8. Departementets oppsummering
Departementet finner at det gjennomgående er utfordringer innen områdene (i) kommunikasjon og involvering av pasienter og pårørende og (ii) kompetanse, læring og ledelse.
Regjeringens ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste. Sett fra pasientens ståsted er det en selvfølge at unødig skade skal unngås i møtet med helse- og omsorgstjenesten. Likevel er det altfor mange pasienter som blir unødig skadet som følge av ytelser eller mangel på ytelser i tjenesten.
Selvbetjeningsløsninger, brukervennlig informasjon, bildeskrift, samvalgsverktøy og utvikling av velferdsteknologi er viktige virkemidler for å oppnå bedre kommunikasjon og mer likeverdige tjenester. Det er en særlig utfordring å sikre at alle pasientgrupper forstår språket og informasjonen som gis.
Pårørendeprogrammet for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk (2014–2020) videreføres. Høsten 2015 sendte departementet på høring et forslag om styrket pårørendestøtte i helse- og omsorgstjenesteloven.
Den nasjonale nettportalen helsenorge.no skal være den viktigste offentlige informasjonskilden og kommunikasjonskanalen for pasienter og brukere. Portalen har selvbetjeningstjenester som gir pasienten innsyn i blant annet resepter og kjernejournal. På sikt er det et mål at hver innbygger skal ha én journal der nødvendige helseopplysninger er samlet. Helsedirektoratet utreder hvordan målet kan realiseres teknisk, organisatorisk og juridisk.
Flere kommuner prøver ut velferdsteknologi for trygghet og mestring gjennom Nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020. For å sikre en helhetlig tjeneste hvor systemer fungerer sammen, er det nødvendig å ta i bruk felles standarder for velferdsteknologi. Regjeringen vil legge til rette for å ta i bruk velferdsteknologi og mobil helseteknologi (m-helse) for behandling og oppfølging av personer med kroniske sykdommer.
Mange hendelser som meldes til Kunnskapssenteret, Norsk pasientskadeerstatning, Helsetilsynet og pasient- og brukerombudene skyldes svikt i pasientadministrasjon og brudd i pasientforløpene. Digitale verktøy, som elektronisk pasientjournal og pasientadministrative systemer, er nødvendig for at helsepersonell kan håndtere og ha lett tilgang til nødvendige helseopplysninger. Svikt i systemene kan føre til at informasjon som har avgjørende betydning for behandlingen, ikke er tilgjengelig og at pasienter ikke blir innkalt i tide.
I 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft. Alle helseregionene har etablert tverrfaglige diagnosesentre for pasienter med mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. Målet er gode og forutsigbare pasientforløp og at diagnosen stilles raskere ved at flest mulig undersøkelser gjøres samtidig. De gode erfaringene med pakkeforløp og diagnosesentre for kreft, gjør at det er satt i gang arbeid med å utvikle pakkeforløp for hjerneslag. Det vil dessuten bli utarbeidet pakkeforløp innen psykisk helse og rus.
Pasient- og brukerombudene er særlig opptatt av sykehjemstilbudet og fastlegeordningen. For å sikre bedre kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene har regjeringen løftet frem nye og forsterkede tiltak i meldingen om primærhelsetjenesten og i regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015–2020 (Omsorg 2020). Fastlegens rolle i flerfaglige team i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er omtalt i meldingen.
Et sentralt tiltak i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten er å utvikle primærhelseteam og oppfølgingsteam. En teambasert førstelinjetjeneste vil gi et mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet, større bredde i tjenestetilbudet og riktigere bruk av personellet. Primærhelseteamet vil være befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen vil vurdere endringer i regelverk for organisering og finansiering for å legge til rette for primærhelseteam.
Et forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene skal settes i gang i 2016. Målet er å finne ut om nasjonale tildelingskriterier og statlig finansiering gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning. Et annet tiltak er forslag om lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg. Et tredje tiltak er å øke kapasitet og kvalitet i omsorgssektoren ved hjelp av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Kommunene kan motta tilskudd til utbygging, utskiftning og renovering av heldøgns omsorgsplasser. Regjeringen har styrket tilskuddet ved å øke gjennomsnittlig tilskuddsandel per plass fra 35 til 50 prosent av maksimal godkjent anleggskostnad, samt økt tilskuddet for pressområdekommuner. Regjeringen har videre vedtatt å videreføre investeringstilskuddet etter 2015. Det er innledet et samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge framtidige behov for heldøgns omsorgsplasser. Planarbeidet vil bygge på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Investeringstilskuddet er en sentral del av regjeringens satsing på omsorgstjenestene, og må ses i sammenheng med andre viktige tiltak i Omsorg 2020.
