosjektportefølje er det mulig å ha rasjonell anleggsdrift
gjennom midlertidige omdisponeringer og lån innenfor Statens vegvesens økonomiske
fullmakter.
Flertallet viser videre til
at budsjettavtalen medfører økninger på post 30 på 20 mill. kroner,
som går til planlegging av E18 Retvet–Vinterbro.
Flertallet viser til at dette
betyr at kap. 1320 post 30 netto reduseres med 260 mill. kroner,
i forhold til regjeringens forslag.
Flertallet viser til at post
30 Riksveginvesteringer ikke omfatter investeringer gjennom det
nye veiselskapet, Nye Veier AS. Flertallet vil påpeke at
beregning av prosentvis oppfølging av NTP-rammen for riksveginvesteringer
også må inneholde bevilgninger under kap. 1321 Nye Veier AS. Flertallet viser
til at ved å legge til bevilgningene under kap. 1321 får man en
oppfyllingsgrad på 98,5 pst. Flertallet vil videre vise
til at Nasjonal transportplan 2010–2019 hadde i årene 2010–2013,
da de rødgrønne partiene utgjorde en flertallsregjering, en oppfyllingsgrad
på kun 95,2 pst. på post 30, jf. Prop. 1 S (2012–2013).
Flertallet viser til at denne
regjeringen, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, overoppfyller
Nasjonal transportplan 2014–2023 med 10,2 mrd. kroner, eller 105,1
pst. Etter åtte år med rød-grønt styre og manglende prioritering
av vedlikehold, har denne regjeringen måttet bruke en vesentlig
del av handlingsrommet for å snu en negativ utvikling med stadig
økende vedlikeholdsetterslep. Flertallet er fornøyd med
at regjeringen har prioritert vedlikehold og fornying høyt, og at
vedlikeholdsetterslepet både på vei og bane har blitt redusert betydelig
i budsjettene for 2015, 2016 og 2017. Flertallet viser også til
at under den rød-grønne regjeringen ble en stor del av riksvegnettet
overført til fylkeskommunene uten en plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet
for disse veiene skulle løses, og uten midler for å løse utfordringene. Flertallet viser
til at regjeringen har økt bevilgningene til fylkesveiene betydelig
utover det som var lagt til grunn i Nasjonal transportplan 2014–2023. Flertallet registrerer
også at det under den rød-grønne regjeringen ble satt av for lite
penger til planlegging og at arbeidet med tunnelfornying og -sikring
ikke var prioritert. Flertallet er
fornøyd med at regjeringen har økt bevilgningene til postene betydelig
i flere budsjett. Flertallet registrerer
at det i budsjettet for 2017 ikke er funnet rom for å starte alle
de prosjektene som lå inne med oppstartsmidler i Statens vegvesens
handlingsprogram for 2014–2017. Flertallet viser til at en
viktig del av årsaken er helt nødvendige omprioriteringer og satsinger
på vedlikehold, tunnelfornying og -sikring, planlegging og fylkesveier,
som tar en stor del av handlingsrommet og som ikke var prioritert
under den rød-grønne regjeringen. Flertallet mener det er helt
avgjørende at vi nå har snudd en negativ utvikling med økende vedlikeholdsetterslep,
til en situasjon der vi år for år reduserer forfallet på veinettet,
og at det er et godt prinsipp å holde ved like den infrastrukturen
vi har samtidig som vi investerer i nye prosjekter. Flertallet merker
seg også at antallet prosjekter som ikke kom til oppstart, var større
i perioden for Statens vegvesens handlingsprogram 2010–2013, jf.
Dokument 15:292 (2014–2015).
Flertallet mener det er opplagt
at det har sammenheng med at den rød-grønne regjeringen nedprioriterte
store riksveiprosjekter, og kun bevilget 75 pst. av NTP-beløpet
på denne underposten.
Flertallet vil fremheve at
regjeringen og samarbeidspartiene har økt den målrettede innsatsen
for fylkesveinettet i sine budsjetter, herunder kompensasjon for
tunnelsikkerhetsforskriften på fylkesveinettet, økt den årlige målrettede
innsatsen fra 500 mill. kroner i den rød-grønne regjeringens forslag
til 1 400 mill. kroner i regjeringens forslag for 2017, og ved å videreføre
rentekompensasjonsordningen. I tillegg merker flertallet seg at mens Arbeiderpartiet skryter
av å øke de generelle tildelingene til fylkeskommunene med 1 000
mill. kroner, trekker de tilbake over 170 mill. kroner når de kutter
rentekompensasjonsordningen.
