Til Stortinget

Innledning

Ifølge Stortingets forretningsorden § 76 og Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser (heretter benevnt reglementet) plikter stortingsrepresentantene å registrere verv og økonomiske interesser i et eget register. Registerets formål er å gi en samlet informasjon om stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser som har berettiget interesse for allmennheten. Registreringsplikten gjelder også for vararepresentanter. Dessuten er regjeringens medlemmer pålagt å registrere verv og økonomiske interesser i registeret, jf. LOV-2012-11-30-70. Registeret er offentlig og publiseres på Stortingets nettsider.

Europarådets korrupsjonsforebyggende organ GRECO (Group of States Against Corruption) har evaluert Stortingets korrupsjonsforebyggende tiltak i sin fjerde evalueringsrunde «Corruption prevention in respect of parliament, judges and prosecutors». GRECO har blant annet anbefalt at det økonomiske registerets reglement videreutvikles slik at det gir mer konkrete opplysninger om finansielle og økonomiske interesser, herunder opplysninger om betydelig gjeldsansvar. Presidentskapet inviterte samtlige partigrupper til å delta i en arbeidsgruppe for å vurdere GRECOs anbefalinger, og arbeidsgruppens tilrådninger har vært utgangspunktet for presidentskapets drøftelser. På denne bakgrunn foreslår presidentskapet endringer i reglementet § 3 tredje ledd og §§ 5 og 7. Presidentskapet foreslår dessuten endringer i §§ 8 og 9. Forslaget om å oppgi eierform/ansvar for henholdsvis næringseiendom og selskapsinteresser i disse bestemmelsene er et bidrag til imøtekommelse av GRECOs anbefalinger. Presidentskapet har i likhet med arbeidsgruppen ikke funnet det hensiktsmessig å innføre registreringsplikt for representantenes gjeldsforpliktelser.

Stortinget vedtok 12. april 2016 å be presidentskapet om å ta initiativ til en endring av reglementet § 9 slik at alle selskapsinteresser uavhengig av verdi blir registreringspliktige. Presidentskapet fremmer forslag i tråd med dette i innstillingen.

I tillegg foreslår presidentskapet enkelte andre endringer for å klargjøre registreringsplikten og gjøre bestemmelsene mer konsistente.

Beløpsgrenser mv.

I henhold til reglementet § 1 annet ledd er det bare «eksistensen og arten av de forskjellige interessene som skal oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde.»

Det følger av § 3 tredje ledd at representanter som utøver selvstendig inntektsbringende virksomhet i tillegg til stortingsarbeidet, skal angi særskilt til registeret «om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse på mer enn 50 000 kroner.» Presidentskapet mener at utbetaling over 50 000 kroner fra en enkelt oppdragsgiver bør oppgis med beløpets størrelse, og fremmer forslag om endring av § 3 tredje ledd i tråd med dette. Dette gjelder både for ett enkelt personlig utført oppdrag og for flere mindre oppdrag innenfor samme kalenderår.

Se for øvrig nedenfor om unntak fra bestemmelsen for vararepresentanter.

I henhold til § 7 skal representantene opplyse om eventuelle selskaper, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner som yter dem økonomisk støtte, herunder materielle fordeler, sekretærbistand o.l. Presidentskapet mener at dersom representanter mottar økonomisk støtte eller vederlag over en viss størrelse fra andre enn Stortinget, kan det være i offentlighetens interesse å få kunnskap om verdien av dette. Presidentskapet foreslår derfor at beløpets størrelse skal angis når samlede bidrag fra samme kilde overstiger 50 0000 kroner innenfor ett kalenderår.

Presidentskapet viser videre til at reglementet ikke inneholder bestemmelse om registreringsplikt for vederlag som beror på en såkalt earn-out bestemmelse eller tilsvarende i en salgsavtale. Et slikt tilfelle oppstår hvor man selger seg ut av et selskap og i henhold til den underliggende salgsavtalen får krav på vederlag i et gitt antall år fremover avhengig av virksomhetens resultater. Presidentskapet er av den oppfatning at det bør være offentlighet om at en slik avtale er inngått. Presidentskapet foreslår derfor at vederlag av denne karakter gjøres registreringspliktig i henhold til § 7.

