Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, lederen Martin Kolberg og Anne Odenmarck, fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 3:7 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk.

Komiteen viser til at Stortinget har hatt mål for økologisk landbruk siden 1999, hvor det ble satt som mål at 10 prosent av det totale jordbruksarealet skulle være lagt om til økologisk drift innen 2010. I 2005 ble målet endret til at 15 prosent av produksjonen og forbruket skulle være økologisk innen 2015. I 2010 ble tidsperioden forlenget til 2020.

Komiteen viser til at dagens mål – om at det skal drives økologisk matproduksjon på 15 prosent av samlet jordbruksareal og at 15 prosent av husdyrholdet skal være økologisk – er ambisiøst. Det var Stortinget klar over da målene ble satt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at prosentandelen av jordbruksarealet som benyttes til økologisk produksjon i 2014, lå på 4,7 prosent. Andelen har vist en svak nedadgående trend siden 2010 og ligger i dag omtrent på samme nivå som i 2008. Flertallet viser til at andelen økologiske husdyr lå på 2,9 prosent i 2014. Andelen har gått noe opp i perioden 2000–2014 og vil med den samme veksten være på 3,9 prosent i 2020.

Som det fremgår av tallgrunnlaget, er den økologiske produksjonen i Norge langt under målet, og vil vanskelig bli nådd innen tidsfristen i 2020.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at markedssituasjonen har endret seg betydelig fra 2009, da etterspørselen etter økologisk mat gikk vesentlig ned slik at den norske produksjonen økte mer enn det som var mulig å avsette i markedet. Dette førte til at en stor del av den økologiske produksjonen ble solgt som ordinære produkter.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at dette har bedret seg de siste 4–5 årene slik at utnyttelsesgraden (andelen som blir produsert og solgt videre som økologiske produkter til forbrukerne) har økt. I dag er utnyttingsgraden for egg på over 80 prosent, fjørfe over 90 prosent og melk rundt 50 prosent. Andelen økologisk kjøtt som blir solgt som økologisk kjøtt, har imidlertid vært betydelig lavere og var under 30 prosent. De siste tallene for 2015 viser en gledelig økning til 49 prosent.

Komiteen viser til at økningen i etterspørselen etter økologiske varer er særlig stor innenfor grupper matvarer som i liten grad produseres i Norge, for eksempel barnemat og grønnsaker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne, viser videre til at andelen økologisk matvarer som selges til forbrukere, utgjør kun 1,45 prosent av totalomsetningen til dagligvarebransjen i 2014. Dette selv om omsetningen av økologiske varer har tredoblet seg fra i underkant av 500 mill. kroner i 2006 til 1,7 mrd. kroner i 2014. Forklaringen på dette er det lave nivået som økologisk mat hadde i utgangspunktet. Flertallet viser til at dersom 15 prosent av matvarene som selges i Norge er økologiske, tilsvarer dette en omsetning på rundt 125 mrd. kroner.

