Klimatiltak

Disse medlemmer mener at Norge, med sine sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent befolkning og sine fornybare energiressurser, har alle forutsetninger for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer vil derfor prioritere klima- og miljøtiltak som er kostnadseffektive, eller som kan bidra til store teknologiske fremskritt innen transport-, industri-, kraft- og byggsektorene. Disse medlemmer mener at vi må ta markedet i bruk for å gjøre gode klima- og miljøløsninger lønnsomme.

Disse medlemmer mener god klima- og miljøpolitikk ikke først og fremst er budsjettposter og bevilgninger, men også mange avgjørelser som ikke har direkte konsekvenser for statsbudsjettet. Dette innebærer at alle sektorer og aktører i samfunnet bidrar til å redusere klimagassutslipp og lokal miljøforurensning. Disse medlemmer viser til at prioriteringene i statsbudsjettet for 2017 inneholder mange gode grep, og støtter opp om regjeringens fem prioriterte satsingsområder i klimapolitikken: reduserte utslipp fra transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien, CO2-håndtering, fornybar energi og miljøvennlig skipsfart.

Disse medlemmer er tilfreds med at Klima- og miljødepartementets budsjett styrkes og inneholder flere nye satsinger. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke overføringen til Energifondet i 2017, noe som gir en økning i midlene til Enova sammenlignet med 2016. Disse medlemmer mener at mye av løsningen på klimautfordringen nettopp ligger i teknologiutvikling og å erstatte fossil energi med fornybar energi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at regjeringen foreslår å styrke forskningsinnsatsen på tiltak innenfor ikke-kvotepliktig sektor for å bidra til å nå 2030-målene.

Disse medlemmer viser til at transportsektoren står for en betydelig andel av norske innenlands klimagassutslipp, og at det derfor er viktig å styrke kollektivtrafikken, fase ut fossil energi og erstatte den med fornybar og gjøre vare- og godstransporten mer miljøvennlig for å redusere utslippene. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet bygger opp under målet om å ta all vekst i persontrafikken i storbyene og byområdene med kollektiv, gange og sykkel.

Disse medlemmer viser til at verden vil trenge stadig mer energi, og at fossile energikilder vil være en viktig del av verdens energiforsyning i mange tiår fremover, og at norsk olje og gass utvinnes med et av verdens strengeste regelverk til helse, miljø og sikkerhet. Disse medlemmer mener at utvikling av en kostnadseffektiv teknologi for CO2-fangst og lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp, og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter innenfor forskning og utvikling på CCS. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at regjeringen bevilger midler til å gå videre med konseptstudier for fullskala CO2-håndtering i Norge, som gjør det mulig å gå videre med alle tre fangstprosjektene frem til konseptvalg skal gjøres.

Frivillig skogvern

Disse medlemmer viser til at skogen i Norge inneholder et stort biologisk mangfold, og er derfor tilfreds med at regjeringen viderefører det høye nivået på midler til frivillig skogvern. Disse medlemmer vil understreke verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet, derfor får erstatning for de økonomiske konsekvenser av vern.

Naturmangfold

Disse medlemmer viser til at regjeringen våren 2016 fremmet Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, med en rekke tiltak for å ta vare på det biologiske mangfoldet og ta vare på viktige verneverdier. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall i Stortinget i Innst. 294 S (2015–2016) ble enig om bl.a. å utarbeide kvalitetsnormer for flere arter og naturtyper.

Disse medlemmer viser til Stiftinga Norsk Villakseforvaltning (SNVF) og deres arbeid med et nasjonalt villaksprosjekt, og ser det som positivt at det prøves ut forskjellige forvaltningsmetoder for villaks. Disse medlemmer mener at formidlingen av relevant kunnskap om villaksen må styrkes og bli mer tilgjengelig.

Rovdyr

Disse medlemmer viser til at målet med rovdyrpolitikken er å overholde Norges internasjonale forpliktelser, opprettholde levedyktige bestander av de fire store rovdyrene og ha lave tap av beitedyr og et lavest mulig konfliktnivå. Disse medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Disse medlemmer viser til at regjeringen våren 2016 fremmet Meld. St. 21 (2015–2016) Ulv i norsk natur, hvor det i stor grad ble foreslått i å videreføre dagens bestandsmål og ulvesone, men med visse tilpassinger. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall i Stortinget slo fast at forvaltningen av ulv i Norge skal følge prinsippene fra rovviltforlikene av 2004 og 2011, samt innenfor rammen av internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer har merket seg at med regjeringens forslag til statsbudsjett videreføres nivået på erstatning for beitedyr og tilskudd til rovvilttiltak.

Disse medlemmer viser til Innst. 335 S (2015–2016) og mener at kunnskap og fakta om hvordan rovdyr påvirker beitedyr, er viktig for å dempe konflikter og øke tillit til forvaltningen. Det vises til at kongeørn rapporteres som en større skadevolder på beitedyr i enkelte områder, og disse medlemmer ber om at prosjekt om kongeørn som tapsårsak for sau og lam på Fosen og i Troms, videreføres.

Miljøgifter

Disse medlemmer er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som følge av historisk forurensning. Disse medlemmer mener det er viktig å fjerne miljøgifter, og mener derfor det er behov for effektiv og helhetlig oppryddingsaktivitet i forurenset sjøbunn. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at oppryddingsprosjektene i Sandefjord havn og Puddefjorden som ble styrket i statsbudsjettet for 2016, videreføres – slik at dette arbeidet som startet opp i 2016, kan sluttføres i 2017.

Friluftsliv

Disse medlemmer mener at friluftsliv gir økt trivsel, bedrer folkehelsen og øker forståelsen og interessen for å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet. Disse medlemmer har merket seg at prosjektet for kartlegging og verdsetting av friluftsområder vil bli prioritert i 2016, og at målet er at alle landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftsområder innen 2018. Disse medlemmer viser til at Stortinget høsten 2016 behandlet Meld. St. 18 (2015–2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet, hvor regjeringen la frem en rekke tiltak for å motivere og rekruttere flere til å delta i friluftslivet og til å ivareta arealer for friluftsliv. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall i Innst. 26 S (2016–2017) sluttet seg til hovedlinjene i meldingen fra regjeringen.

Kulturminner

Disse medlemmer mener at kulturminner er en viktig del av vårt samfunns kollektive minne, og at disse skal tas vare på også for kommende generasjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen prioriterer høyt å legge til rette for vern gjennom bruk. Disse medlemmer mener at en forvaltning som bygger på samarbeid mellom myndigheter, private eiere og andre aktuelle aktører, er viktig for å sikre kulturhistoriske verdier. Disse medlemmer viser til at kulturminner er en viktig del av regjeringens bymiljøpolitikk, og at Riksantikvaren i løpet av 2016 vil legge frem forslag til en bystrategi som grunnlag for kulturminneforvaltningens arbeid innen byutvikling. Disse medlemmer har også merket seg at det i 2017 vil bli lagt til rette for autorisering av to nye verdensarvsenter. Disse medlemmer viser til at Kunnskapsløftet er en hovedsatsing for kulturminnefeltet og varer frem til 2017. Disse medlemmer har merket seg at videreutvikling av kulturminneportalen vil være en hovedsatsing i 2017.

Klima- og skogsatsingen

Disse medlemmer viser til at klima- og skogsatsingen er et internasjonalt nybrottsarbeid. Disse medlemmer har merket seg at målet er å bidra til å bevare naturskog i utviklingsland og sørge for at det internasjonale klimaregimet er et effektivt virkemiddel for reduserte utslipp fra avskoging og skogdegradering. Disse medlemmer har merket seg at satsingen har en bred portefølje av klima- og skogsamarbeid, og at det norske nærværet er styrket i flere land, bl.a. Indonesia, Vietnam og Colombia. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å videreføre klima- og skogsatsingen på et høyt nivå.

Klima

Dette medlem viser til at FNs klimarapporter har vist oss at klimaendringene ikke skjer i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor er det behov for å forsterke klima- og miljøtiltakene i budsjettet ytterligere.

Dette medlem mener avgiftspolitikken er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig retning. Samtidig som positive nye løsninger stimuleres, må avgiftssystemet brukes aktivt til å stimulere miljøvennlig adferd. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti legger i likhet med grønn skattekommisjon (NOU 2015:15 Sett pris på miljøet) til grunn at det mest effektive virkemiddelet for å stimulere til grønn omlegging av økonomien er gjennom miljøavgifter. Slike avgifter sikrer at forurensning og negative miljøeffekter prises inn i innsatsfaktorene, produktene eller aktivitetene. Økt pris vil redusere etterspørselen etter miljøskadelige produkter og dermed redusere produksjonen. Avgifter innebærer at forurenser betaler for skaden. Dette gir incentiver til å redusere utslipp, samtidig som det blir mer lønnsomt å utvikle og ta i bruk ny og mer miljøvennlig teknologi. Sammenliknet med alternative virkemidler har avgifter fordelene av at de gir mest miljø pr. krone, og at de genererer avgiftsinntekter.

Dette medlem er opptatt av å ha folk med oss i miljøarbeidet for å beholde folkelig støtte til grønne endringer over tid, og dette medlem ønsker å ivareta landbruks- og distriktspolitiske målsettinger. Avgiftene på drivstoff er et område der det blant annet av distriktshensyn er krevende å gjennomføre betydelige økninger, og der et fond etter modell av NHOs forslag om CO2-fond for næringstransport kan være aktuelt. Dette medlem vil be regjeringen igangsette en prosess med berørte næringsorganisasjoner om etablering av en miljøavtale med CO2-fond for næringslivets transporter og komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger av mål og innretning i revidert nasjonalbudsjett 2017.

Dette medlem viser til at landbruket er et annet eksempel på et område der Kristelig Folkeparti på grunn av målet om et aktivt landbruk i hele landet heller satser på tilskuddsordninger til grønn omstilling i stedet for avgiftsøkninger.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti over lengre tid har lagt størst vekt på å gjøre det dyrere å kjøpe nye, forurensende biler og billigere å kjøpe lavutslippsbiler og elbiler. På denne måten stimuleres det til at vi raskere får en grønnere bilpark med lavere utslipp. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke drivstoffavgiftene noe, men den største økningen gjøres i CO2- og NOX-komponenteten i engangsavgiften ved kjøp av ny bil. For å favorisere elbilene sterkere viderefører Kristelig Folkeparti dagens nivå på årsavgiften for fossile biler. Av samme grunn ser Kristelig Folkeparti behov for å reversere noe av favoriseringen av hybridbiler som ble innført for et par år siden, fordi mye tyder på av elbilsalget stagnerte til fordel for hybridbiler med større utslipp.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett økning i elavgiften for å stimulere til energiøkonomisering. Videre foreslås økt CO2-avgift for innenlandske flyreiser, fordi CO2-utslipp fra fly gir et sterkere bidrag til klimaoppvarming enn utslipp på bakken. Miljøavgiftene på klimagassene HFK og PFK foreslås også økt.

Dette medlem følger opp anbefalingen fra Grønn skattekommisjon om å utvide svovelavgiften til å omfatte kull og koks og utslipp fra raffinering, samt ber regjeringen utrede en rekke nye avgifter som Grønn skattekommisjon tok opp.

I sum viser dette medlem til at Kristelig Folkeparti foreslår et grønt skatteskift som gir større utslippsreduksjoner enn regjeringens forslag, samtidig som vi ikke går så langt at vi svekker folks vilje til å gjøre grønne endringer over tid, eller at vi går på akkord med andre viktige hensyn til distriktene, primærnæringene eller næringslivet for øvrig.

Skogvern og naturmangfold

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) satte Stortinget et mål om vern av 10 pst. av skogen. Dette er tenkt å omfatte alt fra forholdsvis skrinn skogsmark til produktive områder. Skogvernmålet er langsiktig og kan ikke leveres på få år. Likevel er det viktig å holde oppe et jevnt tempo på vernearbeidet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til skogvern med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag. Samtidig presiserer Kristelig Folkeparti at skogvernet fortsatt skal basere seg på frivillig vern. Dette sikrer forutsigbarhet og holder konfliktnivået nede.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til bevaring og kunnskapsoppbygging om truede arter og natur. Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger i kommuner, fylkesting og Stortinget om naturforvaltning, må man ha oppdatert og riktig beslutningsgrunnlag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til miljøovervåking og økologisk grunnkart utover regjeringens forslag.

Vannressursforvaltning

Vann og vassdrag er levested for mange nøkkelarter, og så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet bare i Norge. Det er en lang veg å gå for å bedre vannressursforvaltningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke dette arbeidet med 30 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. Vannressursforvaltning handler både om klassisk naturvern og bevaring av artsmangfold og sikring av både truede og ikke-truede arter leveområder, men det handler også om flomsikring og næringsmuligheter.

Kulturlandskap og utvalgte naturtyper

Mange arter er knyttet til kulturlandskapet, i hele eller deler av sesongen og livssyklusen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningene til verdensarvområde, kulturlandskap og verdiskaping naturarv med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil særlig fremheve ordningen med utvalgte kulturlandskap, som viktige for villbier og pollinerende insekter. Denne ordningen bør utvides, og flere prosjekter står på vent for å komme med. Dette er god kombinasjon av naturvern, kulturlandskapspleie og næringspolitikk. Dette medlem viser til representantforslag i Dokument 8:6 S (2014–2015) om nasjonal strategi for bier og pollinering, og fremhever at bevaring av særlig viktige kulturlandskap også er viktig for pollinerende insekter i tillegg til øvrig artsmangfold.

Iskanten og isavhengige pattedyr

Klimaendringene truer på en spesiell måte de islagte områdene i Arktis. Samtidig som store havområder blir isfrie, åpner det for næringsmessige muligheter. Dette medlem vil understreke at det i disse områdene er særlig viktig å legge til grunn føre-var-prinsippet. Konsekvensene ved inngrep, enten fra petroleumsvirksomhet, fiskeri eller annet, kan være enormt store. Vi trenger å innhente mer kunnskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har lagt inn 5 mill. kroner til forskning på isavhengige pattedyr. Også på dette området gjelder det at forvaltning og bruk av naturområder må være kunnskapsbasert og med ydmyk respekt for sammenhengene i naturen.

Friluftsformål – skjærgårdstjenesten

Dette medlem vil fremheve den viktige jobben Skjærgårdstjenesten gjør, ikke minst for opprydning av forsøpling, både lokalt og havtransportert. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke posten til Friluftsformål med 5 mill. kroner, slik at Skjærgårdstjenesten i første omgang kan utvides til Møre og Romsdal.

Marin forsøpling

Dette medlem mener marin forsøpling er et av vår tids største miljøproblem. Dette gjelder både avfall og større fragmenter som er kastet på sjøen, men også mikroplast, tapte fiskeredskaper og annet. Dette medfører store skader på sjøfugl, fisk og vannlevende pattedyr. Dette medlem foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til opprydning med 10 mill. kroner.