Presidentskapet viser til at som følge av de foreslåtte endringene i § 3 tredje ledd og § 7, må det gjøres en justering av gjeldende bestemmelse i § 1 annet ledd annet punktum om at «beløp, verdi eller mengde» ikke skal oppgis.

Presidentskapet fremmer følgende forslag:

Ǥ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis, ikke beløp, verdi eller mengde, med mindre dette følger særskilt av bestemmelse i dette reglementet.»

Ǥ 3 tredje ledd skal lyde:

Det angis særskilt og med beløp om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse på mer enn 50 000 kroner.»

Ǥ 7 skal lyde:

Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomisk støtte eller vederlag, herunder materielle fordeler, sekretærbistand o.l., og som kommer i tillegg til de midler som Stortinget stiller til rådighet. Det angis særskilt og med beløp om økonomisk støtte eller vederlag fra samme kilde overstiger 50 000 kroner innenfor samme kalenderår.»

Unntak for vararepresentanter

Utvidelsen av registreringsplikten til også å omfatte møtende vararepresentanter trådte i kraft 1. april 2011, jf. Innst. 226 S (2010–2011). I innstillingen viste presidentskapet til at møtende vararepresentanter er likestilt med de øvrige representantene med hensyn til den parlamentariske saksbehandlingen. Presidentskapet mente at det bør være samme åpenhet om så vel arbeidsforhold som verv og økonomiske interesser for alle folkevalgte som møter på Stortinget, selv om mange av vararepresentantene bare møter en sjelden gang. Reglementet inneholder ingen unntak for vararepresentanter, bortsett fra § 12 som av praktiske hensyn har ulike frister for å melde opplysninger til registeret.

Presidentskapet viser til reglementet § 3 tredje ledd om at enkeltoppdrag, eller oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, som representanten personlig tar del i, skal spesifiseres når de har gitt en godtgjørelse på mer enn 50 000 kroner, og skal ifølge forslag i denne innstillingen, også oppgis med beløp. Da bestemmelsen i § 3 tredje ledd ble foreslått i Innst. S. nr. 72 (2008–2009) gjaldt det ingen registreringsplikt for vararepresentanter. I innstillingen ble plikten til å spesifisere oppdrag begrunnet slik:

«Presidentskapet viser til at oppdrag av denne karakter sjelden innebærer store enkeltutbetalinger. Man kan imidlertid ikke se bort fra at et slikt oppdrag/arbeid i enkelte tilfeller kan gi en ikke ubetydelig inntekt for representantene.»

Presidentskapet antar at en vararepresentant som driver selvstendig inntektsbringende virksomhet, f.eks. som håndverker eller advokat, personlig vil kunne komme til å utføre flere oppdrag i løpet av ett år som overstiger beløpsgrensen i § 3 tredje ledd.

Presidentskapet mener at det gjør seg gjeldene ulike hensyn for representanter og vararepresentanter angående opplysningsplikt for oppdrag av denne karakter.

For en representant er det er fullt legitimt å drive annen inntektsbringende virksomhet ved siden av stortingsvervet, så lenge det er åpenhet om forholdet etter de retningslinjer som registerets reglement gir anvisning på. Velger man å påta seg selvstendige oppdrag, må man også forholde seg til opplysningsplikten. En vararepresentant som har den selvstendige virksomheten som levebrød og hovedinntektskilde, har ikke en slik valgfrihet. Hensynet til kunder og klienter kan i noen tilfeller tilsi at det ikke bør være offentlighet om en slik relasjon. For yrkesgrupper som driver selvstendig virksomhet hvor lovbestemt taushetsplikt kan komme til anvendelse, som f.eks. advokater, leger, psykologer, vil det kunne være lovstridig eller særlig uheldig å bli pålagt å gi opplysninger som kan indentifisere klienter.

