Vedlegg
Jeg viser til brev av 13. januar 2016 om dokument 8:36 S (2015-2016) - Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre.
Brevet er stilet til Statsråd Vidar Helgesen og oversendt Klima- og miljødepartementet for utredning mv. Etter avtale med Klima- og miljødepartementet er saken overført Samferdselsdepartementet.
Representantene fremmer følgende forslag:
1. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan legges til rette for at det så raskt som mulig kan etableres flere fiberkabler til utlandet, blant annet fra Norge til Storbritannia og Tyskland, for å styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge. Stortinget ber regjeringen legge frem vurderingen av hvordan dette gjøres mest hensiktsmessig og hurtig til behandling for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016.
2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere etablering av grønne datasentre i Norge.
Samferdselsdepartementet har vært i dialog med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Kommunal- og moderniseringsdepartmentet (KMD) og Olje- og energidepartementet (OED) om saken.
Jeg deler synet på at etablering av flere uavhengige fiberforbindelser til og fra Norge kan bidra til å lykkes med etableringer av grønne datasentre i Norge. Dette vil bidra til å sikre tilstrekkelig god kapasitet til konkurransedyktige priser, robuste og sikre forbindelser, og mulighet for å tilby skreddersydde løsninger (mørk fiber) som etterspørres av datasenteraktørene.
Markedet for fiberkapasitet til utlandet i utgangspunktet er et "fritt" marked, uten særskilt markedsregulering. Flere fiberaktører har i dag etablert fysiske fiberforbindelser ut av Norge. Dette omfatter både fastlandsforbindelser og sjøkabler.
Alle landbaserte forbindelser mellom offentlige ekomnett i Norge og ekomnett i andre land går via Sverige. Trafikken rutes, ifølge Nkom, via følgende 6 knutepunkter:
Oslo – Sverige mot Stockholm
Oslo – Sverige mot Gøteborg
Røros – Sverige
Trondheim – Sverige
Mo i Rana – Sverige
Narvik - Sverige
I tillegg til de landbaserte kommunikasjonsforbindelsene mot Sverige benyttes også fiberoptiske sjøkabler. Tre hovedforbindelser er i bruk. To av sjøkablene går til Danmark fra henholdsvis Arendal og Kristiansand. Den tredje opereres av Tampnett som har flere undersjøiske fiberkabler fra fastlands-Norge via offshore olje- og gassinstallasjoner og over til Skottland og England.
Oversikten ovenfor viser at det er investert betydelige beløp i fiberkapasitet i markedet. Erfaringene etter diskusjon med en rekke telekom- og dataaktører tilsier at de fleste industrielle aktører ønsker å være eiere/deleiere av fiberkabler, og at de har klare krav til infrastruktur de skal benytte og den geografiske lokaliseringen av den. Det finnes en rekke ulike potensielle prosjekter, og det er ikke gitt at en politisk bestemt investeringsportefølje vil matche de ulike aktørenes planer.
Dersom det er et stort kommersielt behov fra mange aktører, er det grunn til å tro at tilbyderne ville være interessert i å etablere flere fiberkabler til utlandet. Samtidig kan markedet være preget av koordineringsutfordringer og/eller markedssvikt, og at det kan være behov for en proaktiv statlig tilrettelegging på området. Et hensiktsmessig tiltak kan i første omgang være å kartlegge eventuelle etableringshindre som igjen kan ligge til grunn for mulige tiltak for å redusere etableringshindrene. Å legge til rette for samlokalisering av høykapasitetssamband og annen infrastruktur, herunder kraftforbindelser, vil kunne være et aktuelt tiltak for å oppnå lavere etableringshindre.
Behovet for tilgang til flere fiberforbindelser og uavhengige føringsveier til kontinentet knytter seg ikke bare til behovet for etablering av flere datasentre i Norge. Økt bruk og avhengighet av elektronisk kommunikasjon fører på generell basis til behov for høyere krav til sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger, både innen Norge og mellom Norge og utlandet. Tiltak for etablering av flere fiberforbindelser bør derfor ikke bare begrunnes ut ifra formålet om tilrettelegging for grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet. Slike tiltak bør ta i betraktning det generelle behovet for økt kapasitet, sikkerhet og robusthet for all elektronisk kommunikasjon til og fra Norge.
