Spesialpedagogisk hjelp

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arild Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, ser at i tidlig barndom utvikler barn seg mer enn i noen annen periode i livet, og grunnlaget for videre læring og utvikling legges her. Barn som ikke får god omsorg og stimulering i denne perioden av livet, kan få problemer senere. Komiteenviser til at spesialpedagogisk hjelp bidrar til å sikre at barn får nødvendig hjelp for å avhjelpe vansker og utfordringer, for eksempel knyttet til språk og adferd, på et tidlig tidspunkt. Hjelpen kan også bidra til å minske sjansen for at barnet senere i utdanningsløpet vil ha behov for spesialundervisning.

Komiteen viser til at hvilket innhold den sakkyndige vurderingen og vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal ha, følger av opplæringsloven. Opplæringslovens utforming av vurderingstema og innhold er i stor grad knyttet til spesialundervisning for elever og ikke barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Barnehagelovutvalget foreslo i NOU 2012: 1 Til barnas bestederfor endringer i innholdet i den sakkyndige vurderingen.

Komiteen viser til at rapporten Barnehagetilbudet til barn med særlige behov utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning i 2015 viser at saksbehandlingstiden for spesialpedagogisk hjelp varierer mye. I gjennomsnitt er saksbehandlingen mellom 13 og 15 uker. I de tilfellene hvor barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring flytter fra én kommune til en annen, er det en nærliggende risiko for at det skjer lengre avbrudd i det tilbudet som barnet trenger. Komiteen vil påpeke at barn i barnehagealder er særlig sårbare for slike avbrudd. Det er avgjørende for barnets utvikling at tilbudet er sammenhengende, og at barnet ikke går uten hjelp eller opplæring over lengre tid.

Komiteen viser til at spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring er gratis. Foreldrene skal ikke pålegges noen utgifter knyttet til den hjelpen eller opplæringen barnet mottar. Foreldre med barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring, har også rett til fritak i foreldrebetalingen for den tiden barnet mottar hjelp eller opplæring. Et av formålene med ordningen er å bidra til høy barnehagedeltakelse for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Tall fra 2015 viser at andelen barn som går i barnehage i Norge, er over 96 prosent for aldersgruppen tre til fem år. Komiteen viser til at barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp, har også høy barnehagedeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Barnhagelovutvalget i NOU 2012:1 Til barnas beste konkluderte med at fritaket i foreldrebetalingen burde videreføres. Utvalget argumenterte med at redusert foreldrebetaling for denne gruppen barn kan stimulere til økt barnehagedeltakelse, det er sannsynlig at barnehagedeltakelse kan ha særlig positiv effekt for disse barna, og fratrekk i foreldrebetalingen vil bidra til at barnets behov for spesialpedagogisk hjelp lettere kan sees i sammenheng med barnets barnehagehverdag. Det er også påpekt av høringsinstanser og regjeringen i proposisjonen at familier med barn med funksjonsnedsettelser ofte har større økonomiske belastninger enn andre familier og at disse familiene ofte har lavere yrkesdeltakelse. Familier med lave inntekter vil være omfattet av de generelle moderasjonsordningene, men familier med inntekt over inntektsgrensene i moderasjonsordningene og med høye utgifter, vil falle utenfor ordningene. For disse familiene vil en fjerning av refusjonsordningen være av økonomisk betydning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre ordningen med fradrag i foreldrebetalingen for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.»

PP-tjenestens arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehagene

Komiteen ser at mange PP-tjenester arbeider allerede med kompetanse- og organisasjonsutvikling i en eller annen form overfor barnehagene. En undersøkelse fra 2012 om kvalitet i barnehagen viser at 95 prosent av barnehagene har etablert rutinemessig kontakt med PP-tjenesten.

Komiteen viser til at ifølge opplæringsloven skal PP-tjenesten hjelpe både offentlige og friskoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for barn med særlige behov.