Flertallet viser til at for å dekke etterspørselen etter økologisk frukt og grønt må store deler av varene importeres. For økologiske meieriprodukter og kjøtt er det motsatt. Her er mesteparten norskprodusert. Det er rimelig å anta at en medvirkende årsak til dette er at forbrukerne har stor tillit til norsk jordbruksproduksjon og til tradisjonelle produkter fra Norge og tilsvarende skepsis til konvensjonelt dyrkede varer fra utlandet, hvor bruken av sprøytemidler er vesentlig mer utbredt enn i Norge.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at det i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse har blitt offentliggjort tall for økologisk produksjon og forbruk for 2015 som fortsatt viser noe nedgang i økologiske arealer og arealer under omlegging. Samtidig øker omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer vesentlig, med om lag 15 prosent gjennom dagligvarehandelen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at Riksrevisjonen mener bortfallet av omleggingstilskuddet og reduksjon i grovfôrtilskuddet er faktorer som har bidratt til frafall og nyrekruttering av økologiske bønder. Disse medlemmer viser til at ordningen med omleggingstilskudd var forvaltningsmessig komplisert og krevende å kontrollere. Disse medlemmer viser videre til at reduksjon i grovfôrtilskuddet ble kompensert med økning i husdyrtilskudd for å stimulere til faktisk produksjon av melk og kjøtt. Disse medlemmer viser også til at endringer i omleggingstilskuddet og husdyrtilskudd gjelder fra 2014 og 2015, og at det derfor er for tidlig å si hvilke konsekvenser denne endringen har hatt for produksjonen av økologisk mat.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at det økologiske regelverket er et annet forhold som Riksrevisjonen påpeker som en mulig årsak til at økologisk matproduksjon ikke har en større andel. Riksrevisjonen fremhever at regelverket er komplekst og uoversiktlig. Regelverket for økologisk produksjon, videreforedling og merking er gjort til en del av EØS-avtalen. Dagens forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler av 2005 (økologiforskrifta) er basert på en EU-forordning fra 1991 med en rekke endrings- og gjennomføringsforordninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, antar at den viktigste årsaken til at målet for økologisk matproduksjon ikke nås, er at etterspørselen etter økologiske matvarer er for lav i Norge. I dag må deler av den økologiske produksjonen selges som ordinære varer.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at norskprodusert mat generelt har et godt rykte på seg for å være trygt å spise, antagelig mye fordi det norske landbruket er i verdenstoppen hva gjelder renhet i produksjonsprosessen. Blant annet benyttes det lite antibiotika i norsk husdyrproduksjon, noe som medvirker til at norsk landbruk er lite utsatt for antibiotikaresistens. Dette kan også være med på å forklare hvorfor konvensjonelt dyrket mat holder så god stand i forhold til økologisk mat. I denne sammenheng spiller også pris en avgjørende rolle. Økologisk mat er generelt dyrere enn konvensjonelle varer.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at Landbruks- og matdepartementet

• utarbeider en oppdatert helhetlig strategi for å nå målene om økologisk produksjon og forbruk

• som part i jordbruksoppgjøret kommer med stimuleringstiltak som i større grad bidrar til økt økologisk produksjon

• tar initiativ til økt innkjøp av økologisk mat i det offentlige

• bruk av generisk markedsføring og kunnskapsbasert informasjon om økologisk landbruk for å øke forbruket av økologiske matvarer

Komiteens flertall, alle unntatt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsråden er enig med Riksrevisjonen i at det er behov for en ny helhetlig strategi, og at en da vil vurdere hvordan og hvilke initiativ som skal bli tatt overfor andre departementer og virksomheter for å fremme økologisk mat i private og økologiske storhusholdninger.

Flertalletmener strategien er et viktig tiltak som bør ligge til grunn for det videre arbeidet på området. Det vil være naturlig at de andre anbefalingene blir nærmere vurdert i utarbeidelsen av strategien. Strategien bør utarbeides i samarbeid med relevante aktører for også å omfatte tiltak som ligger utenfor landbruks- og matministerens ansvarsområde.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at statsråden mener det er ressurskrevende å påvirke forbrukerne til å velge økologisk mat gjennom generiske markedsføringskampanjer og at en i stedet bør legge vekt på informasjon til forbrukerne i det videre arbeidet på området. Dette flertallet er enig i dette.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det har vært betydelig vekst i etterspørselen etter økologisk mat de senere årene, og at etterspørselen etter økologiske produkter som korn, grønnsaker, frukt og bær langt overstiger det som produseres i Norge. Denne situasjonen har medført økt import av økologiske varer, mens norske bønder i liten grad får være med på markedsveksten. Omsetningen av økologiske varer gjennom dagligvarehandel øker vesentlig, med nesten 15 prosent i 2015. Dette flertallet viser også til at anvendelsesgraden er i rask vekst for både melk og kjøtt. Samtidig ser vi en svak, nedadgående trend på andel jordbruksareal som benyttes til økologisk matproduksjon. Dersom utviklingen fortsetter på denne måten, vil vi om få år oppleve at den norske produksjonen av økologisk melk og kjøtt ikke kan møte etterspørselen. Det vil derfor være viktig å sikre tilstrekkelig tilskudd til omlegging til økologisk produksjon av både melk og kjøtt, da det tar tid å legge om til sertifisert økologisk produksjon for et framtidig marked.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støtter Riksrevisjonens konklusjon om at den viktigste årsaken til at målet for økologisk matproduksjon ikke nås, er at regjeringen ikke har satt inn tilstrekkelige virkemidler.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen påpeker at departementet som part i jordbruksoppgjøret har ansvar for å sikre at Stortingets vedtak blir fulgt opp. Dette innebærer å sikre at det settes i verk betydelige stimuleringstiltak. Disse medlemmer forventer et vesentlig løft både for arealtilskudd og produksjonstilskudd, med særlig vekt på kompensasjon i omleggingsfasen og grovfôrtilskudd, samt for utviklingsmidler til økologisk produksjon. Departementet må oppfylle sine forpliktelser på økologiområdet også som part i jordbruksoppgjøret.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen påpeker at økningen av kontrollgebyret på 39 prosent i 2014 bidro til redusert produksjon. Debio viser til 220 utmeldinger av kontrollordningen det året som delvis begrunnes i denne økningen. Det er unødvendig byråkratisk at staten krever penger for kontroll og betaler tilbake i form av tilskudd. Disse medlemmer mener kontrollgebyret bør avskaffes som et forenklings- og stimuleringstiltak.

