Vedlegg
Jeg viser til brev fra Stortingets arbeids- og sosialkomité 13. januar 2016 der det bes om min vurdering av ovennevnte representantforslag.
Forslagsstillerne tar opp en viktig sak. Vi har mange eksempler på at varsling kan være helt avgjørende for at ukultur og kriminalitet blir avdekket. Jeg mener det er viktig; for samfunnet, for virksomhetene og ikke minst for varslerne selv, at vi har et regelverk som støtter opp om varsling og som beskytter de som sier ifra om kritikkverdige forhold. Derfor er jeg, i likhet med forslagsstillerne, glad for at varslingsevalueringen konkluderer med at lovreglene i all hovedsak fungerer etter hensikten. Men jeg er også enig i at evalueringen viser et forbedringspotensial, og at det er behov for å styrke regelverket ytterligere.
På bakgrunn av evalueringen og merknadene fra stortingsflertallet i Innst. 207 L (2014-2015), er departementet i gang med å utrede lovendringer som skal styrke varslernes situasjon. Blant annet arbeider departementet med forslag om å gjøre varslingsrutiner obligatorisk (eventuelt med en grense mot f.eks. de helt små virksomhetene), og vurderer også om det skal stilles minimumskrav til innholdet i de interne varslingsrutinene. Videre utreder departementet om og i hvilken utstrekning varslervernet skal utvides til innleide arbeidstakere og eventuelt også til selvstendige oppdragstakere/næringsdrivende. Departementet ser også på hvordan varslerkonfidensialitet (anonymitet) best kan ivaretas. I den forbindelse vil jeg peke på at anonym varsling ikke uten videre er uproblematisk. Som også Fafo viser til i sin rapport, kan anonymitet være vanskelig å garantere, samtidig som den gjør det vanskeligere å undersøke de kritikkverdige forholdene. Anonymitet har også en side til rettssikkerheten til den det varsles om. Derfor vil jeg foreslå at komiteen ikke nå tar stilling til hvordan endringene skal utformes og innrettes, men avventer å konkludere til jeg kommer tilbake til Stortinget med en ferdig utredet sak om dette. For øvrig er jeg enig med forslagsstillerne i at det er viktig at arbeidstakernes lovfestede rett til å varsle ikke begrenses gjennom for eksempel virksomhetens varslingsrutiner. Også dette spørsmålet vil bli adressert i den kommende saken til Stortinget.
Regjeringen legger til rette for et organisert arbeidsliv og er opptatt av å fremme et velfungerende trepartssamarbeid. Forslagsstillerne hevder at bevilgningene til trepartssamarbeidet er redusert med 70%, uten at dette er nærmere konkretisert. Dersom det vises til bevilgningene til treparts bransjeprogram, medfører påstanden ikke riktighet. Satsingen videreføres på samme nivå som tidligere. Arbeidstilsynet er gitt en sentral rolle i oppfølgingen og organiseringen av det løpende arbeidet med treparts bransjeprogram, og hoveddelen av bevilgningen er derfor videreført over Arbeidstilsynets budsjett, jf. redegjørelse i Prop. 1 S (2014-2015). De økonomiske midlene blir disponert til aktuelle tiltak i samarbeid med partene som deltar i bransjeprogrammene.
Oppsummert er jeg i hovedsak enig i forslagsstillernes syn på varslerevalueringen og at det er behov for å styrke regelverket ytterligere. Jeg mener at Stortinget ikke bør konkludere nå, men avvente at jeg kommer tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer. Jeg tar sikte på å sende saken ut på alminnelig høring i løpet av våren 2016.