Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N. Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at regjeringa fremmer forslag til endring av lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Komiteen viser til at denne heimelen kan vera aktuell å ta i bruk ved større naturkatastrofar eller storulykker, humanitære katastrofar eller massetilstrømming av asylsøkarar som døme på situasjonar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringa ut ifrå den situasjonen som oppstod hausten 2015 med tilstrømminga av asylsøkarar, valde å fremme proposisjonen til Stortinget utan føregåande høyring, for raskt å få på plass eit regelverk som sikrar staten moglegheit til å sikre spesielt overnattingskapasitet ved kriser, katastrofar eller andre ekstraordinære situasjonar i fredstid.

Komiteen valde å gjennomføre høyring i saka og hadde høyring 9. februar 2016 der Oslo kommune og KS var representert. KS hadde med ordførarane frå Fredrikstad og Ullensaker kommunar. KS gjorde i høyringa greie for sitt eige forslag som byggjer på at det er greitt med unntaksføresegner i lova knytt til flyktningsituasjonen, men at heimelen skal gjevast til kommunane og ikkje departementet. KS viste også til at ei rekkje kommunar har gjort politiske vedtak som byggjer opp under same argumentasjon som KS presenterte.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet viser til at ulike omsyn har blitt vegne opp mot kvarandre i denne saka. På den eine sida står det lokale sjølvstyret som er viktig, samtidig som det også er viktig å sikre staten moglegheit til å forsere prosessar ved kriser, katastrofar og andre ekstraordinære situasjonar.

Desse medlemene forstår dette og vil anta at dette er ei føresegn som er viktig å ha for å sikre moglegheita om det skulle bli behov, samtidig som det er ei føresegn som truleg ikkje vil bli brukt.

Desse medlemene viser til at det er fleire grunnar til det. For det fyrste arbeider regjeringa og stortingsfleirtalet med forenklingar av plan- og bygningsloven der mykje er gjort, og framleis vil fleire forenklingar og forbetringsframlegg koma. Dette vil etter desse medlemene sitt syn gjera sitt til at kommunane sjølv, som planmynde og byggesaksmynde i framtida, i endå større grad innanfor gjeldande lovverk kan få til raske og smidige prosessar. Desse medlemene viser også til at det allereie i dag er mogleg for mange kommunar å forvalte dagens lovverk på ein slik måte at prosessane går fortare.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget har vedtatt ei rekkje innstrammingstiltak innanfor asylfeltet som vonleg vil bidra til at asyltilkomstane ikkje kjem på eit nivå som betyr at det er behov for å definere situasjonen som krise, katastrofe eller ekstraordinær situasjon.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti viser til at regjeringa, på bakgrunn av at saka er fremma raskt utifrå den situasjonen ein stod i tidlegare i vinter, har vald å gjera unntak for hovudregelen med alminneleg høyring. Utifrå det har regjeringa vald å fremme lovendringa som ein midlertidig lov som skal gjelde fram til 1. februar 2018.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Framstegspartiet støtter dette og imøteser eventuelt at regjeringa før 1. februar 2018 vurderer om det skal fremmast og sikrast permanent heimel i lova som sikrar staten denne moglegheita.

Desse medlemene viser til at det i proposisjonen er gjort godt greie for forholdet til anna lovgiving og andre omsyn som skal takast også om denne heimelen vert tatt i bruk. Forholdet til lokaldemokratiet er skildra i proposisjonen, og desse medlemene viser spesielt til at kommunane skal orienterast.

Desse medlemene viser til proposisjonen pkt. 6.1.6 Hensynet til kommunene der det går fram at det skal være «et ufravikelig minstekrav om at kommunen er informert før eventuelle tiltak iverksettes». Desse medlemene har merka seg at dette også går fram av departementets pressemelding og informasjonsflaket om proposisjonen som er publisert på www.regjeringen.no.

Desse medlemene meiner det ikkje fullt ut er samsvar mellom denne intensjonen og ordlyden i forslaget til ny § 20-9 tredje ledd siste punktum, og meiner at det bør kome fram av sjølve lovteksten at departementet skal underrette kommunen før eventuelle tiltak blir iverksatt. Dette går fram av forslaget frå desse medlemene.

Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

«I

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:

§ 1-6 tredje ledd skal lyde:

Andre ledd kommer ikke til anvendelse for tiltak som omfattes av §§ 20-7 og 20-8 om skjermingsverdige objekter i medhold av sikkerhetsloven eller § 20-9 om unntak ved kriser, katastrofer eller ekstraordinære situasjoner i fredstid.

Ny § 20-9 skal lyde:

§ 20-9 Unntak ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid

Ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid kan Kongen for inntil 1 år av gangen bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak uavhengig av foreliggende planer og uavhengig av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Beslutning gis bare etter anmodning fra annen statlig eller kommunal myndighet.

Midlertidige tiltak som nevnt i første ledd kan omfatte bruksendring, utvidelse av drift og plassering eller oppføring av byggverk. Beslutning kan også omfatte rett til å foreta endringer av byggverket eller eiendommen som anses nødvendig. Varigheten av tiltaket fastsettes i beslutningen.

Ved beslutning etter første ledd kan departementet fravike bestemmelsene om saksforberedelse og vedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V. Før beslutning fattes, skal uttalelse fra kommunen innhentes så langt det er praktisk mulig. Departementet skal underrette kommunen om beslutningen før eventuelle tiltak iverksettes.

Bestemmelsene om grannevarsel i grannelova § 6 gjelder ikke.