Endringer i forhold til Prop. 1 S (2016–2017)

Tabellen under viser Kristelig Folkepartis endringer i forhold til forslaget fremlagt i Prop. 1 S (2016–2017) Klima- og miljødepartementet.

Kun nullutslipp er godt nok

Dette medlem viser til at utslippene fra fossile energikilder må reduseres mot null om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer. Det krever politisk vilje og handlekraft. Vi må omstille oss fra oljenasjon til miljønasjon og styre mot nullutslippssamfunnet. Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og til å innfri Norges vedtatte klimamål.

Dette medlem viser til at kampen for å bekjempe klimaendringene også er en stor satsing på rammeområde 13. I tillegg sørger Sosialistisk Venstreparti for en storsatsing i miljøpolitikken gjennom å legge om miljøavgiftene for å fremme miljøvennlig adferd og til store miljøsatsinger blant annet på Samferdselsdepartementets og Olje- og energidepartementets rammeområde.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for Miljødepartementet der man bevilger 200 mill. kroner til klimaarbeid i kommuner og fylker gjennom ordningen Klimasats. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti 100 mill. kroner ekstra til nullutslippsferjer fylkessamband og ekstra midler til å satse på miljøvennlige offentlige anskaffelser.

Tilpasning til klimaendringene

Dette medlem minner om at klimaendringene også vil ramme i Norge hardt blant annet i form av skred, flom og styrtregn. I klimaendringenes tid mener dette medlem at det trengs sterkere satsing på flom- og skredforebygging og annen klimatilpasning enn det regjeringen legger opp til, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor betydelig økt innsats – både innenfor Olje- og energidepartementets, Klima- og miljødepartementets, Samferdselsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjettområde.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag som øker støtten til flom- og skredsikring med 100 mill. kroner over rammeområde 13. Hendelser de siste årene viser at kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende miljøtiltak. Denne bevilgningen skal gå til kommunenes arbeid med klimatilpasning og er en del av en større satsing på klimatilpasning på til sammen 650 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.

Ta vare på regnskogen

Dette medlem mener Norge som et rikt land har et ansvar for å støtte fattige lands klimainnsats. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår økt støtte til Norges viktige arbeid for å ta vare på regnskogen, til beste for menneskene som lever i skogen, skogens planter og dyr og verdens klima. Dette medlem viser til at dette er en del av en større satsing for å støtte fattige land i klimaendringenes tid, og følges også opp med støtte til klimatilpasning og fornybar energi på Utenriksdepartementets budsjettområde.

Ingen art å miste

Dette medlem minner om at i verden i dag utryddes planter og dyr i et urovekkende tempo. Fortsetter utryddelsen som i dag, vil 2/3 av dyrene på kloden ha forsvunnet mellom 1970 og 2020. Dette medlem viser til at i Norge lever halvparten av de truede artene i skogen, og derfor trapper Sosialistisk Venstreparti opp støtten til skogvern hvert eneste år.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som øker støtten til skogvern med 240 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti øker støtten til å ta vare på andre truede naturtyper og arter som for eksempel slåtteenger, rovdyr, sjøfugl og villaks.

Rikdommen i elver, fjorder og hav

Dette medlem vil minne om at naturen i Norge rommer ufattelig stor fornybar rikdom som må tas vare på, og vil særlig peke på rikdommen i norske elver, fjorder og havområder. Havet og kysten tilføres store mengder menneskeskapt avfall som skader natur og dyr. Plast utgjør den største andelen av alt marint avfall og kan bli værende i miljøet i hundrevis av år.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der man foreslår å øke innsats mot plastforsøplingen av havet med 50 mill. kroner, foreslår innført en avgift for bruk av plast og i tillegg starte et prøveprosjekt for kassering av fritidsbåter. Sosialistisk Venstreparti øker også støtten for å sikre rent vann og natur i god tilstand i sjøer og vassdrag, til giftopprydding i norske fjorder, til laksetrapper og til genbank for hardangerlaksen.

Naturen er for alle

Dette medlem mener at å ferdes fritt ved sjøen, på fjellet og i skogen gir både barn og voksne stor glede. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der man øker støtten til nasjonalparker, friluftsaktiviteter og friluftsorganisasjoner.

Ren og trygg luft

Dette medlem mener alle fortjener ren og trygg luft, og derfor må utslippene av NOx og svevestøv i byene bekjempes. Særlig barn, syke og gamle er sårbare for farlig luftforurensing. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man endrer avgifter for å bekjempe forurensingen. Også støtteordningen for å fase ut gamle forurensende vedovner i byområde, støtten til å opprette ladeinfrastruktur for elbiler og den store satsingen på kollektivtrafikk og sykkelveier vil bidra til å nå målet om ren og trygg luft.

Kulturminner

Dette medlem viser til at kulturminner er en viktig del av norsk kulturarv og historie, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der støtten til dette arbeidet foreslås økt.

Kommentarer til budsjettavtalen

Dette medlem viser til budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette medlem mener at regjeringen og støttepartiene har gitt opp å nå målene i klimaforliket om å redusere norske klimautslipp til under 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, selv om Venstre hevder det motsatte. Dette medlem mener det er farlig at regjeringen og støttepartiene på denne måten velger å la Norge skulke klimadugnaden, i stedet for å arbeide så hardt mulig for å nå målene, om enn noe forsinket. I stedet øker de norske klimagassutslippene. Dette står i skarp kontrast til klimaforhandlingene i Marrakech, der alle land oppfordres til å øke innsatsen for å redusere utslippene før 2020, for å unngå de farligste utslagene av klimaendringene.

Dette medlem mener at selv om budsjettavtalen har gjort et dårlig klimabudsjett litt mindre dårlig, bærer budsjettforliket preg av at regjeringspartiene kun viser frem effekten av klimatiltakene i budsjettet, uten å holde dette opp mot de forventede økningene fra andre deler av politikken og den generelle utviklingen i sektorer som transport, oljeutvinning og industri, og uten at det fremmes forslag til klimakutt der utslippene er størst, nemlig i oljeindustrien. Noen av klimaeffektene er i tillegg fremstilt som nye, men er konsekvenser av allerede vedtatt politikk. En slik fremstilling er en fallitterklæring for den helhetlige tilnærmingen til norske klimagassreduksjoner som tre av samarbeidspartiene argumenterer for. Budsjettforliket mangler også det nødvendige grepet for omstilling fra oljeoppdrag til bærekraftige oppdrag for arbeidstakere som mister jobben i oljenæringen.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett innebærer følgende konkrete endringer i forhold til Prop 1 S (2016–2017) under rammeområde 13, Miljø:

Klima

Dette medlem konstaterer at norsk klimapolitikk er en fiasko. Klimaforlikene som ble vedtatt i Stortinget i 2008 og 2012, gir uttrykk for svært lave ambisjoner og kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem har merket seg at regjeringen har signalisert at de ikke vil klare å innfri disse ytterst beskjedne målene. Dette medlem vil peke på at Norge og Bulgaria er de to eneste landene i Europa som har økt sine CO2-utslipp i perioden 2000–2015. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for 2017 skisserer hvordan de vedtatte klimamålene for 2020 og 2030 kan nås. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en dobling i bevilgningene til klimasatsordningen, finansiering av klima- og miljørådgivere i alle kommuner og innkjøp og «brenning» av klimakvoter. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår en lang rekke tiltak på andre budsjettområder.

Redusert materielt forbruk

Dette medlem understreker at Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette medlem viser til at de største grepene for et mer moderat materielt forbruk gjøres på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning av forbruk.

Naturmangfold og naturvern

Dette medlem viser til at en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og dermed bedre livskvalitet for mange. Ni av ti nordmenn oppgir at de utøver friluftsliv på en eller annen måte. Naturen er derfor viktig for svært mange nordmenn. Selv om vi mennesker er avhengig av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter mange tiår med for høyt ressursuttak, store naturinngrep og ødeleggelse av økosystemer. Økonomisk gevinst trumfer fortsatt det å ta vare på naturen og det å bruke ressursene våre på en måte som gjør at de reproduserer seg i stedet for å gå tapt og forsvinne. Over halvparten av dyrelivet på kloden er borte de siste 45 årene. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Trenden forsterkes av at den sittende regjeringen har svekket miljøforvaltningen, økt byggingen av motorveier, åpnet for subsidiering av skogsbilveier i urørte områder og tillatt fornøyelseskjøring med snøscooter. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne jobber for en radikal endring av naturvernpolitikken. Vi trenger drastiske tiltak for å redde resten av artene, villmarkene og økosystemene. Men vern er ikke nok. Vi må også restaurere de naturrikdommene vi har ødelagt.

Dette medlem mener naturvernpolitikken er ett av de områdene som best illustrerer at Norge aldri har hatt partier i maktposisjon som har prioritert naturvern høyt. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres. Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020, og at det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter, som pågår i høyt tempo. Dette medlem vil ha en politikk som tar livsgrunnlaget på alvor, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som inneholder en rekke tiltak for å verne mer natur. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk produktiv skog og foreslår 308 mill. kroner ekstra til skogvernet i år med sikte på en opptrapping til 1 mrd. kroner i årlige bevilgninger fra 2016. Dette medlem mener en tilnærming gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger, makeskifter med Statskog kan ha stort potensial. Dette medlem mener for øvrig at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å sette av penger til å utarbeide en plan for etablering av flere marine nasjonalparker, samt å sette i gang arbeidet med flere nasjonalparker på land, og det foreslås å sette av egne midler til restaurering av natur og til å verne Norges siste villmarker.

Dette medlem vil peke på at tre av fire verdifulle naturområder i Norge ikke er kartlagt. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å starte arbeidet med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020, slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig og sørge for bedre og mer effektive beslutningsprosesser til gagn for både natur, utbyggere og beslutningstakere. Kostnaden for å etablere et «økologisk grunnkart» er anslått til 700 mill. kroner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig opptrapping av dette arbeidet sammenliknet med regjeringens budsjett. I tillegg foreslås en kraftig styrking av miljøforskingen og miljøforvaltningen med vekt på blant annet økte basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene, styrking av Artsdatabanken, flere nasjonale forskningsprogrammer og en økning i infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak kapittel 1420, post 22. Dette medlem viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av vanndirektivet, og at dette etterslepet må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes kraftig. Det samme gjelder innsatsen for truede arter.

Tiltakspakke mot marin forsøpling

Dette medlem viser til at utfordringene knyttet til marin forsøpling har blitt forsømt i altfor mange år. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor en tiltakspakke på dette feltet i statsbudsjettet for 2017. Pakken består av fire ulike:

1. Forslag om et prøveprosjekt der båteierne kan levere inn kassert båt gratis og få en vrakpant. Båteier slipper å betale opptil 40 000 kroner for levering og kan få 1 500–2 000 kroner i vrakpant.

2. Utvide prøveordningen «Fishing for litter» til en landsdekkende og permanent belønningsordning, som gir fiskere incentiver til å levere avfall. 30 mill. kroner.

3. Vi dobler regjeringens etablerte tilskuddsordning med 15 mill. kroner.

4. Vi setter av 3 mill. kroner til utredninger, a) en profesjonell ryddetjeneste for marint avfall, b) innføring av produsentansvar for fiskeriutstyr og c) andre løsninger som sikrer at utstyr som brukes i fiskerivirksomhet returneres til land.

Bred styrking av Klima- og miljødepartementet

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har føyd ordet «Klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener det er dårlig samsvar mellom dette og regjeringens forslag til statsbudsjett som ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet på departementets arbeidsområder. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der bevilgningene til Klima- og miljødepartementet foreslås økt med 2,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at det i Miljøpartiets De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en kraftig økning i Klima- og miljødepartementets driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer blant annet skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen for å kartlegge og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre naturmangfoldloven, følge opp vanndirektivet, utvikle kompetanse og sikre bærekraftig arealbruk over hele landet og styrke «den naturlige skolesekken».

Dette medlem mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig i årene framover, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der en slik kraftig styrking er foreslått på en rekke poster.

Klima- og miljøsatsing i kommuner og nærmiljøer

Dette medlem viser vider til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt midler over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over Olje- og energidepartementets budsjett gjennom en dobling av bevilgningene til å forebygge skred og flom. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet, bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.

Klimavirkningene av budsjettforslaget, Prop. 1 S (2016-2017)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettenigheten inneholder flere tiltak som vil bidra til utslippsreduksjoner. Flertallet viser til at det i budsjettenigheten er gjort et anslag på utslippseffekter for neste år.

Flertallet har merket seg at Finansdepartementet i nasjonalbudsjettet 2017 anslår at økninger i veibruksavgiftene, CO2-avgiften på mineralolje og avgiften på HFK og PFK på kort sikt vil kunne gi utslippsreduksjoner på om lag 0,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Flertallet viser til regjeringens omtale av klimagassbudsjettet i Prop. 1 S (2016–2017) Klima- og miljødepartementet, s. 214–221, for beskrivelse av utslippseffekter av andre satsinger i regjeringens budsjettforslag. Flertallet viser videre til at elbilpolitikken er svært virkningsfull. Flertallet har videreført og forsterket elbilpolitikken både for 2017 og tidligere år, og Transportøkonomisk institutt beregner virkningen av elbilpolitikken til 65 000 tonn i 2017.

Flertallet har merket seg atregjeringen vil arbeide videre med vurderinger av utslippsutviklingen og effekter av virkemidler, og vil komme tilbake til Stortinget med slike vurderinger blant annet i perspektivmeldingen og i framtidige statsbudsjett.

Flertallet har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2016–2017) Klima- og miljødepartementet presenterte utslippsbaner for ikke-kvotepliktig sektor, jf. anmodningsvedtak 868 (2015–2016). Flertallet har merket seg at den årlige omtalen av hvor vi skal være i 2030, og hvordan vi kommer oss dit, vil være mer omfattende fra og med neste års budsjett. Flertallet viser til at i den bebudete perspektivmeldingen, som legges fram våren 2017, vil det bli lagt fram oppdaterte utslippsframskrivinger basert på gjeldende politikk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det har vært stor usikkerhet og mye offentlig debatt rundt klimavirkningene av regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener det skal være mulig å kunne vurdere de helhetlige konsekvensene av budsjettet, sett i lys av Norges internasjonale forpliktelser til å begrense jordens temperaturstigning til godt under 2 grader.