Flertallet viser til at fylkeskommunene
fikk overført 17 000 km av riksveinettet i 2010. Disse veiene hadde
et stort vedlikeholdsetterslep, og overdragelsen fra staten ble
gjennomført til tross for store innvendinger fra flere fylkeskommuner
som mente at en slik reform var uhørt uten et økonomisk bidrag fra staten,
som tidligere veieier. Resultatet av de rød-grønnes veireform ble
at fylkeskommunene fikk overført store utfordringer og økonomiske
belastninger knyttet til opprustning, investering i drift og vedlikehold
av et svært fylkesveinett.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er uenig med Arbeiderpartiet,
som i sine merknader skriver at det er «mest effektivt og formålstjenelig
å overføre penger til fylkeskommunene som rammetilskudd». Disse medlemmer viser
til at rammetilskuddet skal dekke mange formål, mens forfallet på
veinettet er ulikt fordelt. Eksempelvis har fylkene Troms, Nordland,
Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland nær 55 pst. av forfallet,
men vil ved en jamn fordeling i inntektssystemet som Arbeiderpartiet
foreslår, kun få 34 pst. av midlene. Derfor har disse medlemmer prioritert
satsingen på de tildelingene som treffer fylkene med størst forfall mest. Disse medlemmer er
videre litt forundret over at Arbeiderpartiet et annet sted i sine
merknader gir støtte til et eget program for fylkesveinettet, som
må tolkes som noe annet enn å gi rammetilskudd. Det er derfor grunn
til å stille spørsmål ved hva de egentlig mener.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er glad for at det er funnet
rom for anleggsstart og forberedende arbeider på flere vegstrekninger
i 2017, men påpeker også at regjeringen samtidig ikke evner å nå
anleggsstart for flere av strekningene som ligger inne i første
fire års periode av Nasjonal transportplan 2014–2023 innen utgangen
av 2017.
Disse medlemmer viser til
budsjettforliket hvor det gjennomføres en rekke kutt på riksveginvesteringer
og rassikring av riksveg sammenlignet med budsjettproposisjonen.
I svarbrev til komiteen av 6. desember 2016 om konsekvenser av kuttene,
skriver samferdselsministeren bl.a. at «det legges til grunn at
rasjonell anleggsdrift kan sikres gjennom midlertidige omdisponeringer
og lån innenfor etatens økonomiske fullmakter» at «reduksjonen vil
bli fordelt på flere tunnelprosjekter» og «reduksjonen vil bli fordelt
mellom flere igangsatte prosjekter slik at konsekvensene blir minst
mulige». Disse
medlemmer mener konsekvensene av kutt på 180 mill. kroner
ikke kommer godt nok fram, og utgjør et for dårlig beslutningsgrunnlag
for Stortinget. Disse medlemmer kan
derfor ikke støtte disse reduksjonene. Fornying av tunneler for
å møte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften må uansett prioriteres
siden regjeringen i budsjettproposisjonen gjør greie for at sikringen
av norske tunneler blir betydelig forsinket. Disse medlemmer er derfor
kritiske til denne reduksjonen i budsjettavtalen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen Solberg ikke
har forstått at summen av flere tiltak gir en styrket innsats for
å ruste opp veinettet i fylkene. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det bevilges 1 mrd. kroner
mer til fylkene. Flere av fylkene med utfordringer knyttet til vei
får også mest.
Disse medlemmer viser til
at med Arbeiderpartiets budsjett ville blant annet Hordaland fått
90 mill. kroner, Møre og Romsdal 57 mill. kroner, Nordland 91 mill.
kroner, Rogaland 76 mill. kroner, Sogn og Fjordane 60 mill. kroner
og Troms 46 mill. kroner mer til disposisjon enn med regjeringens
budsjett. Ytterligere viser disse medlemmer til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett for 2017 bevilger 250 mill. kroner mer
til fylkesveier på sørvestlandet som et forsterket tiltak mot høy
ledighet i tillegg til økning i rammene.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen Stoltenberg II både gjennom «Norge universelt utformet
2025. Handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet
2009–2013» og i Meld. St. 26 (2014–2026) Nasjonal transportplan,
hadde som mål at Norge skulle være universelt utformet innen 2025. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg gjennom forslag til statsbudsjett både
i 2014, 2015, 2016 og nå i 2017 ligger langt bak bevilgningsnivået
til universell utforming slik forslaget er i gjeldende Nasjonal
transportplan 2014–2023, og at målet om et universelt Norge er lenger
unna enn noen gang. Disse
medlemmer er også uenig i transportetatenes og Avinors forslag
om å redusere hovedmålet om universell utforming til et delmål under
hovedmålet, om framkommelighet i grunnlagsdokumentet for ny Nasjonal
transportplan 2018–2029, og er bekymret for regjeringens lave ambisjon
for målet om et universelt Norge innen 2025 hvis dette blir stående.
