Kommunal- og moderniseringsdepartementet legg
i proposisjonen fram saker om lønsregulering frå 1. mai 2016 for
arbeidstakarar i det statlege tariffområdet mv. og om endringar
i statsbudsjettet for 2016.
Forhandlingane mellom staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet
og hovudsamanslutningane for tenestemenn, LO Stat, Akademikerne,
Unio og YS Stat, om ny hovudtariffavtale i staten for perioden 1. mai 2016
til 30. april 2018, blei innleia 12. april 2016.
Forhandlingane med Akademikerne heldt fram til
30. april 2016 då Akademikerne aksepterte kravet/tilbodet frå staten.
Forhandlingane med LO Stat, Unio og YS Stat heldt
fram til 1. mai da det blei konstatert brot i forhandlingane. Riksmeklaren
blei varsla om brotet same dag i samsvar med tenestetvistlova § 14.
Meklinga blei opna i møte hos Riksmeklaren 4. mai
og heldt fram i møte til 26. mai der Riksmeklaren la fram forslag
til ny hovudtariffavtale mellom staten og dei tre hovudsamanslutningane.
Riksmeklaren sitt forslag blei same dagen akseptert av staten. LO
Stat, Unio og YS Stat orienterte om at dei tilrådde meklingsresultatet
og ville sende det ut til avrøysting. Svarfristen for avrøystinga
er sett til 21. juni 2016.
Både avtala med Akademikerne og Riksmeklaren
sitt forslag har ei ramme som inneber ei årsløns-auke på 2,4 pst.
for første avtaleår. Samla bruttoutgifter ved lønsreguleringa for
arbeidstakarar i det statlege tariffområdet per 1. mai 2016, er
for tidsrommet 1. mai–31. desember 2016 rekna ut til 1,912 mrd.
kroner.
Til saman i avtala med Akademikerne og i Riksmeklaren
sitt forslag blir det avsett 35 mill. kroner til kompetanseutvikling,
ordninga med dei tilsette sin rett til å vera med på avgjerder i
verksemda, og omstillingsarbeid for heile tariffperioden.
Med heimel i hovudtariffavtalen avgjer staten
etter drøftingar med hovudsamanslutningane kor lokale forhandlingar
i departementsområda skal førast. Forhandlingsstadene for tariffperioden 2016–2018
blir drøfta og fastsett med verknad frå 1. mai 2016. Forhandlingsstadene
er dei same både i vedlegget til avtala med Akademikerne og i vedlegget
til forslaget frå Riksmeklaren.
Med verknad frå 1. mai 2016 er det gitt eit
likt prosenttillegg på lønstabellen tilsvarande 0,5 pst. Med verknad
frå 1. juli 2016 skal det førast lokale forhandlingar innafor ei
økonomisk ramme på 2,3 pst. per dato av lønsmassen. Akademikerne
vil gjennom avtala få eigen lønstabell.
Med verknad frå 1. mai 2016 er det gitt eit
likt prosenttillegg på lønstabellen tilsvarande 1,15 pst. Med verknad
frå 1. juli 2016 skal det førast lokale forhandlingar innafor ei
økonomisk ramme på 1,5 pst. per dato av lønsmassen. LO Stat, Unio
og YS Stat vil gjennom Riksmeklaren sitt forslag få ein felles lønstabell
som er annleis enn lønstabellen til Akademikerne.
Løns- og arbeidsvilkår elles i hovudtariffavtala blir
i hovudsak vidareført, og fellesføresegn og sosiale føresegn er
like i avtala med Akademikerne og i Riksmeklaren sitt forslag.
For staten har det vore viktig å kome i gang
med arbeidet med å modernisere løns- og forhandlingssystemet i oppgjeret
i år, og det er lagt stor vekt på å kome fram til løysingar som
gjer hovudtariffavtala meir fleksibel og gir dei lokale partane
større handlefridom.
