4.1 Kap. 541 IKT-politikk
Det foreslås bevilget 13,5 mill.
kroner.
Bevilgningen på post 70 skal bidra
til å nå hovedmålene for IKT-politikken.
Komiteen ser
at innbyggernes forventning til digitale tjenester har endret seg
raskt de senere år, og en god tilretteleggelse for samfunnsnyttig
anvendelse av IKT og en høy grad av digital deltagelse i samfunnet
er overordnet viktig.
Komiteen er opptatt av departementets
ansvar for koordinering av regjeringens IKT-politikk. IKT-politikken
griper på tvers av alle samfunnssektorer og digitaliseringspotensialet
for Norge er tett knyttet til hvorvidt man lykkes i å identifisere
sektorovergripende utfordringer, og å initiere, koordinere og følge opp
de tverrgående tiltak.
Komiteen har notert seg at
arbeidet med en modernisering av offentlig sektor er godt i gang.
Regjeringens budsjettforslag innebærer om lag 1,2 mrd. kroner til
nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2017. Komiteen ser positivt på
at regjeringen foreslår blant annet å utvide medfinansieringsordningen
for lønnsomme IKT-prosjekter, slik at det kan gis tilsagn om tilskudd
for 112,5 mill. kroner i 2017. Komiteen ser det som viktig
at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen
av statlige digitaliseringsprosjekter.
Komiteen vil peke på at Norge
har flere ledende IKT- og teknologiforetak som kan bidra med høykvalitetsløsninger
innenfor sine områder, og komiteen ser det som viktig
at det legges til rette for en sterk, nyskapende og konkurransedyktig
IKT-næring i Norge. Komiteen ser
derfor positivt på at regjeringen iverksetter tiltak for styrket
samordning av digitaliseringen i offentlig sektor, bedre tilgang
på IKT-kompetanse og økt tilgang på offentlige data, samt en bedre
informasjonsforvaltning i offentlig sektor.
Komiteen vil påpeke at den
digitale informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig
sterkere krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere
og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke
behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning
og drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av og
riktige investeringer i IKT potensielt være det største enkeltbidraget
til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor.
Komiteen har merket seg at
regjeringen våren 2016 la frem stortingsmeldingen Digital agenda
for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen
beskriver hvordan IKT kan benyttes for å forenkle, fornye og forbedre
offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Nasjonal plan
for elektronisk kommunikasjon inngår som en selvstendig del av stortingsmeldingen. Komiteen imøteser løsninger
som både sikrer tilgang over hele landet og som øker bredbåndshastigheten
der bredbåndstilbudet i dag er for uforutsigbart. Teknologien og
bredbåndsmarkedet er i rask utvikling, derfor ser komiteen det som svært viktig
at det legges til rette for en god konkurranse mellom ulike teknologier, tilbydere
og forretningsmodeller.
Komiteen vil peke på at Norge
er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse
i befolkningen. Utviklingen har gått svært raskt, og det er viktig
at myndighetene ser til at det ikke oppstår et klasseskille der
noen blir stående utenfor det digitale samfunn. Komiteen ser derfor svært
positivt på tiltak som kan bidra til styrking av nødvendig digital
basiskompetanse og ønsker i den sammenheng å trekke frem regjeringens
tilskuddsordning for digital deltakelse og kompetanse som skal bidra
til at eksterne aktører gir opplæring og kunnskapsheving hos innbyggere
med lav digital deltakelse og kompetanse.
Komiteen ønsker også å påpeke
at ny og bedre teknologi stadig gir nye muligheter og at utviklingen går
raskt. IKT i samferdselssektoren benevnes som ITS – Intelligente
transportsystemer. Komiteen ser
positivt på regjeringens arbeid med en helhetlig gjennomgang av
ITS, der ITS-loven er et viktig premiss for en god tilrettelegging
for at ny teknologi og forskning skal kunne hjelpe oss til å nå
definerte mål innen sikkerhet, framkommelighet, miljø og tilgjengelighet.
Komiteen har notert seg at
regjeringen nå viser til at man ser på ITS som en naturlig del av
planlegging og investeringsgrunnlag i samferdselsprosjekter.