Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Representantforslag 36 S (2015–2016) fra Terje Breivik, Iselin Nybø, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad, Torill Eidsheim, Ingunn Foss, Sivert Bjørnstad, Åse Michaelsen, Terje Aasland og Odd Omland om strategi for utbygging av fiberkabler og grønne datasentre.

Komiteen viser til at Norge har stor tilgang på fornybar energi, stabil geologi og stødig politisk styre, og derfor store muligheter til å bli et vertsland for flere grønne datasentre. Det er forventet en etablering av ca. 200 datasentre med kraftbehov på over 5 MW i Norden frem mot 2020. For at Norge skal kunne tiltrekke seg disse for etablering her i landet, er gode konkurransevilkår av stor betydning.

Komiteen viser til at i tillegg til konkurransedyktig elavgift er effektiv og direkte fiberforbindelse til Europa en ytterligere forutsetning for etablering av datasentre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i statsbudsjettet for 2016 ble vedtatt redusert sats i elavgiften for store datasentre (over 5 MW). Dette tilrettelegger for flere etableringer i Norge.

Flertallet mener at slik infrastruktur må på plass for å tiltrekke seg flere datasentre.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at formålet med redusert sats i elavgiften nettopp er å tiltrekke store etableringer til Norge.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, kjenner til at det per i dag ikke er noen datasentre i Norge som får nyttiggjort seg den reduserte satsen i elavgiften, fordi de ikke har uttak over 5 MW.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er opptatt av at mindre datasentre som tilbyr datalagring for mange mindre aktører, også skal bli mer konkurransedyktige, særlig i oppbygningsfasen til de når grensen på 5 MW. Disse datasentrene representerer ofte et betydelig potensial for arbeidsplasser.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW som kraftkrevende industri med redusert sats i elavgiften.»

Komiteen ser forslaget i Dokument 8:36 S (2015–2016) i lys av at det er gitt konsesjon til at Statnett kan etablere nye kraftkabler til Tyskland og England. Det er mulig å legge fiberkabel sammen med kraftkabler. Konsesjonene er gitt uten krav om at fiberkabler skal inkluderes. Ifølge Statnett er det teknisk og kommersiell risiko knyttet til å integrere fiber i de planlagte utenlandskablene. Statnett mener også at det er betydelig risiko for forsinkelse om det skal legges fiber i kombinasjon med de pågående strømkabelprosjektene til Tyskland og Storbritannia. Statnett har derfor, i samråd med sine partnere, lagt bort planene om integrert fiberløsning. Komiteen kjenner til at det er etablert andre kabelprosjekter hvor fiber er inkludert. Det kan være kostnadsbesparende å legge kablene samtidig, framfor å legge dem separat.

Komiteen har merket seg at statsråd Ketil Solvik-Olsen i sin vurdering av forslaget i brev av 2. februar 2016 (vedlagt) henviser til at Statnett mener det ikke er mulig å legge fiber sammen med strømkablene til England og Tyskland. Statsråden peker også på krav til kapasitet, sikkerhet og robusthet på transmisjonsløsninger både i Norge og til utlandet – altså at andre hensyn enn ønsket om å tilrettelegge for datasentre også må tas med i betraktningen.

Komiteen viser til at i vurderingen blir det også vist til at det er investert betydelige beløp i fiberkapasitet i markedet, og at det er nye prosjekter under oppseiling. Statsråden legger vekt på at det kan se ut til at markedet kan være preget av koordineringsutfordringer og/eller markedssvikt, og at det kan være behov for en mer aktiv statlig politikk på området.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig med forslagsstillerne i at datasentre kan etableres i distriktene og gi store ringvirkninger. Flertallet viser til at Facebooks etablering i Luleå er anslått å gi en verdiskaping på 9 mrd. kroner og 4 500 arbeidsplasser i et tiårperspektiv. Det er også sannsynlig at det kan skapes ringvirkninger av å konsolidere datasentrene i offentlig sektor.

Flertallet deler forslagsstillernes ambisjoner for datalagring som en ny type kraftintensiv industri i Norge, og går inn for å støtte forslagene. Det er derfor viktig at det blir fortgang i arbeidet med også å finne flere alternativer for å etablere fiberkabler til utlandet.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om hvordan det så raskt som mulig kan etableres flere fiberkabler til utlandet, blant annet fra Norge til Storbritannia og Tyskland, for å styrke grunnlaget for etablering av grønne datasentre og annen databasert næringsvirksomhet i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi som beskriver hvordan myndighetene kan legge til rette for ytterligere etablering av grønne datasentre i Norge.»