Regjeringen vil etablere et prosjekt som skal utvikle en trygghetsstandard for kvalitet i sykehjem. Trygghetsstandarden skal bidra til at beboere på sykehjem skal ha et godt og likeverdig tilbud. Bruker- og pårørendeorganisasjoner, KS og yrkesorganisasjonene samt aktuelle fagmiljø er invitert til å delta i prosjektet.
Systematisk arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er et ansvar for ledere på alle nivåer i tjenesten. Ledere som arbeider nær pasienten eller brukeren, har en nøkkelrolle. Arbeidet skal forankres i toppledelsen, og ledelsen skal etterspørre resultater for kvalitet og pasientsikkerhet. Ledelsen må ha kunnskap om virksomhetens kompetanse og områder med risiko for svikt.
Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid handler om å skape en lærende kultur i organisasjonen. Åpenhet om kvalitet og uønskede hendelser er en forutsetning, og flere virksomheter har ivaretatt dette. Avgjørende for å lykkes er evne og vilje til å forandre og forbedre, god ledelsesforankring på alle nivåer og et system og en kultur som stimulerer til læring og forbedring på tvers av avdelinger og personellgrupper.
God ledelse er avgjørende for faglig utvikling, god kvalitet og innovasjon. Personell og kompetanse er lederens viktigste ressurser. God planlegging og styring av personellressursene er grunnleggende for at virksomheten kan yte gode helse- og omsorgstjenester. God ledelse og planlegging er avgjørende for gode tjenester, faglig utvikling og forbedring av tjenestene. Meldingen gjør rede for tiltak for å styrke kompetansen blant ledere i helsesektoren.
Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» (2014–2018) videreutvikles. Programmet tilbyr verktøy for ledere og helsepersonell for bedre pasientsikkerhet. Spesialisthelsetjenesten er gjennom oppdragsdokumentet pålagt å delta i programmet, mens kommunene inviteres og oppfordres til å delta. Mange kommuner bruker tiltakspakkene, men det er behov for å knytte arbeidet tettere til ledelsesnivåene i kommunen.
Nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer skal bidra til kunnskapsbasert praksis og gi oss kunnskap om kvaliteten i tjenesten. For å kunne forvalte, lede og utvikle tjenesten, er det behov for data om ulike forhold i helse- og omsorgstjenesten. Det er etablert flere nye kvalitetsindikatorer de siste årene. Systemet skal videreutvikles, og pasientopplevd kvalitet skal tillegges like stor vekt som faglige indikatorer. I dag finnes det 13 nasjonale kvalitetsindikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester, hvorav fire for omsorgssektoren. Det er behov for flere slike indikatorer. Helsedirektoratet arbeider med indikatorer som gir informasjon om brukernes tjenestetilbud, herunder muligheter for å ha en aktiv og meningsfull tilværelse med andre. De har også fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for kvalitetsutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonal helseregisterstrategi skal sikre modernisering og samordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og den skal legge til rette for at disse utnyttes enda bedre som datakilde. Norge har 52 medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Registrene publiserer årlig informasjon om kvalitet og resultater av behandling ved norske sykehus på kvalitetsregistre.no. Fortsatt mangler vi datagrunnlag på mange områder. Departementet vil legge frem et lovforslag om å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forberede etablering av registeret. Psykisk helsevern og rus er fagområder der det er behov for bedre datagrunnlag. Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser fikk nasjonal status i 2015, som det første innen psykisk helsevern. Nasjonalt folkehelseinstitutt utreder etablering av et fellesregister for psykisk helse og rus.
Personer som trenger hjelp av helse- og omsorgstjenesten skal oppleve at de får god og riktig hjelp og ikke utsettes for unødige komplikasjoner og skader. Regjeringen vil samtidig stimulere til helsefremmende tiltak for å forebygge sykdom og bidra til mestring.
Antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor. Regjeringen vedtok i juni 2015 en tverrdepartemental Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020). Målet er å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utgangen av 2020.
Helse- og omsorgstjenester til barn og unge er et viktig satsingsområde for regjeringen. Den sterke veksten i ressursinnsatsen i psykisk helsevern for barn og unge har bidratt til at stadig flere får behandling. Vi har sett en gradvis nedgang i ventetid til behandling de senere årene. Helsedirektoratet har laget en strategi for å sikre tverretatlig oppfølging av barn og unges psykiske helse, og det gis tilskudd til satsinger for barn og unge i skolealder. Regjeringen vil i 2016 følge opp vedtaket fra Stortinget om å fremme en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, jf. Innst. 315 S (2014–2015).
Forebyggende tjenester og tidlig innsats gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten er de viktigste tjenestetilbudene for å fremme helse og mestring blant barn og unge. Det er igangsatt et arbeid med en ungdomshelsestrategi som skal dekke aldersgruppen 13–25 år. Strategien skal belyse hvordan man sikrer tilgjengelighet, kapasitet og godt koordinerte tjenester til ungdom, også nettbaserte tjenester. Et panel bestående av ungdom med ulik bakgrunn skal gi innspill til strategien. Utviklingen av gode helse- og omsorgstjenester til barn, unge og deres familier må ses i sammenheng med annet arbeid rettet mot denne gruppen, som regjeringens strategi mot barnefattigdom, ungdomshelsestrategien, Trygghet, deltakelse og engasjement – regjeringens arbeid for barn og ungdom, og det tverrdepartementale samarbeidet om utsatte barn og unge mellom 0–24 år.
Komiteen merker seg at departementet finner at det gjennomgående er utfordringer innen områdene (i) kommunikasjon og involvering av pasienter og pårørende og (ii) kompetanse, læring og ledelse. Komiteen vil legge til at organiseringen av tjenestene, samhandlingen mellom nivåene og bemannings- og ressurssituasjonen også er faktorer som i høy grad påvirker kvalitet og pasientsikkerheten.
Komiteen merker seg at regjeringen gir en oppsummering av noen av tiltakene som er igangsatt og stortingsmeldinger som er vedtatt, som skal være et bidrag til bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Komiteen viser til at Kreftforeningen i sin høringsuttalelse er positive til innføringen av pakkeforløp for kreftbehandling, men er kritiske til at OUS oppnår dårligere resultater enn andre sykehus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at mangelfull kommunikasjon og informasjon er en av de utfordringene som er gjennomgående for hele helsefeltet. Disse medlemmene mener at bedre mulighet for elektronisk kommunikasjon er viktig for å skape god samhandling, mer pasientinvolvering og bedre bruk av helseressurser. Utvikling av gode og effektive elektroniske kommunikasjonsverktøy må prioriteres høyt, både i forhold til pasienten, men også mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til at tydelig ledelse og gode systemer og prosedyrer er avgjørende for å unngå skader og svikt. Det er et ledelsesansvar å styre virksomheten og utvikle en kultur som fremmer pasientsikkerhet i alle ledd i organisasjonen. En avgjørende forutsetning for en lærende kultur er åpenhet om feil og vilje til endring. Komiteen understreker at ansatte på alle nivåer i helsetjenesten må være trygge på at det er ønsket at de skal ta sin ytringsfrihet i bruk. En åpenhetskultur skapes ved at ledelsen – fra departementet, Stortinget og nedover i systemene – er tydelige på at dette er ønsket. Komiteen er derfor bekymret for tilbakemeldinger som tyder på at det er for mange i helsetjenesten som opplever det motsatte av en åpenhetskultur. Komiteen vil derfor understreke at det er avgjørende for Stortingets arbeid at et så komplett bilde av helsetjenestene som mulig er tilgjengelig for offentligheten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Fafo i 2014 gjennomførte en undersøkelse av arbeidsmiljøet ved norske sykehus, på oppdrag fra Arbeidstilsynet (FAFO-rapport 2015:17). Her konkluderes det med at det ikke er grunn til å tro at situasjonen i norske sykehus er vesentlig verre enn i arbeidslivet sett under ett når det gjelder å bli møtt med uvilje fra sjefen hvis man tar opp problematiske forhold på arbeidsplassen. Det er også ganske stor grad av enighet hos leder og tillitsvalgte om at ansatte melder fra om feil, mangler eller kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener likevel det ikke må være tvil om at ansatte i norske sykehus skal ha en reell ytringsfrihet. Medarbeiderne i sykehus skal ha anledning til å komme med sine meninger og gi offentlig kritikk. Helsepersonell har ikke bare muligheten til å ytre seg, men også en plikt til å melde fra om ting som kan være til skade for pasientene og pasientsikkerheten.
