Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at vi har en god offentlig helsetjeneste i Norge. Vi har høy levealder, god folkehelse og høy overlevelse etter alvorlig hjertesykdom og kreft sammenlignet med andre europeiske land.

Komiteen viser til komitébehandlingen av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), og til de ulike partiers respektive merknader i innstillingen til den saken.

Komiteen viser til at vi har en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Dette sikrer befolkningen tilgang og nærhet i samhandlingen med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen mener at vi trenger en høy grad av sykehus med akuttfunksjoner i et langstrakt og spredt befolket land, og at de mange mindre sykehusene i Norge representerer trygghet og god tilgjengelighet for befolkningen.

Komiteen viser til at det fortsatt skal være en desentralisert og differensiert sykehusstruktur i Norge. Komiteen mener det er viktig at det sikres en fremtid med både store og små sykehus, og at beredskapen skal gi trygghet for at helsetjenesten er der for alle når en trenger det.

Komiteen viser til at det norske samfunn vil gjennomgå store endringer frem mot 2030. Folketallet vil øke i de store byene, og vi vil bli flere eldre. Økningen i antall eldre vil medføre et økt behov for sykehustjenester frem mot 2030. Komiteen viser videre til at de demografiske endringene vil stille helsetjenesten overfor utfordringer i årene fremover. Statistisk sentralbyrås framskriving av behovet for årsverk i spesialisthelsetjenesten viser en økning på 27 pst. frem mot 2013 og 40 pst. frem mot 2040. Samtidig vil forekomsten av livsstilssykdommer, kroniske sykdommer, kreft, muskel- og skjelettlidelser, psykiske helseutfordringer og rusavhengighet øke betraktelig.

Komiteen viser videre til at medisinen gjør store fremskritt og gir nye muligheter. Pasientene forventer bedre kvalitet, høyere standard og raskere tilgang til den beste behandlingen og de beste medisinene. Samtidig gjør skånsomme behandlingsmetoder det mulig å behandle flere og utnytte ressursene bedre. Komiteen mener innføringen av ny medisinsk teknologi og nye behandlingsmåter må planlegges og styres, så kvaliteten og tilgangen til gode helsetjenester ikke blir avhengig av hvem du er eller hvor du bor.

Komiteen mener at et viktig grep for å møte fremtidens utfordringer er å legge til rette for bedre oppgavedeling og samarbeid i sykehus. Komiteen mener hvert enkelt sykehus må være del av et samarbeidende team hvor sykehusene vil kunne ha ulike oppgaver og utfylle hverandre.

Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem Nasjonal helse- og sykehusplan, som er en samlet plan for utviklingen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Komiteen viser til flere av temaene som tas opp i representantforslaget vil bli berørt i komiteens behandling av planen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har lagt fram Nasjonal helse og sykehusplan. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i 2006 la fram den første nasjonale helseplanen for Stortinget. Dette understreker at disse medlemmer mener det er riktig at Stortinget formulerer og vedtar en politikk som setter kursen for vår felles helsetjeneste, herunder fellesskapets sykehus. I Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal- helse og omsorgsplan la regjeringen Stoltenberg II den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelsearbeidet for perioden 2011–2015. Der ble det understreket at spesialisthelsetjenesten måtte videreutvikles for å møte fremtidens utfordringer, og at nye metoder kunne føre til både desentralisering og sentralisering av tjenester. Disse medlemmer viser til komiteens behandling av Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan og Arbeiderpartiets merknader og forslag for å utvikle spesialisthelsetjenesten for fremtidens utfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og sykehusplan foreslår viktige grep for å sikre at alle pasienter får trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor de bor. Planen slår fast at vi skal ha et desentralisert helsetilbud med en ryggrad av akuttsykehus som sikrer beredskap og øyeblikkelig hjelp.

Flertallet mener alle pasienter skal ha rask behandling i nærområdet for de vanligste sykdommene, og behandling på et større sykehus med spesialkompetanse ved alvorlig og komplisert sykdom og skader. Flertallet mener det må være en klar oppgavefordeling mellom store og små sykehus. Det må legges til rette for et forpliktende samarbeid mellom sykehus og helseforetak. I en situasjon hvor personell og kompetanse er begrenset, kan oppgavedeling bidra til at den samlede kapasiteten blir bedre utnyttet. Flertallet støtter derfor forslaget om at hver enkelt sykehusenhet må være en del av et samarbeidende team. I slike team vil sykehusene ha ulike oppgaver og utfylle hverandre, slik at de sammen kan gi et helhetlig tilbud med god kvalitet.