Disse medlemmer viser videre
til at barne- og likestillingsminister Solveig Horne 29. januar 2016
presenterte regjeringens nye handlingsplan for universell utforming.
I den nye handlingsplanen for universell utforming fra regjeringen
Solberg er målet om et universelt utformet Norge innen 2025 borte.
I den nye planen er ingen tidsfrister å finne, annet enn 2025-fristen
Statsbygg har valgt å beholde på egne vegne. Disse medlemmer mener regjeringen Solberg
på flere områder viser liten vilje til å prioritere universell utforming
av samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 26 (2012–2013)
Nasjonal transportplan 2014–2023 angående store prosjekt på riksvegnettet
i veitransportkorridorene 1–8, hvor viktigheten av at sammenhengende
strekninger over hele landet skal ha god standard er slått fast. Disse medlemmer er
glad for at regjeringen stiller seg bak samferdselssatsingen i Meld.
St 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023. Disse medlemmer er imidlertid
kritiske til at Høyre og Fremskrittspartiet forsøker å pynte på
egne veibevilgninger ved å ta med bevilgningen til Nye Veier når
man regner oppfyllingsgraden for første fireårsperiode av Nasjonal transportplan
2014–2023, da det ikke er direkte samsvar mellom handlingsplanen
til Statens vegvesen og Nye Veiers utbygging i 2017. Disse medlemmer konstaterer
derfor at regjeringens bevilgning for post 30 ligger godt under
oppfyllingsgraden (91 pst.) for fireårsperioden 2014–2017. Disse medlemmer registrerer
også at regjeringen ikke har evnet å følge opp hele handlingsplanen
til Statens Vegvesen for de første fire årene av Nasjonal transportplan
2014–2023, og at flere strekninger som var berammet med oppstart
innen 2017, ikke vil bli igangsatt.
Disse medlemmer vil minne
om at regjeringen Stoltenberg II i 2005 varslet en systematisk satsing
på samferdsel etter flere år med underoppfyllelse av Nasjonal transportplan
fra regjeringen Bondevik IIs side. Historien viser at regjeringen
Stoltenberg IIs ambisjon om en kraftig satsing på samferdsel har
lyktes. Siden 2005 har det vært en systematisk økning av investering,
drift og vedlikehold i de framlagte nasjonale transportplanene.
I 2009 la den rød-grønne regjeringen fram en nasjonal transportplan med
en vekst på 45 pst. og økt vekt på vedlikehold. Videre ble gjeldende
Nasjonale transportplan 2014–2023 lagt frem våren 2013. Disse medlemmer viser
til at det er tidenes mest ambisiøse plan for fornying av transportsektoren
– med en vekst på 50 pst. og en ramme på 508 mrd. kroner. Sentrale
satsinger er høyere investeringsnivå, manglende vedlikehold skal
reduseres, planlegging skal effektiviseres og bedre organisering
av sektoren. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II startet samferdselsløftet
som representerte et trendbrudd sammenlignet med tidligere år, med
historisk høye bevilgningene sammenlignet med den forrige borgerlige
regjeringen.
Disse medlemmer viser til
at deler av riksvegnettet ble overført til fylkeskommunene i 2010 som
følge regionreformen. Disse
medlemmer mener det var et riktig grep og at fylkeskommunene er
gode veieiere når de settes økonomisk i stand til å være det. Fylkeskommunenes
inntektssystem er derfor av avgjørende betydning for opprustning,
investering, drift og vedlikehold av fylkesveiene. Disse medlemmer viser til
at det er bred faglig og politisk enighet om at det er mest effektivt
og formålstjenlig å overføre penger til fylkeskommunene
som rammetilskudd. Disse
medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger
de siste årene har økt som følge av regjeringens økonomiske politikk
for fylkeskommunene. Et stort flertall av fylkeskommunene taper
inntekter etter regjeringens nye inntektssystem for fylkeskommunene,
noe som direkte får betydning for fylkesvegene. Disse medlemmer mener fylkeskommunenes
økonomi er avgjørende for å ruste opp fylkesveiene.
