Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

5. Kommunereformen

Det fremgår av proposisjonen at regjeringen ønsker å fremme en samfunnsutvikling hvor samfunnet utvikles nedenfra. Det innebærer mindre statlig detaljstyring og større rom for lokaldemokratiet. Kommunereformen skal gi sterkere kommuner med flere oppgaver og utvidet lokalt handlingsrom. Innbyggerne vil dermed få mer innflytelse over saker som angår deres eget lokalsamfunn. En kommunereform er en god anledning for den enkelte kommune til å gjennomgå sin demokratiske praksis. Gjennom kommunereformen ønsker regjeringen å øke kommunenes muligheter for å ta egne valg innenfor flere saksområder. Velgerne vil slik kunne oppleve lokalpolitikken som mer relevant for sin hverdag og i større grad benytte stemmeretten og mulighetene til å påvirke politikken mellom valg.

Regjeringen ønsker at kommunene skal ha en mer sentral rolle i samfunnet og viser til at man da trenger større og sterkere kommuner. Forventningene og behovene øker, mens ressursene er begrenset. Dette innebærer at kommuner må ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å løse de oppgavene de er pålagt i dag, og til å kunne løse nye oppgaver som Stortinget ønsker å legge til kommunene i årene framover. Blant annet uttrykte stortingsflertallet (Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre) ved behandlingen av primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015)) at «en ny kommunestruktur med større fagmiljø kan gjøre kommunene bedre i stand til å levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet i tråd med både dagens og fremtidens behov».

Dagens kommunesystem bygger på at alle kommuner skal være i stand til å løse de samme oppgavene på en forsvarlig måte. Den betydelige veksten i kommunale oppgaver gjennom flere tiår har foregått innenfor dette generalistkommunesystemet. Stortinget har slått fast at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren. Mange små kommuner vil kunne utfordre prinsippet over tid. Det pekes i proposisjonen på at økt omfang av interkommunalt samarbeid gir et komplekst styringssystem, økt byråkratisering og svekket lokaldemokrati. Interkommunalt samarbeid vil i de fleste tilfeller være en dårligere løsning enn kommunesammenslåing når kommunene må kompensere for manglende kapasitet og kompetanse på et område. Når kommuner samarbeider i så stor grad som de gjør, både om tjenester til små brukergrupper som barnevern, men også innen kvalitetsutvikling i barnehage og skole, kan det være hensiktsmessig for kommunene å slå seg sammen.

Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget i juni 2014, ba et flertall på Stortinget om at oppgavene til fylkeskommunene ble gjennomgått parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. I Meld. St. 22 (2015–2016) legger regjeringen fram forslag til en regionreform som gjennomføres parallelt med kommunereformen. Målet er å utvikle et folkevalgt mellomnivå som spiller godt på lag med stat og kommune, som kan gripe sentrale samfunnsutfordringer og legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet. For å styrke folkevalgte regioners rolle som samfunnsutvikler, er det behov for endringer i regionstruktur, virkemidler, roller og ansvar. Større regioner ses som en forutsetning både for håndtering av viktige samfunnsutfordringer og tilførsel av nye oppgaver.

Kommuner over hele landet er inne i de siste diskusjonene og vurderingene av om de skal slå seg sammen, og eventuelt hvem de ønsker å slå seg sammen med.

Hovedløpet i reformen går frem mot sommeren 2016. Innen 1. juli skal kommunene beslutte hvem de ønsker å slå seg sammen med. Minstekravet til vedtak 1. juli er om og eventuelt hvem kommunen ønsker å slå seg sammen med.

Svært mange kommuner har kommet langt i å bli enige om hvordan en ny og større kommune kan se ut. Kommunene har sett det som nyttig å framforhandle intensjonsavtaler for en ny kommune.

Mange kommuner gjennomfører denne våren innbyggerhøringer i form av folkemøter, innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger. Innbyggerhøringer med høy deltakelse gir viktig informasjon til kommunestyrene. Det enkelte kommunestyre skal så beslutte om og eventuelt hvem man vil slå seg sammen med.

Ved behandlingen av Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen 2016, jf. Innst. 375 S (2014–2015), vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 691:

«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»

I tråd med dette har departementet bedt om at alle kommunestyrevedtakene om sammenslåing skal sendes fylkesmannen. Fylkesmannen skal innen 1. oktober oppsummere og vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen, og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket.

