I 2014 ble det slaktet i underkant av 74 millioner kyllinger
i Norge, ifølge tall fra Animalia. De aller fleste er av kyllingrasen
Ross 308, en hurtigvoksende hybrid som er avlet frem for å bli mest
mulig kjøttrik fortest mulig.
Mens salget av hvitt kjøtt har økt i mange år,
opplever næringen nå redusert salg. Den økonomiske situasjonen for
kyllingnæringen er utfordrende. På den ene siden oppleves fall i
etterspørsel, på den andre siden er mulighetene til å differensiere
til mer saktevoksende raser begrenset av tilgangen på annet avlsmateriale.
Forslagsstiller mener situasjonen bør møtes
med langsiktige tiltak som svarer til forbrukernes forventninger
til kvalitet og etikk. I stedet for å arbeide for kortsiktig og
fortsatt vekst i kyllingnæringen med mål om økt volum, bør oppmerksomheten
mer enn noen gang rettes mot kvalitet, reduksjon i medisinbruk,
god dyrehelse og god dyrevelferd. Forslagsstiller foreslår derfor
at regjeringen sammen med næringen og Mattilsynet setter i gang
et arbeid for å fase ut rasen Ross 308 til fordel for mer saktevoksende raser,
samt redusere dyretettheten for slaktekylling og sikre bedre miljøberiking
i kyllinghusene.
Dyrevelferdslovens avlsparagraf (§ 25) har til hensikt
å unngå at selektiv avl for produksjonsdyr går ut over dyrevelferden.
I Ross 308 er arveanlegget etter forslagsstillers mening endret slik
at dyrets fysiske og mentale funksjoner er påvirket negativt, og
dyrets mulighet til å utøve naturlig atferd er redusert. Forslagsstiller
mener dyrevelferdsloven er klar på at avl og import av dyreraser
som genetisk medfører vesentlige helseskader eller lidelser for
dyrene, ikke bør tillates i Norge. Kyllingnæringen bør derfor stimuleres
til en overgang til raser med lavere intensitet og lavere produksjon.
En slik overgang vil i tillegg bidra til å øke tilliten til norsk
mat hos forbrukerne, noe som er et viktig mål i landbruks- og matpolitikken.
Da Ross-kyllingene er genetisk disponert for bein-
og hjertelidelser, er et godt levemiljø som stimulerer til mosjon
også spesielt viktig for å forebygge dårlig dyrehelse. Likevel ble dyretettheten
økt ved siste oppdatering av forskrift om hold av høns og kalkun.
Forslagsstiller mener dette ikke er i tråd med forbrukernes forventninger,
og at regjeringen bør revurdere dette.
Dyrevelferdsloven § 23 stiller krav om at dyrets levemiljø
skal tilrettelegge for trivsel og artstypisk aktivitet. Også i forskrift
om hold av høns og kalkun er det tydelige bestemmelser om å sikre dyrets
atferds- og aktivitetsbehov. Forskning viser at enkle tiltak for
å berike levemiljøet i kyllinghuset kan gi betydelig økt trivsel,
og er viktig for å forebygge helselidelser.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«1. Stortinget ber regjeringen
planlegge for en gradvis utfasing av kyllingrasen Ross 308 og sikre
god tilgjengelighet til avlsmaterialer fra sunnere og mer saktevoksende
raser.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
krav til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre
at dyrevelferdslovens krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for
å imøtekomme forbrukernes forventninger til god dyrevelferd.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad
og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre,
Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Siv Elin Hansen, merker
seg at Ross 308 er den mest vanlige kyllingvarianten i norsk slaktekyllingproduksjon.
Varianten ble introdusert i 2004/2005 og har et særlig stort vekstpotensial.
For å få til en vellykket produksjon er det nødvendig med et godt
miljø og et godt driftsopplegg pluss god kompetanse hos produsentene.
Kyllingvarianten er den mest brukte både i Europa og i USA.
