7.1 Statens pensjonsfond utland og lukkede jurisdiksjoner

Komiteen viser til finansminister Siv Jensens presentasjon på Stortingets høring om fondsmeldingen 2015 den 29. april 2016, hvor hun omtalte SPUs rolle i spørsmålet om lukkede jurisdiksjoner. Komiteen viser til foreliggende melding hvor det i flere sammenhenger omtales og vektlegges størst mulig åpenhet som et sentralt element i forvaltningen av våre felles sparepenger, og at åpenhet er en forutsetning for å sikre tillit til den forvaltning som utøves. Komiteen viser til at det er lovverket i det enkelte land som avgjør hvorvidt man har med en lukket jurisdiksjon å gjøre å gjøre og at bekjempelsen av slike jurisdiksjoner, også kalt skatteparadiser, må rettes inn på myndighetsnivå gjennom internasjonale organisasjoner, slik det allerede gjøres i stor utstrekning også fra norsk side. Det vil være det mest effektive virkemiddel for å påvirke skattepolitikk og lukkede jurisdiksjoner. Komiteen viser til at Norge er en pådriver i OECD-sammenheng for dette arbeidet, at det er en tett informasjonsutveksling gjennom nordiske avtaler, at Norge har tilgang til automatisk utveksling av kontoopplysninger med svært mange land og at land-for-land rapporteringen er stadig utvidet og forbedret.

Komiteen viser til at representantskapet over flere år har gjennomgått styringsrammeverket for fondets eiendomsinvesteringer og ikke har avdekket forhold som gir grunnlag for særskilte merknader etter sentralbankloven.

Komiteen viser til sentralbanksjefens redegjørelse i den åpne høringen hvor han omtalte Norges Banks brev til Finansdepartementet fra november 2015 med bankens erfaringer med unoterte eiendomsinvesteringer, investeringer i partnerskap og bruk av datterselskaper. Komiteen har merket seg at Norges Bank i dette brevet har uttalt at banken utreder muligheten for å gruppere datterselskapene i regionale holdingsstrukturer for hhv. Europa, USA og Asia, og at den vurderer om det kan være hensiktsmessig med norske i stedet for utenlandske holdingselskaper. Komiteen mener det er positivt at fordeler og ulemper ved ulike måter å organisere virksomheten på, herunder skattespørsmålene, blir nærmere belyst, og ber derfor at om at Norges Banks og Finansdepartementets vurderinger av disse spørsmålene omtales i neste års forvaltningsmelding.

Komiteen mener at økte krav til åpenhet og rapportering fra selskapene SPU er investert i om inntektsstrømmer og skatteforhold kan motvirke effekten av hemmeligholdet som jurisdiksjonene tilbyr. Tydelige forventninger fra finansielle investorer som SPU kan på dette området motvirke bruk av lukkede jurisdiksjoner til å skjule ulovlige handlinger som blant annet korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelser og slik bidra til mer velfungerende og legitime markeder. Komiteen mener det vil være viktig med mer kunnskap om de forskjellige sider av skattespørsmål i og ved de selskaper Norges Bank investerer i, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget anmoder regjeringen om å be Norges Bank vurdere å utarbeide et forventningsdokument om skatt for de selskaper de investerer i.»

Komiteen viser til eventuell utelukkelse av børsnoterte selskaper i SPU/SPN basert på tilknytning til såkalte lukkede jurisdiksjoner og viser til at dette tidligere har vært vurdert bl.a. i forbindelse med meldingen om fondet som ble lagt frem for Stortinget våren 2009. En generell utelukkelse ble vurdert som lite gjennomførbar og ikke å ha særlig selvstendig effekt, da det er det internasjonale samarbeid og selskapspåvirkning som antas å gi de beste resultater. Komiteen peker imidlertid på at ulovlig eller uetisk selskapsaktivitet i skjul av hemmelighold i lukkede jurisdiskusjoner uansett vil kunne medføre uttrekk av enkeltselskaper basert på råd fra Etikkrådet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, understreker at det er viktig å skille mellom det som er manglende åpenhet og hemmelighold og det som er skattekonkurranse mellom land. Flertallet viser til at SPU har sine investeringer i unotert eiendom organisert i datterselskaper i Luxembourg og delstaten Delaware i USA, og at begrunnelsen for dette er at det begrenser og klargjør det økonomiske ansvaret slik at SPU ikke løper unødig risiko økonomisk og at selskapene er organisert i steder med et godt internasjonalt anerkjent rettsregelverk for eventuelle konfliktsituasjoner. Videre medfører dette korrekt skattlegging, men ikke større enn nødvendig, og det avverger problemer for dobbeltbeskatning på grunn av skatteavtaler og et godt regelverk. Flertallet viser i den forbindelse til at fondets mandat medfører at det ikke kan investeres i unoterte selskaper og fondskonstruksjoner i land Norge ikke har skatteavtale med eller andre land enn de som Norge i medhold av annen folkerettslig overenskomst kan kreve skatteopplysninger fra. Flertallet understreker at alle Norges Banks kontroll- og tilsynsorganer har nødvendig tilgang til opplysninger og nødvendig innsyn i datterselskapene som er del av eiendomsforvaltningen i SPU. Representantskapet har nødvendig innsyn i alle avtaler og selskapsdokumenter, også de som ikke er offentlig tilgjengelig, og representantskapets leder bekreftet under høringen 29. april 2016 at representantskapet fullt ut hadde utført de nødvendige kontroller, noe som også fremgår av representantskapets årsrapport til Stortinget for 2015.

