Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Jorid Holstad Nordmelan og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Laila Marie Reiertsen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslaget der det bes om at ordningen med produksjonstilskudd får økte minstesatser, slik at avisene som i dag mottar under 1 mill. kroner, får økt sine tilskudd. Det vises til at det generelt er et kraftig prispress og fragmentering i annonsemarkedet og at lokalavisene er spesielt sårbare i den digitale omstillingen.

Komiteen anser at formålet med produksjonstilskuddet er å stimulere til mediemangfold, inkludert medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til ledende medier i større markeder. Komiteen viser videre til at ordningen fra 2014 er plattformnøytral, dvs. at tilskudd gis både for publisering på papir og digitale plattformer. Komiteen registrerer også at den i løpet av 2016 vil omfatte ukeaviser.

Komiteen er kjent med at fordelingen av produksjonstilskuddet er regulert i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og beregnes på bakgrunn av medienes opplag, utgivelseshyppighet, utgiversted, spredning og lokal konkurranseposisjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, registrerer at Medietilsynet har foretatt økonomiske vurderinger og at det ifølge tilsynet er slik at den negative utviklingen i medieøkonomien ikke er isolert til bestemte grupper av medier. Tilsynet viser videre til at flertallet av de tilskuddsberettigede mediene har en beskjeden digital tilstedeværelse, og at utviklingen på annonsemarkedet vil øke presset for å få på plass digitale løsninger.

Flertallet anser dagens ordning som fleksibel, fordi tilskuddssatsene for hvert enkelt år fastsettes på bakgrunn av den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av tilskuddsmottakere. Dette åpner bl.a. for at tilskuddsbeløpene og satsene kan endres dersom den økonomiske situasjonen i en gruppe av medier forverres i forhold til andre grupper.

Flertallet viser til at det er igangsatt et arbeid gjennom Mediemangfoldsutvalget og forutsetter at også produksjonsstøtten drøftes i dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Medietilsynets vurdering av behovet for tilskudd ut fra driftsøkonomien i de enkelte mediene og i henhold til hvilke ressurser mediene har for å møte den forventede fremtidige utviklingen. Medietilsynet konkluderer med at mediene som mottar mindre enn én million kroner i tilskudd, ikke har et større driftsøkonomisk behov for økning av tilskuddet enn de øvrige mediene som mottar produksjonstilskudd. Dette flertallet ser også at Medietilsynets utredning peker på at særlig en gruppe blant de minste mediene, nr. 1 og alenemediene med mellom 4 000 og 6 000 i opplag, har en langt bedre økonomisk stilling enn de andre mediene i ordningen. Flere av disse mottar mindre enn én million kroner i tilskudd i året. For disse avisene spiller produksjonstilskuddet også en begrenset rolle i driftsøkonomien. I 2014 utgjorde produksjonstilskuddet 2,8 prosent av driftsinntektene i nr. 1 og aleneaviser med mellom 4 000 og 6 000 i opplag.

Dette flertallet anser dagens tilskuddsordning for å være treffsikker og fleksibel, fordi tilskuddssatsene for hvert enkelt år fastsettes på bakgrunn av den økonomiske utviklingen i de ulike gruppene av tilskuddsmottakere. Dette åpner blant annet for at tilskuddsbeløpene og satsene kan endres dersom den økonomiske situasjonen i en gruppe av medier forverres i forhold til andre grupper. Dette flertallet støtter statsrådens vurdering (se vedlegg) om at en generell justering av tilskuddet ut fra hvor mye tilskudd det enkelte medium har mottatt i tilskudd foregående år, vil være en langt mindre treffsikker løsning.

