Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet, Lill Harriet Sandaune og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til Prop. 82 L (2014–2015) fra regjeringen og Innst. 352 L (2014–2015), samt Stortingets vedtak 11. juni 2015 om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.

Komiteen vil understreke at alle lærere skal ha formell kompetanse i de fagene de underviser i, og viser i den forbindelse til at Stortinget i 2012 vedtok høyere kompetansekrav i fagene norsk, matematikk, engelsk, norsk tegnspråk og samisk, men at det var åpnet for unntak i § 10-2 for lærere som fylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling før 1. januar 2014. Komiteen viser til at denne unntaksbestemmelsen ble opphevet i forbindelse med behandlingen av Prop. 82 L (2014–2015) våren 2015 slik at gjeldende kompetansekrav skulle omfatte alle lærere.

Komiteen har merket seg tall fra Kunnskapsdepartementet som viser at det er rundt 33 000 lærere i skolen som i dag ikke oppfyller de nye kompetansekravene.

Komiteen viser til at det er tverrpolitisk enighet om innføringen av økte kompetansekrav for lærere som er utdannet etter den nye grunnskolelærerutdanningen etter 1. januar 2014. Komiteen har merket seg at den faktiske kompetansesituasjonen i skolen i dag vil gjøre det vanskelig for alle skoler på kort sikt å tilfredsstille de nye kravene. Komiteen har videre merket seg at enkelte mener at oppheving av den tidligere unntaksbestemmelsen vil ha konsekvenser som ikke framkom tydelig nok da saken ble behandlet i Stortinget.

Komiteen viser til at da lovproposisjonen ble behandlet i juni 2015, ble det understreket at endringene ikke ville innebære en plikt for lærere til å ta del i videreutdanning, og at det ble åpnet for å fravike kompetansekravene dersom det var nødvendig på grunn av mangel på kvalifisert personale.

Komiteen mener alle elever har rett til undervisning av kvalifiserte lærere. Komiteen mener at fagkompetanse er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap på en god måte. I dag er det om lag 9 000 lærere som underviser i grunnskolen uten godkjent utdanning. Komiteen understreker at det er svært viktig at denne gruppen også får formalisert sin kompetanse i tillegg til de som mangler studiepoeng i de fagene som er prioritert i videreutdanningsreformen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at både de organisasjoner og instanser som er fornøyd med vedtaket om å oppheve unntaksbestemmelsen, og de som mener at vedtaket bør reverseres, fraråder innføring av realkompetansevurdering slik representantforslaget tar til orde for. Det blir blant annet påpekt at realkompetansevurdering vil medføre vanskelige avgrensninger og økt byråkratisering. Flertallet merker seg også motstanden mot å erstatte formell kompetanse med realkompetansevurdering for å tilfredsstille høyere kompetansekrav.

Flertallet mener forslaget om en vurdering av konsekvenser og en plan for implementering kan være fornuftig, men oppfatter at det allerede er tett samarbeid med utdanningsmyndighetene om implementering, og mener derfor at forslaget er overflødig. Flertallet mener GSI-rapporteringen over manglende studiepoeng i den enkelte kommune gir en god indikasjon på utfordringene for implementeringen, og gir et godt grunnlag for videre dialog med universitets- og høyskolesektoren for å kunne planlegge og ivareta ulike behov for faglig kompetanseheving.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er enige om å videreføre kompetansekravene som innebærer at alle elever skal undervises av en lærer med fordypning i basisfagene norsk, matematikk, engelsk, norsk tegnspråk og samisk. Disse medlemmer er også enige i at det for lærere utdannet før 1. januar 2014 skal gis dispensasjon fra dette kravet frem til 1. august 2025. Det understrekes at dette skal gjelde samtlige lærere innenfor denne kategorien. Disse medlemmer anser det også som naturlig at lærere som har utdannet seg etter den «gamle» lærerutdanningen, men som fullførte denne etter 1. januar 2014, også gis dispensasjon, og ber regjeringen følge opp dette.