Disse medlemmer mener at for å klargjøre konsekvensene av forslaget til statsbudsjett bør regjeringen i forbindelse med perspektivmeldingen gi Stortinget best tilgjengelig informasjon om klimakonsekvenser av budsjettet. Disse medlemmer mener informasjonen bør inneholde en oppdatert utslippsframskriving, som inkluderer alle utslipp fra norsk økonomisk sone, inkludert kvotepliktig sektor. Videre må man legge frem en planlagt oversikt over årlige utslipp og utslippskutt i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til i innstilling til energimeldingen, Innst. 401 S (2015–2016) der det står:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2017 – etter at EU-kommisjonens forslag til innsatsfordeling for ikke-kvotepliktig sektor er lagt frem – synliggjøre utslippsbanene for de enkelte sektorer innenfor ikke-kvotepliktig sektor. Fremleggelsen må omtale målsettinger for hver enkelt sektor basert på en vurdering av hva dette forslaget vil innebære for Norge».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at utslippsbanene som regjeringen legger fram, i alle fall er de utdaterte banene. Disse medlemmer minner om at regjeringen ikke har lagt fram noen konkrete sektormål for utslippskutt og heller ikke konkrete og forpliktende planer som sannsynliggjør at man får utslippskutt som monner i enkeltsektorer – som for eksempel oljeindustri, transportsektor, jordbruk, industri.

På denne bakgrunn fremme disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med perspektivmeldingen å opplyse Stortinget om klimakonsekvensene av statsbudsjettet etter mal fra Oslo kommunes klimabudsjett.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram målsettinger til reduksjon i klimagassutslippene for hver enkelt sektor, slik Stortinget ba om i forbindelse med behandlingen av energimeldingen.»

Den naturlige skolesekken

Komiteen viser til at tilbudet «den naturlige skolesekken» er et viktig bidrag for at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger har de unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være aktive resten av livet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1400 post 62 økes med 5 mill. kroner til «den naturlige skolesekken».

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningene til «den naturlige skolesekken» styrkes med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at «den naturlige skolesekken» er et godt eksempel på hvordan undervisning kan gjøres variert og virkelighetsnær, og at satsingen derfor bør styrkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man øker satsingen på «den naturlige skolesekken» med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, over kap. 1400 post 62.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne ønsker en opptrapping av tiltaket «den naturlige skolesekken» med sikte på at alle skoler skal delta. Dette er en strategisk viktig satsing både for å styrke naturfag og sette det inn i en pedagogisk ramme, som handler om miljø, bærekraft, menneskelig påvirkning og klimaendringer. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der de samlede bevilgningene til tiltaket er foreslått økt med 5 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett i tillegg til økninger over andre rammeområder.

Klima- og miljøtiltak i kommunene

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at det settes av penger til en storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere, og som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt midler over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik satsing er foreslått finansiert over Olje- og energidepartementets budsjett gjennom en dobling av bevilgningene til å forebygge skred og flom. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert over dette kapitlet, bør etter hvert trappes opp til flere milliarder kroner.

Områdesatsing i byer

Komiteen viser til at midlene under post 65 ble brukt til å styrke innsatsen for et bedre miljø i Groruddalen og blir brukt av etater i Oslo kommune og bydelene i Groruddalen. Komiteen viser videre til at regjeringen og byrådet i Oslo har inngått en intensjonsavtale om et samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden 2007–2016, og at avtalen i 2015 ble forlenget til 2026. Komiteen har merket seg at midler til områdesatsing er lagt på kap. 1420 post 78 Friluftsformål, og at 2016 var siste år med bevilgning på post kap. 1400 post 65.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine merknader om områdesatsing i byer i budsjettinnstillingen til kommunalkomiteen.

Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteen legger stor vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Komiteen mener det norske samfunnet ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement. De frivillige miljøorganisasjonene og allmennyttige miljøstiftelsene representerer en viktig arena for samarbeid og har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag.

Komiteen viser til at formålet med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal ha en selvstendig stilling i samfunnet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke kap. 1420 post 77 med 3 mill. kroner, som fordeles på økt støtte til Stiftelsen Miljøfyrtårn og Folkeaksjonen Ny rovdyrpolitikk (FNR).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 3 mill. kroner over kap. 1400 post 21 til å støtte Fortidsminneforeningens arbeid og museumsdrift.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjettforslag der det foreslås å sette av 0,5 mill. kroner på kap. 1400 post 21 til å utrede hvordan Norge kan etablere et framtidsombud – med ansvar for å sikre en bærekraftig utvikling og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere.

Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner, avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid av verdi for Norge. Komiteen merker seg at post 71 er foreslått økt med omtrent 25 mill. kroner, noe som tilsvarer prisjustering og bidrag til oppfølging av REACH-regelverket for kjemikalier.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor kap. 1400 post 71 reduseres med 15 mill. kroner.

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Komiteen viser til at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak over post 76 på statsbudsjettet, gjennom øremerkede midler. Komiteen viser til at midlene skal medvirke til nasjonale tiltak, slik at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser innenfor naturmangfold, klima og forurensing og nasjonale mål innenfor alle resultatområder. På det nasjonale området blir det blant annet foreslått å gi øremerkede tilskudd til «den naturlige skolesekken», bekjempelse av fremmede arter, naturmangfold, reduksjon av matsvinn, klimasmarte offentlige anskaffelser, pilotanlegg for biogass, nasjonalt senter for bærekraftig omstilling og arbeidet med FNs klimapanels (IPCC) 6. hovedrapport.

Komiteen har merket seg at på det internasjonale området foreslås det øremerkede tilskudd til Norges bidrag til reduserte utslipp av kortlevde klimadrivere gjennom et styrket internasjonalt engasjement, støtte til Koalisjonen for klima og ren luft (CCAC) sitt arbeid med 6 mill. kroner. Komiteen har videre merket seg at det foreslås å bevilge midler til kontingent til Climate Technology Initiative, FN-organet Grid Arendal og kapasitetsbygging for deltakelse og rapportering i Parisavtalen (CBIT). Komiteen viser til at det også foreslås midler til en rekke andre satsinger på posten.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en generell styrking av arbeidet med nasjonale og internasjonale tiltak for å oppfylle våre internasjonale klima- og miljøforpliktelser og til å styrke Norges internasjonale arbeid. Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett foreslås 5 mill. kroner ekstra til oppfølging av Aichi-målene, samt at det settes av 10 mill. kroner til et program for fremme av bærekraft i næringslivet. I tillegg økes støtten til «den naturlige skolesekken» over denne posten.

Offentlige anskaffelser m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at arbeidet med grønne innkjøp i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) styrkes med 15 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor. Reglene om offentlige anskaffelser stiller særlige krav om at samfunnshensyn skal ivaretas. Dette betyr at å bekjempe arbeidslivskriminalitet, bedre miljøet, redusere klimautfordringene og ivareta ulike sosiale hensyn skal særlig vektlegges ved anskaffelsene.

Disse medlemmer ser det som viktig at offentlige innkjøp i større grad enn i dag blir en drivkraft for grønn teknologiutvikling og mer miljøvennlige løsninger og til å utvikle markedet for miljøteknologi. Stortinget har bedt regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud, der det er relevant. Disse medlemmer ser det som viktig at det utarbeides et sett med kriterier som setter tydelige krav til miljøarbeidet overfor de som skal delta i anbudskonkurransen. Disse medlemmer viser samtidig til at norske bedrifter i ulike sammenhenger kan møte særnorske miljøkrav. Disse medlemmer ser det som viktig at i tilfeller der norske leverandører er pålagt særlige miljøkrav til produkter eller produksjonen, bør disse også speiles i miljøkravene til anskaffelsen, slik at norske bedrifter ikke påføres en konkurranseulempe grunnet særnorske krav.

Disse medlemmer viser til at et samlet storting i forbindelse med behandlingen av ny lov om offentlige anskaffelser ba om at det skulle utarbeides en stortingsmelding om offentlige innkjøp. Disse medlemmer forutsetter at meldingen kan behandles i denne stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen våren 2017 skal fremme forskrift til lov om offentlige anskaffelser, som klargjør hvilke miljøkrav som skal stilles. Disse medlemmer vil i forkant av dette fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i forskriften til offentlige anskaffelser, slik at det stilles krav om at alle transporttjenester som leveres til det offentlige, og i anbud til det offentlige, skal baseres på bærekraftig nullutslippsdrivstoff eller nullutslippsteknologi fra 1. juli 2017.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at det offentlige har betydelig markedsmakt når de handler inn varer og tjenester, og at denne rollen må brukes til å fremme miljøvennlig atferd og anstendige arbeidsvilkår. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, til å styrke arbeidet med miljøvennlige offentlige anskaffelser, over kap. 1400 post 76.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der Difis arbeid med grønne offentlige innkjøp reetableres og settes til 15 mill. kroner for å styrke arbeidet med grønne offentlige anskaffelser inkludert avskogingsfrie offentlige innkjøp. Dette medlem mener dette er en viktig oppfølging av ny lov om offentlige anskaffelser som skjerper miljøbestemmelsene for innkjøp.

Dette medlem mener at det også er behov for å styrke miljøkompetansen i handels- og tjenestenæringene, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås avsatt 10 mill. kroner til et pilotprogram rettet mot innkjøpere og kundebehandlere på kap. 1400 post 51.

Tilskudd til kulturminneforvaltning

Komiteen viser til at midlene på denne posten er rettet mot tiltak som skal medvirke til måloppnåelse på kulturminneområdet. Komiteen har merket seg at posten omfatter midler til å sikre, sette i stand og vedlikeholde fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø, midler til forvaltning av de norske verdensarvområdene og midler til å videreføre arbeidet med verdiskaping knyttet til kulturminner og kulturmiljø.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke forvaltningen og ivaretakelsen av kulturminner i Norges verdensarvområder ytterligere.

Transport og nullutslippsløsninger

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir i stadig større grad tilgjengelige, også innenfor områder som tungtransport og skipsfart, men det finnes i dag ingen omfattende virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi. Disse medlemmer foreslår derfor å etablere et CO2-fond for vare- og tungtransporten. Et slikt fond skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i null- og lavutslippskjøretøy, som går på eksempelvis biodrivstoff, biogass, elektrisitet eller hydrogen. Også buss, anleggsmaskiner, samt andre mobile kilder i veitransporten, skip og fiskebåter bør vurderes innlemmet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart starte forhandlinger med transportnæringene med sikte på å opprette et CO2-fond etter modell av NOX-fondet. Fondet skal omfatte vare- og tungtransporten. Det skal også vurderes om lastebiler, anleggsmaskiner, andre mobile kilder i veitransporten, samt skip og fiskebåter skal omfattes av et slikt fond.

Regjeringen bes legge til grunn at ordningen trer i kraft snarest mulig, og senest fra 1. januar 2019, gitt ESA-notifisering. Regjeringen bes om å rapportere status i forbindelse med statsbudsjettet 2018.»

Biodrivstoff, biogass

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at det skal legges frem en plan for ytterligere opptrapping av omsetningskravet for biodrivstoff frem mot 2020 og 2030, jf. Innst. 409 S (2015–2016) og Innst. 9 S (2015–2016). Flertallet har merket seg at regjeringen og samarbeidspartiene i budsjettenigheten om statsbudsjettet for 2017 er enige om at omsetningskravet for avansert biodrivstoff settes til 2,5 pst. fra 1. oktober 2017, 3,5 pst. i 2018, 4,5 pst. i 2019 og 8 pst. i 2020, og at det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 20 pst.

Flertallet vil vise til at man gjennom dette vedtaket, og tidligere vedtak i Innst. 409 S (2015–2016), vil ha et generelt omsetningskrav på 20 pst. i 2020, og at det skal legges til rette for økt innblanding opp mot 40 pst. i 2030.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merket seg at en opptrappingsplan skal forskriftsfestes, og at dette vil gi forutsigbarhet for næringslivet. Dette flertallet peker på at opptrappingen legger opp til økt bruk av avansert, eller 2. generasjons biodrivstoff, som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier, og som ikke er basert på matvekster. Dette flertallet viser til at økt bruk av biodrivstoff, særlig innenfor tungtransport og luftfart, vil være et virkemiddel for å bidra til å redusere klimagassutslippene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at forsyningssituasjonen for bærekraftig biodrivstoff i dagens marked er utfordrende, og viser derfor til at regjeringen har lagt frem en faglig vurdering av bærekraften av ulike former for biodrivstoff som er på markedet i dag. Dette flertallet vil peke på at økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren må gi reelle reduksjoner av klimagassutslipp. Dette flertallet vil videre peke på at det er et betydelig potensial for næringsutvikling og nye arbeidsplasser innenfor produksjon av biodrivstoff i Norge, og vil i den sammenheng særlig peke på skognæringens viktige rolle i denne sammenheng.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ber regjeringen raskt følge opp bioøkonomistrategien «Kjente ressurser – uante muligheter», der Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA bes utarbeide en felles handlingsplan som en oppfølging og konkretisering av strategiens overordnede føringer, for blant annet å komme med forslag til bedre strukturering og samspill mellom relevante virkemidler innad i og på tvers av virkemiddelaktørene, sikre god balanse i virkemidler for FoU, demo, pilot og oppskalering, markedsorientering og internasjonalisering av bl.a. biodrivstoffsatsing.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er nødvendig å redusere utslippene fra kjøretøy som går på fossilt drivstoff. En opptrappingsplan for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff vil være viktig for å redusere utslippene fra transportsektoren.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en opptrappingsplan for å øke omsetningskravet for biodrivstoff med krav om 40 pst. innen 2030, 20 pst. i 2020, 25 pst. i 2025. Det skal legges inn en kontrollstasjon i 2022 hvor tilgangen på bærekraftig biodrivstoff vurderes. I den forbindelse bes regjeringen om å utarbeide en strategi for en industriell verdikjede for bærekraftig biodrivstoffproduksjon basert på norsk biomasse blant annet fra norsk skog. Strategien legges fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide strategi for å forsterke målsettingene innenfor klimavennlig skipsfart ved nye mål om innblanding av 20 pst. biodiesel til lasteskip og 20 pst. biodiesel i fiskeflåten.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å bidra til en langsiktig satsing på biodrivstoff, som gir produsentene den nødvendige trygghet til å satse innenfor et område som både vil gi store klimagevinster og store industrielle muligheter i Norge. Dette medlem vil understreke behovet for en industriell verdikjede for bærekraftig biodrivstoffproduksjon. Dette medlem viser til at dersom det blir fastsatt langsiktige mål og rammevilkår fra politiske myndigheter, ligger det et betydelig potensial for næringsutvikling innen produksjon av bærekraftig biodrivstoff, og vil i den sammenheng særlig peke på skognæringens viktige rolle. Biomasse fra skog kan både brukes som drivstoff og erstatte mer forurensende materialer i bygg og industri. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2017 legge fram en opptrappingsplan for omsetningskravet slik at andelen biodrivstoff øker til 20 pst. i 2020, hvor dobbelttellingen av avansert biodrivstoff skal videreføres. Mest mulig av økningen i biodrivstoffomsetningen dekkes inn ved bruk av avansert biodrivstoff, og det legges til grunn et delkrav for avansert biodrivstoff på 13 pst. i 2020. For å sikre produsentene forutsigbarhet legges det en plan for hvordan omsetningskravet for biodrivstoff og avansert biodrivstoff skal økes videre i årene fram mot 2030.»