Disse medlemmer kan ikke
se at regjeringen sørger for gode nok økonomiske rammebetingelser
gjennom overføringene i inntektssystemet til fylkeskommunene, slik
at de vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på
fylkesveier innen rimelig tid. Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til fagetatenes grunnlagsdokument for ny NTP 2018–2029
side 150, hvor det heter:
«Om lag 43 pst. av de som blir drept
eller hardt skadd i vegtrafikken skyldes ulykker på fylkesvegnettet.
Sikkerhetsstandarden på fylkesvegnettet er mange steder lav, og
den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd
per kjørte km er om lag 50 pst. høyere enn på riksvegnettet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 1 000
mill. kroner i styrking til fylkeskommunene. Det vil muliggjøre
en betydelig styrking av fylkesveiene over hele landet. Videre viser disse medlemmene til
Arbeiderpartiets budsjett hvor det foreslås 100 mill. kroner ekstra
til rassikring på fylkesveiene. Disse medlemmer påpeker at
resultatene etter fire år med Høyre- og Fremskrittsparti-regjering
vil være langt fra det Fremskrittspartiet lovte velgerne før stortingsvalget
i 2013. Fremskrittspartiet foreslo 45 mrd. kroner mer hvert eneste
år i ti år i Innst. 450 S (2012–2013). Disse medlemmer merker seg
at Fremskrittspartiet ligger langt bak sitt eget forslag.
Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en bevilgning på
770,8 mill. kroner mer til post 30 Riksveginvesteringer sammenlignet
med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017). Disse medlemmer viser for øvrig
til Arbeiderpartiets merknader under post 30 Riksveginvesteringer.
Disse medlemmer er bekymret
for fylkesvegstandarden over hele landet, og etter hvert den økende
standardforskjellen mellom riksvegnettet og fylkesvegnettet.
Disse medlemmer mener regjeringen
bidrar til å øke denne forskjellen. Disse medlemmer viser til
Transportetatene og Avinors planforslag, og støtter forslaget om
at det blir lagt opp til et eget program for fylkesveinettet.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett
for 2017 der det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner for
å fjerne «flaskehalser» på veinettet – en problemstilling som særlig
angår næringstransporten generelt og tømmertransporten spesielt. Dette medlem understreker at
bevilgningsforslaget omfatter alle de tre veiklassene (riksveier,
fylkesveier og kommuneveier). Dette medlem mener det er
særlig viktig å nytte bevilgningen til å utløse potensielle synergier
av det store apparatet for veibygging og vedlikehold som er i virksomhet
på mange steder i landet i 2017.
Dette medlem viser i tillegg
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2017 foreslår
å øke bevilgningen til riksveiinvesteringer med 500 mill. kroner.
Dette gjør det mulig å forsere noen strategisk viktige veistrekninger,
som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig.
De 500 mill. kronene er fordelt
på følgende prosjekter:
E39 Betna–Stormyra
|
20
|
E39 Byrkjelo–Sandane,
flaskehalser
|
20
|
E39 Sande–Myrmel
|
20
|
E6 Grong–Nordland
Grense
|
70
|
E6 Helgeland, Brenna–Brattås–Lien
|
80
|
E6 Helgeland nord,
Dunderlandsdalen
|
100
|
E16 Bergen–Voss,
forsert planlegging (veg og bane)
|
60
|
E16 Øye–Turtnes
|
50
|
E16 Fagernes syd–Hande,
planlegging
|
20
|
E18 Retvet–Vinterbro,
planlegging
|
20
|
Rv. 9 Bjørnerå–Optestøyl,
planlegging
|
20
|
Rv. 22 Glommakryssing
|
20
|
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett for 2017, hvor det foreslås 50 mill. kroner
for å styrke kapasiteten for parkering ved «strategisk viktige»
kollektivknutepunkt i storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim og
Stavanger.
Dette medlem vil også minne
om at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke overføringene
til fylkeskommunene nettopp for å styrke arbeidet med å ta igjen
etterslepet på fylkesveinettet. Dette medlem viser videre
til Senterpartiet i sitt alternative budsjett der rammene til fylkeskommunen
er økt med 1 mrd. kroner, og der 100 mill. kroner er øremerket fylkesveiinvesteringer,
200 mill. kroner er øremerket tiltak i fylkesveitunneler som følge
av tunnelsikkerhetsforskriften, og 100 mill. kroner er øremerket
fylker med store kostnader knyttet til båt og ferjedrift.