Det er både i avtala med Akademikerne og i Riksmeklaren
sitt forslag fastsett kvart sitt mandat for å vidareutvikle løns-
og forhandlingssystemet fram mot mellomoppgjeret 2017. Det er ikkje
store skilnader mellom dei to mandata, men i avtala med Akademikerne
er lokal lønsfordeling gitt noko større merksemd, mens det i mandatet
i Riksmeklaren sitt forslag òg er merksemd om sentral fordeling
av den disponible økonomiske ramma.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ber
om fullmakt til å gjere avtalene gjeldande for arbeidstakarar som
ikkje er medlem av organisasjonar med forhandlingsrett, og som difor
ikkje direkte blir omfatta av dei avtaler som er inngått.
Samla bruttoutgifter ved lønsreguleringa for
arbeidstakarar i det statlege tariffområdet per 1. mai 2016 er for
tidsrommet 1. mai–31. desember 2016 rekna ut til 1,912 mrd. kroner.
Overslaget omfattar alle tilsette som går inn
under hovudtariffavtalane i staten. Meirutgifter som følgje av auka
satsar for overtid og arbeidsgivaravgift er medrekna.
Meirutgifter i samband med lønsreguleringane for
forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og forvaltningsbedrifter
blir dekte innafor budsjetta til verksemdene.
Verksemder med arbeidstakarar som får løn administrativt
fastsett i kontrakt, må sjølve dekke meirutgifta av lønsregulering
innafor eksisterande budsjett.
Det går fram av proposisjonen at etter fråtrekk
av det ovanfor nemnde er meirutgiftene rekna til 1,434 mrd. kroner.
Etter vanleg praksis blir slike meirutgifter dekte ved at det blir
ført opp løyving under kap. 2315 Lønsregulering for arbeidstakarar
i det statlege tariffområdet, som Finansdepartementet får fullmakt
til å fordele.
Det går fram av proposisjonen at det for perioden 1. mai
2016–30. april 2018 blir avsett til saman 2 mill. kroner til kompetanseutvikling.
Avsettinga skal i hovudsak gå til felles tiltak i regi av dei sentrale
partane. Det blir i proposisjonen foreslått løyvd 1 mill. kroner
av avsettinga i 2016. Dei resterande 1 mill. kroner vil bli foreslått
løyvd på statsbudsjettet for 2017. Det blir foreslått at stikkordet
«kan nyttast under» blir lagt til kap. 0502 post 21 og post 70.
Det går fram av proposisjonen at det for perioden 1. mai
2016–30. april 2018 blir avsett til saman 33 mill. kroner til kompetanseutvikling.
Avsettinga skal i hovudsak gå til å styrke verksemdene si kompetanseutvikling.
Det blir i proposisjonen foreslått løyvd 16,5 mill. kroner av avsettinga
i 2016. Dei resterande 16,5 mill. kroner vil bli foreslått løyvd
på statsbudsjettet for 2017. Det blir foreslått at stikkordet «kan
nyttast under» blir lagt til i kap. 0502 post 21 og post 70.
I proposisjonen blir det foreslått at tilskotet
blir auka med om lag 6,6 mill. kroner. Bidraget frå arbeidstakarane
vert auka med 100 kroner til 400 kroner.
Det går fram av proposisjonen at det er avsett midlar
til dekning av meirutgiftene ved lønsregulering for arbeidstakarar
i det statlege tariffområdet mv. Løyvinga under kap. 2309 Tilfeldige utgifter
vil bli redusert i samband med proposisjonen om ny saldering av
statsbudsjettet 2016 til hausten.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari
og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir Sigbjørn
Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N.
Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
viser til Prop. 136 S (2015–2016).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre sluttar
seg til proposisjonen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at årets forhandlingar mellom staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet
og hovudsamanslutningane for tenestemenn, LO Stat, Akademikerne,
Unio og YS Stat, om ny hovudtariffavtale i staten for perioden 1.
mai 2016 til 30. april 2018, blei innleia 12. april 2016. Akademikerne
og staten inngjekk avtale 30. april 2016. Forhandlingane med LO Stat,
Unio og YS Stat endte med brot 1. mai. Riksmeklaren sitt forslag
til ny hovudtariffavtale mellom staten og dei tre hovudsamanslutningane blei
26. mai akseptert av staten. LO Stat, Unio og YS Stat orienterte
om at dei tilrådde meklingsresultatet og ville sende det ut til
avrøysting. Svarfristen for avrøystinga er sett til 21. juni 2016.
Desse medlemene viser til at
både avtalen med Akademikerne og Riksmeklaren sitt forslag til avtale
mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat, har ei ramme som inneber
ei årslønsauke på 2,4 pst for første avtaleår. Ramma er i tråd med oppgjeret
i Industrioverenskomsten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet,
òg omtalt som frontfaget. Samla bruttoutgifter ved lønsreguleringa
for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet per 1. mai 2016
er for tidsrommet 1. mai–31. desember 2016 rekna ut til 1,912 mrd.
kroner.
Desse medlemene merkar seg at
det i avtalen med Akademikerne med verknad frå 1. mai 2016 er gitt
eit likt prosenttillegg på lønstabellen tilsvarande 0,5 pst. Med
verknad frå 1. juli 2016 skal det førast lokale forhandlingar innafor
ei økonomisk ramme på 2,3 pst. per dato av lønsmassen. Akademikerne
vil gjennom avtalen få eigen lønstabell.
Desse medlemene merkar seg vidare
at det i Riksmeklaren sitt forslag til avtale med dei tre andre
hovudsamanslutningane med verknad frå 1. mai 2016 er gitt eit likt
prosenttillegg på lønstabellen tilsvarande 1,15 pst. Med verknad
frå 1. juli 2016 skal det førast lokale forhandlingar innafor ei
økonomisk ramme på 1,5 pst. per dato av lønsmassen. LO Stat, Unio
og YS Stat vil gjennom Riksmeklaren sitt forslag få ein felles lønstabell
som er annleis enn lønstabellen til Akademikerne.
Desse medlemene merkar seg at
forhandlingsløysinga mellom Akademikerne og staten, og Riksmeklaren
sitt forslag til avtale mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat,
har ført til at det for første gong mellom tariffpartane i staten
er inngått hovudtariffavtalar med ulikt innhald. Det forhandlingstema
som openbert har skapt størst avstand mellom partane, er fyrste
fase i regjeringa sitt ønskje om å innføre eit nytt løns- og forhandlingssystem.
Desse medlemene viser til at
staten tidlegare har inngått fire likelydande hovudtariffavtalar med
hovudsamanslutningane, og same hovudtariffavtale har difor blitt
gjort gjeldande for dei uorganiserte. I årets oppgjer har staten
inngått to ulikelydande tariffavtalar. Dei sosiale føresegnene er
like i begge avtalane, men dei er ulike når det gjeld føresegnene
om fordelinga av løn. Desse medlemene viser til at
Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrår at tariffavtalane
mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat blir gjort gjeldande for
dei uorganiserte arbeidstakarane i staten. Bakgrunnen er at desse
tariffavtalane dekkjer flest av dei tilsette i staten. Desse
medlemene sluttar seg til tilrådinga om at tariffavtalane
mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat blir gjort gjeldande for
dei uorganiserte arbeidstakarane i staten.
Desse medlemene viser til at
fram til årets oppgjer har partane i staten vore samde om å byggje
på den inngåtte semja av 1. mai 1991. Då skjedde den førre store
endringa av statens løns- og forhandlingssystem. Denne endringa
var på førehand grundig utgreidd gjennom NOU 1990:32 Statens lønnskomité
av 1988, nedsett ved kongeleg resolusjon. Stortinget var slik på førehand
gjort kjent med at hovudtariffpartane skulle greie ut eit nytt lønssystem.
