Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til representantforslag Dokument 8:128 S (2014–2015) og vedlagte uttalelse datert 3. november 2015 fra Finansdepartementet ved finansministeren i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at vi i Norge har lange og gode tradisjoner med ideelle og private virksomheter som leverer offentlig finansierte velferdstjenester. Flertallet vil særlig trekke frem at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre barnehageløftet eller å innføre rett til barnehageplass uten bidraget fra de private barnehagene, og vil også trekke frem den jobben private barnevernsinstitusjoner gjør hver eneste dag for utsatte grupper i samfunnet vårt.

Flertallet har et pragmatisk syn på bruk av private tjenesteleverandører. Flertallet mener derfor at det som er avgjørende ikke er hvem som tilbyr tjenestene, men derimot tjenestekvaliteten og prisen skattebetalerne må betale. Flertallet vil videre påpeke at både ideelle, private og offentlige leverandører har kapitalkostnader som må dekkes inn, selv om dette ikke defineres som profitt når offentlig sektor dekker sine kapitalkostnader. Flertallet vil videre påpeke viktigheten av at de som tilbyr tjenestene, har insentiver til å komme opp med nye, innovative og kostnadseffektive løsninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at det sivile samfunn har lagt mye av grunnlaget for dagens velferdssamfunn. Kirken etablerte de første sykehusene allerede på 1200-tallet, med helsetilbud og sosialomsorg for syke og fattige. Kirken brakte skriftspråket og boken til landet. På 1500-tallet kom konfirmasjonsundervisningen, forløperen til folkeskolen. Brede lag av folket – både gutter og jenter – fikk lese- og skriveferdigheter, selve fundamentet for økonomisk og sosial utvikling.

Dette flertallet viser til at mange ideelle institusjoner lever videre i dag, blant annet i regi av Frelsesarmeen, Blå Kors, Kirkens Bymisjon eller Kirkens Sosialtjeneste. De utgjør et viktig supplement til statlige og kommersielle tilbud. Dette flertallet viser til at ideelle aktører opererer på ulike vilkår med store kommersielle aktører. De har ulike eksistensgrunnlag, og de har ofte svært ulike økonomiske forutsetninger. Dette handler blant annet om bemanning, lønnsutgifter, pensjonsutgifter, markedsorientering og strategisk selskapsstrukturering.

Dette flertallet understreker at de ideelle institusjonene leverer tjenester med høy brukertilfredshet, kvalitet og resultater. Kostnaden ved institusjonsplassene som ideelle tilbyr, tilsvarer opp til halvparten av kostnaden i offentlige institusjoner – uten at de ansattes pensjonsordninger og liknende er dårligere, slik tilfellet er hos mange kommersielle aktører. De opererer på en non-profitt-basis, som gir en ekstra trygghet for at midler brukes i tråd med intensjonen. De ideelle aktørene samarbeider ofte med frivilligheten. De bidrar til innovasjon og nytenkning fordi de arbeider behovsorientert, og har gode tradisjoner for samarbeid med andre tjenestetilbydere og erfaringsutveksling med offentlige bestillere.

Dette flertallet viser til forslaget og behovet for mer kunnskap om bruken av offentlige midler på velferdsoppgaver levert av kommersielle tilbydere.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Kunnskapsdepartementet nedsatte en ekspertgruppe for å utrede og presisere regelverket for bruk av statlige tilskudd og egenbetaling fra studentene i private høyskoler og fagskoler, og at rapporten har vært på høring med frist i juni 2015. Disse medlemmer viser til at ekspertgruppen foreslår endringer knyttet til blant annet innsyn, krav til rapportering, lovregulering av handel med nærstående og en rettslig presisering av vilkåret om at offentlige midler skal komme studentene til gode. Disse medlemmer viser til at saken ligger hos Kunnskapsdepartementet, og mener at det er viktig at departementet selv får tid til å vurdere saken grundig.

Disse medlemmer deler det andre flertallets syn på at det kan være et behov for mer kunnskap om bruken av offentlige midler på velferdsoppgaver levert av kommersielle tilbydere, spesielt knyttet til ulike kreative modeller for å unngå eventuelle krav offentlige myndigheter har satt.

Disse medlemmer mener imidlertid ikke at et offentlig utvalg har noen reell mulighet til å være et slags granskningsutvalg som skal «kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte» slik mindretallet legger til grunn og foreslår.

Disse medlemmer mener at det på denne bakgrunn vil være mer riktig at regjeringen – bl.a. basert på høringsrunden knyttet til den allerede nedsatte ekspertgruppen som skal presisere regelverket for bruk av statlige tilskudd og egenbetaling fra studentene i private høyskoler og fagskoler – på egnet måte legger fram en sak for Stortinget hvor det foreslås endringer og presiseringer i gjeldende regelverk knyttet til et bredt politisk ønske om at offentlige midler i størst mulig grad skal gå til produksjon av faktisk velferd, og hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram en sak for Stortinget hvor det foreslås endringer og presiseringer i gjeldende regelverk som sikrer at offentlige midler som går til å kjøpe tjenester fra private eller ideelle virksomheter, går til kostnadseffektiv tjenesteproduksjon av høy kvalitet, samt forslag til hvordan man kan hindre uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere mediesaker om privatskoler, barnehager og offentlige sykehjem kan ha bidratt til å så tvil om de midlene vi i fellesskap bruker på velferdstjenester går dit de virkelig burde, nemlig til produksjon av tjenestene. I Oslo har man også erfaring med at kommersielle aktører har fortrengt ideelle tilbydere, og dermed redusert mangfoldet.

Disse medlemmer har merket seg at tjenester som produseres av kommunale leverandører, er underlagt demokratisk kontroll både gjennom tilsyn og behandling i kommunestyrer landet over. Kommersielle tilbydere har ikke det samme oversynet, men svarer selvfølgelig til norsk lov og norske regnskapsregler. Disse medlemmer mener at det likevel er verdt å merke seg at aksjeselskaps hovedformål etter aksjeloven er å skape avkastning på investert kapital til aksjonærene. Ideelle aktører har ikke det samme presset, og har i liket med offentlige aktører som hovedformål å levere tjenester. Alle disse tre organisasjonsformene bidrar i dag til å levere velferd som det norske fellesskapet er avhengige av. Det er likevel lurt å stoppe opp og se på at ting gjøres slik vi i fellesskap ønsker det.

Handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis og tynnkapitalisering er eksempler disse medlemmer har merket seg gjennom media har vært brukt for å hente ut kapital utover rent utbytte fra kommersielle velferdsleverandører. Disse medlemmer mener det er uheldig om skattebetalernes penger ikke går dit de var tiltenkt, og at det er behov for å få en bedre oversikt over dette slik at debatten om hvordan vi bruker penger i det offentlige kan få en felles plattform.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at i Norge i 2040 bør 25 prosent av velferdstilbudet komme fra ideell sektor, i tråd med anbefalingen i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Det er avgjørende at de ideelle velferdsinstitusjonene får løpende avtaler som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for brukerne og institusjonene. Det bør etableres fond for sosial innovasjon, som kan støtte ideelle prosjekter som kan løse sosiale utfordringer i samfunnet.