Med bakgrunn i fylkesmennenes oppsummering og tilrådninger legger regjeringen fram en proposisjon for Stortinget våren 2017. Kommunene som foreslås sammenslått vil i hovedsak bli slått sammen med virkning fra 1. januar 2020, eventuelt 1. januar 2019 etter lokale ønsker.

Regjeringen vil bygge samfunnet nedenfra, og gi mer makt til innbyggere og lokalsamfunn slik at de får større innflytelse over egen samfunnsvikling. Det vises i proposisjonen til at utviklingstrekk og utford-ringer peker i retning av og forsterker behovet for at kommunene må bli større for å ivareta sine oppgaver i framtiden. Svekkede økonomiske rammebetingelser, den demografiske utviklingen med en høyere andel eldre, en sterk vekst i kommunenes oppgaver og ansvar samt behovet for en mer samordnet planlegging, legger press på kommunenes kapasitet og kompetanse. Færre og større kommuner vil bidra til å opprettholde og videreutvikle kommunenes muligheter til å gi gode tjenester til innbyggerne og en god samfunnsutvikling.

Det gis i proposisjonen omtale av barnevern, helse- og omsorgstjenesten, grunnskole, behov for fagmiljøer med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse samt behovet for samordnet planlegging.

I kommuneproposisjonen for 2015 presenterte departementet rammene for kommunereformen. Under kapittel 4.9 Økonomiske virkemidler står det: «Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018». Dette vil si at alle kommuner som blir vedtatt slått sammen av Stortinget våren 2017 får støtte til engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd, med utgangspunkt i inntektssystemet i 2016. Se kapittel 7.9.2 i proposisjonen for en nærmere omtale av inndelingstilskuddet og overgangsordninger.

Ved behandling av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som vedtar sammenslåing innen 1. juli 2016. Det ble satt av 50 mill. kroner til ordningen i 2016.

Kriteriene for ordningen ble gjort kjent gjennom brev til kommunene og fylkeskommunene 28. februar. Det gis tilskudd til etablering eller forbed-ring av veier, bredbånd og andre digitaliseringstiltak.

Søknadsfrist for ordningen var 11. april. Søknadene vil bli behandlet etter at det er fattet formelle vedtak lokalt om sammenslåing, dvs. etter 1. juli 2016. I tråd med avtalen med Venstre i Stortinget, settes det av 100 mill. kroner i 2017 innenfor skjønnsrammen til ordningen.

Departementet la i desember 2015 fram en veileder som angir de formelle rammene en sammenslåing skal skje innenfor. Før sommeren legger departementet frem en veileder som supplerer denne.

Departementet har også samtaler med partene i arbeidslivet om et eventuelt oppfølgingstilbud til kommuner som har vedtatt sammenslåing.

Departementet inngikk i 2015 kontrakt med Senter for økonomisk forskning, NIVI Analyse, Telemarksforskning, og Samfunnsøkonomisk analyse om gjennomføring av en nullpunktsmåling med utgangspunkt i de fire målene med kommunereformen.

Departementet har også gitt Forskningsrådet i oppdrag å lyse ut midler til forskning på kommunereformen, gjennom programmet DEMOS. Et samarbeid mellom Rokkansenteret, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsforskning, NIBR, Universitetet i Århus og danske KORA fikk midler til prosjektet «Reshaping the map of local and regional self-government. A study of the Norwegian local government reform processes 2014–2019».

Den regionale prosjektorganiseringen med støtte til prosessveiledere i det enkelte fylkesmannsembete varer ut 2016.

Dersom to eller flere kommuner som befinner seg i ulike soner slår seg sammen, vil satsen på arbeidsgiveravgiften i den sammenslåtte kommunen bli videreført innenfor de «gamle» kommunegrensene som om det fortsatt var to eller flere kommuner, fram til neste revisjon. Neste revisjon vil skje med virkning fra og med 1. januar 2021.

I enkelte kommuner har konsekvenser for jakt- og fiskerettigheter og fjellstyrestruktur vært viktige spørsmål i debatten om kommunesammenslåing.

