Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens sak om Telenors håndtering i VimpelCom-saken og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse i Telenor, herunder kontrollhøringen som ble avholdt 14. januar 2015 og Innst. 260 S (2014–2015) som ble behandlet av Stortinget 1. juni 2015.

Komiteen mottok 30. oktober 2015 brev fra næringsministeren vedrørende Telenors håndtering i VimpelCom-saken. I brevet viste næringsministeren til at det forelå informasjon som var ny for Nærings- og fiskeridepartementet og som utfylte den informasjon som komiteen hadde mottatt tidligere om saken. Næringsministeren mottok denne informasjonen fra Telenor i et møte 23. oktober 2015 og i et brev fra Telenor av 28. oktober 2015. Statsråden skrev følgende i sitt brev av 30. oktober 2015 til komiteen:

«Den nye informasjonen knytter seg til forhold som er under etterforskning og som etterforskende myndigheter i VimpelCom-saken skal være kjent med. Telenor har formidlet at selskapet har konsultert de etterforskende myndigheter – påtalemyndigheten i Nederland, justidepartementet i USA og det amerikanske finanstilsynet – og fått beskjed om at informasjonen kan skade etterforskningen dersom den offentliggjøres. På denne bakgrunn har Telenor anmodet Nærings- og fiskeridepartementet om at vedlagte brev unntas offentlighet. Departementet har også orientert Økokrim om denne oversendelsen til komiteen. Økokrim slutter seg til vurderingen av at brevet må unntas offentlighet. Det er videre min vurdering at informasjonen i vedlagte brev er underlagt taushetsplikt etter fvl. § 13, 1. ledd og offl. § 24, og derfor må unntas offentlighet.»

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 3. november 2015 på bakgrunn av de nye opplysningene å gjenåpne saken om Telenors håndtering i VimpelCom-saken og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse i Telenor, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd annet punktum.

Som ledd i behandlingen ble det planlagt å avholde en ny omfattende kontrollhøring 16. desember 2015.

Den 4. desember 2015 mottok komiteen brev fra Riksadvokaten med en anmodning om at komiteen vurderte om det var mulig å utsette høringen med 6 måneder av hensyn til etterforskningen. Riksadvokaten viste til at det etter påtalemyndighetens oppfatning var reell fare for at en høring på det daværende tidspunktet kunne skade etterforskningen i det aktuelle sakskomplekset. Det fremgikk av Riksadvokatens brev:

«Riksadvokaten finner, i anledning av den forestående høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen den 16. desember d.å., det riktig og nødvendig å gjøre komiteen kjent med at det etter påtalemyndighetens oppfatning og beste faglige skjønn er reell fare for at en høring på det nåværende tidspunkt kan skade etterforskningen i det aktuelle sakskomplekset. Økokrimsjefen har kontaktet dette embetet og vi har ikke grunnlag for å fravike hans vurdringer. Man anmoder på denne bakgrunn om at komiteen vurderer om det er mulig å utsette høringen med 6 måneder av hensyn til etterforskningen.

Vi er selvsagt beredt til, på kort varsel, å møte komiteen eller dens ledelse for muntlig å begrunne anmodningen nærmere og utdype hvilke mulige uheldige virkninger høringen, om den gjennomføres som planlagt, kan ha for mulighetene til å etterforske og iretteføre saken i Norge og andre stater. Man ber om forståelse for at det ikke i brevs form er mulig å omtale nærmere hvilke skadevirkninger som er aktuelle.

Riksadvokaten er innforstått med at det tilligger Kontroll- og konstitusjonskomiteen selv å ta stilling til hvorledes de berørte interesser best kan avveies mot hverandre. Av respekt for komiteen og dens viktige rolle nøyer riksadvokaten seg derfor med å påpeke – sett fra et etterforskningsståsted – de uheldige konsekvenser av å avholde høringen nå. Det må være komiteen som har det i sin hånd om de påpekte etterforskningshensyn nå skal veie tyngst i den bredere, samlede vurdering som må foretas.»

Komiteen besluttet på bakgrunn av Riksadvokatens henvendelse å utsette kontrollhøringen. I komiteens brev av 7. desember 2015 til Riksadvokaten skrev komiteen blant annet:

«Det aktuelle saksforholdet danner grunnlag både for komiteens arbeid og for politi og påtalemyndighetens oppfølging av den strafferettslige siden av saken. Komiteens ansvar og oppgave er å kartlegge statsrådens eierstyring og hvorvidt Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp eierskapsmeldingens prinsipper, herunder bestemmelser om nulltoleranse for korrupsjon. Etterforskningen tilligger politiet. Komiteen har både under behandlingen av saken i vår, og etter at saken ble tatt opp igjen i høst, vært opptatt av at dens undersøkelser ikke skal skade den strafferettslige etterforskningen og eventuelle iretteføring av saken.

