Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til representantforslaget.
Komiteen merker seg bakgrunnen
for forslaget der man ønsker å sikre at offentlige midler, bevilget
til privat skoledrift, skal brukes på elevene. I juni 2015 ble privatskoleloven
vedtatt endret, slik at det som tidligere ble omtalt som «private
skoler», nå kalles «friskoler». En friskole som blir godkjent etter den
nye friskoleloven, skal tilby grunnskole og/eller videregående opplæring
på et «særskilt» grunnlag.
Komiteen viser til at det i friskoleloven,
med forskrifter, er angitt hva friskolene har lov til å bruke tilskudd
og skolepenger til. I forbindelse med Prop. 84 L (2014–2015) ble
det foretatt en gjennomgang av regelverket for friskoler, der forbudet
mot å ta utbytte ble understreket og presisert, blant annet ved
innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til endringer i friskoleloven som ble vedtatt i 2015, der
det ble presisert å videreføre prinsippet om at friskoler ikke skulle
gis godkjenning dersom etablering ville føre til negative konsekvenser
for det offentlige skoletilbudet. Flertallet mener
at en ny lovendring som gir anledning til å redusere maksimalt elevtall
i godkjente friskoler, vil være en urimelig inngripen i friskolenes
rettsstilling. En løpende vurdering av antall friskoler og elevtall
vil være svært uforutsigbart, både for elevene og friskolene.
Flertallet viser til at det ble
foretatt en grundig gjennomgang av eksisterende regelverk for friskoler
i forbindelse med behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015), da Stortinget
vedtok flere innskjerpinger i regelverket for å sikre lovens intensjon
om at tilskudd skal komme eleven til gode. Flertallet merker
seg at det gjennomføres tilsyn og kontroll som avslører når aktører
beriker seg på statstilskudd i strid med regelverket. Tilsynet blir
stadig mer profesjonelt og treffsikkert, og erfaringer med tidligere
lovbrudd gjør at man kan følge opp potensielle lovbrudd i fremtiden
mer effektivt. Flertallet viser til at friskoleloven
med forskrifter klart har angitt hva friskolene har lov til å bruke
tilskudd og penger til. Midlene kan bare brukes til skolevirksomhet
som er nødvendig og formålstjenlig for å nå målene i læreplanene.
Flertallet viser til statsrådens
svarbrev 4. mai 2016 til komiteen, der han orienterer om departementets
arbeid med oppfølging av Andreassen-utvalgets rapport om behov for
endringer i universitets- og høyskoleloven. Flertallet forutsetter
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige
endringer i universitets- og høyskoleloven, som skal sikre at vi
får et regelverk som vil bidra til at statstilskuddet kommer studentene
til gode.
Flertallet viser videre til at
en stiftelsesform ikke vil være en garanti for at statstilskudd
kommer elevene til gode, eller være en garanti for at statlig tilskudd
ikke benyttes i strid med regelverket. Flertallet viser
også til Andreassen-utvalgets rapport, som peker på at NOKUT-akkreditert
høyskoleutdanning kun bør kunne organiseres som enten aksjeselskap
eller stiftelse. Et krav om at friskolene skal organiseres som stiftelser,
vil innebære en innskrenkning av organisasjonsfriheten som ikke
står i forhold til det man faktisk oppnår med en slik regulering.
Flertallet viser for øvrig til
statsrådens kommentarer til representantforslaget i brev 4. mai
2016. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det
i de senere årene har vært en rekke saker der private skoler (såkalte friskoler)
og høyskoler har måttet betale tilbake statstilskudd etter at tilsyn
har avdekket at skoleeier på ulike måter har tatt ut fortjeneste
med grunnlag i skoledriften.
Disse medlemmer påpeker at til
tross for strenge regler mot privat profitt, klarer private skole- og
høyskoleeiere å hente ut penger gjennom kompliserte selskapsstrukturer
og transaksjoner mellom disse. Å avdekke slike lovbrudd krever store
offentlige utgifter til tilsyn og kontroll.
Disse medlemmer understreker
at kompliserte eierstrukturer ikke sjelden følges av omfattende skatteplanlegging.