Det er en rekke individrettede ordninger som er knyttet til dagens administrative grenser. Utgangspunktet er at innbyggerne og bedriftene i de kommunene som i dag nyter godt av gunstige ordninger, skal få beholde ordningene selv om de blir en del av en større kommune. Samtidig er det som et utgangspunkt ikke aktuelt at flere innbyggere eller bedrifter skal komme inn under de gunstige ordningene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet samarbeider om forenkling av utmarksforvaltningen. I den forbindelse ble det i oktober 2015 satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å konkretisere løsninger for å styrke førstelinjetjenesten for utmarksforvaltningen i kommunene og forenklingstiltak innen IKT.

For å kunne prøve ut noen av de forslagene som arbeidsgruppen har kommet med, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016 etablert en forsøksordning for å kunne prøve ut de forslagene og tiltakene som er fremmet fra arbeidsgruppen.

Ordningen er forbeholdt kommuner som søker om kommunesammenslåing.

Departementet beskrev i Meld. St. 14 (2014–2015) at regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Resultatet av gjennomgangen av statlig styring vil bli presentert for Stortinget våren 2017, samtidig med forslagene til beslutninger om ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene.

Fylkesmannen samordner praktiske sider og bruk av reaksjoner ved statlig tilsyn rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Departementet mener at en ennå ikke har nådd målet om et mer koordinert, målrettet og effektivt statlig tilsyn, og ser behov for et sterkere faktagrunnlag for å understøtte den ønskede utviklingen. Difi har derfor fått et omfattende kartleggingsoppdrag som skal være ferdig i løpet av 2016. I tillegg intensiverer departementet oppfølgingen av fylkesmannsembetene når det gjelder denne samordningsoppgaven.

Departementet har fastsatt retningslinjer for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Retningslinjene er førende for hvordan statlige tiltak og reformer som har konsekvenser for kommunesektoren skal utformes og håndteres.

Departementet tar sikte på å oppdatere veilederen H-2277 B Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner i løpet av 2016.

Som en del av kommunereformen og arbeidet med redusert statlig detaljstyring av kommunesektoren, foreslår regjeringen å innlemme enkelte øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd.

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. (2014–2015). Flertallet gikk inn for at tilskuddet skal øremerkes og trappes opp. Regjeringen foreslår imidlertid at kommunene overtar ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler fra 2017, og at tilskuddet innlemmes i kommunenes rammetilskudd. Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.7.1. Det legges opp til at midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C) i en overgangsperiode på fire år. Fordelingen av midlene for 2017 vil bygge på Kulturdepartementets fordeling i 2016. Dette innebærer at kommuner som mottar tilskudd vil få videreført dette, men uten krav om søknad. Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler i overgangsperioden vil bli bedt om å rapportere om dette til Kulturdepartementet, slik at det kan tas høyde for dette i fordelingen av midler i påfølgende år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. Regjeringen foreslår også at deler av tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid over Arbeids- og sosialdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett innlemmes i rammetilskuddet fra 2017. Innlemming av tilskuddene er nærmere omtalt i kapittel 10.1.2 og 10.6.5.

En endret kommunestruktur med større kommuner vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene. Stortinget behandlet Meld. St. 14 (2014–2015) 9. juni 2015 på grunnlag av Innst. 333 S (2014–2015). Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer, med noen unntak: ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge hos fylkeskommunen, mens arbeids- og utdanningsreiser og familievernet skal forbli et statlig ansvar. Flertallet sa videre at kollektivtransport kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, forutsatt at det inngås et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil etter planen sende forslag om nye oppgaver til kommunene på høring sommeren 2016. Departementet tar videre sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt regionalt nivå.

I Innst. 333 S (2014–2015) ba Stortinget regjeringen vurdere å øke det kommunale selvstyret innenfor navnsettings/adresse- og skiltpolitikken, samt å vurdere å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Stortinget ba videre regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og den statlige delen av Nav kan samordnes bedre. Stortinget mente også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes. Disse sakene omtales i proposisjonens pkt. 5.3.1. For øvrig oppfølging av Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2014–2015) vises det til at det tas sikte å sende et høringsnotat om nye oppgaver til kommunene på alminnelig høring sommeren 2016. Når det gjelder enkelte oppgaver på politiområdet, vises det til omtale i revidert nasjonalbudsjett for 2016.

Kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med å revidere forskrift om skrivemåten av stadnamn og ser på mulighetene for å gi kommunene mer myndighet. Kulturdepartementet vil foreslå endringer i en egen høring.

