2. Utsiktene for finansiell stabilitet
Finanssektoren består av finansinstitusjoner, finansmarkeder og finansiell infrastruktur. Sektoren tilbyr et bredt spekter av produkter og tjenester som gjør det mulig å spare eller låne til bolig, forsikre gjenstander mot skade og personer mot ulykke, spare til pensjon, gjennomføre betalinger og finansiere næringsvirksomhet. Velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk vekst og bidrar til økonomisk trygghet for den enkelte.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er motstandsdyktig nok til å ta imot innskudd og andre tilbakebetalingspliktige midler fra allmennheten, formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på en tilfredsstillende måte. Dette kapittelet vil vise at finansinstitusjonene i 2015 økte sin evne til å bære tap uten at disse viktige funksjonene blir alvorlig svekket. Finansinstitusjonene økte også sin evne til å fungere tilfredsstillende i en periode hvor tilgangen til ny finansiering er svekket.
Utsiktene til finansiell stabilitet påvirkes i stor grad av den økonomiske utviklingen utenfor finanssektoren. Tapene for banker og andre som har fordringer på norske husholdninger og foretak, har også i 2015 vært små. Som omtalen av det makroøkonomiske bildet, markedssituasjonen og risikoutviklingen viser, har imidlertid den økonomiske risikoen for tap på utlån til norske husholdninger og foretak økt.
Det vises til meldingen for nærmere omtale.
Komiteen viser til at fallet i oljeprisen siden sommeren 2014 har bidratt til lavere vekst og økt arbeidsledighet i norsk økonomi. Likevel er ikke norsk økonomi i krise. Lavere rente har bidratt til å holde veksten i konsum og investeringer oppe, og svakere krone støtter opp under produksjonen i bedrifter som konkurrerer mot utlandet, og finanspolitikken virker nå ekspansivt på økonomien.
Komiteen viser til at pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen, og har respondert raskt til endringene i norsk økonomi. Både boligprisene og husholdningenes etterspørsel har holdt seg oppe, samtidig som offentlig etterspørsel har bidratt til aktiviteten i norsk økonomi. Komiteen understreker at innretningen av statsbudsjettet og strukturpolitikken må bidra til omstillingen av norsk økonomi.
Komiteen mener det er viktig for norsk næringsliv at vi har en solid finansnæring, som kan bidra med verdiskaping i egen sektor og skaffe finansiering til verdiskapingen i andre deler av næringslivet. En god tilgang til både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne finansiere de omstillingene som er nødvendig for norsk næringsliv. Komiteen viser til at om lag 30 pst. av bankenes utlån er til næringsmarkedet. Det er fortsatt god kapitaltilgang til lønnsomme prosjekter, selv om markedet er litt strammere. Fra å være i en særstilling, er norsk økonomi på vei mot en ny normal der finansnæringen har en nøkkelrolle for å legge til rette for en slik omstilling.
Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener boligmarkedet lider av strukturelle problemer som følge av manglende regulering, et skjevt skattesystem samt boligmangel i enkelte pressområder. Dette medlem er bekymret for den økte gjeldsbelastningen det opphetede boligmarkedet medfører, spesielt i en tid der mange mister jobben og økonomien viser klare tegn på nedkjøling. Dette medlem viser til Scheel-utvalgets utredning (NOU 2014:13) og vil peke på behovet for en fornuftig skattlegging av eiendom i Norge. Dette medlem mener dagens organisering av boligmarkedet øker sosiale forskjeller, og skyver en uakseptabel risiko over på vanlige huseiere.
Dette medlem viser til Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt og forslaget om innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester. Dette medlem ønsker tiltaket velkommen og ser frem til innføring av merverdiavgift på finansielle tjenester i 2017. Dette medlem merker seg omtalen av at det er god kapitaltilgang til lønnsomme prosjekter i Norge, og undrer seg derfor over hvorfor partene i skatteforliket skrev det motsatte da de argumenterte mot formuesskatt på aksjer og driftsmidler og regjeringens forslag om betalingsutsettelse av formuesskatten dersom den formuende eier selskaper som går i underskudd. Dette medlem mistenker at det nevnte forslaget er første steget i et forsøk på å undergrave skattegrunnlaget for formuesskatten og skulle ønske regjeringen og Stortingets flertall var konsistente i sin omtale av finansmarkedene og ikke endret den ut ifra hva som passer dem politisk i den enkelte sak.