Svakhetene ved dagens modell og kostnadene ved
tilsyn gjør at disse medlemmer mener at man burde
se etter endringer i de organisatoriske rammebetingelsene for privatskoler
og private høyskoler. Disse medlemmer viser til Danmark
der det kreves at alle private skoler som mottar statstilskudd,
skal være organisert som selveiende stiftelser. Skolens midler skal
ifølge den danske loven «alene komme skolens skole- og undervisningsvirksomhed til
gode». Dansk lov slår også fast at «aftaler, herunder husleje- og
ejendomsaftaler, skal indgås på vilkår, der ikke er ringere for
skolen end sædvanlige markedsvilkår, og skal søges ændret, hvis
udviklingen i markedsvilkårene tilsiger det. Skolens midler skal
forvaltes, så de bliver til størst mulig gavn for skolen.» Den danske
loven slår også fast at Kunnskapsdepartementet kan trekke tilbake
statstilskuddet til en skole hvis det ikke er «tilstrekkelig sannsynliggjort»
at skolen er uavhengig av andre selskaper eller det finnes en «nærliggende
risiko for at skolen styres af andre» eller at «skolens midler anvendes til
formål uden for skolen». Hovedansvaret legges dermed på skolen selv.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en slik «dansk modell» kan gjøre det vanskeligere for private
skoleeiere å omgå dagens profittforbud, og at den kan redusere behovet
for tilsyn. Modellen kan etter disse medlemmers oppfatning
gi et klarere skille mellom ideelle aktører som ønsker å drive skole
ut fra pedagogiske og samfunnsmessige motiver, og private skolekonserner
som ønsker å drive skole med mål om profitt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag
2 og 3 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket for
private skoler og høyskoler, for å sikre at intensjonen om at all
statsstøtte skal komme elevene og studentene til gode ivaretas bedre
enn i dag. En slik gjennomgang skal ha som mål å redusere kontrollbehovet,
innføre strengere sanksjoner for regelbrudd, samt å hindre at videresalg
av skoler og høyskoler med statsstøtte kan gjøre det mulig å hente
ut privat profitt fra skoledrift.»
«Stortinget ber regjeringen utrede en lovendring som
krever at private skoler og private høyskoler skal organiseres som
selveiende stiftelser, etter modell fra den danske ‘Lov om friskoler
og private grundskoler’ eller som samvirkeforetak.»
Komiteen viser til at kommunene
og fylkeskommunene i friskoleloven er gitt en innsigelsesrett når
skoler søker om å starte opp eller ønsker å utvide elevtallet. I
loven heter det at «godkjenning ikke skal gis dersom godkjenningen
får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at i mange kommuner kan godkjenning av en friskole skape store utfordringer
for det offentlige skoletilbudet selv med et relativt begrenset
elevtall. Disse medlemmer påpeker at nye friskoler
i de store byene har fått store konsekvenser for flere kommuner.
Fordi de private skolene er gitt godkjenning
for et visst antall elevplasser, påpeker disse medlemmer at
dagens lovverk ikke gir mulighet for fylkespolitikerne til å redusere
antall elevplasser i de private skolene. Ved nedgang i søkermassen
til de videregående skolene blir eneste alternativ å kutte i det
offentlige tilbudet. Disse medlemmer mener derfor
at lovverket står i veien for de folkevalgtes mulighet til å gjøre
de valgene de mener er best for elevene i sitt fylke.
Disse medlemmer mener at lovverket
også står i motsetning til kommunens og fylkeskommunens innsigelsesrett
slik den er utformet i den nye friskoleloven. Lovverket bør endres
slik at det også er mulig å redusere de private elevplassene, dersom
det er nødvendig av hensyn til det samlede utdanningstilbudet. Lovendringen
må utformes på en måte som ikke gir unødig uforutsigbarhet i utdanningstilbudet til
elevene innenfor det private utdanningstilbudet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
at godkjente private videregående skoler skal inngå i en fylkeskommunal
skolebruksplan for å sikre forutsigbarhet, samt forslag til en lovendring
som gir anledning til å redusere antall godkjente private elevplasser
i en fylkeskommune, dersom situasjonen er slik at kvaliteten på
det samlede offentlige skoletilbudet er truet. Ved behov for reduksjon
i antall skoleplasser som følge av elevtallsutviklingen skal det være
en balansert reduksjon i det samlede antall elevplasser.»