I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg
som skal utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester,
og foreslå tiltak som kan sørge for at offentlige midler som bevilges
til velferdstjenester, i sin helhet går til dette formålet.»
To forhold danner grunnlaget for dette representantforslaget.
Det ene er at private aktører kan hente ut profitt på velferdstjenester
som er en del av det offentlige velferdstilbudet, og som er finansiert
av skattebetalerne. Det bør etter forslagsstillernes syn være åpenbart
at offentlige midler i sin helhet går til et godt velferdstilbud.
Det andre er at erfaringer med privat, kommersiell
drift innen enkelte velferdstilbud viser et mangfold av ulike metoder
for å hente profitt ut av velferdstilbudet ut over vanlig utbytte
til eier. Med et stortingsflertall som ønsker større kommersielle
innslag i velferden, krever disse problemstillingene en overordnet
og prinsipiell gjennomgang i Stortinget. Det må være en forutsetning
at skattepengene i sin helhet går til bedre tjenester for dem som
trenger det, ikke til å bygge opp private formuer.
At skattepenger går til å bygge opp private
formuer er mulig fordi kommersielle selskaper er tungt representert
i en rekke velferdssektorer. Kommersielle selskap har med nødvendighet profitt
som øverste prioritet, noe som i en rekke situasjoner kan føre til
konflikt mellom målsettingen om best mulig tjenester for brukerne
og selskapenes inntjening. I tillegg er flere av de kommersielle
velferdsselskapene eid fra skatteparadis. Det er urimelig at en
aktør kan tjene gode penger på en skattefinansiert tjeneste, for
så å aktivt unndra seg nettopp den beskatningen som muliggjør velferdstjenestene
i utgangspunktet.
Så lenge det offentlige betaler private aktører
for å levere en tjeneste, må også det offentlige stå fritt til å
sette vilkårene for hvordan disse midlene forvaltes. Det varierer
mellom de ulike velferdsområdene i hvor stor grad kommersielle aktører
er representert, og hvordan reglene for profitt er. Der det for
eksempel ikke er lov til å ta ut utbytte, kan eierne finne omveier
ved å bygge opp formuer i morselskap gjennom blant annet internfakturering
og bruk av skatteparadiser.
I Sverige har regjeringen nylig varslet at de
setter ned et utvalg som skal gå gjennom regelverket og foreslå
hvordan det kan innføres forbud mot profitt i velferdstjenestene.
Begrunnelsen for dette er at skattepengene skal brukes til det formålet
de er tiltenkt, velferd, ikke til å berike privatpersoner. Målet
for dette utvalget er å komme med forslag som skal sikre at offentlig finansiering
av velferdstjenester utformes slik at den sikrer «likeverdighet,
kvalitet, samfunnsøkonomisk effektivitet, behovsstyring og åpenhet».
Det er behov for en helhetlig gjennomgang også i
Norge. Det må derfor settes ned et utvalg som ser på hvordan det
kan innføres forbud mot profitt der det offentlige finansierer velferdstjenesten.
Siden hver sektor har ulike regler å forholde seg til, er det behov
for en gjennomgang av enkeltsektorer.