Overføring og videreføring av bestemmelser om retten til spesialpedagogisk hjelp

Komiteen påpeker det faktum at overføring av lovhjemmelen for rett til spesialpedagogisk hjelp fra opplæringsloven til barnehageloven, er tidligere blant annet foreslått av Barnehagelovutvalget i NOU 2012:1 Til barnas besteog av Midtlyng-utvalget i NOU 2009:18 Rett til læring. Da Meld. St. 24 (2012–2013) Framtidens barnehageble behandlet i familie- og kulturkomiteen våren 2013, støttet en enstemmig komité forslaget om overføring til barnehageloven.

Komiteen viser til at en klar overvekt av barn som mottar spesialpedagogisk hjelp, går i barnehage. Komiteen vil understreke at også barn under opplæringspliktig alder som ikke går i barnehage, fortsatt skal ha lik rett til spesialpedagogisk hjelp som i dag. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder uavhengig av om et barn går i barnehage eller ikke. Komiteen vil understreke behovet for godt samarbeid med andre relevante kommunale tjenester, herunder kommunens helsestasjoner. Komiteen vil videre peke på at regjeringens forslag viderefører lovfesting av kommunens ansvar for å sikre at retten til spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt. Det foreslås også fastsatt i barnehageloven at når foreldrene ber om spesialpedagogisk hjelp til sitt barn, har kommunen en plikt til å sikre at PP-tjenesten utarbeider en sakkyndig vurdering, og at kommunen deretter fatter et vedtak. Komiteen støtter dette.

Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne

Komiteen viser til at personer med nedsatt funksjonsevne er gjennom nasjonal lov og internasjonale konvensjoner sikret rett til å kunne delta i samfunnet på linje med funksjonsfriske. Det betyr at barn med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å delta i barnehage i likhet med andre barn.

Tegnspråkopplæring, skyss og tilsyn

Komiteen viser til at det i Norge fødes årlig ca. 60 000 barn. Alle nyfødte i Norge screenes med tanke på hørselstap ved en enkel test på barselavdelingen. Forekomsten av hørselstap hos nyfødte er 1–2 promille. I tillegg kommer barn som får hørselstap på et senere tidspunkt. Det er ikke kjent hvor mange av barna med hørselshemming som går i barnehage, og det er generelt lite kunnskap om denne barnegruppen og tilbudet barna mottar i barnehagen. Men siden rundt 97 prosent av alle fireåringer i Norge går i barnehage, er det grunn til å tro at de fleste barn med hørselshemminger også går i barnehage.

Komiteen ser at tilbudet til barn med hørselshemming organiseres ulikt i kommunene. Noen kommuner har opprettet egne barnehager som er spesielt tilrettelagt for barn med hørselshemming, hvor det blir tilbudt et tegnspråklig miljø.

Komiteen viser til at skyss i noen tilfeller kan være nødvendig for at barnet skal kunne benytte seg av tilbud om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. Komiteen ser at tilbudet til de aktuelle barna vil kunne ligge langt fra hjemmet, og det kan være en særlig byrde for foreldre å frakte barnet til hjelpen eller opplæringen. Komiteen ser derfor at man bør videreføre retten til gratis skyss for de barna som har rett til spesialpedagogisk hjelp og tegnspråkopplæring.

Komiteen vil vise til at i Meld. St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene,er det lagt føringer om at det ikke skal innføres statlig tilsyn med nye kommunale plikter før dette har vært gjenstand for grundig vurdering.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser at det er tatt utgangspunkt i at omtrent 200 stillinger på landsbasis oppfyller PP-tjenestens oppgaver for barnehagebarn. I høringsnotatet la departementet til grunn et økt ressursbehov på 27 mill. kroner til PP-tjenestens arbeid med kompetanse- og organisasjonsutvikling. Utgiftsbehovet knyttet til dette forslaget dekkes av anslåtte merinntekter som følge av at fritak i foreldrebetalingen fjernes, jf. proposisjonen pkt. 10.5. Kommunerammen vil dermed ikke endres ettersom forslagene under ett er tilnærmet nøytrale for kommuneøkonomien. Flertallet viser til at forslaget om at PP-tjenesten skal hjelpe barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling, medfører derfor ikke økonomiske konsekvenser av betydning.

Flertallet viser til at en del høringsinstanser har stilt spørsmål om departementets vurdering av økonomiske og administrative kostnader er tilstrekkelig til at PP-tjenesten kan bistå barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling, uten at dette går på bekostning av andre oppgaver.

