Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel, Ingjerd Schou og Marvin Wiseth, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Representantforslag 140 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Marianne Marthinsen, Marit Nybakk og Truls Wickholm om endring i eierseksjonsloven.

Komiteen viser til at et lovutvalg i 2014 leverte et forslag til endringer i eierseksjonsloven. Departementet er for tiden i gang med å følge opp lovutredningen. Blant annet utredes hvorvidt ervervsbegrensning kan oppheves eller ikke, sameienes mulighet til å forby utleie, problemstillinger knyttet til hyblifisering og en rekke andre områder. Alt dette vil bli lagt frem for behandling i Stortinget gjennom en egen lovproposisjon i løpet av høsten 2016. Komiteen mener derfor det er hensiktsmessig å vente til saken kommer til Stortinget og man dermed får gjort en grundig vurdering av alle faktorer og en helhetlig behandling av ny eierseksjonslov.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at spørsmålet om å gjøre endringer i lovgivningen for sameier, slik at de får større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging av leiligheter til et uforsvarlig antall leietakere, ikke ble tatt opp i NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven. Da denne var på høring framhevet flere bydeler i Oslo denne problemstillingen, og et tverrpolitisk Oslo bystyre vedtok 17. desember 2014:

«Uavhengig av om man politisk mener at boligbehovet skal dekkes gjennom leie eller eie, ser Oslo kommune det som uheldig at en stor andel seksjoner eies av en utleieinvestor for utleie i ett og samme eierseksjonssameie. Erfaringer fra Oslo, særlig fra Groruddalen, tilsier at økende utleie medfører konflikter. Spesielt gjelder dette der større ordinære familieleiligheter omgjøres til hybler/kollektiver for inntil 16 personer noe som medfører stor belastning på elektriske anlegg, ventilasjon og avløp. Ofte har denne utleieformen en meget stor beboersirkulasjon noe som er uheldig for bomiljøet i det enkelte eierseksjonssameie og bomiljøet generelt i området.»

Disse medlemmer vil også vektlegge hvordan Oslo bystyre beskriver hvilke konsekvenser omfattende oppkjøp for utleie kan få for demokrati og vedlikehold i sameiene:

«Oslo kommune påpeker at en utleieinvestor ofte vil ha andre mål for sameiet enn de øvrige seksjonseiere, og sette inntjening først. Har en utleieinvestor stor nok stemmeandel, kan det føre til at det blir vanskelig for øvrige sameierne å gjennomføre større vedlikeholdstiltak og tiltak som er verdifullt for bomiljøet og bidrar til økt bokvalitet og trivsel. I tillegg viser det seg også at utleieleiligheter representerer mer ustabile boforhold og bringer med seg større utfordringer når det gjelder overholdelse av husordensregler. Forholdene er ofte til en stor byrde og sjenanse for de øvrige seksjonseiere, og i særlig grad der en utleieinvestor ikke følger opp forpliktelsene overfor de øvrige sameierne. Der en utleieinvestor over tid kjøper opp seksjoner, kan de øvrige seksjonseiere etter hvert oppleve situasjonen som låst. Der en utleieinvestor har en stor andel av stemmene i sameiet, vil de øvrige ikke få gjennomslag for tiltak.»

Disse medlemmer vil understreke at de advarslene Oslo bystyre kommer med om hvordan boforholdene kan utvikle seg i områder med omfattende oppkjøp og utleie i sameiene, må tas på høyeste alvor. Det er viktig å forebygge at man ikke får tilstander en har sett i noen områder i Sverige og andre land med stor andel utleieboliger. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen og Stortinget må følge opp når Oslo bystyre blant annet går inn for følgende:

«Oslo kommune ber departementet vurdere hvordan man kan redusere muligheten for å undergrave begrensninger i antall leiligheter en kan eie gjennom flere selvstendige rettssubjekter og stråmenn.

Oslo kommune finner på bakgrunn av erfaringer med hvordan utleievirksomhet i boligseksjoner i eierseksjonssameie kan påvirke bomiljøet, at vedtektsbestemmelser som gir adgang til utleie ikke kan avgjøres uten 2/3 flertall i sameiet. Oslo kommune mener en slik vedtektsbestemmelse er av en så viktig karakter for bomiljøet at den ikke bør avgjøres med simpelt flertall.

Oslo kommune mener det fremmer gode bomiljøer, vedlikehold, sparing og velstandsfordeling at flest mulig eier sin egen bolig. Det er ikke et mål for kommunen å legge til rette for økt eierkonsentrasjon og utleievirksomhet i seksjonerte boligsameier.»

Disse medlemmer mener det vil være uheldig om Stortinget får til behandling en lovproposisjon om eierseksjonsloven som varslet høsten 2016, uten at det foreslås grep som kan forebygge den utviklingen et tverrpolitisk Oslo bystyre har tatt opp på en grundig og omfattende måte. På denne bakgrunn viser disse medlemmer til Representantforslag 140 S (2014–2015) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om endring av eierseksjonsloven, der sameiene får større mulighet til å hindre spekulative oppkjøp og ombygging av leiligheter for utleie/framleie til et uforsvarlig antall beboere.»

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens begrensning i eierseksjonsloven om at ingen skal kunne eie flere enn to seksjoner i samme sameie.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter intensjonen i forslaget og mener at det er behov for raske og effektive tiltak for å stoppe hyblifiseringen slik representantforslaget tar opp. Disse medlemmer mener det må gjennomføres regelendringer for å sikre dette og at det haster, og forutsetter at forslaget til regjeringen kommer så raskt som overhodet mulig.