Flertallet er svært kritisk til en modell der flertallet i helseforetaksstyrene er valgt av og blant fylkestingsmedlemmer. Styrene i helseforetakene bør ha en balansert kompetanse som ivaretar styrenes primære oppgaver. En modell slik forslagsstillerne foreslår vil kunne føre til svært uklare ansvarsforhold og innebære pulverisering av det politiske ansvaret for en svært stor og viktig samfunnssektor. Styrerepresentantene vil kunne komme i et krysspress mellom å gjennomføre den politikken de som medlemmer av fylkestinget har vært med på å vedta, og å gjennomføre den politikken som Stortinget og regjeringen ønsker å gjennomføre. Flertallet mener det blir illusorisk å tenke at styremedlemmene som er valgt fra fylkestinget, kan ivareta pasientens interesser bedre enn medlemmer som ikke er valgt fra fylkestinget. Flertallet vil understreke at det er kompetansen til styrene og det enkelte medlem som er avgjørende for foretakets styring og kvaliteten på helsetilbudet. Flertallet mener videre at styringsmodellen som foreslås vil skape en illusjon av lokal demokratisk forankring av sykehusdriften. Flertallet mener det vil skapes et inntrykk av at fylkestinget og fylkespolitikerne har et direkte ansvar for sykehusdriften, mens de i realiteten må forholde seg til de budsjetter og styringsdokumenter som kommer fra storting og regjering. Flertallet mener modellen skaper svært uklare ansvarsforhold, og åpner for den type politisk spill som dagens styringsmodell for spesialisthelsetjenesten hadde til hensikt å rydde opp i.

Flertallet viser videre til at et hovedmål for regjeringen er en bedre, nasjonalt forankret og mer samordnet styring av spesialisthelsetjenesten. I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil «legge ned de regionale helseforetakene når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan».

Flertallet viser til at regjeringen har vært tydelig på at ny styringsmodell først er aktuell etter at planen er vedtatt og virker. Flertallet mener dagens modell er tungvint og ikke til det beste for pasienten. Videre er de regionale helseforetakene et unødvendig mellomnivå mellom stat og sykehus, som gir mer byråkrati. Flertallet mener modellen hindrer nasjonal styring som ser landet under ett, og det blir for mye fragmentering – spesielt innen IKT. Det er i tillegg store variasjoner i kvalitet og effektivitet mellom regioner og sykehus. Flertallet viser til at det 2. oktober 2015 ble oppnevnt et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det skal være. Flertallet vil påpeke at å nedsette et utvalg ikke gjøres i stedet for å legge ned de regionale helseforetakene, men er et steg i prosessen med å få en ny styringsmodell. NOU skal leveres innen 1. desember 2016, og flertallet viser til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget våren 2017 med hvordan saken skal følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke vår felles helsetjeneste gjennom tydelig politisk styring og prioritering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II utarbeidet en plattform med tydelige, overordnede mål for sykehuspolitikken. Dette er, slik disse medlemmer ser det, et godt utgangspunkt for en videre utvikling av en god offentlig helsetjeneste og en desentralisert, bærekraftig sykehusstruktur. Disse medlemmer vil påpeke at ulike partier – inkludert dagens regjeringspartier – gjennom mange år har foreslått nye og store omorganiseringer av styringssystemet for sykehusene. 2,5 år inn i denne stortingsperioden konstaterer disse medlemmer at ingen reelle alternativer er lagt frem eller sannsynliggjort. Dette betyr at alle partier må ta utgangspunkt i gjeldende styringsmodell. I henhold til dagens helseforetakslov er helseministeren gjennom foretaksmøtet øverste ansvarlig for styringen av sykehusene i Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at representantforslaget er Senterpartiets helhetlige forslag til prinsipper og premisser for utvikling av spesialisthelsetjenesten, inkludert ny organisering, ledelse og finansiering. Forslaget er fremmet etter at partiet har arrangert flere fagpolitiske seminarer og hatt bred kontakt ut mot fagmiljøene, pasientgrupper og profesjoner. Forslaget kan sees som et alternativ til regjeringens sykehuspolitikk, slik den framstår i Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan. Dette medlem viser til at forslaget fremhever helsetjenestens samfunnsansvar og offentlig styring av et samlet sykehustilbud, som et alternativ til privatisering og sentralisering. Dette medlem ser det som vesentlig for å utvikle folkets helsetjeneste at de offentlige sykehusene styrkes. Dette medlem viser til at det i representantforslaget er grundig beskrevet sammenheng mellom kvalitet, trygghet og nærhet, og lokalsykehusenes viktige rolle for å oppnå dette. Det er i forslaget lagt vekt på at det skal settes samme kvalitetskrav til store og små sykehus, men at de kan innfris på ulik måte. Det vises til at spesialistutdanningen må sikre kompetansen som trengs på lokalsykehus og på større sykehus med lokalsykehusfunksjoner, der tross alt de fleste pasientene blir behandlet, og at lokalsykhusene som utdanningsinstitusjoner for helsepersonell må ivaretas og utvikles. Å rekruttere dyktige fagfolk er helt nødvendig for å sikre sterke fagmiljø, og dette medlem viser til representantforslagets forslag om dette. Dette medlem viser til at det i forslaget foreslås å sette et forsvarlighetstak for gjennomsnittsbelegg i norske sykehus på 85 pst. Representantforslaget tar også opp behovet for å styrke føde- og barseltilbudet ved norske sykehus, og dette medlem viser i den forbindelse også til Dokument 8:2 S (2015–2016) fra Senterpartiet, om å sikre kvaliteten i fødselsomsorgen og rammefinansiere fødeavdelinger og kvinneklinikker. I forslaget tas også opp behovet for å videreutvikle det prehospitale tilbudet. Dette medlem viser til at det i forslaget legges til grunn at kombinasjonen av spesialitetene indremedisin, kirurgi og anestesi er en forutsetning for god faglig kvalitet på diagnostikk og behandling av akuttpasienter i sykehus, også på lokalsykehus.