Dette flertallet viser til at det å utvikle en kultur for åpenhet og ytringsfrihet først og fremst er et lederansvar. Som en oppfølging av kravene i foretaksmøtet 12. januar 2016 er de regionale helseforetakene blitt bedt om å utvikle en plan for å få frem kunnskapen på området. Videre er de bedt om å følge opp med tiltak for å endre kulturen der det avdekkes behov for dette, og anvende kunnskapen fra Pasientsikkerhetsprogrammets kartlegging av pasientsikkerhetskultur. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene vil bli invitert med i dette arbeidet.
Komiteen understreker også viktigheten av systemer som myndiggjør førstelinjen og unngår unødvendig rapportering og byråkratisering. Komiteen mener det er viktig å sikre systemer og organisering av helsetjenesten som ikke fører til ansvarspulverisering. En organisasjonskultur der ansatte gis ansvar, og forventes å ta ansvar i alle ledd i tjenesten, er avgjørende i pasientsikkerhets- og kvalitetsarbeid.
Komiteen er bekymret for at det innføres for mange rapporteringskrav som ikke har noen effekt på kvaliteten eller pasientsikkerheten, slik at for eksempel andelen tid fastleger og leger i sykehus bruker på pasientrettet arbeid reduseres. Komiteen vil derfor understreke at når manglende kunnskapsgrunnlag påpekes, og ny kunnskapsinnhenting initieres, så må dette skje på faglig fundert grunnlag, økt byråkratisering må unngås og allerede innførte rapporteringskrav må kritisk gjennomgås.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er klar sammenheng mellom pasientsikkerhetskultur og risiko for skader. Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender publiserte rapporten Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus 2012 og 2014, i februar 2016. Dette medlem merker seg at undersøkelsen viser at rundt halvparten av enhetene ved norske sykehus rapporterer om et godt klima for pasientsikkerhetskultur, men også at minst 44 prosent kan ha et klima som gir økt sjanse for pasientskader. Dette medlem viser til at sikkerhetsklima handler om hvor lett medarbeidere synes det er å snakke om risiko og uønskede hendelser ved sitt arbeidssted, og at teamarbeidsklima handler om medarbeideres opplevelse av støtte fra sitt team for å prioritere trygg pasientbehandling. Videre mener dette medlem at det er svært viktig å merke seg at undersøkelsen viser at ledere er viktige premissgivere for hvordan ansatte opplever pasientsikkerhetskulturen ved sitt arbeidssted.
Dette medlem viser til at det over år har kommet mange meldinger om en kultur i norske sykehus der ansatte vegrer seg for å uttrykke sin mening om forhold ved arbeidsplassen, herunder forhold som kan være av stor betydning for pasientsikkerheten. Dette ble aktualisert på nytt i Dagens Næringsliv 23. januar 2016, der sykehusansatte advarte om en sterk fryktkultur ved norske sykehus. 30 sykehuskilder var intervjuet. Dette medlem viser til at de ansatte i DNs reportasje peker på at sanksjoner oftest rammer tillitsvalgte og at dette harmonerer med meldinger ulike stortingsrepresentanter mottar og med flere saker som har nådd mediene. Direktøren i Helsetilsynet bekreftet i DNs reportasje at det finnes «en del ondsinnede arbeidskulturer som kan ramme både de ansatte og pasientsikkerheten.»
Dette medlem viser til at innføringen av foretaksmodellen har medført et betydelig større ledelsesapparatet i sykehussektoren, et større byråkrati og en kraftig økning i antall kommunikasjonsarbeidere, samtidig som folkevalgte har minimal innflytelse over sykehusstyringen. Foretaksmodellen fører til et stort demokratisk underskudd og mindre åpenhet om sykehusene. Dette medlem mener det utgjør en betydelig hindring for pasientsikkerhetsarbeidet når fokuset på omdømme blir for stort og går på bekostning av åpenhet omkring sykehusenes virksomhet. Dette medlem mener at som et første tiltak må stedlig ledelse innføres ved alle sykehus. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene, jf. Dokument 8:96 S (2014–2015) og Innst. 377 S (2014–2015).