Disse medlemmer mener det må stilles klare krav til andelen økologisk mat i offentlige innkjøp. Disse medlemmer mener det må kunne forventes at departementet som et minimum sikrer at 15 prosent av det offentlige forbruket er økologisk i løpet av 2017, med en økning til 60 prosent innen 2020, slik målet er i Danmark.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen bekrefter at det fortsatt knapt er gjort noe for å informere befolkningen om fordelene med økologisk mat. Under framleggingen av rapporten, påpekte Riksrevisoren at «det har vært som dråper i havet». Disse medlemmer mener regjeringen må gå foran med et tydelig budskap, og at det må utarbeides en strategi for en informasjonsvirksomhet som involverer flere aktører enn tilfellet er i dag og sikre at sentrale kunnskapsmiljøer innen økologisk produksjon og forbruk bidrar i informasjonsarbeidet. I tråd med Riksrevisjonens konklusjoner mener disse medlemmer også at det må avsettes ressurser til dette arbeidet i en helt annen størrelsesorden.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Riksrevisjonen påpeker at det ikke har vært noen klar tidsplan og oppfølging for å sikre måloppnåelse. Den har også påpekt at det ikke er realistisk å nå målet innen 2020. Disse medlemmer mener at dette er en riktig konklusjon i lys av manglende virkemidler siden målet ble satt. 15‑prosentmålet gir et viktig politisk signal om at Stortinget vil ha mer økologisk matproduksjon og forbruk i Norge. Disse medlemmer mener det er på tide å utvikle en samlet strategi og øremerke midler til forskning på økologisk produksjon og forbruk i Norge. Dette forutsetter at det utarbeides en tydelig handlingsplan som fastsetter hvem som skal gjøre hva og når – og at det avsettes tilstrekkelige ressurser. Det må også være en tidfestet plan for oppfølging underveis, for å sikre at målene nås. Uten en slik konkret handlingsplan vil en utsettelse av målene etter disse medlemmers mening bli ren ansvarsfraskrivelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en tydelig handlingsplan for å øke den økologiske matproduksjonen i Norge for Stortinget innen 2017.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne konstaterer at økologisk landbruk er definert i regelverket for økologisk produksjon, jf. forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler av 4. oktober 2005 (økologiforskriften). Alle som produserer økologiske landbruksprodukter, og næringsmidler, må holde seg til det offentlige regelverket på området.

