Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til representantforslaget.

Komiteen merker seg bakgrunnen for forslaget der man ønsker å sikre at offentlige midler, bevilget til privat skoledrift, skal brukes på elevene. I juni 2015 ble privatskoleloven vedtatt endret, slik at det som tidligere ble omtalt som «private skoler», nå kalles «friskoler». En friskole som blir godkjent etter den nye friskoleloven, skal tilby grunnskole og/eller videregående opplæring på et «særskilt» grunnlag.

Komiteen viser til at det i friskoleloven, med forskrifter, er angitt hva friskolene har lov til å bruke tilskudd og skolepenger til. I forbindelse med Prop. 84 L (2014–2015) ble det foretatt en gjennomgang av regelverket for friskoler, der forbudet mot å ta utbytte ble understreket og presisert, blant annet ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til endringer i friskoleloven som ble vedtatt i 2015, der det ble presisert å videreføre prinsippet om at friskoler ikke skulle gis godkjenning dersom etablering ville føre til negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Flertallet mener at en ny lovendring som gir anledning til å redusere maksimalt elevtall i godkjente friskoler, vil være en urimelig inngripen i friskolenes rettsstilling. En løpende vurdering av antall friskoler og elevtall vil være svært uforutsigbart, både for elevene og friskolene.

Flertallet viser til at det ble foretatt en grundig gjennomgang av eksisterende regelverk for friskoler i forbindelse med behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015), da Stortinget vedtok flere innskjerpinger i regelverket for å sikre lovens intensjon om at tilskudd skal komme eleven til gode. Flertallet merker seg at det gjennomføres tilsyn og kontroll som avslører når aktører beriker seg på statstilskudd i strid med regelverket. Tilsynet blir stadig mer profesjonelt og treffsikkert, og erfaringer med tidligere lovbrudd gjør at man kan følge opp potensielle lovbrudd i fremtiden mer effektivt. Flertallet viser til at friskoleloven med forskrifter klart har angitt hva friskolene har lov til å bruke tilskudd og penger til. Midlene kan bare brukes til skolevirksomhet som er nødvendig og formålstjenlig for å nå målene i læreplanene.

Flertallet viser til statsrådens svarbrev 4. mai 2016 til komiteen, der han orienterer om departementets arbeid med oppfølging av Andreassen-utvalgets rapport om behov for endringer i universitets- og høyskoleloven. Flertallet forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i universitets- og høyskoleloven, som skal sikre at vi får et regelverk som vil bidra til at statstilskuddet kommer studentene til gode.

Flertallet viser videre til at en stiftelsesform ikke vil være en garanti for at statstilskudd kommer elevene til gode, eller være en garanti for at statlig tilskudd ikke benyttes i strid med regelverket. Flertallet viser også til Andreassen-utvalgets rapport, som peker på at NOKUT-akkreditert høyskoleutdanning kun bør kunne organiseres som enten aksjeselskap eller stiftelse. Et krav om at friskolene skal organiseres som stiftelser, vil innebære en innskrenkning av organisasjonsfriheten som ikke står i forhold til det man faktisk oppnår med en slik regulering.

Flertallet viser for øvrig til statsrådens kommentarer til representantforslaget i brev 4. mai 2016. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at det i de senere årene har vært en rekke saker der private skoler (såkalte friskoler) og høyskoler har måttet betale tilbake statstilskudd etter at tilsyn har avdekket at skoleeier på ulike måter har tatt ut fortjeneste med grunnlag i skoledriften.

Disse medlemmer påpeker at til tross for strenge regler mot privat profitt, klarer private skole- og høyskoleeiere å hente ut penger gjennom kompliserte selskapsstrukturer og transaksjoner mellom disse. Å avdekke slike lovbrudd krever store offentlige utgifter til tilsyn og kontroll.

Disse medlemmer understreker at kompliserte eierstrukturer ikke sjelden følges av omfattende skatteplanlegging.