Disse medlemmer mener det er viktig at skoleledere, som i dag, benytter hele sitt undervisningspersonell rasjonelt og til elevenes beste gjennom hele dispensasjonsperioden. Videre vil disse medlemmer påpeke at det er skoleeier som har plikt til å sikre at kompetansekravene oppfylles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lærere utdannet før 1. januar 2014 får dispensasjon fra kompetansekravene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med nødvendige lovendringer. Det skal fortsatt være skoleeiers ansvar å sikre at kompetansekravene oppfylles. Dispensasjonen skal ikke vare lenger enn til 1. august 2025.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringspartiene og Venstre har blitt enige om at lærere utdannet før 1. januar 2014 skal gis en form for dispensasjon fra kompetansekravene. Disse medlemmer mener det er bra at regjeringspartiene har snudd i synet på hvordan kompetansekravene skal innføres. Disse medlemmer mener likevel at det å lage en dispensasjonsordning fra kompetansekravene ikke er tilstrekkelig for å hindre en del av de uheldige konsekvensene lærerorganisasjonene og flere skoleeiere har advart mot. Disse medlemmer mener det er nødvendig å endre regelverket slik at lærere utdannet før 1. januar 2014 ikke bare skal kunne få en dispensasjon, men at de skal sikres full undervisningskompetanse i perioden frem til 2025. Disse medlemmer mener det er viktig for å sikre at overgangsperioden blir reell, uten avskilting av læreres allerede godkjente undervisningskompetanse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at lærere som er utdannet før 1. januar 2014 eller har fullført ‘gammel lærerutdanning’ etter 1. januar 2014, beholder samme undervisningskompetanse som tidligere frem til 2025, for å sikre at det blir en reell overgangsperiode uten avskilting av læreres godkjente undervisningskompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener lærernes etter- og videreutdanningstilbud skal gi lærere ny faglig og pedagogisk kunnskap som skal bidra til bedre kvalitet i elevenes undervisning. Disse medlemmer mener det vil være unødvendig ressursbruk om etter- og videreutdanningstilbudet brukes til å formalisere den reelle kompetansen erfarne lærere allerede besitter fullt ut.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener derfor at lærere bør kunne få vurdert sin reelle kompetanse, etter allerede etablerte prinsipper for godkjenning av realkompetanse, for å sikre at etter- og videreutdanningstilbudene bidrar til en reell kompetanseheving for lærerne og bedre undervisning for elevene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utdanningsinstitusjonene har gode systemer for godkjenning av allerede dokumentert erfaring/kurs/opplæring, i tråd med etablerte prinsipper for godkjenning av realkompetanse.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til komitéhøringen 4. februar 2016 der Elevorganisasjonen, KS, NHO, Norsk lektorlag, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Universitets- og høgskolerådet, Spekter og Skolelederforbundet deltok. Høringen bekreftet at det hersker stor uro over hvordan de nye kompetansekravene skal implementeres, både med tanke på praktisk gjennomføring, vikarbruk, utfordringer med demografi og ikke minst når det kommer til lærernes arbeidsforhold. Høringen viste at det er stor tilslutning til at lærerne skal ha kompetansekrav, men at det er regjeringens iverksetting av kravene som skaper problemer.

Flertallet merker seg at flertallet av de organisasjonene som har uttalt seg om saken og som deltok i komitéhøringen 4. februar 2016, mener vedtaket i prinsippet blir å anse som en plikt til videreutdanning og primært ønsker at kravet om tilbakevirkende kraft blir reversert.

Flertallet viser til at erfarne lærere som ikke tilfredsstiller de nye kravene, kan få problemer med å skifte jobb ettersom en ny arbeidsgiver kan komme til å foretrekke lærere som allerede innehar utdanning med nok studiepoeng. Flertallet er derfor bekymret for at erfarne lærere som etter den nye forskriften ikke tilfredsstiller kompetansekravene, kan bli «innelåst» i en stilling på den skolen der de allerede arbeider og risikere å bli overtallige i situasjoner ved nedbemanning.

Flertallet har merket seg uttalelsene fra Universitets- og høgskolerådet, som påpeker at en ti-års innføringsperiode kan være noe knapp. Universitets- og høgskolesektoren er forpliktet gjennom videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» til å gi tilbud om videreutdanning til lærere. Flertallet vil understreke nødvendigheten av at disse tilbudene har god kvalitet. Med strukturendringer, innføring av ny femårig lærerutdanning og tilbud om videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk merker flertallet seg bekymringen i sektoren for at andre fag i lærerutdanningen kan bli skadelidende til fordel for de prioriterte fagene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at dimensjoneringen av videreutdanningstilbudet i fagene norsk, matematikk og engelsk ikke går på bekostning av videreutdanningstilbud i andre fag.»