Presidentskapet mener på denne bakgrunn at vararepresentanter som driver selvstendig virksomhet bare skal gi de opplysninger om virksomheten som følger av § 3 første og annet ledd, det vil si eksistensen og arten av virksomheten.

Presidentskapet kan ikke se at dette bidrar til å svekke utgangspunktet om at det samme reglementet skal gjelde for representanter og vararepresentanter.

På denne bakgrunn foreslår presidentskapet at § 3 tredje ledd ikke skal gjelde for innkalte vararepresentanter, og at dette spesifiseres i § 1 tredje ledd. Unntaket foreslås ikke gjort gjeldende for fast møtende vararepresentanter.

I stortingsgodtgjørelsesloven § 1 annet ledd er «fast møtende vararepresentant» og «innkalt vararepresentant» definert slik: «Som fast møtende regnes vararepresentanter som møter for stortingsrepresentanter som er utnevnt til statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i regjeringen, eller for stortingsrepresentanter som er avgått ved døden. Øvrige vararepresentanter betegnes i loven her som innkalte.»

Presidentskapet fremmer følgende forslag:

Ǥ 1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

§ 3 tredje ledd gjelder ikke for innkalte vararepresentanter.»

Lån hos tidligere arbeidsgiver

I henhold til reglementet § 5 skal det opplyses til registeret om avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter med tidligere arbeidsgiver. Som eksempler er nevnt fortsatt lønnsutbetaling eller opprettholdelse av velferdsfordeler, pensjonsrettigheter og lignende. Presidentskapet viser til at bestemmelsen må forstås slik at den også omfatter lån hos tidligere arbeidsgiver, f.eks. billån. Bestemmelsen omfatter ikke lån som inngår i generelle låneordninger som f.eks. statsansattes adgang til å oppta lån i Statens Pensjonskasse. Presidentskapet mener at det bør tydeliggjøres direkte i bestemmelsens ordlyd at den også gjelder lån.

Presidentskapet fremmer følgende forslag:

Ǥ 5 skal lyde:

Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling, lån eller opprettholdelse av velferdsfordeler.»

Fast eiendom

Fast eiendom med betydelig verdi og som benyttes i næringsvirksomhet er registreringspliktig i henhold til reglementet § 8 første ledd første punktum. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 72 (2008–2009) ble det tilføyd en presisering i § 8 første ledd annet punktum som lyder: «Dette gjelder også når eiendommen tilhører et selskap representanten eier selv, eller er medeier i.» I innstillingen ble det vist til at denne bestemmelsen må ses i sammenheng med opplysningsplikten for selvstendig næringsvirksomhet i § 3, hvor slik virksomhet skal oppgis til registeret selv om den formelt er registrert gjennom et selskap representanten eier selv eller er medeier i.

Presidentskapet viser til at eiendom som eies av et selskap representanten eier selv eller er medeier i, er en selskapsinteresse som er registreringspliktig etter § 9 om selskapsinteresser. Presidentskapet mener at den aktuelle eierinteressen synliggjøres best ved registrering av selskapsinteressen i det økonomiske registeret, og at det ikke er grunn til å registrere den konkrete eiendommen som sådan. En dobbeltregistrering slik § 8 i realiteten gir anvisning på, tilfører i liten grad selvstendig informasjon og bidrar til uklarhet mht. hvordan interessen skal registreres. Opplysninger om eierskap til fast eiendom vil for øvrig fremgå av andre offentlige kilder. For å forenkle regelverket foreslår presidentskapet derfor at § 8 første ledd annet punktum oppheves.

