Det følger av det økonomiske registerets reglement § 9 første punktum at det er et vilkår for registreringsplikt at representantens selskapsinteresser overskrider én prosent av selskapskapitalen eller grunnbeløpet i folketrygden (1 G). I forbindelse med behandlingen av Innst. 221 S (2015–2016) 12. april 2016 gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber presidentskapet ta initiativ til endring av Reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser, slik at alle selskapsinteresser, uavhengig av verdi, skal føres opp i dette registeret.»

Presidentskapet viser til at vedtaket blant annet ble begrunnet med at det for den enkelte representant vil være enklest å forholde seg til en regel som i utgangspunktet omfatter alle selskapsinteresser i representantens eie. I ordskiftet om saken ble det også pekt på at det bør vurderes en avgrensning mot aksjer eller andeler i formål av ideell karakter, f.eks. aksjekjøp for å gi et bidrag til bygging av det lokale idrettslagets nye idrettsbane.

Presidentskapet foreslår at Stortingets vedtak følges opp ved at verditerskelen for registreringsplikt i § 9 tas bort. Presidentskapet finner det ikke nødvendig med en eksplisitt presisering i bestemmelsen for å klargjøre at aksjer/andeler i virksomhet uten forretningsmessig eller annet kommersielt formål, ikke er registreringspliktige. Det vises til registerets formålsbestemmelse i § 1 første ledd, som slår fast at registreringsplikten bare gjelder økonomiske interesser.

Presidentskapet viser til at ifølge reglementet § 9 annet punktum skal selskapets navn oppgis ved registrering. Som oftest oppgis ansvarsform som en del av selskapets navn, og de fleste registrerte selskapsinteresser i registeret har slik angivelse, som for eksempel AS (aksjeselskap), ANS (allmennaksjeselskap), ASA (ansvarlig selskap), KS (kommandittselskap), DA (delt ansvar) mv. Opplysning om ansvarsform bidrar til å opplyse om hvilken økonomisk risiko eieren har i selskapet. For eksempel vil en andelseier i et ansvarlig selskap ikke bare ha rett til utbytte fra selskapet, men vil være ansvarlig for selskapets gjeld.

Presidentskapet foreslår at det skal fremgå av bestemmelsens ordlyd at også ansvarsform skal oppgis til registeret.

Videre viser presidentskapet til at også underliggende selskapsinteresser omfattes av registreringsplikten i § 9. Dette ble presisert i reglementet i 2012. I den forbindelse uttalte presidentskapet i Innst. 21 S (2012–2013):

«Det bør ikke være avgjørende for registreringsplikten hvordan virksomheten er organisert, hvis det i realiteten er i de underliggende selskaper det foregår næringsvirksomhet. Men det kan ikke kreves en detaljert redegjørelse i flere ledd. For eksempel vil en henvisning til at et selskap investerer i aksjer, andre verdipapirer og /eller eiendom i andre selskaper være tilstrekkelig. Dersom allmennheten ønsker utfyllende opplysninger vil slike kunne innhentes i andre offentlige kilder.»

Presidentskapet viser til at opplysningsplikten er ment å være avgrenset mot underliggende selskapsinteresser som eies av et investeringsselskap. Registreringsplikten ville ellers bli for omfattende og uhåndterlig. Det er opplyst om denne avgrensningen i brev fra Stortingets administrasjon til partigruppene 25. oktober og 5. november 2012. Etter presidentskapets oppfatning bør denne presiseringen fremgå direkte av ordlyden i § 9.

Presidentskapet vil også presisere at andeler i verdipapirfond, herunder aksjefond, ikke er registreringspliktige, og mener at dette bør tydeliggjøres i bestemmelsens ordlyd.

Presidentskapet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag om endring av § 9:

Ǥ 9 skal lyde:

Selskapsinteresser (aksjer, andeler m.m.) som vedkommende selv eier enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapets navn og ansvarsform oppgis. Utbytte av selskapsinteressene oppgis ikke.

For selskapsinteresser som eies indirekte gjennom et investeringsselskap, skal kun eierinteressen i investeringsselskapet oppgis.Eierandeler i aksjefond eller annet verdipapirfond oppgis ikke.»