Komiteen mener det er viktig at elevene i norsk skole møter lærere som har fordypning i de fellesfagene de underviser i. Komiteen mener det er svært viktig at flere elever skal lære mer, og mener faglig fordypning er en viktig faktor for å oppnå dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er utfordrende at om lag 33 000 lærere i dag mangler fordypning i ett eller flere fellesfag, og mener derfor det er riktig å stille krav til lærernes arbeidsgivere, kommunene, for å sikre dem den kompetansen de selv har etterspurt i mange år.

Disse medlemmer mener det er viktig at kompetansekravet gjelder fra 1. august 2015. Dette vil gi kommuner og andre skoleeiere et insentiv til å legge til rette for at lærere som ønsker det, skal få innvilget søknader om videreutdanning.

Disse medlemmer viser videre til at det i dag er en dispensasjon for kommunene i ti år for å oppfylle kompetansekravet for sitt undervisningspersonell. Dette kombinert med en kraftig økning i kapasiteten ved utdanningsinstitusjonene som skal gi videreutdanningen, samt at staten tar en langt større del av regningen for kompetanseløftet, vil gjøre det mulig å nå målet innen den fastsatte dispensasjonstiden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter målet om at lærerne skal ha fordypning i fagene de underviser i. Derfor innførte den rød-grønne regjeringen, med bred støtte, kompetansekrav for nyutdannede lærere i 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et bredt flertall i Stortinget har vedtatt at kompetansekravene skal innføres for alle lærere i løpet av ti år (Prop. 82 L (2014–2015)). Vedtaket trådte i kraft i 2015, men det skulle legges opp til en fleksibel overgangsperiode på ti år frem til 2025.

Disse medlemmer mener vedtaket i Stortinget i juni 2015 har fått flere utilsiktede konsekvenser for lærerne og skolen. Disse medlemmer merker seg blant annet bekymringer for praktisk gjennomføring av kravene, at lærere får problemer når de søker ny jobb, eller at de får stempel som «ufaglærte». Disse medlemmer mener at dette ikke var tilstrekkelig omtalt i proposisjonen, noe som igjen viser at regjeringen ikke har utredet konsekvensene godt nok. Disse medlemmer mener at regjeringens gjennomføring har brutt vesentlige forutsetninger for Stortingets støtte til regjeringens lovforslag.

Disse medlemmer viser til Innst. 12 S (2015–2016) og følgende merknad fra Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen:

«Disse medlemmer er bekymret for noen av de negative konsekvensene dette kan få for lærere og skoleeiere. Disse medlemmer merker seg tall fra Kunnskapsdepartementet som viser at det er rundt 38 000 lærere i skolen som i dag ikke oppfyller de nye kompetansekravene Disse medlemmer mener vi på en god måte må legge til rette for at også disse lærerne oppfyller kravene. Men det må ikke gjøres på en måte som gir signaler om at lærere med lang erfaring og betydelig kompetanse ikke lenger er kvalifisert for undervisning. Det må heller ikke gjøres på en måte som skaper usikkerhet rundt lærernes lønns- og ansettelsesforhold.»

Disse medlemmer viser videre til Innst. 352 L (2014–2015), der Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen skriver:

«Desse medlemene understrekar at praktiseringa av dei nye kompetansekrava må klargjerast slik at ein unngår at lærarar med godkjend utdanning vert delte i eit A-lag og eit B-lag.»

Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har fulgt opp dette på en god nok måte. Disse medlemmer mener dette vitner om et dårlig politisk håndverk.

Disse medlemmer mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan kompetansekravene skal innføres for å hindre utilsiktede konsekvenser for lærere og skoleeiere. Disse medlemmer mener det må lages bedre overgangsordninger som sikrer kompetansen i skolen og lærernes arbeidsforhold i perioden frem til 2025. Disse medlemmer mener skolen må kunne disponere lærerkreftene og lærerkompetansen på den enkelte skole på en måte som er til det beste for elevenes læring.