Presidentskapet viser til at etter dette vil registreringsplikten i medhold av § 8 omfatte næringseiendom av betydelig verdi som eies av representanten selv, enten som eneeier eller medeier gjennom et sameie. Registreringsplikten avgrenses av § 8 annet ledd som gjør unntak for bolig, fritidsbolig, våningshus og driftsbygning på gårdsbruk. Begrepet «betydelig verdi» kan by på avgrensningsproblemer, men presidentskapet peker på at en beløpsgrense også er vanskelig å praktisere, og antar at de aller fleste næringseiendommer vil ha betydelig verdi. Presidentskapet mener derimot at det også bør opplyses om eierform, som eneeie eller sameie, da dette bidrar til å gi en indikasjon på ansvaret som følger av den økonomiske interessen eiendommen representerer, jf. tilsvarende forslag vedrørende § 9.

Presidentskapet foreslår på denne bakgrunn følgende:

«§ 8 første ledd skal lyde:

Fast eiendom som har betydelig verdi og som benyttes i næringsvirksomhet.Eiendommens betegnelse, eierform,og i hvilken kommune den ligger, oppgis.»

Selskapsinteresser

Det følger av det økonomiske registerets reglement § 9 første punktum at det er et vilkår for registreringsplikt at representantens selskapsinteresser overskrider én prosent av selskapskapitalen eller grunnbeløpet i folketrygden (1 G). I forbindelse med behandlingen av Innst. 221 S (2015–2016) 12. april 2016 gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber presidentskapet ta initiativ til endring av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, slik at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, skal føres opp i dette registeret.»

Presidentskapet viser til at vedtaket blant annet ble begrunnet med at det for den enkelte representant vil være enklest å forholde seg til en regel som i utgangspunktet omfatter alle selskapsinteresser i representantens eie. I ordskiftet om saken ble det også pekt på at det bør vurderes en avgrensning mot aksjer eller andeler i formål av ideell karakter, f.eks. aksjekjøp for å gi et bidrag til bygging av det lokale idrettslagets nye idrettsbane.

Presidentskapet foreslår at Stortingets vedtak følges opp ved at verditerskelen for registreringsplikt i § 9 tas bort. Presidentskapet finner det ikke nødvendig med en eksplisitt presisering i bestemmelsen for å klargjøre at aksjer/andeler i virksomhet uten forretningsmessig eller annet kommersielt formål, ikke er registreringspliktige. Det vises til registerets formålsbestemmelse i § 1 første ledd, som slår fast at registreringsplikten bare gjelder økonomiske interesser.

Presidentskapet viser til at ifølge reglementet § 9 annet punktum skal selskapets navn oppgis ved registrering. Som oftest oppgis ansvarsform som en del av selskapets navn, og de fleste registrerte selskapsinteresser i registeret har slik angivelse, som for eksempel AS (aksjeselskap), ANS (allmennaksjeselskap), ASA (ansvarlig selskap), KS (kommandittselskap), DA (delt ansvar) mv. Opplysning om ansvarsform bidrar til å opplyse om hvilken økonomisk risiko eieren har i selskapet. For eksempel vil en andelseier i et ansvarlig selskap ikke bare ha rett til utbytte fra selskapet, men vil være ansvarlig for selskapets gjeld.

Presidentskapet foreslår at det skal fremgå av bestemmelsens ordlyd at også ansvarsform skal oppgis til registeret.

Videre viser presidentskapet til at også underliggende selskapsinteresser omfattes av registreringsplikten i § 9. Dette ble presisert i reglementet i 2012. I den forbindelse uttalte presidentskapet i Innst. 21 S (2012–2013):

«Det bør ikke være avgjørende for registreringsplikten hvordan virksomheten er organisert, hvis det i realiteten er i de underliggende selskaper det foregår næringsvirksomhet. Men det kan ikke kreves en detaljert redegjørelse i flere ledd. For eksempel vil en henvisning til at et selskap investerer i aksjer, andre verdipapirer og /eller eiendom i andre selskaper være tilstrekkelig. Dersom allmennheten ønsker utfyllende opplysninger vil slike kunne innhentes i andre offentlige kilder.»

