I 2014 ble det slaktet i underkant av 74 millioner kyllinger i Norge, ifølge tall fra Animalia. De aller fleste er av kyllingrasen Ross 308, en hurtigvoksende hybrid som er avlet frem for å bli mest mulig kjøttrik fortest mulig.

Mens salget av hvitt kjøtt har økt i mange år, opplever næringen nå redusert salg. Den økonomiske situasjonen for kyllingnæringen er utfordrende. På den ene siden oppleves fall i etterspørsel, på den andre siden er mulighetene til å differensiere til mer saktevoksende raser begrenset av tilgangen på annet avlsmateriale.

Forslagsstiller mener situasjonen bør møtes med langsiktige tiltak som svarer til forbrukernes forventninger til kvalitet og etikk. I stedet for å arbeide for kortsiktig og fortsatt vekst i kyllingnæringen med mål om økt volum, bør oppmerksomheten mer enn noen gang rettes mot kvalitet, reduksjon i medisinbruk, god dyrehelse og god dyrevelferd. Forslagsstiller foreslår derfor at regjeringen sammen med næringen og Mattilsynet setter i gang et arbeid for å fase ut rasen Ross 308 til fordel for mer saktevoksende raser, samt redusere dyretettheten for slaktekylling og sikre bedre miljøberiking i kyllinghusene.

Dyrevelferdslovens avlsparagraf (§ 25) har til hensikt å unngå at selektiv avl for produksjonsdyr går ut over dyrevelferden. I Ross 308 er arveanlegget etter forslagsstillers mening endret slik at dyrets fysiske og mentale funksjoner er påvirket negativt, og dyrets mulighet til å utøve naturlig atferd er redusert. Forslagsstiller mener dyrevelferdsloven er klar på at avl og import av dyreraser som genetisk medfører vesentlige helseskader eller lidelser for dyrene, ikke bør tillates i Norge. Kyllingnæringen bør derfor stimuleres til en overgang til raser med lavere intensitet og lavere produksjon. En slik overgang vil i tillegg bidra til å øke tilliten til norsk mat hos forbrukerne, noe som er et viktig mål i landbruks- og matpolitikken.

Da Ross-kyllingene er genetisk disponert for bein- og hjertelidelser, er et godt levemiljø som stimulerer til mosjon også spesielt viktig for å forebygge dårlig dyrehelse. Likevel ble dyretettheten økt ved siste oppdatering av forskrift om hold av høns og kalkun. Forslagsstiller mener dette ikke er i tråd med forbrukernes forventninger, og at regjeringen bør revurdere dette.

Dyrevelferdsloven § 23 stiller krav om at dyrets levemiljø skal tilrettelegge for trivsel og artstypisk aktivitet. Også i forskrift om hold av høns og kalkun er det tydelige bestemmelser om å sikre dyrets atferds- og aktivitetsbehov. Forskning viser at enkle tiltak for å berike levemiljøet i kyllinghuset kan gi betydelig økt trivsel, og er viktig for å forebygge helselidelser.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

• «1. Stortinget ber regjeringen planlegge for en gradvis utfasing av kyllingrasen Ross 308 og sikre god tilgjengelighet til avlsmaterialer fra sunnere og mer saktevoksende raser.

• 2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå krav til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for å imøtekomme forbrukernes forventninger til god dyrevelferd.»