Vedlegg
Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 7. april 2016 vedlagt representantforslagene 70 S (2015–2016), 73 S (2015–2016) og 75 S (2015–2016) til uttalelse.
Vedlagt følger uttalelsen til forslag 73 S – "Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for implementering av mobil helseteknologi. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig tilrettelegge for bruk av nye verktøy og metoder for pasientkontakt som en formalisert del av primær- og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral finansieringsmodell som gir nye insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi i helsetjenesten".
Satsing på IKT er én av seks bærebjelker for å skape pasientens helsetjeneste. Tilrettelegging for økt og sikker elektronisk kommunikasjon med brukere i helsetjenesten er viktig i dette arbeidet. Nye teknologiske verktøy gjør at det åpner seg andre behandlingsmuligheter, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Jeg er opptatt av at vi bruker disse mulighetene på en god måte.
Det er tatt nasjonale grep om IKT-utviklingen i sektoren. Det langsiktige målbildet er én innbygger – én journal. For å sikre bedre nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen, opprettet jeg Direktoratet for e-helse 1. januar i år. Direktoratet skal samarbeide med helseforetakene, kommunene og øvrige relevante fagmiljøer. Jeg vil også bruke regelverket som virkemiddel for å sikre nasjonal koordinering, innføring, bruk og standardisering av IKT-løsninger. Forskrift for IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren er allerede innført. Forskriften stiller krav til alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp, herunder sykehus, kommunal helse- og omsorgstjeneste, fastleger, tannleger mv. Jeg vil løpende vurdere om dagens hjemler er tilstrekkelig for å oppnå målet om felles IKT-funksjonalitet i helse- og omsorgssektoren.
Mobil helseteknologi og velferdsteknologi er viktig for å styrke pasientens/brukerens mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenestens ressurser. Slik teknologisk assistanse bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne.
Velferdsteknologi, og som en del av dette, mobil helseteknologi, inngår i dag i nasjonal handlingsplan for e-helse (2014–2016). Det pågår arbeid med utarbeidelse av ny nasjonal handlingsplan for e-helse. Mobil helseteknologi vil være et innsatsområde i den nye handlingsplanen.
Mobil helseteknologi er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Programmet består av flere prosjekter hvor kommuner prøver ut teknologi for trygghet og mestring. Blant annet brukes velferdsteknologi og mobil helseteknologi i oppfølging og behandling av personer med kroniske sykdommer på avstand. Hovedmålet er å sikre best mulig grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at velferdsteknologi og mobil helseteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet i fremtiden.
En viktig del av programmet er følgeforskning. Oslo kommune deltar i det nasjonale prosjektet, og har dokumentert store besparelser ved bruk av velferdsteknologi for oppfølging og behandling av personer med kroniske sykdommer. Dette omfatter også mobilteknologi som nettbrett og tilhørende sensorer for måling av vekt, blodtrykk, pust mv. Resultatene viser store samfunnsøkonomiske gevinster. Bruk av sykehus og hjemmesykepleietjenesten sank blant brukerne som tok teknologien i bruk. Samtidig får brukeren en merverdi gjennom mestringsfølelse og frihet til å kunne ta ansvar for eget liv og helse.
Norge deltar også i et prosjekt under Verdens helseorganisasjon og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, Be He@lthy – Be mobile. Formålet med prosjektet er å benytte mobilbaserte verktøy som et virkemiddel i arbeidet med å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. Prosjektet startet opp høsten 2014 og vil vare i 3–4 år. Direktoratet for e-helse har det operative ansvaret for prosjektet i Norge, og har bl.a. etablert et nasjonalt prosjekt for utprøving av mobile helseløsninger.
Digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og gi nye muligheter for å involvere pasienter på en annen måte enn i dag. Arbeidet med å etablere digitale tjenester til innbyggerne er et prioritert område, og den nasjonale helseportalen, helsenorge.no, utvikles kontinuerlig med nye tjenester. I år utvikles og testes digital dialog mellom innbygger og fastlege, der innbyggerens skal kunne bestille time hos fastlegen, stille spørsmål til legen og fornye resepter. Pasienten får tilgang til tjenesten via helsenorge.no og fastlegen får tilgang til dette via sin elektroniske pasientjournal. Tilsvarende prosjekter finnes også i andre kommunale helse- og omsorgstjenester og i spesialisthelsetjenesten. Dette vil forbedre og forenkle kommunikasjonen mellom innbygger og helsepersonell.
Det er også utviklet et personlig helsearkiv som del av helsenorge-portalen. Intensjonen er at innbyggerne skal gis mulighet til å lagre egne helseopplysninger og sensitiv helseinformasjon som kan brukes i dialog med helsetjenesten. Samtidig gir det helsetjenesten mulighet til å levere fra seg informasjon som enkelt kan gjøres tilgjengelig for pasienten via helsenorge.no. I første omgang skal løsningen brukes for å understøtte løsning for digital dialog mellom innbygger og fastlege. Dette vil også kunne brukes for tilsvarende kommunikasjon mellom innbygger og spesialisthelsetjenesten, og mellom innbygger og kommunale helse- og omsorgstjenester.
Tilgang til gode, brukervennlige og sikre IKT-løsninger er viktig. Like viktig er det at disse løsningene faktisk brukes. Telemedisinske løsninger, med enkelte forbehold, inngår i ordningen med innsatsstyrt finansiering. Fra 2016 er det også innført aktivitetsbasert refusjon for sykehusene for nettbaserte behandlingsprogram innen psykisk helsevern.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag "å utrede videreutviklingen av finansieringsordningen med sikte på å understøtte medisinsk praksis som følger av teknologisk innovasjon. Herunder ligger problematikk knyttet til definisjon av aktivitet: hvordan denne skal registreres, måles og telles; samt hvordan aktiviteten best kan inkluderes (pasientforløp eller enkelthendelser) i aktivitetsbasert finansiering". Oppdraget har frist i 2017.
Som et ledd i arbeidet med at helse- og omsorgstjenesten blir mer digital, vurderes det hvordan finansieringsmodellene og økonomiske virkemidler skal innrettes slik at de understøtter nye arbeidsformer og bruk av digitale løsninger, jf. Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet.
For å stimulere til å ta i bruk nye løsninger og nye arbeidsmåter, ble det i 2013 etablert en egen takst for e-konsultasjon mellom innbygger og fastlege. Vi vurderer hvordan legenes takstsystem skal utvikles videre etter hvert som nye løsninger nå utvikles og tas i bruk.
En viktig del av arbeidet med velferdsteknologi og mobil helseteknologi er at både pasienter, pårørende og helsepersonell skal ha tillit til at opplysninger blir behandlet på en trygg og sikker måte. Helseopplysninger skal være tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov. Samtidig skal opplysningenes konfidensialitet og integritet ivaretas.
IKT-løsninger blir viktige for å styrke personvernet. Løsninger for sikker identifisering av helsepersonell, tilgangsstyring og loggføring av oppslag sikrer kontroll over hvem som har vært inne og sett på dine helseopplysninger. Innbyggeren sikres innsyn og kontroll via helsenorge.no.
Som en del av arbeidet med mobil helseteknologi, arbeider Direktoratet for e-helse med å utrede godkjenningsordninger for mobil helseteknologi. I første omgang arbeides det for å utvikle en selvdeklareringsordning for helseapper. I første fase ønskes det å satse på utvikling av kvalitetskriterier, slik at leverandøren selv kan verifisere at programvaren/appen tilfredsstiller krav til informasjonssikkerhet, personvern og andre funksjonskrav.