Komiteen merker seg at næringen
selv har utarbeidet egne handlingsplaner for den norske fjørfenæringen
og arbeider sammen med de andre nordiske landene for å få en avl
som legger vekt på friske og robuste dyr.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at det blir gitt driftsstøtte til Norsk Fjørfelag over jordbruksavtalen
for å styrke det nordiske samarbeidet og påvirke avlsarbeidet i
de internasjonale selskapene. Landbruks- og matdepartementet, sammen med
Rådet for dyreetikk, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Universitetet
for miljø- og biovitenskap og Norsk Fjørfelag var i april 2013 i møte
med den internasjonale leverandøren Aviagen. Formålet med møtet
var at de norske aktørene skulle klargjøre hva de forventer av Aviagens
avlsarbeid. I redegjørelsen fra Aviagen ble det orientert om at
de legger vekt på god dyrehelse i sitt avlsarbeid.
Flertallet merker seg at det
er gjort vesentlige forbedringer på dyrevelferdsområdet både i 2013
og 2014. Gjennom forskriftsendringer er det innført skjerpede krav
til dyrevelferd. Tilsynet med slaktekyllingproduksjon er også en
prioritert oppgave for Mattilsynet. De nye reglene innebærer blant
annet krav til ventilasjon og varme i kyllinghus, innføring av et
program for dyrevelferd i næringen og krav om kurs i dyrevelferd
for produsentene. Viktige elementer i det bransjestyrte programmet
for dyrevelferd er krav om veterinæravtale for overvåking av helse
i besetningen, krav om KSL-revisjon og krav til avviksbehandling
og eventuelt utestenging av produsenter fra programmet. Forskriftsendringene
har som formål å bedre velferden for slaktekylling.
Flertallet merker seg at innføringen
av dyrevelferdsprogrammet ga nye verktøy for å løse viktige utfordringer,
som bedre kvalitet på strøet og økt kompetanse på styring av miljø
i fjørfehusene. Besetninger med utilfredsstillende velferd fikk
sterke insentiv og samtidig hjelp til å forbedre driften.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
ser det ikke som aktuelt å forby bruk av Ross 308 i norsk kyllingproduksjon. Dette
flertallet mener at innføring av vesentlige forbedringer
i kravene til slaktekyllingproduksjonen i 2013 og 2014 har gjort
at man i Norge har en økonomisk bærekraftig produksjon som bygger
på forsvarlig dyrevelferd. Kravene til tetthet og miljø er nylig
gjennomgått og endret, og Mattilsynet vil videreføre den store oppmerksomheten
på slaktekyllingproduksjon i sine tilsyn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser for
øvrig til brev av 7. januar 2016 (vedlagt) fra landbruks- og matminister
Jon Georg Dale.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er en styrke for norsk kyllingnæring at den, sammenlignet med
situasjonen i andre land, består av små enheter som ligger spredt. Disse medlemmer var
uenig i regjeringens beslutning om å doble konsesjonsgrensene for
kylling, og særlig når dette skjedde i en periode med fall i salget.
Det har medført overkapasitet og ubalanse i markedet med tilhørende
svekket økonomi for bonden. Disse medlemmer mener
det er viktig at norsk kyllingproduksjon også i fremtiden skjer
med strenge krav til dyrevelferd, en spredt struktur og lav medisinbruk.
På denne bakgrunn støtter komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet forslag nr. 2 i representantforslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå krav til dyretetthet
og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens
krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for å imøtekomme forbrukernes
forventninger til god dyrevelferd.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at det
er knyttet helsemessige og dyrevelferdsmessige utfordringer til
kyllingrasen Ross 308 og viser til den kritikken som Rådet for dyreetikk
kom med i 2009. Da pekte rådet på at slaktekyllingens enorme appetitt
og tilvekst fører til at mange av kyllingene får beinproblemer og
sirkulasjonsproblemer, fordi utviklingen av skjelett og seneapparat,
hjerte og blodkar ikke klarer å holde tritt med økningen i muskelmasse.