Flertallet vil bemerke at de fleste PP-tjenester bistår barnehagene med kompetanse- og organisasjonsutvikling allerede i dag, selv om dette ikke er eksplisitt fastsatt som en lovbestemt forpliktelse.

Flertallet viser til at i tråd med innspill fra en rekke høringsinstanser, har departementet avgrenset lovforslaget i forhold til høringsnotatet. Det forslåes at PP-tjenestens bistand til kompetanse- og organisasjonsutvikling skal være knyttet til tematikken barn med særlige behov. Flertallet viser til at det også vises til at innsparingen for kommunene ved å fjerne fritaket i foreldrebetalingen, vil bli noe større enn anslått i høringsnotatet. Nye tall, som kommunene har rapportert i BASIL, viser at fritaket i foreldrebetalingen utgjorde om lag 39 mill. kroner i 2015. Departementet vurderer på denne bakgrunn at endringene i PP-tjenestens lovbestemte oppgaver blir dekket ved at kommunene får økte inntekter som følge av at fritaket i foreldrebetalingen fjernes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det ser ut til å være noe usikkerhet forbundet med beregninger av de økonomiske konsekvensene av forslagene i proposisjonen, og disse medlemmer forutsetter at regjeringen i forbindelse med de årlige budsjettene gir informasjon om utviklingen, og fremmer forslag for Stortinget som gir et godt beslutningsgrunnlag for Stortingets bevilgninger.

Kortere ventetid for barnehageplass

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at regjeringen i sin politiske plattform har uttrykt at den vil arbeide for økt fleksibilitet i barnehageopptaket. Barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon som berører svært mange. Flertallet ser at retten til barnehageplass gir barn en mulighet til å delta i et fellesskap og få mulighet til å utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. For mange foreldre er retten til barnehageplass avgjørende for deres økonomi og organisering av hverdagen. Flertallet er tilfreds med at regjeringen ønsker å legge til rette for at flere barn tidligere kan benytte seg av retten til barnehageplass og at regjeringen foreslår å gi flere barn rett til plass ved å redusere ventetiden for foreldre med barn født i september eller oktober.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen foreslår lovmessig oppfølging av Stortingets vedtak om å gi barnehagerettigheter til barn født i september og oktober. Disse medlemmer støtter fullt og helt opp om dette. Videre vises det til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016, der det ble foreslått og finansiert utvidede rettigheter til barnefamiliene til barn født til og med desember.

Når de nye tallene for barnehagekø nå i mars i år viser en økning fra 8 334 i 2014 til 10 411, vil disse medlemmer minne om at regjeringen valgte bort en bevilgning til 6 970 nye plasser, som sitt aller første grep i barnehagepolitikken høsten 2013. Ifølge regjeringen oppfylles dagens rett til plass av samtlige kommuner, mens køen dreier seg om barn født etter 1. september, fordi foreldrene har søkt etter hovedopptaket, eller fordi de bor i en annen kommune enn den det er søkt plass i.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser problematiserer at private barnehager kan ta inn barn uten rett til plass, fremfor barn med rettigheter. KS understreker dette slik:

«Kommunene har ansvaret for at alle barn med rett til barnehageplass får det innen fristen, samtidig som de i realiteten kun har mulighet til å benytte seg av de kommunale barnehageplassene til å oppfylle denne plikten.»

Disse medlemmer mener – i likhet med KS – at ikke-kommunale barnehager på lik linje med de kommunale må pålegges å tilby plass til barn med lovfestet rett foran barn uten lovfestet rett. Dette er et av flere eksempler på at ikke-kommunale barnehager ikke er underlagt de samme krav som de kommunale, og bekrefter det urimelige i regjeringens opplegg for økonomisk likebehandling.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen ikke finner denne problemstillingen relevant, men uttaler:

«Departementets forslag i høringsnotatet knyttet seg ikke til de private barnehagenes frihet til å ha egne opptakskriterier. Departementet vil vise til at denne friheten sikrer fleksibiliteten i opptaket osv..»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av barnehager, med sikte på at likeverdighet i tilskudd mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager forutsetter likeverdighet i krav til kvalitet og tilgjengelighet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at flertallet på Stortinget i denne perioden har tilført kommunene 733 mill. kroner til økt antall barnehageplasser, og gjennom dette har lagt til rette for økt fleksibilitet i barnehageopptaket.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Stortingsflertallet var i budsjettavtalen enige om å fremme følgende forslag for å sikre flere ettåringer plass i barnehage når de trenger det, jf. Innst. 2 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i barnehagelovens § 12a slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av oktober det året det søkes om barnehageplass, etter søknad har rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år i samsvar med denne loven med forskrifter. Barn født før 1. september skal få plass innen utgangen av august som i dag.»