Dette medlem viser til at det i representantforslaget foreslås en ny utviklingsmodell for fremtidens sykehus. Nettverksmodellen tar utgangspunkt i Norges desentraliserte sykehusvesen med både store og små sykehus, og modellen bygger på samarbeid mellom sykehus, ikke konkurranse. Modellen baseres på en klar og tydelig arbeidsdeling og funksjonsfordeling mellom sykehus, der en har sentralisering av spesialiserte tilbud og desentralisering av andre tjenester. Modellen bygger på tiltak som felles fagmiljøer, rotasjonsordninger og hospiteringsordninger, felles utdanningsprogrammer og felles bakvaktsordninger, for å styrke kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. En nettverksmodell for utvikling av kvalitet i sykehusene forutsetter lokalsykehus med breddekompetanse, slik Legeforeningen også foreslår. Lokalsykehus og sykehus med lokalsykehusfunksjoner skal i nettverksmodellen få et tydeligere ansvar for det lovfestede samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Nettverksmodellen legger til grunn at lokalsykehus fungerer som «eiker» i et hjul hvor regionssykehuset/universitetssykehuset er «navet». Nettverksmodellen forutsetter innføring av stedlig ledelse ved alle sykehus, som også får ansvar for rekrutteringsarbeidet og samarbeidet med andre sykehus.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nettverksmodell for kvalitet i sykehusene hvor fullverdige lokalsykehus med akuttberedskap innen kirurgi, indremedisin, anestesi, røntgen og laboratorium samhandler med mer spesialiserte sykehus.»

Dette medlem viser til at det i representantforslaget foreslås ny finansiering og ledelse av norske sykehus, og at sykehusene tas tilbake til offentlig forvaltning og folkevalgt styring. Dette medlem viser i den forbindelse også til Dokument 8:96 S (2014–2015) fra Senterpartiet om å avvikle foretaksmodellen og innføre folkevalgt styring av sykehusene. Dette medlem mener at helse og sykehus er et vesentlig politisk område der behov for åpenhet, debatt og folkevalgt innflytelse er stort. Erfaringen med dagens foretaksmodell er etter dette medlems syn at beslutninger om vesentlige endringer i sykehustilbudet mangler demokratisk legitimitet. Dette medlem mener dagens sykehusorganisering ikke er tilpasset behovene skapt gjennom samhandlingsreformen. Derfor må foretaksloven avvikles, og det vises til at det i representantforslaget er skissert en modell for folkevalgt styring og offentlig forvaltning av sykehus, med folkevalgt styring nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette medlem viser til at sykehusene foreslås videreført med statlig eierskap, men at ansvar for drift og utvikling desentraliseres til 20 sykehusstyrer tilsvarende dagens 20 helseforetak. Sykehusstyrene skal bestå av et flertall av medlemmer valgt av og blant fylkestingets medlemmer. Hvert sykehus skal ha en stedlig leder som har faglig ansvar, budsjettansvar og personalansvar. I tillegg foreslås det at hvert sykehus har eget virksomhetsstyre, der også representanter fra kommunene og kommunehelsetjenesten er representert. Dette medlem viser til at det i representantforslaget legges til grunn at sykehus må finansieres som skole og eldreomsorg, gjennom rammefinansiering over statsbudsjettet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å erstatte helseforetaksloven med en helseforvaltningslov der eierrepresentanter i styrene velges av og blant fylkestingets medlemmer.»

Dette medlem viser ellers til Senterpartiets merknader og forslag i komiteens innstilling til Meld. St. 11 (2015–2016) Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019).