Disse medlemmer viser til at
dyrevelferdsloven § 25 stiller krav om at det ikke skal avles for
dyr med genetisk disposisjon for helselidelser eller dårlig «funksjon»,
som betyr dyrets evne til bevegelse og normal atferd. Det er heller
ikke tillatt å videreføre slike arveanlegg. Disse medlemmer mener
at det kan stilles spørsmål ved om Ross 308 i slaktekyllingproduksjonen bryter
med avlsparagrafen. I Ross 308 er arveanlegget endret slik at dyrets
fysiske og mentale funksjoner er påvirket negativt, dyrets mulighet til
å utøve naturlig atferd er redusert, og i tillegg har en kombinasjon
av rase og dyrehold vist seg å vekke allmenne etiske reaksjoner.
Disse medlemmer mener at kyllingrasen
308 bør fases ut over tid, og at kyllingnæringen bør stimuleres
til å gå over til en rase med lavere intensitet og lavere produksjon
på sikt.
Disse medlemmer viser til at
AgriAnalyse har utredet kostnadene ved å gå over fra Ross 308 til
Rowan 308, som er en hybrid mellom Ross 308 og en mer saktevoksende
rase. Kostnadsøkningen er stipulert til å være 5 prosent, og i praksis
innebærer det en prisøkning på kun 2 kroner for en hel grillet kylling.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan som legger til rette for en gradvis utfasing av kyllingrasen
Ross 308, og som sikrer næringen god tilgjengelighet til avlsmaterialer
fra sunnere og mer saktevoksende raser.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
påpeke at dyretettheten ikke ble økt ved siste oppdatering av forskrift
om hold av høns og kalkun. Derimot ble grensen for hvor mange kilo
dyr man kan ha pr. m2, satt ned fra tidligere
34 kg pr. m2 til 25 kg dyr pr. m2. Samtidig ble det åpnet for at de produsentene
som leverer best resultater på dyrevelferd, kan drive med høyere
grense.
Dette medlem viser til at den
absolutte maksgrensen for hvor tett kyllingene kan stå i norske kyllinghus
er 36 kg pr. m2, men dette betinger at bonden
etterlever flere krav som skal ivareta dyrenes velferd. Dersom bonden
ikke etterlever kravene, må han redusere tettheten og levere stabilt
gode dyrevelferdsresultater for å komme seg opp igjen på stigen. Dette
medlem viser til at standardtettheten på norske slaktekyllinghold
i dag er 25 kg pr. m2, som er helt i tråd
med hva Vitenskapskomiteen for mattrygghet anbefaler at dyretettheten
skal være. Dette medlem mener likevel at det er et
mål å tilstrebe en lavere dyretetthet i kyllinghusene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Dokument nr. 15:655 (2015–2016) der statsråden svarer på skriftlig spørsmål
om kyllingtetthet i produksjonen. Dette medlem viser
til at kravene som skal til for å få lov til å ha høyere tetthet
i produksjonen, ikke er særlige sterkere enn for produksjon der lavere
tetthet tillates. I realiteten ser nær alle produsenter ut til å
tilfredsstille kravene. Det eneste kravet som har reelt innhold
er krav om tråputehelse, men det er på det rene at dette ikke er
et krav som garanterer fullt ut for at produksjonen holder det velferdsnivå
man burde ønske. Dette medlem understreker at det
ikke er godt nok når økt kyllingtetthet tillates uten at den faktiske velferden
er vesentlig bedre. Dette medlem mener krav som gir
virkelige forbedringer i dyrevelferd og produksjon er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener at når Ross 308-kyllingen
er genetisk disponert for bein- og hjertelidelser, er det ekstra
viktig med et godt levemiljø som stimulerer til mosjon, og på den
måten forebygge dårlig dyrehelse blant kyllingene. Forskning viser
at enkle tiltak for å berike levemiljøet i kyllinghuset kan gi betydelig
økt trivsel og være avgjørende for å forebygge helselidelser. Disse
medlemmer vil minne om at dyrevelferdsloven § 23 stiller
krav om at dyrets levemiljø skal tilrettelegge for trivsel og artstypisk
aktivitet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå krav til dyretetthet
og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens
krav til dyrs levemiljø er ivaretatt.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at Venstre 1. mai 2014 var med og markedsførte doble konsesjonsgrenser
for kylling som et dyrevelferdstiltak. Dette medlem registrerer
at Venstre nå ønsker at Stortinget skal bestemme hvilke kyllingraser
som skal benyttes i Norge. Med dette bidrar Venstre ytterligere
til å skape uforutsigbarhet for norsk kyllingproduksjon.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler
bekymringen som uttrykkes i representantforslaget. Det er vesentlig
å sikre at dyrevelferd tas på alvor. Dette medlem viser
til at det finnes klare regler for husdyrhold både i lov og forskrift,
og mener den kunnskapen som finnes om Ross 308 gir grunn til å se
nærmere på om produksjonen samsvarer med dagens regelverk og med
prinsipper om god dyrevelferd.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig,
dyrevelferdsfaglig utredning av velferden ved kyllingproduksjon
generelt, og bruk av kyllingrasen Ross 308 spesielt.»