Flertallet mener det må legges mer vekt på mulighetene for etablering av datasentre i distriktene – gjerne nær kraftkildene – blant annet for å utnytte fornybare energiressurser uten vesentlige investeringer i strømnettet, og uten det energitapet som oppstår ved transport av kraft.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev til komiteen 2. februar 2016, og er enig i statsrådens påpekning om Invest in Norways signal om at

«(…) fibernettet er en betydelig utfordring. Dette gjelder både utenlandsforbindelsene, som oppfattes som for få, og stamnettet for fiber internt i Norge».

Komiteen mener derfor det er avgjørende at Norge sikrer utbygging av mørk fiber, slik at dette ikke fortsetter å være et etableringshinder for store aktører som vurderer å etablere seg i Norge.

Komiteen mener det er et betydelig potensial for at koordinering av det offentliges datalagringsbehov kan gi store ringvirkninger ved etablering av datasentre. Mengden data i offentlige etater øker kraftig, og man vil ha behov for nye lagringsfasiliteter.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det offentliges datalagringsbehov blir bedre koordinert.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger til grunn at det i offentlige anbudsprosesser ikke blir satt krav om bynær lokalisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kravet om effektiv energiutnyttelse må være det overordnede ved plassering av nye datasentre. Dette medlem mener at det er ønskelig å legge til rette for at datasentre legges i distriktene.

Komiteen mener at styrket fiberinfrastruktur mot kontinentet er en forutsetning for etablering av storskala datalagringssenter i Norge, og vil sette landet i posisjon til å tiltrekke seg internasjonale etableringer av grønne datasentre.

Komiteen viser til at dersom Norge skal ha mulighet til å konkurrere om nye datasenteretableringer, er det viktig at myndighetene inntar en offensiv rolle. Legging av fiberkabler kan skje som separate prosjekter eller sammen med etablering av annen infrastruktur for å optimalisere den samfunnsmessige nytten.

Komiteen viser til at Finland, gjennom det delvis statlig eide selskapet Cinia OY, arbeider for å realisere en fiberoptisk forbindelse mellom Europa og Asia gjennom Nordøstpassasjen.

Komiteen viser til at en ny fiberlinje mellom Europa og Asia kan åpne nye muligheter for næringsvirksomhet, og at en slik forbindelse derfor kan være interessant også for Norge. Komiteen ber regjeringen følge med på arbeidet med en ny arktisk fiberforbindelse, og ha en dialog med sine nordiske kolleger om dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at det er viktig at regjeringen der det er hensiktsmessig vurderer å stille krav om varmegjenvinning ved etablering av datasentre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan det bør legges til rette for energieffektive datasentre.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at lagring av data i datasentre er nødvendig samfunnskritisk infrastruktur.

Dette medlem mener det er for lettvint å kalle datasentre «grønne» bare fordi de bruker mye kraft og ligger i Norge. Skal et datasenter være «grønt», må kraften som brukes være garantert fornybar og all energi tas i bruk.

Dette medlem peker på at datasentre bruker kraft hovedsakelig til drifting av maskinvare og kjøling. Denne virksomheten genererer betydelig varme. Dersom varmen går til spille i stedet for å tas i bruk, kan datasentrene under ingen omstendigheter kalles «grønne», men derimot klassifiseres som storsløsere av energi. Dette medlem vil peke på at flere av de planlagte datasentrene som vil bli subsidiert med redusert elavgift, ikke har klare planer for bruken av den genererte varmen. Dette medlem vil peke på at Universitetet i Bergen bruker varme generert i sitt datasenter til oppvarming av øvrig bygningsmasse. Dette er et godt eksempel på hvordan drifting av datasentre kan gjøres på en grønn måte.

Dette medlem mener det er avgjørende at regjeringen stiller strenge krav til bruken av varme ved etablering av datasentre. Dette medlem mener det er nødvendig å være tilbakeholden med å legge særlig til rette for datasentre, før det er etablert et rammeverk for å sikre at datasentrene faktisk blir energieffektive.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille strenge krav til gjenbruk av varmeenergi ved etablering av datasentre.»

Dette medlem peker på at en forutsetning for å legge til grunn at datasentre og kraftkrevende industri i Norge, er grønn, er at kraften som produseres i Norge er fornybar. Dette bildet forkludres sterkt av at norske kraftprodusenter selger sin renhet til utenlandske aktører gjennom sertifiserte opphavsgarantier. Slike opphavsgarantier gjør det mulig for aktører å hevde at egen produksjon er basert på fornybar energi. Det er de færreste produsenter av kraftkrevende industri som betaler for opphavsgarantier. I realiteten er konsekvensen at både kraftforbrukere i Norge og kraftforbrukere i utlandet hevder at de benytter fornybar energi i sin produksjon. Slik dobbeltføring er etter dette medlems oppfatning svært uheldig for norske brukere av norskprodusert kraft-, og gir et feilaktig inntrykk og undergraver troverdigheten til fornybar energiproduksjon og klimapolitikken.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen /vurdere å avvikle ordningen med sertifisering og salg av opphavsgarantier.»