Dette medlem vil også peke på behovet for å styrke arbeidet med utvikling av biogassanlegg og å følge opp biogasstrategien, og viser i den sammenheng til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1400 post 76 økes med 17 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener følgende prinsipper må være førende for biodrivstoffstrategien i Norge:

1. All fossil energi skal fases ut så raskt som mulig.

2. Biodrivstoff skal være et overgangsdrivstoff i transportnæringen mens alternative teknologier fases inn. Avgiftssystemet må bidra til at det beste biodrivstoffet foretrekkes. Det støttes opp under en utvikling av skognæringen til bioraffinerier, slik at næringsutviklingen også har en fremtid etter at biodrivstoffet i transportnæringen får mindre betydning på grunn av elektrifisering.

3. Siden bioressurser er begrensede ressurser, skal den som hovedregel prioriteres til langsiktig karbonbinding (byggematerialer), og erstatning for fossil energibruk:

   • i. der det ikke finnes alternativ teknologi til å erstatte fossil energibruk

   • ii. der bioenergien gir størst utslippskutt per mengde bioenergi.

Disse medlemmer mener det er viktig med langsiktighet i rammevilkårene for å kunne fremme investeringer i produksjon av bærekraftig biodrivstoff.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens tilbakemelding på Stortingets vedtak om nivået på omsetningskravet for biodrivstoff fram mot 2020, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en strategi for hvordan Norge skal sikre tilgang til og fremme produktutvikling og produksjon av bærekraftig biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen våren 2017 fremme forslag til virkemidler som sikrer at kommunene stimuleres til biogassproduksjon fra biologisk avfall, og som sikrer økt etterspørsel etter biogass, samt sikrer at biogass skal kunne bidra til å oppfylle omsetningspåbudet for biodrivstoff.»

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti, der man vedtar å trappe opp omsetningspåbudet for biodrivstoff 20 pst. i 2020. Dette er raskere enn de 11 pst. som Stortinget tok til orde for i forbindelse med behandlingen av energimeldingen, på bakgrunn av et forslag fra Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til at når det nå er flertall på Stortinget for en raskere opptrappingstakt for omsetningspåbudet, er det viktig at regjeringen sikrer forutsigbare rammebetingelser for de investeringer næringslivet skal gjøre, og at man i den videre utformingen av rammebetingelsene fremmer etterspørselen etter det til enhver tid mest bærekraftige biodrivstoffet på markedet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser i den anledning til forslag fra Sosialistisk Venstreparti i Innst. 29 S (2016–2017), om å bruke avgiftsregime og bærekraftskriterier aktivt, samt samarbeide med bransjen, for å fremme det mest bærekraftige biodrivvstoffet.

Dette medlem foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 legger frem en plan for videre opptrapping av omsetningspåbudet frem mot 2025.»

«Stortinget ber regjeringen innføre E10 (10 pst. Etanol i bensin) som standard fra 1. januar 2019.»

«Stortinget ber regjeringen utvide omsetningspåbudet til å omfatte avgiftsfri diesel.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at anleggsmaskiner skal benytte 0-utslippsdrivstoff fra 1. januar 2018, og at det stilles krav om lav- og nullutslippsteknologi så raskt som mulig.»

Oppfølging av Parisavtalen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til paragraf 4.19 i Paris-beslutningen:

«All Parties should strive to formulate and communicate long-term low greenhouse gas emission developmentstrategies, mindful of Article 2 taking into accounttheir common but differentiated responsibilities and respective capabilities, in the light of different national circumstances.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver at de vil fremme lavutslipp-strategi før 2020, og at dette må sees i sammenheng med andre pågående prosesser. Disse medlemmer vil minne om at da Stortinget ratifiserte Parisavtalen, jf. Innst. 407 S (2015–2016), sa komiteen:

«Komiteen har særlig merket seg at Paris-avtalen ber om at alle land innen 2020 leverer en strategi for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Komiteen mener utarbeidelsen av en slik strategi er en god anledning til å fastsette langsiktige mål for omstilling og utslippsreduksjoner i alle samfunnssektorer, og at dette bør gjøres gjennom en bred prosess som legger til rette for offentlig debatt om veien til et norsk lavutslippssamfunn.

Komiteen ber regjeringen om å gjennomføre en slik prosess med sikte på å legge fram en sak for Stortinget, og ber om at regjeringen kommer nærmere tilbake til gjennomføringen av denne prosessen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.»

Disse medlemmer mener at å fremme lavutslippsstrategi før 2020 er ikke et tilstrekkelig svar på det Stortinget ba om.

Disse medlemmer viser videre til paragraf 106e i Paris-beslutningen:

«Urging all Parties to participate in the existing measurement, reporting and verification processes under the Cancun Agreements, in a timely manner, with a view to demonstrating progress made in the implementation of their mitigation pledges;»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen skriver at dette følges opp. Disse medlemmer synes da det er underlig at fremdriften for å nå 2020-målene i liten grad er beskrevet i Norges rapportering til UNFCCC.

Disse medlemmer viser videre til paragraf 15 i Paris-beslutningen:

«strongly urges developed country Parties to scale up their level of financial support, with a concrete roadmap to achieve the goal of jointly providing USD 100 billion annually by 2020.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver at de vil vurdere dette i budsjettene. Disse medlemmer mener det er uheldig at vurderingen til nå altså er å ikke øke bidraget.

Kunnskapsløft for naturen

Komiteen peker på at Miljødirektoratets arbeid med å kartlegge naturtyper og arter samt Artsdatabankens arbeid med Artsprosjektet, Artskart, Artsobservasjoner og Naturtyper i Norge, bidrar til å få på plass viktig kunnskap. Komiteen understreker viktigheten av å videreføre og kvalitetssikre kunnskapen og forvaltningsrådene som allerede finnes i Naturbase. Komiteen mener derfor det er viktig at innsamlingen av data målrettes mot den mest verdifulle naturen. Komiteen understreker at kunnskapsløftet for natur må innrettes slik at den kunnskapen som er mest relevant i arealforvaltningen, innhentes først.

Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.

Komiteen mener et økologisk grunnkart kan bli et viktig beslutningsgrunnlag for både naturvern og utvikling av arealer for f.eks. samferdsel, fornybar energi og boliger. Komiteen understreker at det haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge, slik at det kommer til nytte i store satsinger på f.eks. samferdsel, fornybar energi og bolig. Komiteen har registrert at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen. Komiteen har merket seg at en bred allianse av næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og friluftslivsorganisasjoner etterspør dette.

Komiteen vil føre en politikk som tar vare på naturmangfoldet, slik at også fremtidige generasjoner kan nyte godt av de verdier og opplevelser som norsk natur byr på. Komiteen viser til at god og oppdatert kunnskap om natur er avgjørende for å sikre god planlegging og gode helhetlige løsninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det særlig bør prioriteres å styrke kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner eller er spesielt dårlig kartlagt. Flertallet mener videre at områder der kartleggingen gir stor samfunnsnytte, herunder områder med stor aktivitet og stort utbyggingspress, både på land og sjø, bør prioriteres. Flertallet styrker derfor arbeidet med økologisk grunnkart i budsjettenigheten med 34,33 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til at midlene til Artsdatabankens arbeid med Artsprosjektet økes med 9,91 mill. kroner som følge av budsjettenigheten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) har i rapporten «Økologisk grunnkart 2020 – opptrappingsplan» vist et behov for til sammen 700 mill. kroner fram til 2020 for å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge. Dette flertallet viser til at Stortinget har etterlyst en opptrapping i Innst. 9 S (2015–2016) Dette flertallet viser til at behovet for styrket innsats også ble understreket i innstillingen til naturmangfoldmeldingen (Innst. 294 S (2015–2016), der det heter:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med et økologisk grunnkart med naturtyper, arter og landskapstyper».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne understreker at et økologisk grunnkart vil være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for utvikling av arealer for f.eks. samferdsel, fornybar energi og boliger.

Disse medlemmer ber regjeringen sette opp en framdriftsplan for å utarbeide og ferdigstille det økologiske grunnkartet.

Disse medlemmer understreker at det økologiske grunnkartet må ferdigstilles innen 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det må legges til rette for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av naturen. Disse medlemmer vil løfte arbeidet med utarbeidelse av et økologisk grunnkart av naturen i Norge, og mener vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag om hvilke natur- og friluftsområder som må sikres mot nedbygging og andre inngrep.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1410 og post 54 økes med 10 mill. kroner til artsprosjektet – tilskudd til økt kunnskap om arter og naturtyper, kartlegging av arter naturtyper, artskart og økologisk grunnkart.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1410 og post 21 økes med 20 mill. kroner til miljøovervåking, klima- og naturforskning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen til bevaring av og kunnskapsoppbygging om truede arter og natur. Kunnskapsløftet for natur må videreføres og styrkes. Skal man ta riktige beslutninger i kommuner, fylkesting og Stortinget om naturforvaltning, må man ha oppdatert og riktig beslutningsgrunnlag. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til miljøovervåking og økologisk grunnkart – utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at det er behov for forsterket innsats for en bedre, kunnskapsbasert og mer helhetlig naturforvaltning, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at kap. 1410 post 54 styrkes med 5 mill. kroner, slik at det blir mulig å satse mer på Artsdatabankens viktige arbeid, inkludert Artsprosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å øke kunnskapen om norsk natur for slik å sikre en forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning av naturen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 90 mill. kroner mer enn regjeringen foreslår over kap. 1410 post 21 – til å styrke arbeidet med økologisk grunnkart for Norge og Artsprosjektet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økning av bevilgningen på kap. 1410 post 51 med 35 mill. kroner. Dette medlem viser til at det også foreslås en øremerket sum på 10 mill. kroner over denne posten, som skal gå til økt forskning på hvilke konsekvenser sum virkninger av arealinngrep får for biomangfoldet. Dette medlem foreslår også en markant styrking av basisbevilgningene til miljøforskningsinstituttene over kap. 1410 post 51. I tillegg foreslås det betydelige økninger av bevilgningene over post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøforskning, for å styrke miljøforskning på klimaendringer, naturmangfold og utvikling av en internasjonal bioøkonomi. En hovedprioritering er å initiere en grundig og kritisk gjennomgang av muligheter og skadevirkninger knyttet til økt bruk av biodrivstoff på det internasjonale markedet.

Bioteknologi m.m.

Komiteen viser til det viktige arbeidet GenØk – Senter for biosikkerhet i Tromsø – gjør for trygg bruk av bioteknologi. GenØk er et nasjonalt kompetansesenter for biosikkerhet og har et spesielt ansvar for å undersøke uønskede effekter på helse, miljø og samfunn ved bruk av genmodifiserte og genredigerte organismer (GMO). GenØk er en viktig bidragsyter innen rådgivning og risikovurdering til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at økt verdiskaping innen oppdrettsnæringen er avhengig av trygg bruk av bioteknologi. For eksempel kan bruk av GMO i fôr, genredigering i avl og DNA/GM-vaksiner løse noen av dagens utfordringer. Det er derfor viktig at undersøkelser av miljø- og bærekraftsaspekter er grundig undersøkt før godkjenning av bioteknologi innen oppdrettsnæringen blir gitt. Disse medlemmer viser til at utviklingen innen syntetisk biologi og spesielt genredigering går raskt og kan forhåpentligvis kunne bidra til positive løsninger i framtiden. Utvikling og bruk av teknologien bør følges av faktabasert risikoforsking, hvor norske miljøforhold og bærekraftsmål legges til grunn.

Disse medlemmer viser til at satsingen på å identifisere antibiotika og kartlegge antibiotikaresistente gener i arktiske miljø er viktig for å kunne si noe om naturlig forekomst av resistensgener og hvordan antibiotikabruk har påvirket og kan påvirke utvikling av resistens.

Miljødirektoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene der kap. 1420 styrkes. Flertallet viser til at post 1 driftsutgifter tilføres 28,21 mill. kroner som følge av enigheten mellom de fire partiene, slik at nivået på bevilgningen opprettholdes fra tidligere år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er underlig at regjeringen foreslo å redusere antallet naturveiledere og arbeidet med naturinformasjon, når regjeringspartiene selv var med på å understreke betydningen av denne funksjonen ved behandlingen av friluftsmeldingen høsten 2016, jf. Meld. St. 18 (2015–2016), hvor det står:

«Naturveilederne som er knyttet til nasjonalparkene og sentrene, har en viktig rolle i å formidle kunnskap om naturen. Å forstå de små og nære tingene som omgir oss, er begynnelsen på å forstå de store sammenhengene. Naturveiledning gir økt forståelse og engasjement for hvordan vi både kan bruke naturen og hvordan vi kan ta vare på den. En naturveileder byr på spennende aktiviteter og gode opplevelser. God naturveiledning er en god investering for å videreføre rike naturopplevelser og økt kunnskap og forståelse for natur og friluftsliv.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har bekreftet at et kutt på 30 mill. kroner på Miljødirektoratets budsjett vil – isolert sett – medføre en nedbemanning på 30–45 årsverk. Et kutt i så mange stillinger er etter disse medlemmers syn dramatisk for det videre arbeidet med naturforvaltning og naturinformasjon på villreinsentre og i nasjonalparkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å opprettholde bevilgningene til kap. 1420 post 1 Miljødirektoratet, ved å bevilge 30 mill. kroner til post 1 utover regjeringens forslag. Bevilgningen skal øremerkes for å reversere regjeringens reduksjon i bevilgningene til blant annet naturveiledning, informasjon og for å opprettholde bemanningen i Miljødirektoratet.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for en helhetlig og økosystembasert forvaltning av naturen. Det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag om hvilke natur- og friluftsområder som må sikres mot nedbygging og andre inngrep. Nasjonalparker, landskapsvern og skogvern er viktige områder for å sikre biologisk mangfold.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til kap. 1420 post 21 med 50 mill. kroner, og som overføres fra kap. 1420 post 1 til post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at et av områdene som kan rammes av kuttet i Miljødirektoratet, er produktregisteret for ulike kjemikalier i Norge, som forvaltes av Miljødirektoratet og har betydning for arbeidet som gjøres med miljøgifter i Norge. Disse medlemmer vil peke på at produktregisteret benyttes blant annet i forbindelse med utredninger, i akutt beredskapssammenheng og med tanke på nasjonal kjemikalieberedskap. Norge vil også ha internasjonale forpliktelser for innmelding av produktopplysninger.