Skiltforskriften § 28 om myndighet for trafikkregulerende skilt ble endret med virkning fra 1. januar 2015. Endringen i skiltforskriften åpner for ytterligere myndighetstildeling på skiltområdet til kommuner som ønsker dette, forutsatt at de har den nødvendige kompetanse til å ivareta sentrale overordnede hensyn til trafikksikkerhet, framkommelighet, trafikkstyring samt rettssikkerhet og forutsigbarhet for trafikantene. På denne bakgrunn mener regjeringen at det ikke er behov for ytterligere endringer i regelverket.

Fylkeskommunen er etter opplæringsloven ansvarlig for skyss av skoleelever, både i grunnskolen (kommunal) og i videregående opplæring (fylkeskommunal). Kommunen betaler vanlig persontakst for grunnskoleelever som skysses av fylkeskommunen. Ansvaret for skyss av skoleelever ble overført fra kommunene til fylkeskommunene i 1986. Bakgrunnen var et ønske om å se dette i sammenheng med den øvrige kollektivtransporten.

Det er på generelt grunnlag ikke mulig å si noe om hvilken betydning en skolenedleggelse har for de totale skysskostnadene og fordelingen av disse mellom kommune, fylkeskommune og trafikkselskap. Siden det ikke er noen klar sammenheng mellom skolenedleggelser og økte kostnader til skyss hos fylkeskommunene, vil en ev. sjablongmessig økning av det kommunale finansieringsansvaret ikke gi vesentlig bedre treffsikkerhet. Dersom målet er å fordele de reelle kostnadene ved hver enkelt skolenedleggelse, vil man blant annet måtte vurdere kapasitetsutnyttelsen på eksisterende ruter og behovet for nye ruter og deres passasjergrunnlag utover grunnskoleelever. Et slikt system vil være preget av skjønn, og det vil være krevende å administrere. Etter en helhetsvurdering legger regjeringen derfor ikke opp til å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever.

Våren 2016 vil regjeringen legge fram en melding for Stortinget om videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen. Det tas sikte på å gi meldingen en tydelig retning mot arbeid, brukerrettede tjenester og Nav-kontor med økt handlefrihet. Partnerskapet mellom stat og kommune og samordning mellom den kommunale og statlige delen av arbeids- og velferdsforvaltningen vil også være tema i meldingen.

Klima- og miljødepartementet vurderer å utvide selvkostområdet som bygger på identifiserte behov. Overvannsutvalget har i NOU 2015:16 sett nærmere på kommunenes lovgrunnlag for å gebyrfinansiere overvannstiltak gjennom regelverket om kommunale vann- og avløpsgebyrer, og har foreslått endringer av regelverket. Overvannsutvalgets utredning ble overlevert til klima- og miljøministeren i desember 2015, og det gjennomføres nå en bred høring. Klima- og miljødepartementet vurderer å åpne for å finansiere opprydding av forsøpling på visse offentlige områder med avfallsgebyret. Et forslag til lovendring har vært på høring. På denne bakgrunn foreslås det ikke å utvide selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr.

Departementet varslet i Meld. St. 14 (2014–2015) at det vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester. Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å anvende bestemmelsen. I meldingen står det videre at departementet også vil utrede om pålegget skal kunne brukes for å sikre innbyggernes rettssikkerhet i kommuneforvaltningen.

Kommunene har selv et klart ansvar for å legge til rette for et godt lokaldemokrati. Kommunereformen vil skape en egen dynamikk for endring. Endringer i kommunestørrelse og geografisk utstrekning vil også påvirke lokalpolitikken på ulike måter. Både vilkårene for politisk styring, deltakelse og identitet vil kunne endre seg. Kommunereformen gir samtidig en anledning for kommunene til å sette demokratispørsmål på dagsordenen, og å arbeide for å fornye og utvikle sitt lokaldemokrati. For å ivareta lokaldemokratiet når kommuner blir større, vil regjeringen tilby kommuner som har vedtak om sammenslåing å delta i et eget utviklingsprosjekt. Prosjektet skal gi støtte og rom til å arbeide systematisk med utvikling av lokaldemokratiet i en omstillingsperiode.

I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regio-ner – rolle, struktur og oppgaver la regjeringen fram forslag til regionreform som gjennomføres parallelt med kommunereformen.

Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med kommunereformen, jf. Innst. 262 S (2013–2014), Innst. 300 (2013–2014) og Innst. 333 S (2014–2016). Med det utgangspunktet mener regjeringen tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle regioner. Regjeringen ønsker å fremme en samfunnsutvikling hvor samfunnet utvikles nedenfra. Det innebærer mindre statlig styring og større rom for lokaldemokratiet. Regjeringen vil legge til rette for at regionalt folkevalgt nivå skal kunne kan ta en tydeligere samfunnsutviklerrolle. Målet er å utvikle et folkevalgt mellomnivå som spiller godt på lag med stat og kommune, som kan gripe sentrale samfunnsutfordringer og legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet. Reformen skal legge til rette for utvikling ut fra regionale fortrinn, samordning av sektorer og prioriteringer og sektoroverskridende initiativer som er viktige for utviklingen av regionen. Dette vil også styrke lokaldemokratiet.

Den regionale inndelingen må være i samsvar med samfunnsutfordringene som skal håndteres, og områdene som bør ses i sammenheng i et utviklingsperspektiv. For å styrke folkevalgte regioners rolle som samfunnsutvikler er det behov for endringer i både regionstruktur, virkemidler, roller og ansvar. Større regioner ses som en forutsetning både for håndtering av viktige samfunnsutfordringer og tilførsel av nye oppgaver.

Fylkeskommunene og Oslo kommune er invitert til å ta nabosamtalen og å fatte vedtak om sammenslåing i løpet av høsten 2016. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny regionstruktur våren 2017, ut fra målene for reformen, kriteriene for regioninndelingen som er presentert i stortingsmeldingen og de fylkeskommunale vedtakene. Nye folkevalgte regioner kan dermed tre i kraft samtidig med kommunereformen fra 1. januar 2020.

Stortinget vedtok 5. april 2016 å avvikle samkommunemodellen. Vedtaket innebærer at ingen nye samkommuner kan opprettes. De eksisterende samkommunene får en overgangsperiode slik at dagens to samkommuner må være avviklet innen 1. januar 2020.

Regjeringen fremmet i mars 2016 forslag for Stortinget til endringer i inndelingsloven og kommuneloven, Prop. 76 L (2015–2016) Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar mv.).

Gjennom arbeidet med konkrete inndelingssaker så departementet et behov for noen endringer i inndelingslova, for at den skal gi gode rettslige rammer ved grenseendringer. Proposisjonen fremmer også forslag om enkelte endringer i kommuneloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen har bedt kommunene sende sine vedtak til fylkesmannen. Videre har fylkesmannen fått frist 1. oktober med å komme med sin tilråding.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er behov for større og sterkere kommuner i Norge. Dette flertallet mener at samfunnet må bygges nedenfra med betydelig makt i kommunene som er førstelinjen i kommunikasjonen med innbyggerne. Samtidig kreves det sterke kommuner som også i framtiden vil klare å løse enda flere og større oppgaver enn i dag. Dette flertallet viser til at vi står overfor utvik-lingstrekk som forsterker behovet for at kommunene må bli større for å ivareta sine oppgaver i framtiden; andelen eldre øker i forhold til andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder, en sterk vekst i kommunenes oppgaver og ansvar samt behovet for mer samordnet planlegging legger press på kommunenes kapasitet og kompetanse.

Dette flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2015 vedtok flere økonomiske virkemidler til kommunene som slår seg sammen i reformperioden. Dette flertallet viser til at de økonomiske virkemidlene innebærer at alle kommuner som blir vedtatt slått sammen av Stortinget våren 2017, får støtte til engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd med utgangspunkt i inntektssystemet 2016. Dette flertallet viser videre til at Stortinget ved behandling av Statsbudsjettet for 2016 vedtok å bevilge 50 mill. kroner til en søknadsordning hvor kommuner som slår seg sammen kan søke om midler til infrastrukturtiltak. Denne potten er foreslått ytterligere økt til 100 mill. kroner i 2017. Dette flertallet peker på at hensikten med bevilgningen er at infrastruktur kan forsterke effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur.

Dette flertallet vil generelt gi ros til kommunesektoren for å sette reformen og dette arbeidet høyt på dagsordenen. Etter at kommunene høsten 2014 fikk invitasjon til å delta i kommunereformen, har dette vært tema i alle norske kommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers utgangspunkt om å være positive til endringer i kommunestrukturen. Mange lokalt fra alle partier, også Arbeiderpartiet, har gjennomført prosesser rundt kommunestrukturen. At man lokalt ser på om kommunegrensene er til hinder for å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud, er det ingen uenighet om.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener i motsetning til regjeringen at det skal legges til grunn reell frivillighet i prosessene. Disse medlemmer mener regjeringen gjennom blant annet endringer i det kommunale inntektssystemet og at fylkesmennene skal komme med sine anbefalinger uavhengig av de lokale vedtakene, kan ha påvirket de lokale prosessene på en negativ måte. Regjeringen har også vært avvisende overfor kommuner som har behov for noe lengre tid for å komme i mål med sine prosesser.