Når Riksadvokaten nå anmoder komiteen om å vurdere å utsette høringen med 6 måneder fordi det er en reell fare for at en høring på dette tidspunkt kan skade den pågående etterforskningen, har komiteen foretatt en ny vurdering av fremdriften av komiteens behandling av saken.

På bakgrunn av Riksadvokatens anmodning har komiteen ut fra en samlet vurdering vedtatt å utsette den videre behandlingen av saken inntil videre.»

Den 30. oktober 2015 trakk daværende styreleder seg med umiddelbar virkning etter uenighet mellom ham og departementet rundt håndteringen av VimpelCom-saken.

Styret i Telenor besluttet i oktober 2015 å engasjere Deloitte for å gjøre en gjennomgang av Telenors oppfølging og håndtering av eierskapet i VimpelCom. I den forbindelse ble to tidligere styremedlemmer i VimpelCom, og daværende finansdirektør og juridisk direktør midlertidig fristilt fra sine arbeidsoppgaver i Telenor.

Den 17. februar 2016 varslet VimpelCom at selskapet har inngått et forlik med amerikanske og nederlandske myndigheter etter etterforskning av VimpelComs virksomhet i Usbekistan og tidligere forretninger med Takilant Ltd. Som en del av forliket vil VimpelCom betale 795 mill. amerikanske dollar i bøter og inndragelser til amerikanske og nederlandske myndigheter og være underlagt uavhengig ekstern oppfølging i minst tre år.

Den 24. februar 2016 mottok komiteen brev fra Riksadvokaten der det fremgår at Økokrims videre arbeid med saken ikke vil kunne bli «skadelidende» hvis en høring finner sted før 1. juni 2016. Riksadvokaten skrev:

«Nederlandske og amerikanske myndigheter kunngjorde som kjent 18. og 19. februar i år ulike beslutninger og avtaler i sakskomplekset, og har i denne forbindelse åpent redegjort forholdsvis detaljert om sakens faktum, herunder om innholdet av enkelte eposter og møtereferater. På denne bakgrunn bad riksadvokaten Økokrimsjefen vurdere om det er grunnlag for å opprettholde ovennevnte anmodning om utsettelse av høringen i 6 måneder, regnet fra desember 2015. Det kan nevnes at i brev herfra av 14. desember 2015 ble Økokrim pålagt å innrette sin etterforsking slik at den bevisforspillelsefare som dannet bakgrunn for vår anmodning til komiteen ble søkt eliminert så raskt som mulig.

Ovennevnte vurdering er foretatt og det foreligger fortsatt en viss bevisforspillelsesfare i den sak som Økokrim etterforsker. Men denne faren er – etter vår beste vurdering – i dag ikke av en slik art, karakter og styrke at den kan rettferdiggjøre at påtalemyndigheten opprettholder anmodningen om en fortsatt utsettelse av den bebudede høring. Avveininger knyttet til komiteens viktige arbeid og funksjon tilligger selvsagt helt og holdent Kontroll- og konstitusjonskomiteen, slik som også fremhevet i vårt brev av 4. desember 2015. Men påtalemyndigheten er innforstått med at omtalte høring kan finne sted før 1. juni d.å. om det av komiteen finnes hensiktsmessig og ønskelig. I så fall er det intet som tyder på at Økokrims videre arbeid med saken av den grunn vil kunne bli skadelidende.»

Den 29. april 2016 overleverte Deloitte sluttrapporten for gjennomgangen av Telenors håndtering av eierskapet i VimpelCom. Deloitte har ikke funnet at Telenor-ansatte har vært delaktige i korrupsjon eller andre lovbrudd, men rapporten avdekker svakheter internt i Telenor. En sentral del av rapporten omhandler Telenors håndtering av en alvorlig bekymringsmelding i 2011 fra en Telenor-ansatt utlånt til VimpelCom. Vedkommende formidlet sin bekymring om mulig korrupsjon til ledere i Telenor og Telenors nominerte styremedlemmer i VimpelCom. Bekymringen gikk imidlertid ikke videre til Telenors daværende konsernsjef før i mars 2014, og til Telenors styre i desember 2014. Denne informasjonen ble delt med Nærings- og fiskeridepartementet i oktober 2015.

Samme dag som Deloitte overleverte sluttrapporten inngikk Telenor fratredelsesavtale med daværende finansdirektør og juridisk direktør. De to tidligere styremedlemmene i VimpelCom gikk tilbake til sine tidligere posisjoner i Telenor.

Den 18. mai 2016 oversendte næringsministeren en skriftlig redegjørelse fra styret i Telenor med vurderinger av innholdet i rapporten datert 10. mai 2016, samt næringsministerens egen vurdering av rapporten.

Komiteens korrespondanse i saken følger som vedlegg 1–12 til innstillingen.