Tilrådinga frå lønnskomiteen følgde dessutan den gongen med som
særskilt vedlegg til St.prp. nr. 75 (1990–1991) om regulering av
lønningene m.v. for offentlige tjenestemenn. I forkant av årets
lønsoppgjer for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet føreligg
det ikkje noka slik offentleg utgreiing. Årets endringar ber preg
av mangel på utgreiing og konsekvensvurdering. Stortinget har ikkje
i forkant av lønnsoppgjøret fått noko varsel om at ein stod andsynes
ei vesentleg omlegging av løns- og forhandlingssystemet i statleg
sektor. Stortinget har heller ikkje i samband med handsaminga av
lønsreguleringa i det statlege tariffområdet dei siste to åra gjeve uttrykk
for noko ønskje om ei slik omlegging.
Desse medlemene meiner ein slik
mangel på ope førearbeid må oppfattast som eit press på Stortinget
til å akseptera både premissa som oppgjeret er gjennomført på, og
prosessen fram til Stortinget får seg førelagd resultatet av lønsoppgjøret. Desse
medlemene vil understreke at denne framgangsmåten er uakseptabel.
Desse medlemene vil visa til
at når staten inngjekk ein einsidig tariffavtale med Akademikerne,
hadde staten ikkje nokon garanti for at det berre ville bli éin
avtale til, ved at dei tre andre hovudsamanslutningane blei samde
om éin ny tariffavtale etter bistand frå Riksmeklaren.
Konsekvensane av at det no ligg føre to ulikelydande
hovudtariffavtalar vil openbert vera kompliserande for staten å
praktisere. To ulikelydande hovudtariffavtalar vil óg innebere eit
effektivitetstap for staten, fordi det vil bli stadige gnissingar
mellom arbeidstakarar i det statlege tariffområdet som har ulik
fagforeiningstilknyting.
Desse medlemene vil vidare peika
på at årets to avtalar står i motsetnad til regjeringa sitt mål om
å «forenkle» og «modernisere» løns- og forhandlingssystemet, då
årets løysing medfører meir byråkrati. Dette fordi staten framover
må handtera to ulikelydande hovudtariffavtalar i virksomhetene og
på forhandlingsstadane.
Desse medlemene vil visa til
at løn er hovudtema i nesten kvart tariffoppgjer. Hovudsamanslutningane
er gjennom tjenestetvistloven gitt ein heilt dominerande posisjon
på arbeidstakarsida. Regjeringa Bondevik II understrekte dette då
tjenestetvistloven blei endra i 2002. Formålet med lovendringsforslaga
då var å: «…opprettholde og styrke hovedsammenslutningenes posisjon
i det statlige tarifforhandlingssystemet.» (Ot. prp. nr. 38 (2001–2002),
side 4). Ei overføring av betydelege lønsmidlar frå sentralt til
lokalplanet inneber det motsette. Med andre ord blir betydelege
lønsmidlar overført frå sentrale, samordna lønsoppgjer på hovudsamanslutningsnivå,
til desentrale, forbundsvise forhandlingar under fredsplikt.
Desse medlemene meiner Stortinget
burde vore førelagt ei utgreiing av konsekvensane for streikeretten
når meir og meir av lønsdanninga blir flytta frå sentral- til lokalplanet.
Desse medlemene vil understreke
at staten som arbeidsgjevarpart er i ei særstilling fordi tariffoppgjera
i staten er ein del av regjeringa sin inntektspolitikk. Gjennom
inntektspolitikken har regjeringa eit overordna nasjonalt ansvar
for lønsutviklinga og sysselsettinga. Statens lønns- og forhandlingssystem
har vore nøytralt, uavhengig av virksomhet og organisasjonstilknyting.
Hovudsamanslutningane er både vertikale og horisontale med medlemskonkurranse
innanfor grupper. Staten har mellom anna av den grunn fram til no
hatt likelydande hovudtariffavtalar.