Dette medlem mener fryktkulturen i sykehusene er uakseptabel og at det er uholdbart at minst 44 prosent av sykehusene kan ha et klima som gir økt sjanse for pasientskader. I dagens styringsmodell er dette først og fremst statsrådens og foretaksledelsens ansvar, og dette medlem mener at det haster med å få på plass endringer. Dette medlem mener statsråden må sørge for en åpenhetskultur i sykehusene, ledere som aktivt understøtter dette og at det får konsekvenser når oppdraget brytes.
Komiteen merker seg at regjeringen vil fremme lovforslag om å etablere et kommunalt pasient- og brukerregister og imøteser dette. Folkehelseinstituttet utreder etablering av et fellesregister for psykisk helse og rus, og komiteen deler oppfatningen av at det er viktig å få et mer systematisert kunnskapsgrunnlag for psykisk helse- og rusområdet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringens mål er å styrke pasientens rolle i helsetjenesten. Flertallet mener pasienten skal være en likeverdig samarbeidspartner med helsepersonellet. Dette forutsetter at pasientene skal ha tilgang til kvalitetssikret informasjon om egen helse slik at de kan delta i beslutninger om egen behandling, og at de skal være aktivt med i utformingen av helsetjenesten. Flertallet vil påpeke at ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å treffe beslutninger om utredning, behandling og oppfølging på den måten pasienten ønsker. Flertallet mener det er viktig at pasienten får støtte til å vurdere behandlingsalternativer, ut fra beste tilgjengelige kunnskap om effekt, fordeler og ulemper. Flertallet mener det er positivt at regjeringen i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan varsler at de vil jobbe for å videreføre arbeidet med å utvikle og ta i bruk gode samvalgsverktøy og publisere disse på helsenorge.no.
Komiteen mener teknologi er et godt redskap for å være mer delaktig i behandling og mestre egen helse. Komiteen vil påpeke at den nye pasientjournalloven som trådte i kraft 1. januar 2015, åpnet nye muligheter til å dele og hente frem informasjon mellom helsepersonell og virksomheter. Loven åpner for at nødvendige opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelig, uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere og hvordan helsetjenesten er organisert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil videre påpeke at det er stort behov for en sterkere nasjonal styring, bedre koordinering og bedre organisering av IKT-feltet. Flertallet er glad for at Direktoratet for e-helse ble etablert 1. januar 2016, og at målet er å styrke myndighetsrollen på e-helseområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter opprettelsen av et e-helse-direktorat, basert på behovet for nasjonal styring av IKT-feltet i helsesektoren. Disse medlemmer vil imidlertid understreke behovet for at direktoratet bevarer en nødvendig fleksibilitet for å kunne imøtese behovet for styring, koordinering og faglig utvikling på et felt som er i kontinuerlig og rask endring. Helseregionene må involveres i direktoratets arbeid, slik at løsningene for sykehussektoren og andre spesialisthelsetjenester blir effektive og tett på den kliniske hverdagen, nær ledelse, ansatte, pasienter og brukere. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye, slik at disse forholdene ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at et hovedmål for regjeringen er en bedre, nasjonalt forankret og mer samordnet styring av spesialisthelsetjenesten. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan» Disse medlemmer viser til at regjeringen har vært tydelig på at ny styringsmodell først er aktuell etter at planen er behandlet og virker. Disse medlemmer mener at dagens modell er tungvint og ikke til det beste for pasienten. Videre mener disse medlemmer at de regionale helseforetakene er et unødvendig mellomnivå mellom stat og sykehus, som gir mer byråkrati. Disse medlemmer mener modellen hindrer nasjonal styring som ser landet under ett, og det blir for mye fragmentering – spesielt innen IKT. Det er i tillegg store variasjoner i kvalitet og effektivitet mellom regioner og sykehus. Disse medlemmer viser til at det 2. oktober 2015 ble oppnevnt et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det skal være. Disse medlemmer vil påpeke at å nedsette et utvalg ikke gjøres i stedet for å legge ned de regionale helseforetakene, men er et steg i prosessen med å få en ny styringsmodell. NOU-en skal leveres innen 1. desember 2016, og disse medlemmer viser til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget våren 2017 med hvordan saken skal følges opp.