Disse medlemmer mener avviklingen av produktregisteret er forhastet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette beslutningen om avvikling av produktregisteret for ulike kjemikalier fram til man har gjort en ny og grundig vurdering av hvilke institusjoner og register som eventuelt kan ivareta rollen som produktregisteret i dag har på en tilfredsstillende måte, og legge denne vurderingen fram for Stortinget, senest i framleggelsen av revidert statsbudsjett for 2017.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man øker støtten over kap. 1420 post 1 med 30 mill. kroner for å hindre en betydelig svekkelse av Miljødirektoratets miljøarbeid i Norge.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at regjeringens kutt i bevilgningene til Miljødirektoratet reverseres. Dette medlem viser til at det i stedet foreslås en økning i direktoratets kapasitet for å stoppe nedbygging av natur, utslipp, forurensing og miljøgifter i mat og andre produkter.

Kamp mot fremmede arter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten hvor arbeidet med bekjempelse av fremmede arter, inkludert bekjempelse av mink og stillehavsøsters, styrkes med 10 mill. kroner.

Flertallet visere videre til at arbeidet med nye faggrunnlag for truede arter og naturtyper styrkes med 8,75 mill. kroner, og at arbeidet mot skrantesyke (CWD) hos hjortevilt er en akutt problemstilling som tilføres 4 mill. kroner i nye midler – til overvåking av hjortevilt og til økt kunnskap om forvaltningstiltak for å håndtere skrantesyken.

Flertallet viser til at budsjettenigheten også inneholder midler til handlingsplan for sjøfugl, utgifter til verneprosesser og arbeidet med en miljøkvalitetsnorm for villrein.

Flertallet mener at i arbeidet med verneprosesser bør skogvern, marint vern og fylkesvis supplerende verneplaner prioriteres, samt arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene. Flertallet vil peke på at i tillegg til arbeidet med å utarbeide en miljøkvalitetsnorm for villrein skal midlene brukes til å etablere to europeiske villreinregioner, der det viktigste virkemidlet er etablering av programmet Villreinfjellet som verdiskaper. Flertallet viser til at kap. 1420 post 21 spesielle driftsutgifter økes med 42,25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at Rødlisten for arter for 2015 legger til grunn at fremmede arter utgjør en trussel for et økende antall naturlig hjemmehørende arter i Norge, og at fremmede arter på verdensbasis regnes som en av de fem store truslene mot naturmangfoldet. Fremmede arter kan også utgjøre en utfordring for næringsaktivitet som jordbruk og fiskeri. Disse medlemmer viser til at et oppdatert kunnskapsgrunnlag er viktig for god forvaltning, og legger til grunn at fylkesmannsembetet og kommunene holder seg oppdatert på ny kunnskap om fremmede arter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man øker bevilgningen over kap. 1420 post 21 med 30 mill. kroner for å styrke arbeidet mot fremmede arter i Norge.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 10 mill. kroner til styrket innsats mot fremmede arter over post 21 kap. 1420.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne også foreslår ekstra bevilgninger til følgende formål over denne posten:

1. Styrke arbeidet med planlegging av nasjonalparker, samt marint vern og skogvern.

2. Styrke nasjonalparkstyrenes arbeid.

3. En egen handlingsplan for sjøørret.

4. Opptrapping av arbeidet med oppfølging av naturmangfoldmeldingen.

5. Gjeninnføre bevilgning til oppsyn med vannscooter langs kysten, noe som regjeringen har foreslått å kutte.

Statlige vassmiljøtiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at midlene til statlige vannmiljøtiltak økes som følge av budsjettenigheten. Flertallet viser til at det i budsjettenigheten foreslås å øke kap. 1420 post 22 med 60 mill. kroner. Flertallet mener det er fornuftig å fordele midlene mellom post 22 og post 70 med 30 mill. kroner på hver, slik at det blir mer midler til gjennomføring av konkrete tiltak.

Flertallet har merket seg at økningen på post 22 i hovedsak vil gå til økt overvåking, herunder utvidelse av kystovervåkingen og overvåkingsprogrammet Store elver. Flertallet peker på at 10 mill. kroner av økningen skal brukes til nye laksetrapper i Vefsna. Flertallet foreslår at kap. 1420 post 22 økes med 29,16 mill. kroner, og at kap. 1420 post 70 økes med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er bekymret for de ville laksefiskene i Hardanger. Situasjonen for laksefiskene i Hardanger har utviklet seg negativt over flere år. Uten genbankløsningen vil muligheten til å ta vare på bestandene i Hardangerfjorden bortfalle. Dette flertallet mener at det haster med videreføring av arbeidet med genbanken, og at innsamling av genmateriale må gjøres før de ville laksefiskene forsvinner fra området.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at da den planlagte Hardangerfjord-forskriften ble skrinlagt i 2013, ble etableringen av genbank for Hardangerfjord-bestandene vedtatt som et kompenserende tiltak for å redde de ville laksebestandene i området. Behovet for genbank skyldes sterk innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks. Det ble igangsatt en omfattende planprosess, hvor økte krav om renseanlegg, krav om endring av fasade og bygninger fra kommunen og kulturminnefunn har medført økte kostnader.

Disse medlemmer har merket seg og er meget forundret over at regjeringen har bestemt at de ikke vil bygge genbanken, at regjeringen foreslår å overføre bevilgingene fra 2016 til andre formål, og at midlene som var satt av til innsamling av laksebestandene og driftsoppstart av genbanken, blir trappet ned.

Disse medlemmer viser til at Vefsna er ferdig behandlet mot Gyro, og at tiden nå er inne for opprusting av laksetrappene i vassdraget. Disse medlemmer viser til Miljødirektoratets handlingsplan for restaurering av fisketrapper og ber regjeringen sikre at handlingsplanen følges opp – da laksetrapper er et viktig tiltak for å sikre de ville laksebestandene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at all forvaltning av anadrome laksefisker skal være kunnskapsbasert og bærekraftig for å sikre bestanden. Disse medlemmer imøtekommer regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak nr. 405, den 18. desember 2015, om å følge opp Stortingets vedtak nr. 405, 18. desember 2015. Disse medlemmer viser til at her ba et samlet storting regjeringen om en sak som belyser status for bestanden av anadrome laksefisker, og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer ber regjeringen legge fram saken til behandling i Stortinget senest i løpet av første halvår 2017.

Disse medlemmer mener at det er viktig med et landsdekkende lakseoppsyn i sjø for å hindre ulovlig fiske med garnredskaper i sjø etter villaks. Disse medlemmer mener at Miljødirektoratet må få i oppdrag å fordele og bruke midlene på de prioriterte oppgavene som er omtalt innenfor kap. 1420 post 22.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak nr. 405, 18. desember 2015 hvor et samlet storting ba regjeringen om en sak som belyser status for bestanden av anadrome laksefisker, og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling. Regjeringen bes legge saken fram til behandling i Stortinget senest i løpet av 1. halvår 2017.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1420 post 22 økes med 75 mill. kroner – til statlige vannmiljøtiltak. Av disse midlene skal det avsettes 10 mill. kroner til laksetrapper i Vefsna. Videre foreslås det der å overføre 15 mill. kroner fra kap. 1400 post 1 til post 22, som øremerkes etablering av genbanken i Hardangerfjorden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at vann og vassdrag er levested for mange nøkkelarter, og så mange som 260 vannlevende arter er utrydningstruet bare i Norge. Det er en lang veg å gå for å bedre vannressursforvaltningen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke dette arbeidet med 30 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag. Vannressursforvaltning handler både om klassisk naturvern og bevaring av artsmangfold og sikring av både truede og ikke-truede arters leveområder, men det handler også om flomsikring og næringsmuligheter.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningen med 7 mill. kroner til laksetrapper i Vefsnavassdraget. Det er utført viktig kultiveringsarbeid i vassdraget, og det er viktig at det raskt følges opp med realisering av laksetrapper.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor kap. 1420 post 22 og post 70 økes med til sammen 28 mill. kroner – med tanke på et særskilt løft i arbeidet med vannmiljøtiltak, inkludert kalking, anadrom laksefisk og vannmiljøforvaltning. Dette medlem viser også til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett i tillegg til dette går inn for øremerkede bevilgninger til laksetrapper i Vefsna med 7 mill. kroner, samt øremerket bevilgning på 15 mill. kroner til etablering av genbanken for Hardangerfjorden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker behovet for et godt vannmiljø, blant annet for å sikre de mange viktige økosystemtjenestene norsk vannnatur gir. Dette medlem vil understreke at vannforvaltningen nå går inn i en fase der faktiske vannmiljøforbedrende tiltak skal iverksettes.

Dette medlem understreker nødvendigheten av å følge opp de tydelige signalene om satsingen på vannforvaltningen fremover som ble gitt i Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, blant annet gjennom overvåking av økologisk tilstand i alle hovedøkosystemer, herunder styrke overvåking av økologisk tilstand i vannforekomster og restaurering av myr samt forbedring av tilstand i henhold til vannforvaltningsplanene.

Dette medlem mener at en viktig del av arbeidet med å ta vare på naturen og naturmangfoldet er å sikre god tilstand i vannmiljøet gjennom helhetlig vannforvaltning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger tilsammen 100 mill. kroner mer enn regjeringen til dette arbeidet over kap. 1420 post 22 og 70. I tillegg til å styrke arbeidet med helhetlig vannforvaltning generelt inkluderer summen 25 mill. kroner til genbank for Hardangerlaksen og 15 mill. kroner opptrapping av arbeidet med laksetrappen i Vefsna og restaurering av andre laksetrapper.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge ligger langt etter med implementeringen av EUs vannmiljøtiltak, og at regjeringen i år har kuttet i bevilgningene til dette arbeidet. Justert for prisvekst er den reelle reduksjonen betydelig. Dersom det skal være mulig å nå miljømålene i vannforvaltningsplanene, trengs et kraftig løft, blant annet i innsatsen for restaurering av vassdrag og våtmarker.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det settes av 60 mill. kroner til dette formålet. I tillegg foreslås det 25 mill. kroner på post 22 til å videreføre arbeidet med en genbank for å redde de sterkt truede laksebestandene i Hardangerfjorden. Over 50 pst. av laksebestandene i fjorden er i ferd med å gå tapt, men regjeringen har foreslått å kutte ut arbeidet med en genbank. Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett også settes av 20 mill. kroner på kap. 1410 post 21 til et kunnskapsløft for vannmiljøet, 5 mill. kroner til å styrke den lokale villaksforvaltningen og 15 mill. kroner til gjennomføring av Miljødirektoratets handlingsplan for opprustning av laksetrapper blant annet i Vefsna.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås avsatt 5 mill. kroner til å styrke den lokale villaksforvaltningen. I tillegg foreslås 15 mill. kroner til gjennomføring av Miljødirektoratets handlingsplan for opprustning av laksetrapper, blant annet i Vefsna.

Vannforvaltningsplan Oslofjorden

Komiteen viser til Oslofjordens biologiske mangfold og ønsker et bedre vern. Komiteen har merket seg at vannforvaltningsplanene for Glomma og Vest-Viken omfatter deler av Oslofjorden, og at vannregionene samarbeider om kunnskapsgrunnlaget. Komiteen ba i behandlingen av fjorårets statsbudsjett om at regjeringen iverksatte et arbeid med å lage et kunnskapsgrunnlag for en vannforvaltningsplan for Oslofjorden. Komiteen imøteser dette kunnskapsgrunnlaget, som vil danne grunnlaget for et arbeid med oppfølging av vannforvaltningsplanene som dekker Oslofjorden.

Skjøtsel verneområder, restaurering av natur mm.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at behovet for tiltak i verneområdene er stort, og at dette arbeidet styrkes som følge av budsjettenigheten. Flertallet foreslår at kap. 1420 post 31 økes med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener miljømyndighetene har ansvar for å ivareta vernede områder, og at behovet for skjøtselstiltak i verneområdene er stort.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ifølge Miljødirektoratet er verneverdiene i 30 pst. av verneområdene i Norge truet av fravær av skjøtsel.

Dette medlem vil understreke at utilstrekkelig oppfølging av vernevedtak og skjøtselsplaner ikke er sammenfallende med en ansvarsfull og kunnskapsbasert forvaltning.

Dette medlem vil understreke det særlige ansvaret som påligger miljømyndighetene til å ivareta områder som er vernet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 36 mill. kroner over kap. 1420 post 31 til økt satsing på skjøtsel i verneområder.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å sette av 35 mill. kroner ekstra til skjøtsel i verneområder sammenliknet med regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Miljødirektoratet har uttalt at nesten en tredjedel av norske verneområder er truet av mangel på skjøtselstiltak. Slike tiltak er nødvendige for å hindre gjengroing, fjerning av fremmede organismer og forsøpling.

Dette medlem mener at det må etableres en offensiv politikk for å restaurere og gjenskape ødelagt natur. Dette medlem understreker at storstilt restaurering av natur er nødvendig for å stanse utryddelsen av verdens arter og innfri Stortingets vedtatte mål om å stanse tap av arter innen 2020. Restaurering av naturmangfold kan ofte gi økte opplevelsesverdier med på kjøpet. Dette medlem mener at det derfor bør vurderes tiltak for å restaurere natur i viktige friluftsområder rundt norske byer der stort naturmangfold ofte samsvarer med stor betydning som friluftsområde. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 40 mill. kroner til restaurering av natur over kap. 1420 post 33.

Dette medlem mener det er behov for en langt større innsats for å verne villmarkspregede områder. Dette medlem viser til at nesten 2 500 kvadratkilometer inngrepsfri natur er tapt fra 1998 til 2012. I underkant av 900 kvadratkilometer inngrepsfri natur forsvant bare i perioden 2008–2012. I dag kan bare 11 pst. av det norske landarealet defineres som villmarkspreget natur der avstanden til nærmeste tunge tekniske inngrep er 5 kilometer eller mer. Ifølge den norske rødlista er ni av ti av de truede artene truet som følge av arealendringer. Eksempler på slike arter er villrein som er avhengig av store områder å vandre på, jerv som jakter over store arealer, og fugler, insekter, sopp og planter som rammes av at gammelskogen blir borte.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å bevilge penger til vern av Norges siste villmarker over kap. 1420 post 33. På samme post foreslås etablering av et program for å kartlegge mulighetene for store sammenhengende nasjonalparker på tvers av landegrensene, særlig på Nordkalotten.

Dette medlem mener det er behov for en sterk opptrapping av arbeidet med marint vern. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås bevilget 15 mill. kroner til dette over kap. 1420 post 33.