Beslutning etter første ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning av klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes i medhold av første ledd. Det kan ikke kreves granneskjønn etter grannelova §§ 7 og 8 for slike tiltak eller retting etter grannelova § 10.

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

II

• 1. Loven trer i kraft straks.

• 2. Plan- og bygningsloven ny § 20-9 oppheves 1. februar 2018. § 1-6 tredje ledd skal fra samme tid lyde:

Andre ledd kommer ikke til anvendelse for tiltak som omfattes av §§ 20-7 og 20-8 om skjermingsverdige objekter i medhold av sikkerhetsloven.»

Desse medlemene viser til at komiteen 3. mars 2016 sendte spørsmål om vurdering av ei anna plassering av myndigheit enn det som følgjer av lovforslaget. Spørsmålet er det same som KS tek opp i sitt brev til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 4. januar 2016 (vedlagt). I brevet føreslår KS at myndigheita til å fatte avgjersler etter den føreslåtte fullmaktsføresegna vert lagt til kommunane i staden for departementet.

Desse medlemene viser til at departementet 11. mars 2016 gav eit utfyllande svar til komiteen på dette spørsmålet (vedlagt).

Desse medlemene viser til at departementet held fast på at også plan- og bygningsloven må tilpassast anna beredskapslovgiving. Desse medlemene er samd med departementet og støttar difor lovforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil berømme kommunene som i en ekstraordinær situasjon med økte asylankomster har vist et stort samfunnsansvar, samarbeidsvilje og bidratt til rask etablering av mottaksplasser.

Flertallet deler regjeringens ønske om at etablering av nødvendig antall mottaksplasser for innkvartering av asylsøkere må kunne skje raskt og effektivt. Flertallet viser til at kommunene i dag har et handlingsrom i gjeldende plan- og bygningslov som kan sikre at prosesser går raskere, blant annet gjennom adgangen til å delegere myndighet fra kommunestyret til annet organ eller administrasjonen.

Flertallet mener det er gode argumenter som taler for at det innføres bestemmelser som gir anledning til å fravike plan- og bygningslovens bestemmelser i krisesituasjoner, herunder å fravike grannelovens bestemmelser om nabovarsel. Men flertallet mener at kommunene er bedre egnet til å gjennomføre raske prosesser fordi de håndterer byggetillatelser og bruksendringer til vanlig. Kommunene har også betydelig kompetanse, detaljkunnskap og ressurser til å treffe riktige og fornuftige beslutninger. Flertallet mener derfor at beslutningsmyndigheten til å gi byggetillatelse og bruksendring fortsatt bør ligge hos kommunene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er problematisk at regjeringens forslag til lovendringer ikke har vært på alminnelig høring fordi lovendringene vil innebære at ansvar og myndighet til å fatte beslutninger i viktige saker, overføres fra kommunene til staten. Dette flertallet viser til at KS i brev til komiteen datert 4. januar 2016 ikke støtter forslaget om at myndighet til å treffe vedtak om byggetillatelse og endringstillatelse legges til Kongen i statsråd med hjemmel til å delegere til departementet, og heller ikke støtter forslaget om å gi en generell fullmaktsbestemmelse for øvrige ekstraordinære situasjoner i fredstid. Under komiteens høring ga flere av bykommunene støtte til KS' prinsipielle argumentasjon.

Dette flertallet viser til at KS i sitt brev til komiteen 4. januar 2016 foreslår en alternativ lovbestemmelse hvor beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise, kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet. Den alternative lovbestemmelsen sier videre at beslutningsmyndigheten til å gi byggetillatelse og bruksendring skal ligge til kommunene, men det innføres en tidsfrist, og departementet kan ved overprøving prøve alle sider av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som ved en nasjonal flyktningkrise gir kommunene myndighet til å fravike plan- og bygningsloven og grannelova. Det settes frist for kommunens beslutning, som treffes etter anmodning fra annen kommunal eller statlig myndighet. Saken overføres departementet hvis fristen ikke holdes, og departementet kan også ved overprøving prøve alle sider av saken. Beslutning om at det foreligger en nasjonal flyktningkrise kan treffes av Kongen i statsråd eller av departementet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at forslaget i Prop. 43 L (2015–2016) om innføring av unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven som setter kommunal forvaltningsmyndighet til side, både prinsipielt og faglig sett er et så vesentlig tiltak at det burde vært utredet og sendt på høring på vanlig måte.

Disse medlemmer er enig med vurderingene fra KS og fra andre kommuner som har uttalt seg i forbindelse med komiteens høring i saken, om at det kan være behov for å gi bestemmelser om unntak fra ordinær saksbehandling når det foreligger en nasjonal flyktningkrise, men mener hjemmelen til å realitetsbehandle dispensasjoner må ligge til kommunene som har oversikt og ansvar for kritisk infrastruktur lokalt. Forslaget om at unntaksbestemmelsen gjøres generell, slik at den kan benyttes også dersom det oppstår andre kriser eller ekstraordinære situasjoner av nasjonal karakter, støttes ikke.

Disse medlemmer mener innføring av en tidsbegrenset unntaksbestemmelse bør begrenses til å gjelde ekstraordinære tiltak ved en flyktningkrise. Innføring av en unntaksbestemmelse i plan- og bygningsloven som gjelder mer generelt, må utredes og sendes på høring på vanlig måte før forslag fremmes for Stortinget.

Disse medlemmer støtter intensjonene i innspillet til alternativ lovtekst som fremmes i KSs høringsuttalelse.