Disse medlemmer mener regjeringen må ta et betydelig ansvar for at entusiasmen rundt kommunereformen er lav. Regjeringen burde ikke grepet inn i de lokale prosessene ved å endre spillereglene underveis i arbeidet med kommunereformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser til at regjeringens og stortingsflertallets utgangspunkt om at kommunereformen skulle baseres på frivillighet og lokale prosesser, systematisk er underminert gjennom trusler om tvangsbruk og tiltak som skal gjøre det vanskelig å bestå som egen kommune. Mens det i kommuneproposisjonen for 2015 ble lagt vekt på forutsigbare økonomiske virkemidler gjennom bestemmelser om tildeling av reformstøtte, engangsstøtte og inndelingsstøtte, er det kommet til nye tiltak som infrastrukturmidler, særlig støtte til kommuner over 9 000 innbyggere som er tyngdepunkt i en region og tildeling av engangsbeløp for å «smøre» prosessen.

Disse medlemmer er særlig bekymret over den rollen fylkesmennene er gitt i gjennomføring av kommunereformen. Forutsetningene var at fylkesmennene og KS skulle bidra som prosessveiledere. Disse forutsetningene er endret til at fylkesmannen nå skal gi tilråding til regjeringen. Det er særlig grunn til å reagere på Fylkesmannen i Buskerud som to måneder før kommunene har frist til å fatte sine vedtak, har gitt sin tilråding om etablering av seks kommuner i Buskerud.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake forslagene om å bruke 100 mill. kroner av skjønnsmidlene til en ordning med infrastrukturtiltak til kommuner som slår seg sammen. Likeledes å ikke gjennomføre ordningen med ekstra overføring på 200 mill. kroner (halvårsvirkning på 100 mill. kroner for 2017) til kommuner med over 9 000 innbyggere etter sammenslåing som danner nytt regionsenter.»

Komiteen viser til at det i kommunereformen er lagt opp til to hovedløp. Ett med vedtak i Stortinget våren 2017 og ett med behandling av Kongen i statsråd i forkant (hurtigløpet). Elleve kommuner har inngått i hurtigløpet disse vil bli fem kommuner når alle formelle vedtak er gjort. Komiteen viser til at dette gjelder: Sandefjord kommune (Stokke, Andebu og Sandefjord), Larvik og Lardal, Færder kommune (Nøtterøy og Tjøme), Indre Fosen kommune (Rissa og Leksvik) og Holmestrand kommune (Hof og Holmestrand). Komiteen viser til at alle disse sammenslåingene vil tre i kraft 1. januar 2018. Komiteen viser til at Sandefjord kommune etableres allerede 1. januar 2017, de øvrige sammenslåingene trer i kraft 1. januar 2018.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse kommunene har gjort arbeid som vil være til nytte for andre i reformen og støtter derfor at regjeringen har gitt dem 2 mill. kroner pr. sammenslåing slik at det er rom for å spre kunnskap og gode råd i prosessen fra dem som har vært tidlig ute.

Flertallet viser til at innen 1. juli 2016 skal kommunene vedta hvem de ønsker å slå seg sammen med. Flertallet viser til at minstekravet 1. juli er vedtak om og eventuelt hvem kommunen ønsker å slå seg sammen med. Et eventuelt vedtak om å fortsette som egen kommune krever god saksutredning der kommunen har vurdert det standpunktet opp mot målene for reformen, ekspertutvalgets kriterier og andre forventninger som fylkesmannen gjennom prosessen har gjort kjent for kommunen.

Flertallet viser til at Stortinget den 16. juni 2015 med solid flertall vedtok dette:

«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»

Vedtaket ble gjort med stemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter at fylkesmennene oppsummerer vedtakene i kommunene i løpet av høsten 2017. Disse medlemmer mener det vil være klokt av fylkesmennene å legge avgjørende vekt på kommunenes egne anbefalinger.