7.2 Andre forslag

Komiteen mener det bør vurderes retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner som et verktøy for Norges Bank i vurderingen av finansiell risiko. Komiteen anmoder regjeringen om å be Norges Bank gjøre nærmere rede for sitt arbeid med godkjenning av investeringer i statsobligasjoner, herunder vurderinger av landrisiko og oppfølgingen av mandatbestemmelsen om å ta hensyn til statsfinansiell styrke. Som en del av dette bes Norges Bank utdype hvordan det tas hensyn til åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser hos utstederlandene og risiko knyttet til illegitim gjeld, herunder hvorvidt rammeverk utviklet i IMF og OECD vil kunne være egnet i den forbindelse. Regjeringen bes om å komme tilbake med sine vurderinger i forbindelse med neste års fondsmelding. Komiteen viser videre til de siste års utvikling av denne type retningslinjer som et resultat av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i Europa. Komiteen påpeker samtidig at en ikke ønsker at slike retningslinjer skal føre til at fondet oppfattes som et utenrikspolitisk virkemiddel, og at objektive kriterier derfor legges til grunn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at en betydelig andel av fondets midler er investert i statsobligasjoner. Disse medlemmer understreker behovet for en grundigere gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner, der åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.»

Disse medlemmer vil i den sammenheng minne om at finansielt hemmelighold er en helt sentral driver i utviklingen av økonomiske og sosiale forskjeller globalt. Hemmeligholdsjurisdiksjoner, lovverk som hindrer skatteinnkrevere relevant innsyn og selskapskonstruksjoner som anonymiserer det reelle eierskapet, er helt sentrale utfordringer som må bekjempes for å opprettholde samfunnskontrakten og skattegrunnlaget i både rike og fattige land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av Statens pensjonsfond utlands virksomhet i skatteparadis og hvordan denne kan begrenses.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at uetisk skattepraksis og skatteunndragelse aktivt følges opp i eierdialogen til NBIM.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at internasjonale spillselskapers markedsføring og produkter skaper store utfordringer med spilleavhengighet. Disse medlemmer viser dessuten til at vi her i landet har et spillmonopol hvor Norsk Tipping har enerett. Overskuddet går til idrett og kultur i Norge. Samtidig retter en rekke utenlandske spillselskaper sin markedsføring mot norske kunder og utfordrer den norske enerettsmodellen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av spillselskaper.»

Disse medlemmer viser til at det på samme måte som for tobakk er store helseproblemer knyttet til alkohol. Det er også en økende forståelse av alkohol som utfordring når det gjelder utvikling i fattige land. Ikke minst rammes mange sårbare barn av foreldres alkoholmisbruk. Mange internasjonale alkoholprodusenter driver aggressiv markedsføring, særlig rettet mot unge og mot nye markeder i fattige land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskaper.»

Disse medlemmer vil vise til at Statens pensjonsfond utland har store deler av sine investeringer i unotert eiendom organisert gjennom datterselskaper i stater som Delaware i USA og Luxembourg i Europa, begge stater som faller innenfor betegnelsen skatteparadis.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at lukkede jurisdiksjoner brukes til å finansiere illegal virksomhet som narkotikahandel, våpensmugling, menneskehandel og omgåelse av FN-godkjente økonomiske sanksjoner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fremvoksende markeder ble inkludert i Statens pensjonsfond utlands referanseindeks for aksjer første gang i 2000, og at man de siste år har investert mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen mellom ulike land.

Disse medlemmer viser videre til at fondet har signalisert at investeringene i fattigere land, såkalte «Frontier markets», vil øke betraktelig i årene som kommer. Årsaken er behovet for risikospredning og utsiktene til lav vekst og svakere avkastningsmuligheter i rike land, blant annet på grunn av aldringen av befolkningen.