Dette flertallet viser til at regjeringen i september 2015 oppnevnte Mediemangfoldsutvalget. Utvalget skal blant annet utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statens økonomiske virkemidler, herunder kringkastingsavgiften og produksjonstilskuddet, best kan innrettes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge. Dette flertallet ser at forslaget som forslagsstillerne tar til orde for, vil innebære en fullstendig omlegging av tilskuddsordningen. Det følger av Sundvolden-erklæringen at regjeringen ønsker at pressestøtten over tid skal omlegges og nivået reduseres. Dette flertallet viser til Mediemangfoldsutvalgets arbeid og mener det vil være naturlig å se en omlegging av pressestøtten i sammenheng med utvalgets innstilling.

Dette flertallet peker på at dagens innretning av produksjonstilskuddet bør vurderes av Mediemangfoldsutvalget. Selv om ordningen kan sies å være treffsikker, noterer dette flertallet seg at noen få aktører får en veldig stor andel av tilskuddet. Det er ifølge dette flertallet verdt å se på om mediemangfoldet ville vært enda bedre tjent med en noe jevnere fordeling enn dagens ordning legger opp til. Dette flertallet mener at man i den forbindelse bør se på mulige ordninger som styrker lokalavisenes muligheter til innovasjon og utvikling for å sikre kvalitetsjournalistikk og mer bærekraftig distribusjon av denne. Dette flertallet merker seg at Arbeiderpartiet har forlatt egen politikk hvor et tak på produksjonstilskuddet til enkeltmedier ville sørget for at det ville vært mulig å fordele betydelige beløp innenfor dagens rammer, til flere og mindre aktører. Dette flertallet er godt kjent med de utfordringene hele mediebransjen møter og ser derfor frem til Mediemangfoldsutvalgets rapport med stor interesse. Det er dette flertallets oppfatning at konserverende politikk, tuftet på tenkningen om at dagens mediebilde skal danne mal for fremtiden, ikke er det bransjen trenger. Mediemangfold er demokratisk infrastruktur. Norsk mediemangfold er viktig for språkrøkt, kulturformidling og integrering, og kritisk journalistikk er en viktig vokter av demokratiet. Dette flertallet mener vi må ha en prinsipiell tilnærming i mediepolitikken, hvor hovedmålet er å sikre godt norsk innhold i et lite marked og språkområde. Fremtidens ordninger skal legge til rette for kvalitetsjournalistisk innholdsproduksjon. Disse ordninger bør i så stor utstrekning som mulig være uavhengig av eierskap, formidlingskanal eller plattform.

Komiteen viser til at formålet med produksjonstilskuddet er å bidra til et sterkt mediemangfold over hele landet. Lokalavisene utgjør en svært betydningsfull del av den norske avisfloraen, og representerer sentrale forutsetninger for lokaldemokrati og som nyhetsformidlere og identitetsbærere i lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at avisene opplever svært tøffe tider i kampen om lesere og annonsekroner. Mange av de mindre avisene har også kommet kort i den digitale overgangen. Med et høyere produksjonstilskudd vil de kunne sikres videre drift og mulighet til å utvikle gode nettaviser, noe som på sikt kan gjøre lokalavisene mindre avhengige av statlige tilskudd.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen ikke ser verdien av å kunne gi lokalavisene et økonomisk løft.

Disse medlemmer viser til at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har foreslått å redusere nivået på produksjonstilskuddet i to statsbudsjett (2014–2015) og tilleggsnummer til statsbudsjettet for 2016.

Disse medlemmer mener kombinasjonen av å ville kutte i produksjonstilskuddet samt motstanden mot å ville heve minstesatsene vitner om en regjering som ikke tar inn over seg de krevende tider lokalavisene gjennomlever. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter har satt av langt mer penger til produksjonstilskudd enn regjeringspartiene. Disse medlemmer viser videre til at en eventuell innføring av en ny ordning for høyere minstesatser bør kombineres med en økning i rammen og at endringen bør gjennomføres over en periode på for eksempel tre år, slik at de største avisene slipper å oppleve store kutt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en heving av minstesatsene i produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier og fremme forslag til Stortinget om dette.»