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå krav til dyretetthet
og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens
krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for å imøtekomme forbrukernes
forventninger til god dyrevelferd.
Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en plan som legger til rette for en gradvis utfasing av kyllingrasen
Ross 308, og som sikrer næringen god tilgjengelighet til avlsmaterialer
fra sunnere og mer saktevoksende raser.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gjennomgå krav til dyretetthet
og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens
krav til dyrs levemiljø er ivaretatt.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig,
dyrevelferdsfaglig utredning av velferden ved kyllingproduksjon
generelt, og bruk av kyllingrasen Ross 308 spesielt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:23 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om å sikre god dyrevelferd
i norsk kyllingproduksjon – vedlegges protokollen.
Eg viser til brev 15. desember 2015 frå næringskomiteen
der ein ber om ei vurdering frå Landbruks- og matdepartementet av representantforslaget.
Det blir fremja to forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
planlegge for en gradvis utfasing av kyllingrasen Ross 308 og sikre
god tilgjengelighet til avlsmaterialer fra sunnere og mer saktevoksende
raser.
2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
krav til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre
at dyrevelferdslovens krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for
å imøtekomme forbrukernes forventninger til god dyrevelferd.
Eg vil her gjere greie for mi vurdering av dei
to forslaga:
Det er som representanten viser til, Ross 308 som
er den mest vanlege kyllingvarianten (hybriden) i norsk slaktekyllingproduksjon.
Denne varianten blei introdusert i 2004/2005 og har eit særleg stort
vekstpotensial. For vellukka produksjon av Ross 308 er det òg nødvendig med
godt miljø og driftsopplegg, samt god kompetanse hos produsenten.
Kyllingvarianten blir marknadsført via Aviagen, og
er den mest brukte både i Europa og i USA. Norske fjørfeprodusentar
utgjer ein for liten del av marknaden til å kunne utøva avgjerande
innverknad på avlsarbeidet ved dei internasjonale avlsselskapa.
Både næringa og eg er likevel opptekne av god dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen.
Den norske fjørfenæringa søker å påverke fjørfeavlen
i ein etisk forsvarleg retning og har mellom anna laga eigne handlingsplaner
for den norske fjørfenæringa www.animalia.no/handlingsplan-fjorfe).
Den norske næringa arbeider også saman med dei andre nordiske landa
for å få ein avl som legg vekt på friske og robuste dyr. Dette arbeidet
har dei seinare åra gitt resultat.
Det blir gitt driftsstøtte til Norsk Fjørfelag
over jordbruksavtalen for å styrke det nordiske samarbeidet og påverke
avlsarbeidet i dei internasjonale avlsselskapa i retning betre dyrevelferd. Landbruks-
og matdepartementet var i april 2013 i møte med den internasjonale
leverandøren av besteforeldredyr til slaktekyllingproduksjon, etter
initiativ frå Nortura. Rådet for dyreetikk, Mattilsynet, Veterinærinstituttet,
Universitet for Miljø- og biovitenskap og Norsk fjørfelag var også
med på møtet. Føremålet med møtet var at dei norske aktørane skulle
klargjere kva dei ventar av Aviagen sitt avlsarbeid, og at Aviagen
skulle gjere greie for sitt arbeid. I utgreiinga frå Aviagen blei
det orientert om at dei legg vekt på god dyrehelse (som grunnlag
for god dyrevelferd) i sitt avlsarbeid.