Etter desse medlemene si meining
er det vesentleg at hovudsamanslutningane sin sentrale posisjon
ved forhandlingar av generelle løns- og arbeidsvilkår i statleg
sektor blir oppretthalde, slik tjenestetvistloven føreset. Desse
medlemene meiner regjeringa gjennom si framferd i samband
med årets oppgjer har brote med sentrale prinsipp som fram til no
har blitt lagt til grunn for eit heilskapleg løns- og forhandlingssystem
i staten. Desse medlemene meiner dette er svært uheldig.
Etter desse medlemene sitt syn
kan ikkje staten si framferd i år forståast annleis enn at ein gjennomfører
eit nytt løns- og forhandlingssystem som inneber større lønsskilnader
i samfunnet og meir byråkrati, noko desse medlemene ikkje
støttar.
Det er etter desse medlemene si
meining ikkje mogleg for Stortinget i dag å vurdera dei langsiktige
konsekvensane av ulike avtalar for tilsette i staten som har same
utdanning, same stilling og ansvarsområde. Ikkje desto mindre inneber
resultatet av årets forhandlingar om ny hovudtariffavtale i staten
eit klårt brot med dei prinsipp som desse medlemene held
høgt, nemleg lik løn for likt arbeid – óg innan det statlege tariffområdet.
Dette prinsippet har Stortinget slått fast i likestillingsloven
§ 21.
Desse medlemene meiner årets
lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet må
bli eit unntak, ved at regjeringa ved neste revisjon av hovudtariffavtalen
i 2018 gjennomfører lønsoppgjeret i staten slik at resultatet blir likelydande
hovudtariffavtalar gjeldande for alle arbeidstakarar i det statlege
tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknyting. Desse medlemene vil
ikkje vera med på ei ferd der tradisjonen med at staten opptrer
slik at ein får likelydande tariffavtalar med dei fire hovudsamanslutningane,
blir forlatt. Desse medlemene vil ikkje støtte ei
slik politisk kursendring i den statlege løns- og arbeidsgivarpolitikken
framover.
På denne bakgrunn fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget bed regjeringa ved neste revisjon
av hovudtariffavtalen i 2018 gjennomføre lønsoppgjeret i staten
slik at resultatet blir fire likelydande hovudtarifavtalar, slik
at det blir éin hovudtariffavtale gjeldande for alle arbeidstakarar
i det statlege tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknyting.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at staten har lagt til grunn
at lønnsrammen for oppgjøret i det statlige tariffområdet skal forhandles
med de sentrale partene, for å sikre en ansvarlig lønnsutvikling
i tråd med frontfagsmodellen. Dette innebærer at det fortsatt er
streikerett. Disse medlemmer understreker at hovedtariffavtalene
for 2016–2018 i all hovedsak er likelydende, men med en ulik andel
av lønnsmidlene til lokal fordeling.
Disse medlemmer viser til Prop.
1 S (2015–2016) der det fremgår at staten ønsker større grad av
lokal handlefrihet i lønnsdannelsen i de statlige virksomhetene
og en videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet. Alle hovedsammenslutningene
har deltatt i et samarbeid om en slik videreutvikling over lang
tid. Disse medlemmer mener det er viktig at lokale
arbeidsgivere og tillitsvalgte kan samarbeide om å rekruttere, utvikle
og beholde gode medarbeidere i tråd med virksomhetenes ulike behov. De
lokale partene kan benytte flere forskjellige virkemidler for å
oppnå dette. Disse medlemmer har tillit til at de
lokale partene også vil sikre en god lønnsfordeling og likelønn
for kvinner og menn.
Før forhandlingene om årets tariffoppgjør startet,
varslet staten partene om at man primært ønsket likelydende avtaler,
men at det også var mulig å inngå ulike avtaler. Disse medlemmer konstaterer
at arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne Stat takket ja til statens
tilbud om at 2,3 pst av lønnsmassen pr. dato skal fordeles lokalt,
mens de øvrige organisasjonene har inngått en avtale som gir om
lag 1,5 pst. avsetning til lokal fordeling.