Den økologiske driftsformen bygger på en del forutsetninger. Naturressursene skal forvaltes slik at skadelige virkninger på miljøet unngås, og derved sikres jordas fruktbarhet på lang sikt. Det genetiske mangfold og artsrikdom skal sikres. Ved økologisk jordbruk skal det skapes et miljø som tilgodeser husdyras naturlige atferd og behov. Vekstskiftet skal være mest mulig variert, og plantedyrkingen skal være lagt opp slik at den forebygger ugras, sykdommer og skadedyr, og med mest mulig resirkulering av organisk materiale. Ved økologisk drift blir det lagt opp til en balanse mellom areal og husdyrhold med hensyn til fôrproduksjon og bruk av husdyrgjødsel. Økologisk jordbruk har som mål at produkter også etter bearbeiding skal ha basis i det helhetlige utgangspunktet. Genmodifiserte organismer (GMO) og produkter avledet av slike er ikke forenlig med grunnprinsippene for økologiske produksjonsmetoder. Landbruks- og matdepartementet har det overordnede ansvaret for landbruksforvaltningen og skal legge til rette for at målene for økologisk landbruk blir nådd.

Disse medlemmer viser til Landbruksdirektoratets rapport nr. 12/2016, «Produksjon og omsetting av økologiske landbruksvarer. Rapport for 2015». Det framgår her at nedgangen i det økologiske arealet i Norge fortsatte i 2015. Nedgangen var på 3,6 prosent fra 2014, mens karensarealet gikk ned med 13,8 prosent. Totalt utgjorde det økologiske arealet og karensarealet 4,8 prosent av det totale norske jordbruksarealet. Samlet utgjør dette 476 396 dekar i 2015.

Andelen økologisk kornproduksjon er om lag 1 prosent, mens andelen solgt økologisk kraftfôr lå på 1,8 prosent i 2015. Økologisk husdyrproduksjon utgjorde i 2015 følgende i volum: melk 3,4 prosent; kjøtt (storfe, sau/lam, gris, geit) 1 prosent; fjørfe (kylling og kalkun) 0,2 prosent; egg 5,2 prosent.

Disse medlemmer viser også til Landbruksdirektoratets rapport nr. 10/2016, «Muligheter og flaskehalser i produksjonen og markedet for økologisk frukt, bær og grønnsaker». Her framgår det at arealet for disse økologiske produksjonene går tilbake, noe som i hovedsak skyldes nedgang i potetarealet. I 2014 utgjorde arealet med økologisk frukt, bær og grønnsaker 2,3 prosent av totalarealet som brukes til disse produksjonene i Norge.

Disse medlemmer viser videre til Riksrevisjonens rapport hvor det fremgår at prosentdelen av økologiske matvarer i dagligvarehandelen utgjorde 1,45 prosent i 2014. Fra 2013 til 2014 var veksten av økologiske matvarer i dagligvarehandelen på nesten 30 prosent. Ifølge Landbruksdirektoratets rapport nr. 12/2016 økte omsetningen av økologiske mat- og drikkevarer med nesten 15 prosent i 2015, til nesten 2 mrd. kroner. Dette er mer enn en fordobling siden 2010. De mest omsatte økologiske varene i verdi er søtmelk og gulrøtter. Omsetningen av økologiske varer igjennom andre kanaler enn dagligvarehandelen økte med ca. 18 prosent i 2015. Veksten var sterkest i storhusholdninger og bakerier. Disse medlemmer merker seg den sterke økningen i etterspørselen, noe som tyder på en positiv holdningsendring hos norske forbrukere til økologiske mat- og drikkevarer.

Disse medlemmer viser til at den norske økologiske produksjonen i mange år har vært større enn det som har blitt omsatt i markedet. Dette fører til at en stor del av den økologiske produksjonen blir solgt som ordinære produkter i markedet. Fra 2010 er andelen økologiske råvarer som er videresolgt fra mottaks‑/foredlingsledd som økologisk merket vare, økt for alle husdyrprodukter. Ifølge Landbruksdirektoratets rapport nr. 12/2016 var tallene slik for 2015: melk 54 prosent; kjøtt (storfe/sau/lam/svin) 39 prosent; fjørfe (kylling og kalkun) 100 prosent; egg 81 prosent. Disse medlemmer merker seg at utviklingen går i riktig retning, men fortsatt blir omtrent halvparten av økologisk produsert melk og kjøtt solgt som ordinær vare.