Komiteen mener at alle kommuner må utarbeide lokale planer for videreutdanning, slik at lærere får anledning til å ta den nødvendige videreutdanning.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at videreutdanningstilbudene er av høy kvalitet, riktig dimensjonert og tilpasset regionale behov. Videreutdanningstilbudene må organiseres på en måte som minimerer unødvendig tidsbruk for den enkelte lærer.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at videreutdanningstilbud kan tilbys gjennom teknologiske løsninger som e-læringssystemer og MOOC.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke universitets- og høyskolesektorens avgjørende betydning for å sikre fremtidens lærerkompetanse. Disse medlemmer viser til at sektoren står overfor et stort press både med tanke på videreutdanning av lærere og implementering av en femårig lærerutdanning. Disse medlemmer mener regjeringen må gjennomgå kvaliteten og organiseringen av videreutdanningene for å sikre at videreutdanningstilbudene er effektive, målrettede og i større grad tilpasset lokale kompetanseutviklingsbehov.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer etter dette også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tilsyn med videreutdanningstilbudene slik at det sikres god kvalitet i tilbudet.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at lovendringen i praksis har påført lærerne en individuell plikt til videreutdanning uten at de har fått en tilsvarende og reell rett til å videreutdanne seg, siden dette er opp til den enkelte skole og skoleeier. Disse medlemmer mener loven, slik den er utformet i dag, fratar skoleeier og rektor muligheten til selv å vurdere om skolen har nødvendig/tilstrekkelig kompetanse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om vurdering av rett og plikt til etter- og videreutdanning for lærere.»

Dette medlem viser til komitéhøringen, der det ble påpekt at etterutdanning i dag ikke gir studiepoeng og at dette var uheldig. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre studiepoeng for kortere etterutdanningskurs.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at dersom 5 500 lærere skal ut i videreutdanning hvert år som følge av de nye kompetansekravene, vil det føre til et stort behov for kvalifiserte vikarer. Erfaringene i skolen viser at kvalifiserte vikarer kan være vanskelig å finne, jamfør andelen ikke-kvalifiserte som jobber i skolen i dag. Disse medlemmer er bekymret for at skolene framover i enda sterkere grad vil måtte basere seg på ikke-kvalifisert arbeidskraft. Disse medlemmer er også bekymret for at de som allerede betegnes som ikke-kvalifiserte og som arbeider i skolen i dag, vil stille bakerst i køen når søknader om videreutdanning skal anbefales og godkjennes, og at man på denne måten bidrar til en dobbelt negativ effekt for elevene. Disse medlemmer mener at de endringene som ble vedtatt i 2015, er av en så omfattende og kostnadskrevende karakter for skoleeierne at det både burde vært bedre utredet i forkant og fullfinansiert fra staten, men at dette ikke er ivaretatt.

Disse medlemmer viser til at disse partier påpekte de potensielt negative konsekvensene ved å oppheve unntaksbestemmelsen allerede da saken ble behandlet våren 2015.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at lærere med godkjent utdanning før 1. januar 2014 fortsatt gis full undervisningskompetanse.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser i denne forbindelse blant annet til følgende merknad fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 352 L (2014–2015):

«Desse medlemene viser til at endringa kan føre til liten mobilitet blant lærarar, ettersom det ikkje er lagt inn noka dispensasjonsmoglegheit for den einskilde lærar.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser videre til merknad fra Senterpartiet i samme Innst. 352 L (2014–2015), der det står at:

«Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner dette vil gjere det vanskeleg for desse lærarane å søkje på andre stillingar, sidan skuleeigar truleg vil prioritere søkjarar med full undervisningskompetanse. Denne medlemen meiner at ein lærar som har undervist i til dømes engelsk i mange år, har ein realkompetanse som kan vere like verdfull – om ikkje meir – enn nyutdanna lærarar med formelle studiepoeng. Det å nekte røynde lærarar å undervise i fag der dei har lang erfaring, er ikkje berre dårleg personalpolitikk og seniorpolitikk, men det tappar òg skulen for verdfull realkompetanse. Denne medlemen er særskilt uroa for kva framlegget vil føre til når det gjeld små skular. Denne medlemen fryktar difor at framlegget vil føre til nedlegging av skular.»

Dette medlem fastholder denne bekymringen og beklager at ikke flere partier tok inn over seg de konsekvensene som enkelte av høringsinstansene meldte allerede i 2015.

Komiteen peker på behovet for å sikre at ferdig utdannede lærere som i dag ikke jobber i skolen, har en vei inn i videreutdanningssystemet selv om de ikke er ansatt i en kommune. Skolen trenger også disse lærerne, som i mange tilfeller har verdifull kompetanse fra andre deler av arbeidslivet.