Eg ser det ikkje som aktuelt å forby bruk av
Ross 308 i norsk kyllingproduksjon, og eg legg til grunn at produsentane
vil nytte dei kyllingvariantane som etter ei samla vurdering er
best eigna. Det er tilgang på andre kyllingvariantar som veks seinare.
Ein slik variant blir nytta både i økologisk kyllingproduksjon og
av enkelte produsentar som har lengre fôringstid og andre særpreg
i sin produksjon.
Når det gjeld dyrevelferd for slaktekylling,
vil eg vise til at det blei gjort vesentlege forbetringar på dette
området både 2013 og 2014. Gjennom forskriftsendringar er det innført
skjerpa krav til dyrevelferd. Tilsyn med slaktekyllingproduksjon
er også ei prioritert oppgåve for Mattilsynet.
Dei nye reglane inneber mellom anna ekstra krav til
ventilasjon og varme i kyllinghus, innføring av eit program for
dyrevelferd i næringa og krav om kurs i dyrevelferd for produsentane.
Viktige element i det bransjestyrte programmet for dyrevelferd er
mellom anna krav om veterinæravtale for overvaking av helse i besetningane,
krav om KSL-revisjon og krav til avviksbehandling og eventuelt utestenging
av produsentar frå programmet.
Forskriftsendringane har som føremål å betre velferda
for slaktekyllingar. Innføringa av dyrevelferdsprogrammet ga nye
verktøy for å løyse viktige utfordringar, så som betre kvalitet på
strøet og auka kompetanse på styring av miljø i fjørfehusa. Besetningar
med utilfredsstillande velferd fekk sterke insentiv og samstundes
hjelp til å forbetre drifta. Det blei innført auka kontroll og veterinærtilsyn
i alle besetningar som er tilknytt programmet.
Den allmenne grensa for kor mange kilo dyr ein kan
ha pr. kvadratmeter (tettleik), blei sett ned frå tidligare 34 kg
dyr pr. m2 til 25 kg dyr pr. m2. Samstundes blei det mogleg å drive med
høgare grense for dei beste produsentane. Føresetnaden for å drive
med høgare grense enn 25 kg dyr pr. m2 er
at dyreeigar er med i det bransjestyrte programmet for dyrevelferd.
Dei beste produsentane kan i dag produsera med ei
maksimalgrense på 36 kg dyr pr. m2.
Grensa for maksimal tettleik blir tilpassa driftsmiljøet
hos den enkelte produsent. Berre dei produsentane som har høg velferdsstandard, kan
produsere opp til maksimalgrensa. Produsentar med dårlig dyrevelferd
må redusere tettleiken og dermed også talet på dyr. Dette gir eit sterkt
økonomisk insitament til å driva med høg dyrevelferd.
Velferdskrava i slaktekyllingproduksjon blei
ytterlegare stramma inn med forskriftsendring i 2014. Dei nye konsesjonsgrensene
har ikkje hatt innverknad på krava til tettleik.
Eg meiner at innføringa av vesentlege forbetringar
i krava til slaktekyllingproduksjonen i 2013 og 2014 har gjort sitt
til at vi i Noreg har ein økonomisk berekraftig produksjon som er
tufta på forsvarleg dyrevelferd.
Ettersom krava til tettleik og levemiljø for
slaktekylling nyleg er gjennomgått og endra, ser eg det for tida
ikkje som naudsynt med ein ny gjennomgang på dette området. Mattilsynet
vil vidareføre stor merksemd på slaktekyllingproduksjonen i sitt
tilsyn.
Oslo, i næringskomiteen, den 3. mars 2016
Geir Pollestad | Ingunn Foss |
leder | ordfører |