Skog

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at regjeringen legger til grunn et mål om vern av 10 pst. av skogarealet ved vern av offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet og Innst. 294 S (2015–2016). Flertallet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en videreføring av bevilgningen til skogvern, og at dette forsterkes som følge av budsjettenigheten. Flertallet foreslår at kap. 1420 post 35 økes med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at natur som fanger og lagrer karbon, må ivaretas langsiktig og på en god måte. Våtmarker og myr er områder som har stor betydning som karbonlagre, og som må skjermes mot inngrep. Nasjonalparker, landskapsvern og skogvern er viktige områder for å sikre biologisk mangfold. For å ta vare på naturmangfoldet må skogen forvaltaltes riktig. Derfor mener disse medlemmer at økt skogvern sammen med gode miljøhensyn i skogbruket er avgjørende for å sikre norsk naturmangfold. Behovet for å øke skogvernet er stort, og økt skogvern vil være avgjørende for å stanse tap av arter og naturtyper og for å nå målene i konvensjonen for biologisk mangfold. Disse medlemmer viser til at ordningen med frivillig skogvern er vellykket. Den har både økt vernetempoet og redusert konfliktnivået.

Disse medlemmer mener at Norge bør ha et mål om å verne 10 pst. av skogen, og at det må utarbeides en oppptrappingsplan for skogvernet, som sørger for at 10 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet innen 10 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1420 post 35 økes med 70 mill. kroner til skogvern.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) satte Stortinget et mål om vern av 10 pst. av skogen. Dette er tenkt å omfatte alt fra forholdsvis skrinn skogsmark til produktive områder. Skogvernmålet er langsiktig og kan ikke leveres på få år. Likevel er det viktig å holde oppe et jevnt tempo på vernearbeidet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningen til skogvern med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag. Samtidig presiserer dette medlem at skogvernet fortsatt skal basere seg på frivillig vern. Dette sikrer forutsigbarhet og holder konfliktnivået nede.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor bevilgningen til kap. 1420 post 35 reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at om lag halvparten av de trua artene lever i skogen. Skal man ta vare på disse artene, er mer vern av skog avgjørende. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 240 mill. kroner over kap. 1420 post 35 til økt satsing på skogvern. Dette er en opptrapping i tråd med hva den rød-grønne regjeringen lovte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man kutter støtten til skogplanting som klimatiltak med 14 mill. kroner over kap. 1420 post 37.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der bevilgningene til skogvern foreslås økt med 308 mill. kroner – med sikte på å nå målet om at 10 pst. av den produktive skogen skal vernes i løpet av en tiårsperiode – i tråd med stortingsvedtak i juni 2016 om 10 pst. skogvern. Vern av den mest artsrike og diverse skogen i Norge er et avgjørende grep for å stanse tap av naturmangfold. Dette medlem mener at bevilgningene bør trappes opp med ytterligere 300 mill. kroner i 2018. Dette medlem vil peke på at en allianse av skogeiere, industri, miljøbevegelse og friluftsliv – med over en million medlemmer flere år på rad har sendt felles brev til regjeringen og bedt om mer penger til skogvern. Det er ikke mangel på områder som tilbys som frivillig vern.

Nasjonalparker

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at størsteparten av Hardangervidda nasjonalpark ligger i Hordaland, og at besøkstallene er størst i nasjonalparken med utgangspunkt fra turistveg rv. 7. Det er derfor særlig relevant at Statens naturoppsyn er lokalisert til Hardangervidda natursenter i Eidfjord, med oppsynsstilling og naturveilederstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til realisering av norsk natursenter i Hardanger, som skal åpnes for publikum i april 2018.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vi gjennom internasjonale avtaler har forpliktet oss til å stanse tapet av arter og naturtyper innen 2020. Disse medlemmer viser til at nasjonalparker og landskapsvern sammen med skogvern er viktige områder for å sikre det biologiske mangfoldet.

Disse medlemmer viser til at nasjonalparker og andre verneområder også er en viktig del av reiselivet i Norge. Nasjonalparksentre og andre besøkssentre med naturinformasjon er utviklet til kunnskapsbaserte spydspisser for et naturbasert reiseliv. Noen av sentrene er utviklet til moderne opplevingssentre med tema som norsk natur, naturarv, klima og miljø. Disse medlemmer viser til at flere av sentrene har en høy andel besøk fra norske og utenlandske turister og er av stor betydning for utviklingen av lokale og regionale reiselivsaktører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å overføre 2 mill. kroner fra kap. 1400 post 1 til kap. 1420 post 31, som øremerkes norsk natursenter i Hardanger.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1420 post 34 økes med 10 mill. kroner til gjennomføring av nasjonalparkplanen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 10 mill. kroner mer enn regjeringen over kap. 1420 post 34 til økt satsing på nasjonalparker.

Restaurering av myr

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at restaurering av myr og annen våtmark medvirker til å redusere klimagassutslipp og bedre økologisk tilstand. Flertallet viser til at tetting av grøfter fører grunnvannet tilbake til sitt naturlige nivå og hindrer at myrens torvlag med høyt innhold av karbon ytterligere brytes ned. Flertallet viser til at slik restaurering ifølge FNs klimapanel er et kostnadseffektivt tiltak for å redusere klimagassutslippene i jordbruket, og at tiltaket også ble beregnet i Klimakur 2020 som et kostnadseffektivt tiltak i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten og har merket seg at det kan bli krevende å få i gang så mye restaurering av myr uten å bevilge noen midler til fylkesmennene som kan sette i gang prosessene. Dette flertallet vil derfor flytte 3 mill. kroner fra kap. 1420 post 38 til kap. 1420 post 21 (spesielle driftskostnader). Dette flertallet foreslår at regjeringen fremmer forslag om forbud mot nydyrking av myr i løpet av 2017.

Dette flertallet legger til grunn at restaureringen skal skje etter avtale med grunneiere og rettighetshavere. Dette flertallet har merket seg at det er snakk om store areal der tidligere tiders grøfting ikke førte til produktiv skog eller dyrket mark som er i drift. Dette flertallet legger til grunn at restaurering i verneområder der forvaltningen er avklart, prioriteres.

Dette flertallet foreslår at kap. 1420 post 38 økes med 10,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at budsjettavtalen inneholder en uklart-tidfestet bestilling til å fremme forslag om forbud mot nydyrking av myr. Disse medlemmer er positive til et slikt forbud. Nydyrking av myr bidrar med betydelige klimautslipp hvert eneste år, og det er behov for å ivareta myrene av hensyn til naturmangfoldet. Disse medlemmer har imidlertid erfart at regjeringen i liten grad følger opp Stortingets anmodningsvedtak, særlig når de ikke er tidfestet. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig å fremme forslaget om forbud mot nydyrking av myr i løpet av våren 2017, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å innføre forbud mot nydyrking av myr i løpet av våren 2017.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det norske myrlandskapet er hjemmet til et stort naturmangfold, og myra er dessuten et viktig karbonlager som binder store mengder klimagasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 10 mill. kroner i økt støtte sammenlignet med regjeringen - over kap. 1420 post 38 til økt satsing på restaurering av myr.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er svært positivt at regjeringen har etablert en egen post 38 med midler til å restaurere myr. Posten bør imidlertid økes betydelig. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås en tredobling av bevilgningen på denne posten. Dette medlem viser til at det i Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett også foreslås at det innføres en CO2-avgift på uttak av torv.

Klimasatsing i kommuner og fylker

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kommunene har en viktig rolle i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Flertallet viser til at ordningen med klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ble opprettet som følge av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene om statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 9 S (2015–2016). Flertallet har merket seg at ordningen har vært populær, og at antallet kvalifiserte søknader oversteg rammen for ordningen. Flertallet viser til budsjettenigheten for 2017, og foreslår at kap. 1420 post 61 økes med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunenes arbeid for å gjennomføre klimatiltak og klimatilpasninger blir viktig i årene framover. Kommunene vil ha en tydelig rolle både som myndighet, eier, innkjøper og pådriver. Ordningen Klimasats er blitt viktig og er etterspurt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med tanke på lokale klimatiltak, i tillegg til at satsingen på kap. 1420 post 61 økes med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 200 mill. kroner i økt støtte sammenlignet med regjeringen – over kap. 1420 post 61. Summen er tenkt fordelt likt mellom klimatiltak og klimatilpasning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke klimasatsposten med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at ordningen Klimasats mottok 332 søknader, med samlet beløp på 414 mill. kroner i 2016. Miljødirektoratet sier de aller fleste søknadene var godt innenfor kriteriene. Det er derfor potensial til å gjennomføre svært mange gode lokale klimatiltak over denne posten. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en sterk økning på denne posten. Dette medlem viser samtidig til Miljøpartiet De Grønnes forslag til satsing på 300 mill. kroner til klima- og miljørådgivere i norske kommuner over kap. 1400 post 63, og Miljøpartiet De Grønnes forslag til satsing på klimatilpasning, flom- og skredsikring over kapittel 1820 (NVE). Her foreslår Miljøpartiet De Grønne en økning på 400 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Giftopprydding i norske fjorder

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at opprydding av miljøgifter i havner og fjorder er et svært viktig tiltak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 50 mill. kroner ekstra sammenlignet med regjeringens forslag – over kap. 1420 post 69 til økt satsing på giftopprydding i norske fjorder.

Marin forsøpling

Komiteen er bekymret for hvilke miljøproblemer marin forsøpling og mikroplast skaper for naturen.

Komiteen viser til at regjeringen beskriver arbeidet mot mikroplast i fremlegget til statsbudsjett, og vil i denne sammenheng vise til Innst. 282 S (2015–2016), der Stortinget vedtok å be regjeringen fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter og fremme en handlingsplan mot mikroplast etter at tiltaksanalysen er gjennomført. Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp disse vedtakene i det videre arbeidet.

Komiteen er positiv til et prøveprosjekt med børsting og spyling av fritidsbåter som erstatning for bunnstoff. Komiteen mener det er viktig at slikt prøveprosjekt har som formål å teste ut og eventuelt frembringe ny teknologi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten hvor tiltak mot marin forsøpling styrkes med 20 mill. kroner. Flertallet viser til at den økte bevilgningen vil styrke innsatsen for å redusere marin forsøpling gjennom å dekke utgifter knyttet til opprydding av marint søppel og til forebyggende tiltak.

Flertallet viser til budsjettenigheten og foreslår at kap. 1420 post 71 økes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene adgang til å bøtelegge marin forsøpling.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener marin forsøpling er et av vår tids største miljøproblemer. Dette gjelder ikke bare avfall og større fragmenter som er kastet på sjøen, men også mikroplast, tapte fiskeredskaper og annet. Dette medfører store skader på sjøfugl, fisk og vannlevende pattedyr. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det derfor foreslås å øke bevilgningen til opprydning av marin forsøpling med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at marin forsøpling er et stort miljøproblem som stadig øker i omfang, og særlig bekymringsfull er forsøplingen av plast. Spesielt plast i større og mindre biter forårsaker stor skade på leveområder og dyreliv i havet. Hvert år havner over 8 millioner tonn plastsøppel i verdenshavene. Nyere forskning peker på at verdenshavet innen 2050 vil inneholde mer plast enn fisk dersom dagens forsøpling fortsetter. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av marin forsøpling er til dels ukjent, men er antatt å være betydelig.

Disse medlemmer viser videre til at dyr og leveområder blir påvirket av søppel i havet. Dyrelivet fra mikroskopiske plankton til store hvaler blir skadet og drept av vårt søppel. Også leveområder som verdifulle korallrev, ålegrassenger og tareskoger blir berørt. Kildene til søppel er mange, men på verdensbasis anslår FNs miljøprogram at 80 pst. av alt søppel stammer fra aktivitet på landjorda, mens de resterende 20 pst. kommer fra havbaserte aktiviteter som fiskeri, oppdrett, petroleumsindustri og shipping. Plast har en levetid i miljøet som varierer fra noen få tiår til flere hundre.

Disse medlemmer viser videre til at over tid blir plasten mer og mer fragmentert og vanskelig å fjerne fra miljøet. Det dannes såkalt mikroplast. Mikroplasten har innvirkning på et stort antall arter, og plastpartikler er rapportert i fordøyelsen hos en rekke sjøfugl, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Denne plasten er spesielt bekymringsfull, da den har stort potensial for å akkumuleres i næringskjedene og dermed utgjøre en betydelig trussel for naturen.

Disse medlemmer mener at for å bekjempe plastforsøpling trengs det en rekke ulike tiltak og virkemidler. Siden betydelige deler av plastforsøplingen er langtransportert, trengs internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere arbeidet med å finne gode virkemidler for å hindre plastforsøpling. Kommunene kan spille en rolle for å hindre at plastforsøpling oppstår, men trenger flere virkemidler for å kunne gjøre et effektivt arbeid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene til kap. 1420 post 71 økes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene mulighet til å finansiere opprydning av marin forsøpling gjennom renovasjonsavgiften.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 80 mill. kroner over kap. 1420 post 71 til arbeidet mot marin forsøpling, hvorav 30 mill. kroner til prøveprosjektet for kassering av fritidsbåter.

Dette medlem viser til det viktige arbeidet Hold Norge rent utfører ved både å engasjere og mobilisere til bl.a. den årlige «strandryddedagen» rundt om i hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 1 mill. kroner over kap. 1420 post 77 i driftstilskudd til Hold Norge rent.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene på kap. 1420 post 71 med 79 mill. kroner. Dette medlem foreslår å bevilge 30 mill. kroner til et prøveprosjekt der båteierne kan levere inn kassert båt gratis og få en vrakpant. Dette medlem mener det bør tas sikte på en landsdekkende ordning.

Dette medlem foreslår i tillegg å utvide prøveordningen «Fishing for litter» til en landsdekkende og permanent belønningsordning som gir fiskere incentiver til å levere avfall. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås bevilget 30 mill. kroner til dette formålet. I tillegg foreslås en dobling av regjeringens etablerte tilskuddsordning, noe som medfører en utgiftsøkning på 15 mill. kroner. Dette medlem viser til at man også setter av 3 mill. kroner til utredninger av en profesjonell ryddetjeneste for marint avfall, innføring av produsentansvar for fiskeriutstyr samt en gjennomgang av andre løsninger som sikrer at utstyr som brukes i fiskerivirksomhet, returnes til land. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås en økning i støtten organisasjonen Hold Norge rent, som bevilges over kap. 1420 post 77.

Tilskuddsordninger for utskifting av varebiler, bobiler, fritidsbåter mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettenigheten legger opp til at det opprettes en ny ordning for fritidsbåter på inntil 15 000 kroner per båt levert til godkjent retursted. Flertallet viser til at formålet er en ordning for forsvarlig håndtering av utrangerte båter. Flertallet mener at en ordning for å stimulere til økt innsamling til godkjent behandling av kasserte fritidsbåter bør innrettes mest mulig effektivt. Flertallet ønsker at ordningens innretning vurderes nærmere av regjeringen, slik at dette kan bli til en funksjonell og gjennomførbar ordning med sikte på innføring i løpet av første halvår 2017.