Komiteen understreker verdien av et fleksibelt videreutdanningssystem som gjør videreutdanning enkelt i hverdagen til lærere som er i jobb, der desentraliserte tilbud og nettundervisning er viktige elementer. Komiteen viser også til at Stortinget under behandlingen av Prop. 82 L (2014–2015) åpnet for at lærere kan gå opp til eksamen uten å følge undervisningen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utdannede lærere som i dag jobber utenfor skoleverket, kan tilegne seg nødvendig kompetanse for å undervise i basisfagene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at skoleeier gjør en vurdering av implementeringen av kompetansekravene, og på bakgrunn av dette lager planer for at lærere som underviser i og mangler kompetanse i de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse i perioden fram til 2025. Skoleeiere med svak utvikling må bli fulgt opp.»

«Stortinget ber regjeringen i overgangsperioden fram til 2025 følge utviklingen i studiepoeng blant lærerne som underviser i basisfagene, og årlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en beskrivelse av situasjonen.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at målet med lovendringen som ble iverksatt 1. august 2015, beskrevet i Prop. 82 L (2014–2015), var at «alle elevar skal få undervisning av lærarar med relevant kompetanse innan utgangen av ein ti-årsperiode».

Dette medlem mener at Stortinget ønsket en ordning utformet slik at allerede utdannede lærere som er omfattet av kompetansekravene, ble gitt ti år til å gjennomføre nødvendig videreutdanning. Det var ikke Stortingets hensikt å legge til rette for at nyutdannede lærere på generelt grunnlag skulle foretrekkes framfor lærere med lang undervisningserfaring i sentrale fag. Innføringsperioden må etter dette medlems syn utformes slik at overgangsordningen blir reell for lærerne. Når det langt på vei blir en plikt å videreutdanne seg for å kunne undervise, må rettighetene til utdannede lærere også sikres. Det handler også om elevenes behov for et stabilt og trygt læringsmiljø.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener innføringen av kompetansekrav med tilbakevirkende kraft har vist seg å ha svært negative konsekvenser, og mener det haster med å omgjøre vedtaket. Så mange som 38 000 allmennlærere mister muligheten til å undervise i engelsk, norsk og matematikk inntil de tar ny utdanning. Lærere med tretti års undervisningserfaring får beskjed om at de ikke er kompetente til å undervise. Utdanningsforbundet forteller om kommuner som bruker de nye reglene til å ansette folk i midlertidige stillinger i stedet for faste stillinger, og noen får også lønn som ufaglært i de fagene som er omfattet av regelendringen. De melder om lærere som får problemer med å få ny fast jobb hvis de flytter mellom kommuner. Samtidig er det flere tusen lærere som har søkt om videreutdanning, men ikke fått det. Disse medlemmer mener regelendringen sender feil signal til lærerne. Dyktige lærere med mange års verdifull erfaring blir fortalt at de ikke duger, og forteller at de kjenner seg uønsket i skolen og opplever regelendringen som en «avskilting». Disse medlemmer mener denne behandlingen er helt uakseptabel, og i tillegg et svært uheldig signal når læreryrket burde gjøres mer attraktivt for å sikre at vi ikke havner i en situasjon med stor lærermangel.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 352 L (2014–2015), der Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet advarte mot konsekvensene av å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft, og skrev:

«Mellom anna fryktar vi at mange skular finn det naudsynt å erstatte mange dyktige lærarar med lang erfaring som arbeider i skulen i dag, med vikarar utan formell kompetanse.»

Realiteten er at vi står i den paradoksale situasjonen at nye kompetansekrav kan føre til mindre kompetanse i klasserommet. Blant annet derfor konkluderte Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik i saken:

«Sjølv om solid fagkompetanse er viktig, er det samstundes naudsynt å ta omsyn til kva konsekvensar slike endringar vil få for skulen, elevane si læring og dei tilsette i skulen. Desse medlemene meiner det er gode grunnar, praktiske og prinsipielle, for å oppretthalde gjeldande unnatak i § 10-2 og ikkje gje framlegget tilbakeverkande kraft.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener lærere med godkjent utdanning før 1. januar 2014 fortsatt bør gis full undervisningskompetanse, men hvis disse lærerne pålegges nye kompetansekrav, bør også finansieringsordningen for etter- og videreutdanning endres.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre finansieringsordningen for etter- og videreutdanning, slik at lærerandelen bortfaller i overgangsperioden for allmennlærere som må ta videreutdanning for å oppfylle de nye kompetansekravene.»