Slik disse medlemmer ser det,
er muligheten for ulikelydende avtaler en konsekvens av avtalefriheten
mellom partene i arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til at det er ulikelydende avtaler i Spekter-området, i kommunal sektor
og i privat sektor. Staten har ved enkelte anledninger også tidligere
inngått egne tariffavtaler med grupper av ansatte avhengig av fagforeningstilknytning.
Det vises eksempelvis til romertallsvedtak I og II i St.prp. nr.
74 (1999–2000) Om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet 2000 m.v., jf. Innst. S. nr. 217. Ved den anledning
ble det inngått en tariffavtale for medlemmer i LO Stat, Akademikernes
Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat, Akademikerne
og Norsk Lærerlag. I tillegg ble det inngått tariffavtaler for medlemmer
i Politiets Fellesforbund, Norges Ingeniørorganisasjon og Norges
Farmaceutiske forening. Videre har staten i flere år vært part i
ulike overenskomster i tillegg til Hovedtariffavtalen, slik som
Verkstedsoverenskomsten i Forsvaret, Overenskomst om mønstret sjøpersonell
i Kartverket m.fl.
Disse medlemmer viser til at
alle partene er enige om å fortsette arbeidet om en videreutvikling
av lønns- og forhandlingssystemet i staten, noe disse medlemmer støtter.
Forslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget bed regjeringa ved neste revisjon
av hovudtariffavtalen i 2018 gjennomføre lønsoppgjeret i staten
slik at resultatet blir fire likelydende hovudtarifavtalar, slik
at det blir éin hovudtariffavtale gjeldande for alle arbeidstakarar
i det statlege tariffområdet uavhengig av organisasjonstilknyting.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjere slikt
vedtak
I
I statsbudsjettet for 2016 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2315 | | Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet | |
| 1 | Driftsutgifter, blir løyvd med | 1 434 000 000 |
0502 | 21 | Lønsoppgjeret i staten, tariffavtalte avsettingar. Spesielle
driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under kap. 0502
post 70, blir løyvd med | 1 000 000 |
| 70 | Tilskot til kompetanseutvikling mv., kan
overførast,
kan nyttast under kap. 0502 post 21, blir løyvd med | 16 500 000 |
| 71 | Tilskot til midlar til opplæring og utvikling av tillitsvalde
(OU-midlar), blir auka med | 6 600 000 |
| | frå kr 174 400 000 til kr 181 000 000 | |
II
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2016 blir gjort regulering av lønene mv. for arbeidstakarar i det
statlege tariffområdet som er medlemmer av Akademikerne i samsvar med
forhandlingsforslaget i protokoll av 1. mai 2016.
III
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2016 blir gjort regulering av lønene mv. for arbeidstakarar i det
statlege tariffområdet som er medlemmer av LO Stat, Unio og Yrkesorganisasjonenes
Sentralforbund Stat i samsvar med Riksmeklaren si møtebok av 26. mai
2016.
IV
For embets- og tenestemenn som ikkje er medlem
av organisasjonar som nemnde i romartal II og III, og difor ikkje
får sine løns- og arbeidsvilkår fastsett i hovudtariffavtale, skal
same løns- og arbeidsvilkår som etter romartal III gjelde. Embets-
og tenestemenn som er tekne ut av hovudtariffavtalene, får sine
løns- og arbeidsvilkår fastsette administrativt i eigen kontrakt.
V
Stortinget samtykkjer i at Kongen på vegne av staten
kan bringe tvistar i samband med tariffoppgjeret i staten i 2016
inn for Rikslønsnemnda i samsvar med lov om offentlege tenestetvistar
av 18. juli 1958 § 31, andre ledd.
VI
Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet får
fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregulering for
arbeidstakarar i det statlege tariffområdet, post 1 Driftsutgifter,
på dei av departementet sine postar som har lønsløyving.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, 14.
juni 2016
Helge André Njåstad |
leiar og ordførar |