Disse medlemmer minner likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Disse medlemmer ønsker at det opprettes et program for investeringer i fremvoksende markeder i fattige land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minst 20 mrd. kroner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til prinsippet om at skattlegging og skatteinngang skal skje der verdiskapning finner sted. Dette prinsippet ligger til grunn for alt internasjonalt arbeid mot aggressiv skatteplanlegging og internasjonal skatteunndragelse. Dette medlem mener dette prinsippet også skal gjelde for og følges opp av SPU. Offentlige aktører som deltar i eller legger til rette for aggressiv skatteplanlegging, stjeler skatteinntekter fra andre. Slik oppførsel har betydelige negative eksterne virkninger og er uetisk. Dette medlem mener SPU bør internalisere disse eksterne virkningene i sin investeringsstrategi. Dette medlem viser til at SPU har sine investeringer i unotert eiendom organisert i datterselskaper i skatteparadiset Luxembourg og delstaten Delaware i USA.

Dette medlem viser til de senere avsløringer rundt lukkede jurisdiksjoner, omtalt som Luxleaks og Panama Papers. Rettssaken mot varsleren bak Luxleaks, altså ikke selskapene eller myndighetene som konspirerte med dem, pågår i disse dager i Luxembourg. Selv om endringene i skattebetaling ofte er liten på grunn av SPUs juridiske status, er SPUs tilstedeværelse med på å legitimere bruken av lukkede jurisdiksjoner samt å gjøre det økonomisk fristende for land å oppføre seg deretter.

Derfor fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at NBIM flytter sine datterselskap vekk fra lukkede jurisdiksjoner.»

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen be NBIM varsle relevante skattemyndigheter dersom NBIM oppdager uetisk skattepraksis blant selskapene i porteføljen.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at uetisk skattepraksis og skatteunndragelse innlemmes blant uttrekkskriteriene i de etiske retningslinjene for SPU.»

Dette medlem mener utarbeidelsen av retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner kan være et viktig bidrag til systemisk stabilitet i den internasjonale finansøkonomien og være et godt verktøy for NBIM i vurderingen av finansiell risiko.

Dette medlem ber regjeringen foreta en grundig vurdering av om det bør utvikles egne etiske retningslinjer for fondets investeringer i statsobligasjoner i forbindelse med neste års stortingsmelding, hvor kriterier om åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser hos utstederlandene ligger til grunn, samt vurdere risiko knyttet til illegitim gjeld. Vurderingen bør diskutere hvorvidt det er mulig å innføre et slikt sett med retningslinjer, herunder mulige avgrensninger og omfang. Dette medlem viser til de siste års utvikling av denne type retningslinjer, som et resultat av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i Europa, og ber regjeringen spesielt vurdere positiv filtrering gjennom eksisterende indekser eksempelvis fra IMF eller OECD. Dette medlem påpeker samtidig at en ikke ønsker at investeringspraksisen skal oppfattes som et utenrikspolitisk virkemiddel, og at objektive kriterier derfor er en sentral forutsetning for vurderingen av nye retningslinjer.

7.3 Presisering av etisk regelverk rundt kjernevåpen

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til SPUs etiske retningslinjer, der det heter at «Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer: produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper». Disse medlemmer viser til rapporten «Don’t bank on the bomb», utgitt av den nederlandske organisasjonen Pax, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) og analyseselskapet Profundo, som viser at Statens pensjonsfond utland fortsatt er investert i selskaper som er involvert i kjernevåpenvirksomhet, og mener på denne bakgrunn at en ytterligere presisering av det etiske regelverket rundt kjernevåpen er nødvendig. Disse medlemmer mener at produksjon av hydrogen til kjernevåpen, utskytingssystemer for kjernevåpen, utvikling av ubåter til utskyting av kjernevåpen og bygging av missiler designet for kjernevåpen alle er eksempler på virksomhet som åpenbart bør sier å være brudd på de etiske retningslinjene. Disse medlemmer mener innsatsen for å hindre at SPU investerer i selskaper som produserer kjernevåpen eller sentralt tilleggsutstyr til kjernevåpen, må styrkes, og at investeringer av den typen som nevnt her, bidrar til å legitimere og muliggjøre lands kjernevåpenkapasitet.

Disse medlemmer mener det ikke er et tilstrekkelig argument mot uttrekk at utstyr og plattformer for kjernevåpen også kan brukes til konvensjonelle våpen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for at utelukkelsen fra Statens pensjonsfond utland av våpen som ved normal bruk strider med grunnleggende humanitære prinsipper, også omfatter selskaper som produserer kjernevåpen, infrastruktur til kjernevåpen, tilleggsutstyr til kjernevåpen eller tjenester knyttet til produksjon, vedlikehold og bruk av kjernevåpen.»