Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til den fremlagte Prop. 44 L (2015–2016).

Komiteen viser til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne handlingsplanen skal forebygge framvekst av radikaliserte enkeltpersoner og miljøer som har ønske eller intensjon om å begå voldelige aksjoner. Handlingsplanen har høstet bred anerkjennelse.

Komiteen viser til at ett av tiltakene i handlingsplanen (tiltak nr. 20) er å sende på høring forslag om å strafferegulere privatpersoners deltakelse i væpnet konflikt. Den foreliggende proposisjonen er oppfølgingen av dette tiltaket.

Etter komiteens mening gir framveksten av radikaliserte enkeltpersoner, miljøer og fremmedkrigere grunn til bekymring. Denne utviklingen er tydelig beskrevet i de siste års trusselvurderinger fra PST og Etterretningstjenesten. Flere terroraksjoner i Europa og i verden for øvrig bekrefter alvoret i og det store voldspotensialet som følger av denne utviklingen.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Prop. 131 L (2012–2013), Innst. 442 L (2012–2013), om endringer i straffeloven knyttet til forberedelse av terror m.m. Stortinget understreket her viktigheten av å ikke gå utenfor de skranker som legalitetsprinsippet setter. Kravet om lovhjemmel, og at straffebudene må beskrive den straffbare handling slik at borgerne har mulighet til å forutberegne sin rettsstilling, er en viktig rettssikkerhetsgaranti som er hjemlet i både Grunnloven og folkeretten. Komiteen stiller seg bak dette, og legger til grunn at lovforslagene i proposisjonen tydeliggjør og klargjør lovgivers intensjon om å strafferegulere privatpersoners deltakelse i væpnet konflikt.

Komiteen mener de foreslåtte lovbestemmelsene kan ha en forebyggende effekt i seg selv, ved at straffansvaret tydeliggjøres på et tidligere stadium i forkant av en planlagt straffbar handling.

Væpnet angrep mot norske styrker i utlandet

Komiteen mener det er behov for en lovbestemmelse som eksplisitt bygger på norske borgeres lojalitetsplikt til sitt eget land og egne soldater, også om soldatene tjenestegjør i utlandet. Forslagene til ny §§ 120 a og 120 b ivaretar etter komiteens mening dette. Likeledes støtter komiteen at forbund om å begå lovbrudd som nevnt i § 120 a omfattes av straffeloven § 127.

Etter komiteens mening er denne lojalitetsplikten knyttet til, og en naturlig følge av, de omfattende demokratiske rettigheter norske borgere nyter godt av, at norske styrkers deltakelse i utenlandske operasjoner er et resultat av demokratiske beslutningsprosesser forankret i Grunnloven og folkeretten. Komiteen understreker at det skal reageres strengt fra myndighetenes side i situasjoner som rammes av forslaget.

Komiteen slutter seg til at lovbestemmelsene plasseres i straffelovens kapittel 17, om vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser, og at de føyes til § 120, som omhandler grovt landssvik og § 127, forbund om krenkelse av Norges selvstendighet og forfatning. Komiteen mener dette reflekterer overtredelsens alvorlige karakter.

Komiteen viser til drøftingen i proposisjonen av strafferettslige konsekvenser knyttet til landssvik. Komiteen ser ikke bort fra at det på et senere tidspunkt, i lys av erfaringene med de foreslåtte lovendringene og utviklingen i trusselbildet og den internasjonale sikkerhetssituasjonen, kan bli aktuelt å vurdere at væpnet angrep utført av norske borgere mot norske styrker i utlandet skal likestilles med grovt landssvik.

Rekruttering til deltakelse i militær virksomhet

Komiteen slutter seg til forslaget om å utvide forbudet mot rekruttering til militær virksomhet for en fremmed stats styrker, til også å omfatte rekruttering for en ikke-statlig styrke eller gruppe. Komiteen viser til at det er de ikke-internasjonale væpnede konfliktene som utgjør hovedvekten av de væpnede konflikter, og som kan framstå som de mest brutale.

Komiteen påpeker at forslaget kan utgjøre et bidrag i arbeidet med å forebygge radikalisering og trusler mot Norge, og at det kan være et bidrag til internasjonal stabilitet og fred gjennom å forhindre drap, tortur og skader på personer og eiendom i andre land.

Deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt

Komiteen støtter lovforslagets intensjon om å begrense antallet fremmedkrigere fra Norge. Komiteen erkjenner at det oppstår viktige og vanskelige avgrensningsspørsmål knyttet til å kriminalisere deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt. Komiteen slutter seg til departementets vurdering om forslagets objektive utforming, som innebærer at militær deltakelse i væpnede konflikter i utlandet, av personer som verken har status som stridende med privilegier etter humanitærretten, eller kjemper på vegne av en stat, blir kriminalisert.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 11. mars 2016 på justiskomiteens forespørsel angående brev fra Røde Kors. Her påpeker statsråden at endringene som følge av forslaget til ny bestemmelse i straffeloven § 145, viderefører gjeldende rett knyttet til hvorvidt sanitærpersonell vil omfattes av straffebudet. Komiteen viser til følgende i svarbrevet fra statsråden:

«Det er dermed kun for personer som deltar militært på vegne av andre ikke-statlige væpnede grupper, at spørsmålet om straffrihet for medisinsk arbeid kommer på spissen. Dette er ikke særskilt behandlet i proposisjonen, men det klart at alle tilfeller som gir krav på strafferettslig immunitet etter den internasjonale humanitærretten, faller utenfor straffansvaret etter forslaget i straffeloven § 145, jf. vilkåret «rettstridig» og spesialmerknaden til § 145 i proposisjonen punkt 9.1 side 68. Lovforslaget viderefører på dette punkt gjeldende rett.»

Komiteen viser i denne sammenheng til proposisjonens beskrivelse i kapittel 6.4.3. Komiteen legger vekt på at påtale av handlinger som er begått i utlandet, bare skal skje når allmenne hensyn taler for det. Dette innebærer at hvorvidt deltakelse i væpnet konflikt i utlandet skal forfølges strafferettslig, må vurderes særskilt av påtalemyndigheten.

Komiteen viser spesielt til følgende formulering i proposisjonen side 55:

«Det vil for eksempel være større grunn til å forfølge deltakelse direkte i stridigheter for grupper som er kjent for å være særlig brutale, for eksempel ved gjentatte angrep på sivile eller henrettelser av fanger, fremfor deltakelse i styrker som i stor grad overholder humanitærrettens regler.»

Komiteen understreker at dette må være et viktig vurderingskriterium for påtalemyndigheten.

Merknader til andre paragrafer

Komiteen viser til at det foreslås enkelte endringer i straffeprosessloven, blant annet for å åpne for tvangsmiddelbruk i etterforskende og avvergende øyemed for å sikre at de nye straffebestemmelsene kan håndheves på en effektiv måte.