Komiteen vil understreke at det er viktig med økt tiltak for å hindre fall og viser til målet om 10 prosent reduksjon i hoftebrudd. Komiteen er kjent med at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd, og mener at her må det settes inn kraftigere tiltak for å forebygge.
Komiteen deler regjeringens syn på at antibiotikaresistens er en av de største helsetruslene verden står overfor. Komiteen understreker viktigheten av at tverrdepartemental Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015–2020) og den nye framlagte handlingsplanen for helsevesenet, blir fulgt opp. Målet er å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utgangen av 2020. Komiteen viser til at diagnosekoder på resept er et anbefalt virkemiddel for å redusere antibiotikabruken.
Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem en handlingsplan for å forebygge mot antibiotikaresistens, der målet er at bruken av antibiotika i helsetjenesten skal reduseres med 30 prosent innen 2020, og at handlingsplanen inneholder tiltak rettet mot fastleger og legevaktsleger, spesialisthelsetjenesten, sykehjem, tannhelsetjenesten og befolkningen. Komiteen viser til at målet er at helsepersonell i nært samarbeid med Legeforeningen og Tannlegeforeningen skal få bedre kunnskap og veiledning om riktig bruk av antibiotika.
Komiteen viser til at diagnosekoder på resept er et tiltak i Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan (tiltak 4.4).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det fortsatt må arbeides for tekniske løsninger som gjør at dette kan implementeres så raskt som mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette er nødvendig selv om det ikke er innlemmet som et av tiltakene i handlingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at et generelt godt og høyt vaksinasjonsnivå på tvers av befolkningen er risikoreduserende for utvikling av sykdommer som krever antibiotikabehandling og at en bør vurdere nytten av vaksiner i forhold til tiltak for å hindre antibiotikaresistens.
Komiteenviser til området psykisk helsevern for barn og unge, og er glad for at Helsedirektoratet har laget en strategi for å sikre tverretatlig oppfølging av barn og unges psykiske helse. Forebyggende tjenester og tilrettelegging for barn og unge brukere er viktig i helsetjenesten. Komiteen mener at den varslede ungdomshelsestrategien også vil være et viktig tiltak for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstilbudet til ungdom.
Komiteen mener at underernæring og feilernæring er et sentralt område som både sykehus og helse- og omsorgstjenestene i kommunene må ha en systematisk tilnærming til. Komiteen er kjent med at det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for området, men at disse ikke er like godt implementert alle steder. Komiteen er kjent med at det har forekommet dødsfall på norske sykehus på grunn av underernæring, og er opptatt av at vi må lære av feil som er gjort og hindre at liknende skjer igjen. Komiteen mener at den ernæringsfaglige kompetansen i kommunene og på sykehus må styrkes.
Komiteen mener ernæring må løftes opp som en viktig del av pleien av syke eldre og pleietrengende. Helsepersonell skal og må ha god kompetanse på betydningen av mat og væske, som en integrert del av det helhetlige pasienttilbudet. Komiteenviser til at det er færre kliniske ernæringsfysiologer i Norge enn andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Helsedirektoratet anslår at én av tre eldre på sykehjem og mottakere av hjemmesykepleie er, eller står i fare for å bli, underernært. Komiteen viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2015 foreslo å bevilge midler til studieplasser i klinisk ernæringsfysiologi ved Universitetet i Tromsø, som starter opp høsten 2016. Komiteen viser til at et viktig tiltak i oppfølgingen av primærhelsemeldingen er å utvikle primærhelseteam og oppfølgingsteam, som vil kunne gi et mer samordnet tilbud, større bredde i tjenestetilbudet og riktigere bruk av personellet.
Komiteen viser også til tilsynssaker med alvorlige hendelser som kan være knyttet til overbelegg og fulle avdelinger. Komiteen vil understreke at korridorpasienter ikke er ønskelig på norske sykehus, og viser til at uforsvarlig høy beleggsprosent kan utgjøre en pasientsikkerhetsrisiko.