1. Sammendrag
Forsvarsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til enkelte endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven).
De mest sentrale forslagene er en reduksjon av antall klareringsmyndigheter, med én sentral klareringsmyndighet i sivil sektor og én tilsvarende i forsvarssektoren (§ 23), nye bestemmelser om varsling og myndighet til å fatte vedtak ved risiko for at sikkerhetstruende virksomhet blir etablert eller gjennomført (§ 5 a) og ved anskaffelser til kritisk infrastruktur, dersom en slik anskaffelse kan innebære en risiko som nevnt foran (§ 29 a). Videre foreslås det en endring fra oppdragsbaserte til tidsbaserte leverandørklareringer i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser (§ 28). I forslaget til endringer i loven inngår også lovfesting av gjeldende praksis på enkelte områder. Dette gjelder særlig den nasjonale responsfunksjonen for alvorlige dataangrep mot kritisk infrastruktur (NorCERT) og varslingssystemet for digital infrastruktur (VDI) (§ 9 e), rammer for behandling av personopplysninger i den forbindelse (§ 10 a) og sikkerhetsmessig overvåking av godkjente informasjonssystemer (§ 13 a).
Forsvarsdepartementet påpeker at forslagene samlet sett vil dekke et behov som gjeldende regelverk ikke ivaretar, og dessuten bidra til effektivisering og legitimering av gjeldende praksis.
Ved kongelig resolusjon 27. mars 2015 ble det oppnevnt et eksternt utvalg med mandat til å foreslå et nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet (Sikkerhetsutvalget). Utvalget skal etter mandatet avgi rapport i form av en NOU høsten 2016. Rapporten vil deretter bli sendt på alminnelig høring. Det er imidlertid behov for å fremme de foreliggende forslag til lovendring, uten å påvente Sikkerhetsutvalgets rapport og etterfølgende behandling.
Sikkerhetsloven har i liten utstrekning vært gjenstand for endringer siden loven trådte i kraft 1. juli 2001. Hovedsakelig har dette dreid seg om justeringer i kapittel 6 om personellsikkerhet (endringslov 17. juni 2005 nr. 81) og i bestemmelsene i kapittel 5 om objektsikkerhet, der det ble gitt nærmere bestemmelser om utvelgelse og klassifisering av skjermingsverdige objekter (endringslov 11. april 2011 nr. 9).
Med bakgrunn i de samfunnsmessige utviklingstrekkene innenfor sikkerhetsområdet de senere årene har Forsvarsdepartementet sett behov for en mer gjennomgående vurdering av i hvilken utstrekning gjeldende lov møter dagens og morgendagens utfordringer innenfor forebyggende sikkerhet.
I november 2012 ble det utarbeidet en evalueringsrapport av en bredt sammensatt departementsgruppe, ledet av Forsvarsdepartementet. Gruppen konkluderte med at dagens utvikling innen teknologi og andre utviklingstrender representerer nye sikkerhetsutfordringer som tilsier en revisjon av sikkerhetsloven. Som eksempel på andre utviklingstrender ble det vist til økt globalisering, internasjonalisering og tverrsektorielle avhengigheter.
I februar 2013 ble det derfor etablert en arbeidsgruppe bestående av Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å foreta en helhetlig revisjon av sikkerhetsloven. Samtidig ble det etablert en referansegruppe av øvrige berørte departementer.
Revisjonsarbeidet avdekket grunnleggende utfordringer om hva sikkerhetsloven bør regulere, deriblant forholdet mellom sikkerhetsloven og annet sikkerhetsrelatert sektorregelverk. Det er ulike oppfatninger om hva lovens formål og virkeområde bør være i framtiden. Innenfor objektsikkerhetsområdet er det også avdekket uenighet mellom ulike sektorer om hva reglene skal ta sikte på å beskytte mot, og på hvilken måte.
På denne bakgrunn besluttet regjeringen å dele opp arbeidet med revisjon av loven i to faser. Dette for å kunne gjennomføre enkelte av endringsforslagene uten å måtte vente på analysene som er nødvendig for å løse de forannevnte temaene.
I den første fasen vil departementet foreslå endringer i gjeldende sikkerhetslov som det er behov for å få på plass raskt. Prop. 97 L (2015–2016) er en oppfølging av første fase. Sikkerhetsutvalget, nevnt i punkt 1, representerer fase to.
Det foreslås at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. I dette tilfellet er det nødvendig med forskjellig ikrafttredelsestidspunkt for de forskjellige bestemmelsene, bl.a. av hensyn til at etablering av ny sivil klareringsmyndighet vil ta noe tid. Etter forslaget kan Kongen derfor fastsette forskjellige ikraftsettingstidspunkter for de forskjellige bestemmelsene.