Presidentskapet viser til at opplysningsplikten er ment å være avgrenset mot underliggende selskapsinteresser som eies av et investeringsselskap. Registreringsplikten ville ellers bli for omfattende og uhåndterlig. Det er opplyst om denne avgrensningen i brev fra Stortingets administrasjon til partigruppene 25. oktober og 5. november 2012. Etter presidentskapets oppfatning bør denne presiseringen fremgå direkte av ordlyden i § 9.

Presidentskapet vil også presisere at andeler i verdipapirfond, herunder aksjefond, ikke er registreringspliktige, og mener at dette bør tydeliggjøres i bestemmelsens ordlyd.

Presidentskapet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag om endring av § 9:

Ǥ 9 skal lyde:

Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapets navn og ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene oppgis ikke.

For selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen i investeringsselskapet oppgis.Eierandeler i aksjefond eller annet verdipapirfond oppgis ikke.»

Gaver

I henhold til reglementet § 11 skal gaver eller økonomisk fordel verdt mer enn 2 000 kroner, og som er mottatt i tilknytning til representantvervet, registreres i det økonomiske registeret, herunder skal giveren oppgis og tidspunktet for mottak av ytelsen. Presidentskapet mener at gaver som representanter får fra egen partiorganisasjon, som oftest i forbindelse med jubileer og runde år, bør unntas fra registreringsplikten. Det er selvsagt ikke noe i veien for at det kan være offentlighet også om slike gaver. Men gave fra eget parti i sammenhenger som dette gir etter presidentskapets oppfatning ikke uttrykk for tilknytning til andre interesser enn til partiet.

Presidentskapet fremmer følgende forslag:

Ǥ 11 nytt tredje punktum skal lyde:

Oppmerksomhets- og jubileumsgaver fra egen partiorganisasjon oppgis ikke.»

Ikrafttredelse

Presidentskapet foreslår at endringene trer i kraft fra 1. oktober 2016.

Presidentskapets tilråding

Presidentskapet har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

I reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:

Bare eksistensen og arten av de forskjellige interesser skal oppgis, ikke beløp verdi eller mengde, med mindre dette følger særskilt av bestemmelse i dette reglementet.

§ 1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

§ 3 tredje ledd gjelder ikke for innkalte vararepresentanter.

§ 3 tredje ledd skal lyde:

Det angis særskilt og med beløp om enkeltoppdrag, eller flere oppdrag innenfor samme kalenderår for samme oppdragsgiver, har gitt en godtgjørelse på mer enn 50 000 kroner.

§ 5 skal lyde:

Avtaler om permisjon og avtaler av økonomisk karakter med tidligere arbeidsgiver, herunder avtaler om fortsatt lønnsutbetaling, lån eller opprettholdelse av velferdsfordeler.

§ 7 skal lyde:

Navn på selskaper, organisasjoner, institusjoner eller enkeltpersoner som yter vedkommende representant økonomisk støtte eller vederlag, herunder materielle fordeler, sekretærbistand o.l., og som kommer i tillegg til de midler som Stortinget stiller til rådighet. Det angis særskilt og med beløp om økonomisk støtte eller vederlag fra samme kilde overstiger 50 000 kroner innenfor samme kalenderår.

§ 8 første ledd skal lyde:

Fast eiendom som har betydelig verdi og som benyttes i næringsvirksomhet.Eiendommens betegnelse, eierform,og i hvilken kommune den ligger, oppgis.

§ 9 skal lyde:

Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapets navn og ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene oppgis ikke.

For selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen i investeringsselskapet oppgis. Eierandeler i aksjefond eller annet verdipapirfond oppgis ikke.

§ 11 nytt tredje punktum skal lyde:

Oppmerksomhets- og jubileumsgaver fra egen partiorganisasjon oppgis ikke.

II

Endringene trer i kraft fra 1. oktober 2016.

Oslo, i Stortingets presidentskap, den 26. mai 2016