Svakhetene ved dagens modell og kostnadene ved tilsyn gjør at disse medlemmer mener at man burde se etter endringer i de organisatoriske rammebetingelsene for privatskoler og private høyskoler. Disse medlemmer viser til Danmark der det kreves at alle private skoler som mottar statstilskudd, skal være organisert som selveiende stiftelser. Skolens midler skal ifølge den danske loven «alene komme skolens skole- og undervisningsvirksomhed til gode». Dansk lov slår også fast at «aftaler, herunder husleje- og ejendomsaftaler, skal indgås på vilkår, der ikke er ringere for skolen end sædvanlige markedsvilkår, og skal søges ændret, hvis udviklingen i markedsvilkårene tilsiger det. Skolens midler skal forvaltes, så de bliver til størst mulig gavn for skolen.» Den danske loven slår også fast at Kunnskapsdepartementet kan trekke tilbake statstilskuddet til en skole hvis det ikke er «tilstrekkelig sannsynliggjort» at skolen er uavhengig av andre selskaper eller det finnes en «nærliggende risiko for at skolen styres af andre» eller at «skolens midler anvendes til formål uden for skolen». Hovedansvaret legges dermed på skolen selv.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik «dansk modell» kan gjøre det vanskeligere for private skoleeiere å omgå dagens profittforbud, og at den kan redusere behovet for tilsyn. Modellen kan etter disse medlemmers oppfatning gi et klarere skille mellom ideelle aktører som ønsker å drive skole ut fra pedagogiske og samfunnsmessige motiver, og private skolekonserner som ønsker å drive skole med mål om profitt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag 2 og 3 i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå lovverket for private skoler og høyskoler, for å sikre at intensjonen om at all statsstøtte skal komme elevene og studentene til gode ivaretas bedre enn i dag. En slik gjennomgang skal ha som mål å redusere kontrollbehovet, innføre strengere sanksjoner for regelbrudd, samt å hindre at videresalg av skoler og høyskoler med statsstøtte kan gjøre det mulig å hente ut privat profitt fra skoledrift.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovendring som krever at private skoler og private høyskoler skal organiseres som selveiende stiftelser, etter modell fra den danske ‘Lov om friskoler og private grundskoler’ eller som samvirkeforetak.»

Komiteen viser til at kommunene og fylkeskommunene i friskoleloven er gitt en innsigelsesrett når skoler søker om å starte opp eller ønsker å utvide elevtallet. I loven heter det at «godkjenning ikke skal gis dersom godkjenningen får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at i mange kommuner kan godkjenning av en friskole skape store utfordringer for det offentlige skoletilbudet selv med et relativt begrenset elevtall. Disse medlemmer påpeker at nye friskoler i de store byene har fått store konsekvenser for flere kommuner.

Fordi de private skolene er gitt godkjenning for et visst antall elevplasser, påpeker disse medlemmer at dagens lovverk ikke gir mulighet for fylkespolitikerne til å redusere antall elevplasser i de private skolene. Ved nedgang i søkermassen til de videregående skolene blir eneste alternativ å kutte i det offentlige tilbudet. Disse medlemmer mener derfor at lovverket står i veien for de folkevalgtes mulighet til å gjøre de valgene de mener er best for elevene i sitt fylke.

Disse medlemmer mener at lovverket også står i motsetning til kommunens og fylkeskommunens innsigelsesrett slik den er utformet i den nye friskoleloven. Lovverket bør endres slik at det også er mulig å redusere de private elevplassene, dersom det er nødvendig av hensyn til det samlede utdanningstilbudet. Lovendringen må utformes på en måte som ikke gir unødig uforutsigbarhet i utdanningstilbudet til elevene innenfor det private utdanningstilbudet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om at godkjente private videregående skoler skal inngå i en fylkeskommunal skolebruksplan for å sikre forutsigbarhet, samt forslag til en lovendring som gir anledning til å redusere antall godkjente private elevplasser i en fylkeskommune, dersom situasjonen er slik at kvaliteten på det samlede offentlige skoletilbudet er truet. Ved behov for reduksjon i antall skoleplasser som følge av elevtallsutviklingen skal det være en balansert reduksjon i det samlede antall elevplasser.»