Disse medlemmer viser til at fylkesmannen i Buskerud før fristen for sammenslåingsvedtak 1. juli gikk ut med sin anbefaling om kommunestrukturen i Buskerud. Disse medlemmer vil påpeke at dette er strid med Stortingets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenige med regjeringen som i kommuneproposisjonen 2017 skriver at «med bakgrunn i fylkesmennenes oppsummering og tilrådninger legger regjeringen fram en proposisjon for Stortinget våren 2017». Disse medlemmer vil på det sterkeste anbefale regjeringen å følge frivillighetslinjen ved at kommunenes egne anbefalinger legges til grunn for proposisjonen som skal fremmes for Stortinget våren 2017.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen understreke overfor fylkesmennene at deres rolle er å veilede kommunene og oppsummere prosessene, og ikke overprøve lokaldemokratiske beslutninger.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at departementet i Meld. St. 14 (2014–2015) beskrev at regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene, med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Regjeringen varsler at resultatet av gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget våren 2017, og flertallet ser fram til presentasjonen av resultatene.

Flertallet viser til Oppgavemeldingen (Meld. St. 14 (2014–2015)) som ble behandlet våren 2015, hvor flertallet sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte den 1. juni 2016 forslag om nye oppgaver til kommunene på høring.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at en målsetting i forbindelse med kommunereformen er å skape et sterkere lokaldemokrati. Detteflertallet er kjent med at regjeringen vil tilby kommuner som har vedtak om sammenslåing å delta i et eget utviklingsprosjekt for å ivareta og utvikle- lokaldemokratiet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en sterk reduksjon i antall kommuner som er basert på statlige ønsker og ikke lokale behov, gir et svekket lokaldemokrati. Nærheten mellom innbyggerne, folkevalgte og tjenesteprodusenter blir mind-re, og færre gis mulighet til å delta i utforming av lokalsamfunnet sitt. Kommunereformen er en sentraliseringsreform og ikke en lokaldemokratireform.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen våren 2016 fremmet Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver. Flertallet peker på at Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med kommunereformen, og flertallet er kjent med at regionmeldingen ble fremmet etter vedtak i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016). Regionmeldingen er en strukturmelding og ikke en oppgavemelding, slik forutsetningene må være for å drøfte fylkeskommunenes framtid. Det vises bl.a. til KS sin påpeking av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive partiene har fremmet konkrete forslag om overføring av oppgaver fra fylkesmennene, direktoratene og regional stat til fylkeskommunene. Dette er oppgaver som kan overføres uten at det forutsettes en endret fylkesinndeling. Disse medlemmer legger til grunn at endring i antall fylker må komme som en følge av regionale prosesser og gjennom frivillighet. Det vil ikke være aktuelt for Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å bidra til tvangssammenslåing av fylker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Høyre og Fremskrittspartiets kommunereform er en sentraliserings- og sparereform. Den er kjørt fram under dekke av behovet for større faglighet i tjenestene, men reformen løser verken behovet for flere fagfolk eller behovet for bedre planlegging der det er knapt med areal og kollektivtrafikk, boligetablering og næringsutvikling, og der behovet må løses slik at en samtidig når målet om reduserte klimautslipp. Dette medlem vil påpeke at det ikke er felles arealplanlegging mellom geografisk store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Det er samarbeid om areal og transport mellom store kommuner rundt byene som må løses, og kommunene vil antakelig ikke bli store nok uansett. Da må en tenke større enhet for å få det til, og da er fylkeskommunene/regioner svaret.

Dette medlem vil påpeke at istedenfor å vingeklippe fylkeskommunene, slik regjeringen foreslo, må dette nivået styrkes.

Dette medlem viser til at kvalitet i offentlige tjenester koster. Da er det penger og ikke størrelsen av kommunene det kommer an på, slik at en kan utdanne og ansette nok fagfolk og ta grep for å sikre mer overordnet planlegging i pressområdene for å nå klimamålene, som er utfordringen framover.

Dette medlem viser til at slik storparten av Distrikts-Norge ser ut, er storstilt sammenslåing ikke gjennomførbart uten at folk får mange mil til kommunesenteret og hjemmehjelpa må bruke helikopter. Det har lite for seg å slå sammen områder som i hverdagen ikke er en naturlig felles bo- og arbeidsregion.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag under behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016).

Forrige kapittelNeste kapittel