Disse medlemmer viser til at for økologisk frukt, bær og grønnsaker er det en stor vekst i omsetningen, og denne gruppa har nå passert meieriprodukter som største kategori innen omsetning av økologiske produkter i dagligvarehandelen (Landbruksdirektoratets rapport nr. 10/2016). Imidlertid var situasjonen at av omsetningen i 2015 utgjorde norsk økologisk potet og kepaløk under 1 prosent, agurk om lag 2 prosent, kålrot om lag 3 prosent, gulrot i overkant av 4 prosent, epler/plommer 1,3 prosent av total norsk omsetning av disse varene i konsummarkedet. Disse medlemmer har merket seg denne store utfordringen knyttet til frukt, bær og grønnsaker som har naturlige, gode vekstvilkår i Norge.

Disse medlemmer vil understreke Riksrevisjonens 5 hovedfunn:

• Utviklinga for økologisk produksjon og forbruk er ikkje i samsvar med måla frå Stortinget på området.

• Det økologiske regelverket er komplekst og uoversiktleg.

• Stimuleringstiltaka er ikkje nok for å auke den økologiske produksjonen.

• Styresmaktene har ikkje lagt godt nok til rette for å auke det offentlege forbruket av økologisk mat.

• Den generiske marknadsføringa av økologisk mat (som er marknadsføring av ein produktkategori i staden for ei bestemt merkevare) er ikkje omfattande nok for å nå ut til forbrukarar, distributørar, storhushald og daglegvarehandelen.

Disse medlemmer slutter seg til disse hovedfunnene. Disse medlemmer vil understreke at det er to hovedgrunner til at Stortinget har satt seg krevende mål for økologisk jordbruk. For det første skal de forbrukere som ønsker å spise/drikke økologiske jordbruksprodukter, få dekket sitt behov gjennom nasjonal produksjon for de produkter det er naturlig å produsere i Norge. For det andre skal økologisk jordbruk være en læringsarena for hele det norske jordbruket for å gjøre driftsmetodene mer fremtidsrettet ved å fremme fruktbarheten i jorda og bedre dyrevelferden.

Disse medlemmer vil påpeke at Stortinget har hatt mål for økologisk jordbruk helt siden 1999. Målene er forsterket fra 10 prosent til 15 prosent av produksjonen og forbruket. Samtidig som realiseringen i 2010 er utsatt til 2020. Disse medlemmer understreker at jordbruket i Norge er en gjennomregulert næring hvor Landbruks- og matdepartementet rår over et mangfold av økonomiske, juridiske, forskningsmessige og rådgivende virkemidler samt har et nært samspill med næringsmiddelindustri, markedsregulatorer og handelsnæringen.

Disse medlemmer må derfor legge til grunn at det grunnleggende misforholdet mellom Stortingets målsettinger og det som kommer frem i denne riksrevisjonsrapporten, umulig kan være en tilfeldighet, men resultat av en mangeårig dobbeltkommunikasjon fra departementets side overfor Stortinget. Det som er sagt, er noe annet enn det som er gjort. Etter disse medlemmers mening kan ikke dette fortsette.

Disse medlemmer vil derfor understreke at Stortingets mål om at 15 prosent av produksjon og forbruk av jordbruksvarer skal være økologisk i 2020, står fast og må gjennomføres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte høsten 2016 med en konkret handlingsplan som omfatter generisk markedsføring, kunnskapsbasert informasjon og rådgivning om økologisk jordbruk til gårdbrukere og forbrukere, økt offentlig innkjøp, nødvendig økte økonomiske stimuleringstiltak samt forenkling av regelverk for økologisk produksjon og foredling, slik at Stortingets mål nås i 2020.»

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at statsrådens parti har en forkjærlighet for «gulrøtter» i miljø- og klimapolitikken. Dette bør også kunne gjøre seg gjeldende for å nå målene knyttet til økologisk landbruk. Aktuelle virkemidler som statsråden og regjeringen bør vurdere, er for eksempel ekstra jordbruksfradrag for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon og null moms for økologiske matvarer, slik Venstre har foreslått i våre alternative statsbudsjetter en rekke ganger de siste årene.