Dette medlem vil understreke at hensikten med vedtaket er å sikre flere ettåringer barnehageplass når familien ønsker det, og at stortingsflertallet med dette vedtar en utvidelse av retten til barnehageplass med to måneder. Målet er at alle foreldre som ønsker barnehageplass til sine barn på ett år og mer, får tilbud om det, uavhengig av når på året barnet er født og ved hvilken alder foreldrene ønsker barnehagestart. Først når køene er borte, også for ettåringene, har familiene reell valgfrihet. Dette medlem viser til at flere av høringsinstansene mener at retten til barnehageplass bør gjelde alle barn som er fylt ett år, uavhengig av når på året de er født. Dette medlem er enig i dette. Kristelig Folkeparti mener det er familievennlig politikk å legge til rette for at familier som ønsker barnehageplass, skal få det når de trenger det.

Dette medlem vil understreke at det er opp til kommunen å bestemme hvordan opptaket av barna født i september og oktober skal organiseres. Kommunens plikt er å tilby plass fra den måneden barnet fyller ett år, og barnets rett er å få plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt fra den måneden barnet fyller ett år. Kommunen kan velge å tilby disse barna plass allerede i løpet av august, men kommunen har ikke mulighet til å kreve oppstart og foreldrebetaling fra og med august for foreldre med barn født i september eller oktober. Det er opp til barnehagen eller kommunen å fastsette hvilken dag i løpet av måneden (den måneden barnet fyller ett år) barnet kan starte opp. Foreldre vil være pliktige til å betale foreldrebetaling fra den oppstartsdatoen som er fastsatt av kommunen eller barnehagen, forutsatt at denne er i løpet av den måneden barnet fyller ett år.

Dette medlem vil understreke at hensikten med utvidelse av rett til barnehageplass er å sikre flere ettåringer barnehageplass, ikke å legge til rette for eller gi insentiver til tidligere barnehageoppstart for barn under ett år.

Dette medlem viser til regjeringens høringsnotat der det slås fast at barnehagene i perioden august til oktober må ha en høyere tetthet av barnehagelærere enn minimumskravet som ligger i pedagognormen for å kunne ta imot barn i løpet av september/oktober:

«En høyere tetthet av ansatte i august/september vil likevel være en fordel med tanke på kvaliteten i barnehagene. I august vil det være mange nye barn i de fleste barnehager. Flere barnehagelærere og ansatte per barn, kan bidra til bedre muligheter til å følge opp alle barn i en tilvenningsfase.»

Dette medlem vil understreke at dette lovvedtaket skal legge til rette for at flere ettåringer kan starte i barnehagen når de trenger plass, og at finansieringen av dette er et statlig ansvar. Ekstra utgifter for barnehage og kommune dekkes gjennom bevilgninger i statsbudsjettet. Når barnehagen i praksis vil måtte ha bemanning i august som er tilstrekkelig ut ifra antallet barn som kommer inn i barnehagen i løpet av september og oktober, betyr det at barnehagen vil ha utgifter til plasser som enda ikke er tatt i bruk, og kommunen og de private barnehagene mottar ikke foreldrebetaling fra august og frem til oppstart i september eller oktober for de plassene som er reservert for barna født i disse månedene. Verken foreldre, barnehager eller kommuner skal finansiere dette.

Dette medlem viser til at regjeringen i proposisjonen skriver:

«Departementet ser at forslaget vil kunne ha konsekvenser for finansieringsordningen for private barnehager. Departementet vil derfor gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere behovet for endringer i forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager.»

Dette medlem støtter dette.