Flertallet mener økt innlevering av fritidsbåter vil gi miljønytte i form av redusert forsøpling og dermed på sikt redusert spredning av mikroplast, redusert forurensning og redusert klimagassutslipp. Flertallet viser til at Miljødirektoratet har utredet et forslag om en slik ordning for fritidsbåter, og at denne vurderes i det videre arbeidet. Flertallet understreker at dette inkluderer behovet for eventuelt å differensiere tilskuddet etter båttype.

Flertallet viser til at det er et behov for midler til utredning, etablering og drift av mottakssystem og tilskuddsordninger når dette skal utvides. Flertallet mener at kostnader relatert til oppstart, etablering og utredning skal dekkes over kap. 1420 post 1 og 21, og at dersom det oppstår uforutsette behov, kan engangskostnader også dekkes over kap. 1420 post 75.

Flertallet understreker at byråkratiet knyttet til ordningen skal holdes til et minimum og ordningene skal være effektive og brukervennlige.

Flertallet viser til at det i budsjettenigheten foreslås å innføre en ny vrakpant med formål å stimulere til å skifte ut gamle, forurensende kjøretøy med nye og mer miljøvennlige. Flertallet viser til at det foreslås en ordning som medfører utvidelse av dagens vrakpantsystem for kjøretøy opp til 3 500 kg til å omfatte lette motorsykler, tunge motorsykler, mopeder, lastebiler/bobiler utenfor vrakpantordning og campingvogner.

Flertallet viser til at det gis et tilskudd på 13 000 kroner i tillegg til dagens vrakpant ved kjøp av ny nullutslippsvarebil, under forutsetning av at det samtidig vrakes en fossil varebil. Flertallet mener et slikt tilskudd skal stimulere til reduserte klimagassutslipp ved at denne delen av bilparken skiftes ut i et høyere tempo og til overgang til nullutslippsbiler i dette segmentet. Flertallet mener at det må vurderes nærmere hvordan en slik ordning skal utformes. Flertallet har merket seg at regjeringen skal presentere en vurdering av hvordan en miljødifferensiert panteordning, hvor skifte til mindre forurensende kjøretøy belønnes, kan utformes. Flertallet mener at en nærmere utforming av dette særlige tilskuddet for varebiler bør vurderes i samme arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det må settes i gang et prøveprosjekt for kassering av fritidsbåter. Miljødirektoratets beregninger viser at det vil være om lag 15 000 kasserte båter i Norge i løpet av nærmeste fremtid. Ulovlig håndtering av kasserte fritidsbåter er flere steder i ferd med å bli et betydelig lokalt miljøproblem. Båteierne har i dag få systemer å forholde seg til når de vil kassere båten på lovlig måte. Det er vanskelig å finne informasjon om hvordan man skal kassere båten på lovlig måte, og det kan være kostbart. Resultatet blir ofte at båten blir liggende i naturen. Disse medlemmer mener derfor det er konstruktivt at Avfall Norge og Redningsselskapet har foreslått et konkret prøveprosjekt for håndtering av fritidsbåter.

Konfliktdempende tiltak, rovdyr

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt bekymret for den belastningen som rovdyrbestandene har på både næringsvirksomhet og livskvalitet. Norge trenger utmarksnæringene for å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet, for å produsere mer mat, for å ha et åpent kulturlandskap og for å utnytte naturressursene best mulig.

Dette medlem setter spørsmålstegn ved at rovdyrsonene praktiseres strengt, mens beiteområdene ikke får samme oppfølgning. Dette betyr store skader også i disse områdene. Dette medlem mener at forvaltningen av rovdyr i Norge over tid har ført til en prekær situasjon for en rekke lokalsamfunn, fordi rovdyr fører til betydelige tap for beitenæringen, den begrenser muligheten for jakt og annet friluftsliv.

Dette medlem viser til at det er store utfordringer i reindriftsnæringen med tap av dyr på grunn av rovvilt. For å kunne møte denne utfordringen er det nødvendig med økt kunnskap om rovviltpolitikkens følger for reindriftsnæringen og effektive tiltak for å redusere rovviltkonflikten.

Dette medlem er uenig i at det skal benyttes midler fra denne posten til omstillingstiltak. Den todelte målsettingen tilsier at flere tiltak må iverksettes før omstilling blir den endelige løsningen. I henhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2016–2017) skal 10 mill. kroner av midlene også dekke omstillingstiltak.

Dette medlem mener at midler bevilget under kap. 1420 post 73 skal disponeres av rovviltnemndene i sin helhet. Posten dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen, som akutte tiltak i beitesesongen, kompensasjon for jegere som driver skadefelling, tidlig nedsanking, radiobjeller osv. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at kap. 1420 post 73 styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag, da det er behov for å sette i gang mer omfattende tiltak enn det som lar seg gjøre i dag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener vi har ingen arter å miste, og at rovdyra hører hjemme i norsk natur. Det er viktig å begrense og forebygge konfliktene som oppstår mellom rovdyr og beitenæring. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 50 mill. kroner mer enn regjeringen over kap. 1420 post 73 til økt satsing på konfliktdempende og forebyggende tiltak.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene til rovviltiltak med 70 mill. kroner. I tillegg til en økning på 30 mill. kroner til eksisterende ordninger foreslås 30 mill. kroner til en ordning der kommuner i ulvesonen kan søke om midler til konfliktdempende og tapsforebyggende tiltak, samt 5 mill. kroner til et nasjonalt program for systematisk utvikling av skadeforebyggende tiltak og 5 mill. kroner til naturinformasjonssenter om rovdyr i Hedmark.

Trua arter og naturtyper

Komiteen viser til Meld. St. 14 (2015–2016) og Innst. 294 S (2015–2016), hvor partiene understreket behovet for treffsikre virkemidler for å stanse tapet av naturmangfold. Komiteen mener at de miljøfaglige myndighetene er best skikket til å vurdere hvilke arter som skal prioriteres i arbeidet med å forbedre tilstanden til de sterkt truede eller kritiske truede artene i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten og foreslår å styrke kap. 1420 post 82 med 10 mill. kroner, og mener at midlene skal brukes til skjøtsel og andre tiltak for å bedre tilstanden til truede arter og truede naturtyper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at i verden i dag utryddes planter og dyr i et urovekkende tempo. Fortsetter utryddelsen som i dag, kan 2/3 av dyrene på kloden ha forsvunnet mellom 1970 og 2020. Disse medlemmer mener derfor at støtten til å ta vare på truede naturtyper og arter må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til FNs bærekraftmål nr. 15 som Norge sluttet seg til under FNs generalforsamling i september 2015, hvor det heter at vi skal stanse tapet av naturmangfold.

Disse medlemmer ønsker å sikre overlevelsen til artene som naturlig hører hjemme i norsk natur, og forutsetter at arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper prioriteres høyt.

Disse medlemmer vil vise til uttalelser statsministeren kom med før stortingsvalget i 2013. Da sa Erna Solberg følgende til Naturvernforbundets medlemsblad Natur og Miljø: «Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert». Disse medlemmer vil peke på bruk av naturmangfoldlovens verktøy for å sikre truede planter, dyr og naturtyper som noen av de viktigste tiltakene for å stanse utryddelsen av naturrikdommen.

Disse medlemmer viser videre til innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold, Innst. 294 S (2015–2016). Her skrev en samlet komité:

«Komiteen vil vise til at det i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven ble lagt opp til at et relativt høyt antall arter skulle prioriteres. Komiteen vil understreke at i Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om naturmangfoldloven, vises det til utredninger fra Direktoratet for naturforvaltning, som mener at ca. 400 arter totalt kan være aktuelle som prioriterte arter. Komiteen viser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 100 (2008–2009) om naturmangfoldloven. Komiteen mener at ambisjonsnivået for prioriterte arter og utvalgte naturtyper bør være slik det ble lagt opp til i forbindelse med utarbeidelsen av naturmangfoldloven, og at det nå haster med å komme i gang med å ta i bruk de nye moderne, dynamiske og treffsikre virkemidlene for å stanse tapet av naturmangfold.»

Disse medlemmer vil vise til at så langt har 13 arter blitt prioritert etter naturmangfoldloven. Arbeidet har gått svært sakte etter regjeringsskiftet, den sittende regjering har prioritert kun fem truede planter og dyr, samt en naturtype. Med dette tempoet vil det ifølge miljøorganisasjonen Sabima ta over 200 år før vi har klart å sikre de 400 artene, som fagmyndighetene mente var naturlig å velge som prioriterte arter etter naturmangfoldloven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fortgang i arbeidet med å prioritere arter og utvalgte naturtyper, og komme tilbake til Stortinget med en rapport om dette i forbindelse med revidert statsbudsjett 2017.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1420 post 82 økes med 20 mill. kroner – til tilskudd til truede arter og naturtyper, oppfølging av naturmangfoldmeldingen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det foreslås at posten til truede arter og naturtyper økes med 10 mill. kroner. Det vises til naturmangfoldmeldingen, som dokumenterer behov for forsterket satsing på dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som bevilger 90 mill. kroner mer enn regjeringen over kap. 1420 post 82 – til økt satsing på å ta vare på trua arter og naturtyper. 20 mill. kroner av disse ekstra midlene skal gå til arbeidet med truede arter i kulturlandskapet, og 20 mill. kroner skal gå til en handlingsplan for truet sjøfugl.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det må det iverksettes redningsaksjoner for langt flere av artene som lever i norsk natur. Det kan skje ved å gjøre flere av våre mest truede arter til prioriterte arter. Det har ikke blitt iverksatt nye handlingsplaner siden 2013, og dette medlem mener at regjeringen ikke følger opp komiteens merknader til naturmangfoldmeldingen på dette området. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene på kapittel 1420 post 82 med 50 mill. kroner, herunder 35 mill. kroner ekstra til tiltak og oppfølging av handlingsplaner og 15 mill. kroner til utvikling av nye faggrunnlag og handlingsplaner.

Støtte til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at de fire partiene er enige om å opprettholde eksisterende ordning for forvaltning av tilskudd til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser. Flertallet foreslår derfor at kap. 1400 post 70 bevilges med 57 402 mill. kroner, og at kap. 1420 post 80 reduseres tilsvarende.

Flertallet viser videre til at Fortidsminneforeningen driver museumsvirksomhet, og at det ble bevilget en støtte til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2016, jf. Innst 9 S (2015–2016). Flertallet vil videreføre og styrke denne støtten, og foreslår at økningen på 5 mill. kroner i budsjettenigheten på kap. 1420 post 80 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017), flyttes til kap 1400 post 79 (Tilskudd til kulturminneforvaltningen).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener de frivillige friluftsliv- og miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid for å spre kunnskap og legge til rette for bærekraftig bruk av naturen. Disse medlemmer mener det er viktig at de frivillige organisasjonene sikres langsiktige og gode vilkår, slik at de kan videreføre sitt engasjement og viktige arbeid for natur og friluftsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1420 post 80 økes med 10 mill. kroner – til driftsstøtte til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 1420 post 80 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 16 mill. kroner mer enn regjeringen over kap. 1420 post 80, og der den økte støtten er tenkt fordelt likt mellom miljøorganisasjoner og friluftsorganisasjoner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å kutte kap. 1420 post 80 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelse fra 59 til 57 mill. kroner. Dette betyr kutt til blant annet Fortidsminneforeningen og Sabima. Dette medlem ønsker mer frivillig engasjement og kapasitet gjennom organisasjonene som støttes via denne posten. Økningen skal gå til grunnbevilgninger for å sikre forutsigbarhet og faglig kapasitet i tråd med organisasjonenes egne prioriteringer. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det også bevilges 300 000 kroner til organisasjonen Spire i 2017. Dette medlem mener Spire heretter bør regnes som en ordinær søker.

Friluftsliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettenigheten hvor tilskuddsordningen for tiltak i statlig sikrede friluftsområder styrkes. Flertallet foreslår at kap. 1420 post 78 økes med 22 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Flertallet viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene hvor tilskudd til statlig sikrede friluftsområder styrkes. Flertallet har merket seg at midler på denne tilskuddsordningen anvendes til opparbeiding og tilrettelegging på statlig sikrede friluftslivsområder, slik at er de attraktive og kan ta imot et stort antall besøkende uten at naturverdier og opplevelsesverdier blir forringet. Flertallet har merket seg at ordningen har et høyt antall søknader, og at det derfor er riktig å styrke ordningen.

Flertallet viser til at Skjærgårdstjenesten er et spleiselag mellom staten og kommuner, fylkeskommuner og friluftsråd. Flertallet viser videre til Meld. St. 18 (2015–2016), Innst. 26 S (2016–2017) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet, hvor de fire partiene var enige om å arbeide for en utvidelse av Skjærgårdstjenesten der det er lokale initiativ og en forpliktende lokal medfinansiering. Flertallet ber om at økningen på post 78 fordeles slik at 15 mill. kroner brukes til tilskuddsordningen og 5 mill. kroner går til Skjærgårdstjenesten for etablering og drift av eventuelt nye enheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at å ferdes fritt ved sjøen, på fjellet og i skogen gir både barn og voksne stor glede, og at Norges friluftslivstradisjoner må ivaretas og videreutvikles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil fremheve den viktige jobben Skjærgårdstjenesten gjør, ikke minst for opprydning av forsøpling, både lokal og havtransportert. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det derfor foreslås å øke posten til Friluftsformål med 5 mill. kroner, slik at Skjærgårdstjenesten i første omgang kan utvides til Møre og Romsdal.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den nylig behandlede friluftsmeldingen, som la opp til satsing på friluftsliv og folkehelse. Dette medlem viser til Senterpartiets merknader i Innst. 26 S (2016–2017) og til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor kap. 1820 post 78 foreslås styrket med 13 mill. kroner.

Dette medlem minner også om at de frivillige organisasjonene innen friluftsliv er spesielt tilgodesett i Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor tilskuddene til frivillige organisasjoner på miljøfeltet økes med 5 mill. kroner, og at Senterpartiet på samme måte styrker «den naturlige skolesekken» med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man til sammen bevilger 70 mill. kroner mer enn regjeringen til styrket satsing på friluftsliv. Dette inkluderer 10 mill. kroner til støtte til «den naturlige skolesekken» (post 62), 8 mill. kroner i økt støtte til friluftsorganisasjoner (post 80), 30 mill. kroner i økt støtte til å støtte til lokale friluftsaktiviteter (post 78), 3,5 mill. kroner til å sikre at Forum for natur og friluftsliv skal kunne ansette koordinatorer i alle fylker (post 78), 8,5 mill. kroner til å kartlegge friluftsområder (post 78) og 10 mill. kroner til å styrke kontrollen med motorferdsel i utmark (post 21).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at flere friluftsområder må beskyttes for å sikre nærnaturen i pressområder mot bit-for-bit-nedbygging. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 80 mill. kroner til å verne viktige friluftsområder over kap. 1420 post 33.