I forslaget trekkes det spesielt frem mulighet for å vurdere fiberkabler fra Norge til Storbritannia og Tyskland og se det i sammenheng med Statnetts etablering av kraftkabler til nevnte land. Statnetts undersøkelser viser at det ikke er mulig å legge fiber sammen med strømkablene til Tyskland og Storbritannia uten betydelig risiko. Statnett mener imidlertid at det kan være mulig å realisere et fiberprosjekt uavhengig av strømkablene. Statnett har på denne bakgrunn tatt initiativ til å etablere en gruppe potensielle investorer som sammen med Statnett ønsker å gå videre med et frittstående fiberprosjekt, jf. Statnetts pressemelding 15. desember 2015. La meg samtidig gjøre oppmerksom på at vi er kjent med andre potensielle prosjekter på andre geografiske steder, men som på nåværende tidspunkt ønsker å være anonyme. Statlige inngripen i enkelte prosjekt vil påvirke investeringsviljen i andre, konkurrerende prosjekter og tilhørende fasiliteter. Det må vi ha i mente når tematikken i representantforslaget drøftes.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at Norge har et stort konkurransefortrinn for lokalisering av datasentre. Regjeringen har aktivt lagt til rette for slik etablering, både i politiske vedtak og i vår kontakt med næringen i inn- og utland. Norge har med sitt kalde klima, gode IKT-fagmiljø og rikelige tilgang på ren energi gode forutsetninger for å huse store, grønne datasentre. Vi ønsker flere slike etableringer, og jeg har ved flere anledninger hatt kontakt med store og små utenlandske aktører for å informere om Norges fortrinn og muligheter. Vi vil fortsatt følge opp disse aktørene med målsetning å få etablert nye, grønne teknologiarbeidsplasser i Norge. Tilbakemeldingene fra aktørene tyder på at det åpenbart har vært positivt at el-avgiftssats for datasentre er redusert fra 2016. Jeg viser for øvrig til representantforslag 7.10.2014 fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Steinar Reiten, Line Henriette Hjemdal og Kjell Ingolf Ropstad om tiltak for å skape ny grønn vekst i Norge og like konkurransevilkår med Norges naboland for etablering av grønne datasentre. Jeg viser også til Finansministerens hovedinnlegg i forbindelse med at saken ble behandlet den 5. februar 2015, se: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2014-2015/150205/9/#a6
Jeg vil peke på at Invest in Norway (IIN) (et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA) for tiden arbeider aktivt med å kartlegge aktuelle områder som har en beliggenhet som markedet ønsker seg, for derigjennom å bidra til at internasjonale aktørers datasentre legges til Norge. Per i dag jobber IIN med konkrete henvendelser og lokasjoner i Norge. De konkrete aktørene IIN jobber med er store internasjonale merkenavn. Disse selskapene ønsker å være anonyme, men IIN kjenner deres identitet. Utfordringene IIN ser er i hovedsak knyttet til tilgangen på ferdig regulert næringsareal av nødvendig størrelse. Faktorer som spiller inn her er både Norges topografi og kommunenes evne til proaktivt å klargjøre arealer for næringsutvikling. Videre har IIN fått signaler fra markedet om at aktører i Norge er lite profesjonelle når det gjelder organisering og tilrettelegging av nødvendig informasjon på engelsk. Et annet viktig signal er at fibernettet er en betydelig utfordring. Dette gjelder både utlandsforbindelsene, som oppfattes som for få, og stamnettet for fiber internt i Norge. Dette er forhold som bør være gjenstand for vurdering i en eventuell helhetlig strategi for grønne datasentre i Norge.
Arbeidet med å tiltrekke seg utenlandske investorer til Norge – herunder datasenteraktører – ligger i hovedsak til Invest in Norway, som hører inn under Nærings- og fiskeridepartementet. En eventuell ny helhetlig strategi for grønne datasentre i Norge bør utarbeides av flere departementer i samarbeid, hvor Nærings- og fiskeridepartementet vil måtte ha en sentral rolle. I tillegg må ulike tiltak vurderes innenfor de enkelte departementers fagområder. Eventuelle nye tiltak for å bidra til tilstrekkelig tilgang til fiberkapasitet i Norge og mellom Norge og utlandet vil normalt falle inn under Samferdselsdepartementet ansvarsområde.