9. Behovet for overgangsregler – forholdet til Grunnloven § 97
Det vises i proposisjonen til at forslagene til lovendringer innebærer endrede vilkår blant annet for rett til familiegjenforening og permanent oppholdstillatelse. Innføringen av en ny § 28 a i utlendingsloven om subsidiær beskyttelse innebærer også at personer som tidligere fikk flyktningstatus med de fordeler det medfører etter utlendingsloven og lovgivningen for øvrig, ikke vil få dette etter den nye bestemmelsen. Det vil på denne bakgrunn oppstå spørsmål om det er behov for overgangsregler for personer som allerede har søkt eller fått en tillatelse når lovendringene trer i kraft.
I høringsnotatet redegjør departementet for de skranker som følger av forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven § 97. Se proposisjonen pkt. 12.2.
Departementet foreslo ikke konkrete overgangsregler i høringsnotatet av 29. desember 2015.
I høringsnotatet om hevet botidskrav foreslo departementet at endringen skal gjelde alle søknader som er innlevert etter at endringsloven trer i kraft. Det ble også foreslått at endringen skal gjelde søknader som er innlevert før endringsloven trer i kraft, dersom søkeren ikke oppfyller botidskravet i någjeldende bestemmelse om permanent oppholdstillatelse på søknadstidspunktet. Departementet foreslo imidlertid ikke en konkret overgangsregel i høringsnotatet.
Departementet viser i proposisjonen til redegjørelsen i høringsnotatet og fastholder at Grunnloven § 97 i utgangspunktet ikke er til hinder for at nye regler om oppholdstillatelse, permanent opphold eller familiegjenforening gis virkning på allerede innkomne søknader.
På bakgrunn av høringsinnspillene, og i lys av de omfattende lovforslagene i proposisjonen, mener departementet at behovet for overgangsregler bør vurderes i tilknytning til forslagenes ikrafttredelse. Det kan bli aktuelt å sette i kraft ulike bestemmelser til ulik tid, og det må vurderes hvilke behov for overgangsregler ressurshensyn og praktiske hensyn tilsier. For enkelte særlige situasjoner må det også vurderes nærmere om det er behov for overgangsregler av hensyn til forutberegnelighet for den enkelte. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Kongen gis fullmakt til å gi nærmere overgangsregler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til departementets vurdering av proposisjonens forhold til Grunnloven § 97 – forbud mot tilbakevirkende kraft. Alle de foreslåtte endringene som proposisjonen tar opp, vil medføre endret rettsstilling for de berørte. Flertallet merker seg at det er mange høringsinstanser som har uttalt seg om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti legger til grunn at regjeringens forslag, med tilhørende vurdering av forslagene, er i tråd med konstitusjonell rett og Grunnloven § 97. Dette gjelder især for nye regler om oppholdstillatelse, permanent opphold eller familiegjenforening. Departementet mener at forbudet mot at lover gis tilbakevirkende kraft ikke er til hinder for at de nye reglene kan anvendes på allerede innkomne søknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det nye regelverket bør få anvendelse så raskt som mulig. Disse medlemmer understreker at det påligger regjeringen å sikre at nye regler, tidspunkt for ikrafttredelse og avgrensning av hvilke personer om omfattes av endringene ikke kommer i konflikt med Grunnlovens bestemmelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter forslaget om at regjeringen gis fullmakt til å gi nærmere overgangsregler. Flertallet viser til at det må gjøres vurderinger før alle forslagene kan iverksettes og få anvendelse. Dette for å skape forutsigbarhet for dem det gjelder, men også for å skape et klart og hensiktsmessig regelverk som forvaltningen kan forholde seg til. Flertallet merker seg at det kan være aktuelt å sette i kraft ulike bestemmelser til ulik tid, og mener dette er en hensiktsmessig tilnærming.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i proposisjonen er lagt opp til at alle frister for ikrafttredelse skal vurderes og fastsettes på et senere tidspunkt. Disse medlemmervil understreke at eventuelle lovendringer ikke skal få ulovlig tilbakevirkende kraft for de som allerede er i en søknadsprosess innenfor et område hvor det blir stilt strengere krav. Det vises i den sammenheng til høringsuttalelsene fra blant annet SEIF, IMDi og Amnesty som er av den oppfatning at forslaget som ble fremmet i høringsnotatet hadde en tilbakevirkning i strid med forbudet i Grunnloven § 97.
Disse medlemmer viser til at de som har søkt om oppholdstillatelse eller familiegjenforening har gjort det i henhold til reglene som er gjeldende i dag. Det er svært lang saksbehandlingstid for alle typer søknader i utlendingsforvaltningen i dag. Dette har ikke regjeringen ønsket å følge opp med mer midler til UDI for saksbehandling. Det vil være i strid med prinsippet om forutberegnelighet om dette endres og de som søker ikke får innvilget søknad på grunn av endringen. Disse medlemmer viser til at mange har betalt høye gebyrer for behandling av søknader, og en endring i vilkårene underveis uten refusjon av gebyrene vil innebære at staten tar fra fattige mennesker store pengesummer.