Vedlagg
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen der komiteen oversender Representantforslag 49 S (2015-2016) til Olje- og energidepartementet til utredning.
I forkant av Paris gjorde regjeringen en grundig vurdering av hvordan Norge best kan bidra til å løse de globale klimautfordringene. I Meld. St. 13 (2014-2015) la vi frem det som er det norske bidraget til Paris-avtalen. Vårt mål er å kutte minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Vi legger opp til felles gjennomføring sammen med EU. Alle land inkludert Norge skal bekrefte eller oppdatere bidraget innen 2020. Alle land inkludert Norge skal også rapportere på hvordan vi følger opp klimabidragene våre.
I tillegg til utslippsmål innebærer Parisavtalen at land skal bidra til teknologiutvikling og -overføring, kapasitetsbygging og klimafinansiering. Vi vil bidra på alle disse områdene. Vedtaket i Paris er i tråd med norske posisjoner og det norske bidraget slik det fremgår i Meld. St. 13 (2014-2015) er et ambisiøst bidrag. I Innst. 211 S (2014-2015) støttet Stortinget regjeringens forslag.
I tråd med Meld. St. 13 (2014-2015) er Norge i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. En avtale om felles oppfyllelse med EU vil innebære:
I kvotepliktig sektor vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem.
Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU land.
EU legger opp til at noen av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med EU-land.
For å følge opp det konkrete målet om nasjonale utslippsreduksjoner pekte Regjeringen i Meld. St. 13 (2014-2015) om klimamålet for 2030 ut fem satsingsområder i klimapolitikken:
Lavutslippsutvikling i industrien.
Grønn skipsfart.
Fangst- og lagring av CO2.
Fornybar energi.
Transportsektoren.
I Innst. 211 S (2014-2015) ber Stortinget regjeringen om å komme tilbake til Stortinget "(…) med en sak etter at innsatsfordelingen er klar, som beskriver hvordan regjeringen vil arbeide for å nå disse målene". I tråd med Stortingets vedtak vil regjeringen på egnet måte, etter at innsatsfordelingen er klar, legge frem for Stortinget resultatet av forhandlingene med EU og hvordan den norske klimamålene skal nås.
I klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011-2012), har Stortinget lagt til grunn at klimapolitikken skal innrettes slik at den gir størst mulig utslippsreduksjon for innsatsen og gir utslippsreduksjoner i både Norge og i utlandet. Forliket viser videre til at generelle virkemidler er sentrale i den nasjonale klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler legger grunnlag for desentraliserte, kostnadseffektive og informerte tiltak, der forurenser betaler. På områder som er underlagt generelle virkemidler, skal det som hovedregel unngås ytterligere regulering. Muligheten til å benytte andre virkemidler i tillegg til kvoter og avgifter videreføres også i disse sektorene. For eksempel kan raskere utvikling av ny teknologi i Norge bidra til raskere omstilling til bruk av mer klimavennlige teknologier.
Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk. Satsing på forskning og utvikling er også et viktig virkemiddel. Som et supplement til kvoter og avgifter brukes direkte regulering, standarder, avtaler og subsidier på enkelte områder for å utløse utslippsreduserende tiltak.
En aktiv og ambisiøs klimapolitikk som også inkluderer petroleumssektoren har resultert i at det er gjennomført omfattende tiltak som direkte eller indirekte har gitt lavere utslipp av klimagasser. Et grunnleggende premiss har vært at sektoren står overfor en svært høy pris på utslipp, noe som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine klimagassutslipp.
Brenning av overskuddsgass har aldri vært tillatt på norsk sokkel, og fakling – som er en stor kilde til utslipp mange steder i verden, er kun tillatt av sikkerhetsmessige grunner. Utnyttelse av stordriftsfordeler som også legger til rette for energieffektiv drift, har alltid vært et viktig hensyn for aktiviteten på sokkelen. Nye utbygginger skal basere seg på best tilgjengelig teknologi. Nye og mer energieffektive løsninger er utviklet og tatt i bruk på norsk sokkel gjennom de siste tiårene. Kunnskap og kompetanse i petroleumssektoren brukes aktivt for å utvikle teknologi og finne løsninger som begrenser utslipp av klimagasser.
Ved behandling av Prop. 114 S (2014-2015), jf. Innst 382 S (2014-2015), peker Stortinget på at norsk sokkel har de sterkeste klimavirkemidlene i verden. CO2-avgift samt kvotepris gir norsk sokkel en høy pris på CO2, slik skapes incentiver til teknologiutvikling og utslippsreduksjoner. Prisen på utslipp er på sokkelen i underkant av 500 kroner per tonn CO2. Dette har gjort det lønnsomt å utvikle og ta i bruk teknologi og nye løsninger som anslagsvis har redusert utslippene med 5 millioner tonn årlig. For å begrense klimagassutslippene fra petroleumssektoren i Norge har det i flere tiår vært brukt sterke virkemidler. Myndighetene begrenser utslippene av klimagasser fra sektoren gjennom kvoter, avgifter og direkte reguleringer. Innenfor disse rammene er det opp til selskapene å lete etter, bygge ut og utvinne de ressursene som er lønnsomme for bedriftene selv og for samfunnet som helhet. Ulønnsomme ressurser vil bli liggende igjen i bakken. Myndighetenes rolle er ikke å ta forretningsmessige beslutninger innen leting, utbygging og drift, men å sette rammer blant annet for de samlede utslippene i samfunnet som er forsvarlige i et klimaperspektiv.
Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det er et bredt flertall i Stortinget i petroleumspolitikken. En hovedoppgave for myndighetene er å etablere og vedlikeholde et rammeverk for virksomheten som gjør at det er i oljeselskapenes egeninteresse å utnytte olje- og gassressursene på en måte som også er til det beste for samfunnet.
Den oljen som blir hentet ut på norsk sokkel er den som aktørene finner lønnsomme måter å utvinne, blant annet hensyntatt utviklingen i energimarkedene. Klimapolitikken overfor næringen ligger fast, herunder en samlet CO2-kostnad i underkant av 500 kroner per tonn CO2 jf. Klimaforliket, Innst. 390 S (2011–2012).
2015 var et godt og viktig år for internasjonalt samarbeid. Verden vedtok Addis Abbeba Action Agenda i juli, Bærekraftsagendaen mot 2030 i september og Parisavtalen i desember. Alle disse tre henger nært sammen, utfyller hverandre og utgjør en helhet i vår felles innsats for å løse noen av vår tids store globale utfordringer. Klimautfordringen er global og løses best globalt. Derfor er Parisavtalen er et viktig gjennombrudd i det internasjonale klimaarbeidet. Mens den gjeldende klimaavtalen, Kyoto 2, bare har utslippsbegrensninger som omfatter i overkant av 10 pst. av de globale utslippene er alle verdens land omfattet av den nye avtalen.
Norsk olje og gass er en del av løsningen på de globale utfordringene nevnt over. Verden trenger mer og renere energibruk. Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel er effektiv og har relativt sett lave CO2-utslipp. Gass til erstatning for kull er også en rask og effektiv måte å få til store kutt i klimagassutslipp. Nesten all vår gasseksport går til EU. Da visepresident i Europakommisjonen, Maroš Šefčovič, besøkte Norge nylig, understrekte han viktigheten av norsk gass for at EU skal nå sine klimamål. Dette ble senere bekreftet i energisikkerhetspakka som ble lagt frem 16. februar. Når Storbritannia innen 2025 skal stenge ned alle sine kullkraftverk, vil norsk gass være viktige bidrag for å kunne gjennomføre deres politikk.
Lete- og konsesjonspolitikken er et viktig element for å nå målene i petroleumspolitikken, og har som mål å sikre effektiv utforskning av norsk sokkel og legge til rette for utnyttelse av alle lønnsomme petroleumsressurser. Denne politikken skal sikre at vi gjør nye funn for å sikre et jevnt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskaping og statlige inntekter på mellomlang og lang sikt. Tildelingspraksisen har ligget fast siden starten av virksomheten på norsk sokkel, og ligger til grunn både for tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) og for tildelinger i nummererte runder. Jevn tilgang på prospektivt leteareal er viktig for effektiviteten og verdiskapingen fra norsk sokkel. Det er derfor ikke aktuell politikk å stanse verken 23. konsesjonsrunde eller TFO 2016 som er de to pågående konsesjonsrundene.
Konsesjonspolitikken legger til rette for god ressursforvaltning, høy verdiskaping på norsk sokkel og arbeidsplasser over hele landet. Den er derimot ikke et egnet virkemiddel for andre målsetninger.
Jeg er glad verden nå er enig om å stå sammen for en bærekraftig utvikling. Vi må løse de globale utfordringene langs alle bærekraftsaksene. Verden skal skaffe bærekraftig energi til en stadig voksende verdensbefolkning, samtidig som vi skal kutte klimagassutslippene. Det gjøres gjennom en felles, global innsats, dvs gjennom å sette rammer for utslipp slik som Parisavtalen. For øvrig er det slikt at norsk petroleumsvirksomhet er en viktig bidragsyter for at disse målene kan nås.
Det er bred politisk enighet om petroleumspolitikken. Da vi utarbeidet vårt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal nå klimamålene samtidig som at vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Avtalens intensjon er derfor allerede reflektert i norsk petroleumspolitikk. Stortinget har vedtatt at vi skal oppnå våre utslippskutt sammen med EU. Norge må og skal derfor bidra til at EU kan kutte sine utslipp. Vi må derfor finne felles løsninger med EU og resten av verden som gjør at vi i kutter utslippene sammen. Det gjør vi ikke ved dette representantforslaget. Det er verken behov for en gjennomgang eller en ny stortingsmelding slik representantene foreslår.