Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen framlegge en stortingsmelding om den sirkulære økonomien, hvor blant annet følgende utredes nærmere:

• 1. Omlegging til «Grønn økonomi» og økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.

• 2. Iverksette tiltak som bidrar til at ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål.

• 3. Stille krav til produktdesign og materialbruk, reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse.

• 4. Øke målet for materialgjenvinning og ombruk som vil gi økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, i tillegg til å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.

• 5. Økt utnyttelse av industriens biprodukter som kan utnyttes til nytt råstoff.

• 6. Økt bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning av avfall.

• 7. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører ved økt materialgjenvinning.

• 8. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel.

• 9. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn.

• 10. Øke kapasiteten til enkeltprodukter for å legge til rette for mer leasing og utlån.

• 11. Utrede de økonomiske og miljømessige gevinster knyttet til bedre ressursbruk og for økt produkteffektivitet i form av sparte materialkostnader og et potensial for nye markeder og produkter.

• 12. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte instrumenter, forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige ordninger og andre insentiver som kan være med på å skape de riktige rammebetingelser for en sirkulær økonomi.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen etablere en kobling mellom klimaloven og styringsmekanismer for å nå fastsatte utslippsreduksjoner som utslippsmålene i loven fastsetter. Målene må bli styrende og forpliktende, og skal anvise utslippsbaner for den enkelte sektor.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen:

• 1. Øke klimaforskningen i Norge betydelig, blant annet ved å la en større andel inngå i den næringsrelaterte forskningen hvor formålet er lav- og nullutslippsteknologier. I dag summeres forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsutvikling til 1,2 mrd. kroner.

• 2. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen fastsette mål og tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket i dialog med landbruksnæringen, blant annet tiltak for å øke bærekraftig produksjon av fôr, økt beitebruk, bærekraftig skogbruk, øke nyplanting, øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og øke frivillig skogvern. Det må vurderes å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak basert på rapporten «Landbruk og klimaendringer», der regjeringen foreslår mål og tiltak for å redusere klimagassutslipp i norsk landbruk, blant annet tiltak for å øke produksjon av fôr, økt beitebruk, skogbruk, øke karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall) og økt frivillig skogvern.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen i de årlige budsjettene presentere et klimabudsjett som viser hvordan regjeringen har tenkt å nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges klimautslipp. Dette tilpasses og inngår i oppfølgingen av en norsk klimalov når den trer i kraft.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen i utarbeidelsen av en ny klimalov ta inn bestemmelser i loven som forplikter regjeringen til årlig å synliggjøre forpliktende utslippsbaner for de ulike områdene innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak som vil være nødvendig og som skal gjennomføres for å nå disse målene.

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen sette et utslippsmål for klimagassutslipp fra Norge på maksimalt 20 millioner tonn i 2030.