Dette medlem viser Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningene på kap. 1420 post 78 med 105 mill. kroner. Dette medlem viser til at en SSB-rapport fra 2015 viser at helseutgiftene i Norge har økt med 50 mrd. kroner på tre år.

Dette medlem viser til at økt friluftsliv kan realisere store gevinster og redusere omfanget av helseproblemer i samfunnet. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår en innsatspakke der tilskuddet til friluftsaktivitet økes fra 52 mill. kroner til 82 mill. kroner. Det foreslås 5 mill. kroner i økt driftsstøtte til Forum for natur og friluftsliv, Norsk friluftsliv m.fl., og 5 mill. kroner til tilskuddsmidler til kartlegging av friluftsområder i kommunene. I tillegg foreslås det at tilskuddet til Skjærgårdstjenesten økes fra 24 mill. kroner til 69 mill. kroner – i tråd med stortingsvedtak om utvidelse av Skjærgårdstjenesten – til en landsdekkende ordning (friluftsmeldingen, Innst 26 S (2016–2017)).

Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskapning fra naturarven

Komiteen viser til at forvaltningstiltak i verdensarvområder, tiltak i utvalgte kulturlandskap og verdiskaping basert på naturarven er viktige målområder for bevaring av naturverdier.

Komiteen har merket seg at Norge opplever en stor tilstrømming av turister som ønsker å oppleve norsk natur. Komiteen har videre merket seg at ved enkelte naturattraksjoner har det vært utfordringer knyttet til svært høyt besøk.

Komiteen viser til at den nyopprettede ordningen «nasjonale turstier» skal gi tilskudd til et begrenset antall naturattraksjoner hvor det er behov for omfattende tilretteleggingstiltak for å sikre at områdenes kvaliteter bevares, at sikkerhetshensyn ivaretas, og at opplevelsesverdiene for de besøkende styrkes. Komiteen understreker samtidig prinsippet om differensiert tilrettelegging i norsk natur og verdien av at vi også har store naturområder med liten eller ingen tilrettelegging. Komiteen vil peke på Trolltunga, Kjerag og Prekestolen som særlig aktuelle for den type tiltak som dekkes av ordningen for «nasjonale turstier».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser for øvrig til at budsjettenigheten legger opp til en styrking av arbeidet med utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Flertallet foreslår at kap. 1420 post 81 økes med 22 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange arter er knyttet til kulturlandskapet, i hele eller deler av sesongen og livssyklusen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke bevilgningene til verdensarvområde, kulturlandskap og verdiskaping naturarv med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil særlig fremheve ordningen med utvalgte kulturlandskap, som viktige for villbier og pollinerende innsekter. Denne ordningen bør utvides, og flere prosjekter står på vent for å komme med. Dette er god kombinasjon av naturvern, kulturlandskapspleie og næringspolitikk. Dette medlem viser til representantforslag Dokument 8:6 S (2014–2015) om nasjonal strategi for bier og pollinering, og fremhever at bevaring av særlig viktige kulturlandskap også er viktig for pollinerende insekter i tillegg til øvrig artsmangfold.

Dette medlem mener verdensarvområdene er et viktig aktivum for bevissthet om historisk arv og særtrekk, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdensarvområdene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 5 mill. kroner mer enn regjeringen over kap. 1420 post 81 til styrket arbeid for verdensarvområdene.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 10 mill. kroner på kap. 1420 post 81.

Dette medlem ønsker å legge til et nytt formål i arbeidet med verdensarvområder og naturlandskap, nemlig å stoppe tapet av naturmangfold i verdensarvområder og kulturlandskap gjennom aktiv skjøtsel. Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås at 5 mill. kroner går til en øremerket satsing på villrein. Det bør også etableres flere utvalgte kulturlandskap.

Naturinformasjonssenter

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at naturinformasjonssentrene skal være spydspisser i formidlingen av nasjonalparker, villrein, våtmark, rovvilt, fugl og villaks. Målgruppa er både lokalbefolkning og turister, og formidling til barn og unge er prioritert. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett der det bevilges 5 mill. kroner ekstra utover regjeringens budsjettforslag på kap. 1420 post 85. Dette gjør det mulig å få til en ytterligere satsing på informasjonssentrenes arbeid med villaks, villrein og vernede vassdrag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener våtmarkssentrene er viktig for formidling, friluftsliv og verdiskaping basert på naturmangfold, naturvern og naturarv. Våtmarkssentrene bør avspeile ulike naturtyper i Norge. I dag er det ingen autoriserte våtmarkssentre i Nord-Norge. Balsfjord Våtmarkssenter oppfyller alle kriterier til å bli autorisert våtmarkssenter – og har gjort det siden 2011. Grunnen til at senteret ikke har fått autorisasjon, er at det har budsjettmessige konsekvenser, hvor senteret ikke har blitt prioritert.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor regjeringen bes sikre at autorisasjon gis Balsfjord Våtmarkssenter, og dermed mottar tilskudd på 850 000 kroner over kap. 1420 post 85.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 10 mill. kroner til Naturinformasjonssentre.

Dokumentasjonssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener Norge har en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag. Andre typer verneområder og nasjonalparker har dokumentasjonssenter for å formidle erfaringene med vern. Sentrale myndigheter bør nå samarbeide om å løfte fram kvalitetene og opplevingsverdiene i de enestående vernede vassdragene våre. Det kan gjøres gjennom et nasjonalt senter, knyttet til ett av de mest besøkte objektene.

Flertallet mener et slikt dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet og for undervisning og forskning, og mener derfor regjeringen bør vurdere å opprette et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern.

Flertallet er kjent med at det finnes planer for et nasjonalt senter for vernede vassdrag ved Nasjonal turistveg, Gaularfjellet, i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til dette på egnet måte i løpet av denne stortingsperioden.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang etablering av et fossesenter i Gaular, og fremme bevilgningsforslag om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2017.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor man bevilger 5 mill. kroner i oppstartsmidler til et fossesenter i Gaular over kap. 1420 post 85.

Kunnskapssenter for laks- og vannmiljø

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Kunnskapssenter for laks- og vannmiljø og deres planer om en nasjonal stiftelse for villaksenter. Flertallet har merket seg at formålet med et slik villakssenter skal være å ha en samarbeidsarena for forskning, næringsliv, forvaltning og allmenhet. Flertallet vil understreke at denne bevilgningen skal gå til å etablere en samarbeidsarena, og vil peke på Tana som det mest aktuelle stedet for å etablere en ny slik arena.

Flertallet viser til at det finnes villreinsenter, og ber regjeringen bidra til å få på plass en tilsvarende modell for villaksenter. Flertallet foreslår at kap. 1420 post 85 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Fjellstyrene

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at de oppgaver SNO ønsker løst, og som er knyttet til fjellstyrenes områder, fortrinnsvis skal kjøpes av fjellstyrene. Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer ferdselen i sårbare områder. Øremerking av tjenestekjøpet er nødvendig for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet, slik at fjellstyrene kan bygge kapasitet og kompetanse tilpasset oppgavene. Disse medlemmer mener derfor at det samlede tjenestekjøpet hos fjellstyrene fra poster som Miljødirektoratet disponerer, i 2017 skal være på minst 8 mill. kroner.

Ren og trygg luft

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet endelig har endret det nasjonale målet for lokal luftkvalitet fra 1. januar 2017 i tråd med tilrådningen fra egne fagetater. Anbefalingen om å gjøre dette kom 28. februar 2014 fra Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Det er nå viktig at regjeringen ikke bruker like lang tid på å innføre anbefalte tiltak og virkemidler for å sikre ren og trygg luft i norske byer og tettsteder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen hastebehandle Oslo kommunes søknad om å øke bompengesatsene gjennom bomringen ved akutt luftforurensing, slik at det kan tas i bruk fra 1. januar 2017.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2017, med tiltak for å sikre trygg luft i byene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede å innlemme partikkelforurensning som en del av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften på nye biler, med tanke på mulig innføring i statsbudsjettet for 2018.»

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse til selv å få fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr utover et minimumsnivå, eller gi kommunene flere ulike satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer mulighet for miljødifferensiering i eksisterende og fremtidige bompengeavtaler, slik at det kan behandles i løpet av Stortingets vårsesjon 2017.»

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig ta initiativ til en støtteordning for å fase ut forurensende vedovner i samarbeid med kommuner som har helseskadelig byluft.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man bevilger 50 mill. kroner over kap. 1420 post 63 (ny post) til en ny støtteordning for å fase ut forurensende vedovner og bedre byluften.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er medlem i en rekke viktige internasjonale organisasjoner på miljøområdet der vi bør bidra med mer prosjektfinansiering, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det settes av 2 mill. kroner ekstra til dette over kap. 1420 post 84.

Tekniske og industrielle kulturminner

Komiteen viser til at Tycho Brahe Solobservatoriet tidligere i år ble fredet av Riksantikvaren som et teknisk kulturminne. Komiteen har merket seg at observatoriet i dag er i privat eie og årlig tar imot over 4 000 skoleelever for å lære om solsystemet og verdensrommet. Komiteen har videre merket seg at Lunner kommune, Lunner Almenning og Snøhetta har laget en utviklingsplan for området, som er innenfor markagrensen. Komiteen mener Solobservatoriet har potensial for undervisningsopplegg, men også for reiselivsvirksomhet og næringsformål som ett av Nord-Europas mest operative solobservatorier.

Komiteen vil støtte dette formålet i 2017, i et spleiselag med Oppland fylkeskommune, Lunner kommune og Lunner Almenning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener midler til dette bør øremerkes for post 77 som foreslås økt med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Flertallet viser til budsjettenigheten hvor det foreslås å øke tilskuddet til fartøyvernsentrene. Flertallet foreslår å øke kap. 1429 post 75 med 5 mill. kronersammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at å opprettholde kompetansen i bruken av maskinene ved de tekniske og industrielle kulturminnene er en viktig del av bevaringen og inngår i tilskuddet. «Museal produksjon» må derfor være tillatt. Det er viktig at de tekniske og industrielle kulturminnene også videre fremover i tid er levende kulturminner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er gjennomført en omfattende forstudie for et nasjonalt fløtingsmuseum og våtmarkssenter i området ved Fetsund lenser. Det skisserte senteret vil ligge ved innfallsporten til Nord-Europas største innlandsdelta og i nær tilknytning til det fredede fløtingsanlegget på Fetsund lenser, som er ett av de nasjonale teknisk-industrielle anleggene. Disse medlemmer viser til at Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune og de fire kommunene Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen står bak prosjektet og har finansiert utredningsarbeidet, som tar sikte på å skape en nasjonal formidlingsarena som mangler i dag.

Disse medlemmer vil framheve at prosjektet vil være av nasjonal og internasjonal betydning og interesse, blant annet fordi det vil bidra til å formidle den nasjonale fløtingshistorien og norsk skogindustris århundrelange tradisjoner. Disse medlemmer mener det er av stor nasjonal interesse at et slikt forprosjekt blir utarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å overføre 1 mill. kroner fra kap. 1400 post 1 til kap. 1429 post 72, øremerket prosjektet for et nasjonalt fløtingsmuseum og våtmarkssenter på området til Fetsund lenser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor tilskuddene til våre nasjonale teknisk-industrielle anlegg økes med 10 mill. kroner. Dette medlem understreker at dette vil gi rom for en satsing på et nasjonalt fløtingsmuseum/våtmarkssenter ved Fetsund lenser. Dette medlem understreker også at aktiviteten ved de øvrige teknisk-industrielle anleggene ville bli styrket med Senterpartiets opplegg.

Dette medlem viser til at utfordringene knyttet til teknisk-industrielle kulturminner og verdensarv i Telemark er omfattende, og at Senterpartiets alternative statsbudsjett innebærer styrkinger som gjør det mulig å møte utfordringene mer offensivt enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem minner i den forbindelse spesielt om de utfordringer som knytter seg til Tinnosbanen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår en betydelig satsing på bygningsvern, fartøyvern, kulturlandskap og bevaring av håndverkstradisjoner. Kulturminner har en egenverdi som kilder til kunnskap og opplevelser. I tillegg ser vi kulturminnevern som en del av det grønne skiftet ved at det bidrar til grønne arbeidsplasser, samt at det i mange tilfeller fører til redusert ressursbruk gjennom gjenbruk av blant annet bygninger.

Dette medlem viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningene til kulturminnevern med til sammen 209 mill. kroner sammenliknet med regjeringen. Økningen fordeler seg på 70 mill. kroner ekstra til vern av kulturarv og kulturminner via Norsk kulturminnefond, 10 mill. kroner til program for vedlikehold av stavkirker og istandsetting av steinkirker, 10 mill. kroner til anlegg og bygninger fra middelalderen, inkludert brannsikring, og 45 mill. kroner i ekstra tilskudd til fartøyvern. I tillegg foreslår Miljøpartiet De Grønne blant annet å sette av 60 mill. kroner til etablering av et eget program for verdiskaping ved bruk av kulturarv gjennom Innovasjon Norge.

Iskanten og isavhengige pattedyr

Komiteen viser til at klimaendringene på en spesiell måte truer de islagte områdene i Arktis. Samtidig som store havområder blir isfrie, åpnes det for næringsmessige muligheter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartene og foreslår 5 mill. kroner til forskning på isavhengige pattedyr. Midlene skal anvendes til kunnskapsoppbygging på isavhengige arter og effekter av redusert hav- og fjordis på disse. I dette ligger også overvåking av fjordis som habitat for ringsel og isbjørn. Flertallet viser til at kunnskapen om effekter av klimaendringer og ferdsel på høstbare, isavhengige viltarter på Svalbard skal styrkes. Videre skal det fremskaffes kunnskap til oppfølging av nasjonale og internasjonale handlingsplan for isbjørn og foretas en undersøkelse på grønlandshval og telling av hvalross.

Flertallet foreslår å øke kap. 1471 post 1 med 4,39 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at det i disse områdene er særlig viktig å legge til grunn føre-var-prinsippet. Konsekvensene ved inngrep, enten fra petroleumsvirksomhet, fiskeri eller annet, kan være enormt store. Disse medlemmer viser til at man trenger å innhente mer kunnskap.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har lagt inn 5 mill. kroner til forskning på isavhengige pattedyr. Også på dette området gjelder det at forvaltning og bruk av naturområder må være kunnskapsbasert og med ydmyk respekt for sammenhengene i naturen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås avsatt 5 mill. kroner til økt forskning på isavhengige pattedyr – for å skaffe bedre oversikt over konsekvensene av mindre isutbredelse.